Bibelen

Bibelens innhold

Bibelen er ikke bare en enkelt bok, selv om den svært ofte framstår som det. Den er et helt bibliotek, som rommer så mange som 66 skrifter.

Av Bibelens 66 skrifter hører 39 til i Det gamle testamentet (GT), som også blir kalt Skriften, Tanak eller den hebraiske Bibel. De øvrige 27 skriftene utgjør Det nye testamentet (NT). Selve ordet ”Bibel” kommer av gresk biblia, som betyr ”bøker”. Illustrasjonen nedenfor er hentet fra Den fullstendige Bibelhåndboken (klikk på bildet for større versjon).
 
Navn og forkortelser
Hvert enkelt skrift har et navn og en forkortelse. Disse forkortelsene varierer fra språk til språk. Oversikt over skriftenes navn og forkortelser fins fremst i de fleste bibler.
Hvert enkelt skrift deles også inn i kapitler og vers. Nåværende kapittelinndeling ble innført på 1200-tallet, versinndelingen på 1500-tallet. Hensikten var å gjøre det enkelt å henvise til bibelsteder, også på tvers av ulike bibelutgaver og -oversettelser.
Alder og språk
Bibelens skrifter, som er ulike i form og innhold, er skrevet ned av forskjellige mennesker og over lang tid. De eldste tekstene ble nedtegnet allerede ca. 700 f.Kr. og de yngste trolig ca. 120 e.Kr., altså over en periode på mer enn 800 år. Dette betyr at Bibelens skrifter er mellom to og tre tusen år gamle.
Bibelen er for det meste skrevet på to språk: Det gamle testamentet på hebraisk og Det nye testamentet på gresk. Noen få tekster i GT har innslag av arameisk (Esra 4,8–6,18; 7,12–26; Jer 10,11; Dan 2,4–7,28), et språk som er nært beslektet med hebraisk.
Hovedinnhold og aktualitetEnda så mangfoldig Bibelens skrifter er, har de et helhetlig tema. Enkelt uttrykt kan vi si at de handler om Gud og menneskene og forholdet dem imellom. Det gamle testamentet forteller om verdens og menneskets skapelse, om Abraham og hans slekt, og om israelsfolkets historie og forhold til Gud. Det nye testamentet handler om Jesus, hans liv, død og oppstandelse, om de første kristne, og om hvordan kristendommen spredte seg og kirken vokste.
Bibelen har hatt en veldig betydning, både religiøst, historisk og kulturelt sett. For eksempel er mye av fortidens kunst, litteratur og musikk vanskelig å forstå om man ikke kjenner til deres bakgrunn i Bibelens tekster. Mange personnavn, og på et stort antall språk, er også hentet fra Bibelen.
Bibelen gir også beskrivelser av livet som mennesker til alle tider kan kjenne seg igjen i, og lære noe av: om liv og død, lykke og ulykke, tvil og tro, hat og kjærlighet, fortvilelse og håp.
For svært mange mennesker er Bibelen en hellig tekst, der dens budskap om Gud og hans godhet danner grunnlaget for deres tro og livsførsel. Innen kristendommen utgjør GT og NT sammen dens hellige skrift. Jødedommen regner Tanak (det som i kristendommen kalles GT) for hellig skrift. Også islam har stor respekt for Bibelen som skrift.

Militærbiskop Yratanes Abrahamian forteller

Militærbiskop Yratanes Abrahamian

Yratanes Abrahamian er militærbiskop for hele Armenia. Han vokste opp i den asebajdsjanske provinsen Karakbakh og ble den første ordinerte armenske pastor derfra.

Publisert: 20. oktober 2011

- Hvordan ble du en aktiv kristen?
- Jeg vet ikke sikkert, kanskje begynte det med mine besteforeldre. I 1932 var det 118 kirker i provinsen vår, men alle ble etter hvert ødelagt, gjort om til lagerhus eller stall av sovjetmyndighetene. Mine foreldre var ikke kristne, men det var besteforeldrene, forteller Abrahamian.
- Jeg begynte å tenke: Hvorfor bygde våre armenske forfedre alle disse kirkene? Og hvorfor bruker vi dem til helt andre ting i dag? Min bestemor fortalte meg om det som foregikk i kirkene før, om tilbedelsen og liturgien og betydningen av alt dette.
Helt siden 1200-tallet har det vært kirkehus i landsbyen hvor Abrahamian ble født. Da han flyttet til Baku (hovedstaden i Aserbajdsjan) for å fortsette skolegangen, begynte han å gå i en armensk kirke der. Det ble et stort sjokk for en ung mann som hadde vært aktiv medlem av Komsomol (ungkommunistene).
- Møtet med kirken i Baku var noe helt nytt for meg. Det ble en mektig opplevelse, og på sett og vis skjønte jeg hvorfor de ikke tillot noen kirke i Karakbakh. Jeg tror mennesket er som en uåpnet bok, men Gud kan åpne opp og lese hva som står der. Slik var det å møte den kristne tro, forteller Abrahamian.
- Hva var det som gjorde at du bestemte deg for å bli prest?
- Jeg fikk et konkret spørsmål fra den armenske presten i Baku om jeg ville studere teologi i Jerevan (hovedstaden i Armenia). Jeg hadde planer om å bli lege eller gå inn i det militære, så min far gikk sterkt imot meg. Allikevel begynte jeg på det teologiske seminaret, 18 år gammel.
- Jeg hadde et avbrudd under studiene for å gjøre unna militærtjenesten. Det foregikk i Moskva, og å komme dit som teologistudent var ikke lett. Jeg bar et kors rundt halsen, noe som egentlig var ulovlig i det sterkt ateistiskdominerte militærvesenet.
Allikevel var det en viss kosmopolitisk atmosfære i min avdeling, soldatene kom fra forskjellig religiøs og etnisk bakgrunn. En offiser som var tatar (muslim) la merke til korset mitt. I stedet for å rapportere til overordnede, sa han at jeg skulle bære korset, fordi det var en del av min identitet som armener.
- Og i dag er du biskop?
- Ja, jeg er privilegert som både får lov til å tjene Gud som biskop og mitt land gjennom de militære styrkene. Jeg tror at alle prestene og biskopene i kirken vår har lignende fortellinger å komme med som den jeg fortalte. Når jeg ser tilbake på min bestemor, på kirken og presten i Baku, og på utdanningen min, så reflekterer jeg ofte over at det du planter i jorda, avgjør hva du senere vil høste. Jeg er takknemlig for at jeg kan få være en tjener for mine offiserkollegaer og soldater i militæret ved å dele det kristne evangeliet med dem.
Miltærbiskopen var en gang med på å innvie et kors til en ny kirke i en militærforlegning. En soldat hadde laget et to meter høyt kors av jern. Først tenkte de å løfte korset opp på kirkekuppelen med vinsj og kabel. Men soldaten som hadde laget det, ville selv sette det på plass. Så han tok korset på ryggen og bar det opp på taket. Etterpå sa han at han så for seg Jesus som bar sitt kors på Golgata for våre synder da han strevde med den 100-150 kilos tunge børen. Korset kom på plass, og han ble fylt av glede over at hans kors skulle stå på kirketaket og vise andre veien til kirken og Jesu frelse.
Etterpå fikk de et annet problem. Innvielse av et kors på en kirke skal skje med vin og vann. Men de klarte ikke å åpne vinflasken. – Og vi kunne jo ikke gjøre vann til vin, så seremonien drøyde lenge. Etter 15 minutter klarte de endelig å få opp flasken, og med mye latter kunne endelig seremonien fortsette.

Julen

Jul

Jul er et gammelt nordisk ord som betyr glede eller jubel.

Adventsstjerner og julelys i en forretning i Linköping, Sverige. (Foto: Wikimedia/LA2)

Ordet kan også ha sammenheng med ”hjul” og vise til året som vender ved vintersolhverv. Jul er opprinnelig en gammel hedensk fest midt i årets mørkeste tid hvor man feirer og gleder seg over at lyset kommer tilbake fordi året vender.
Den kristne forståelse av julen ser man tydelig i det engelske ordet for jul: Christmas. Det betyr egentlig ”Kristusmesse”, altså en gudstjeneste for Kristus.
I julen feirer vi Jesus som ble født i en stall i Betlehem fordi det ikke var plass til den fødende Maria i herberget eller andre mer respektable steder. Fra begynnelsen tegnes Jesus altså som den som kommer skjevt ut, som den det etablerte samfunnet ikke har plass til eller rom for. Les mer i Lukasevangeliet kap. 2 og Matteusevangeliet kap. 1.
Verken Markus- eller Johannesevangeliet forteller om Jesu fødsel, men Johannes innleder sitt evangelium med en prolog som trekker forbindelsen helt tilbake til skapelsen i 1. Mosebok kap.1 og de aller første ord i Bibelen: ”I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden”. Måten Gud skaper på er ved hjelp av ord. Gud sier: "Det skal bli lys!" Og så blir det lys, og Gud ser at det er godt.
Johannes innleder sitt evangelium med: ”I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. Han (eller det) var i begynnelsen hos Gud.” Noen vers lenger nede sier Johannes: ”Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss”. Med ”ordet” tenker Johannes på Jesus. Gjennom denne markante prologen får Johannes sagt at Jesus er Guds nye begynnelse og at Jesus er Guds skaperord.
I Den norske kirke brukes Johannesprologen som prekentekst 1. juledag.

Advent

Advent betyr å gjøre kjent at noe skal komme. Advent er med andre ord en tid for forberedelse, da vi gjør oss klar til den og det som skal komme: Jesus og julen.

I løpet av 1900-tallet ble det i Norge tradisjon for å tenne et lys i adventskransen for hver av de fire søndagene i advent.
(Foto: Wikimedia/Bubamara)

Tradisjonelt har fiolett vært adventtidens farge. Det er en farge for forberedelse og faste. Man fastet i adventstiden for å gjøre plass til julen, både i konkret og i overført forstand. I dag tar mange julen på forskudd med kalendergaver og julebord i adventstiden. Kanskje er det derfor advent i dag assosieres med mange forskjellige farger: rød, hvit, svart, grønn, oransje.
I Bibelen er det særlig to personer som forbindes med advent, profeten Jesaja fra Det gamle testamentet og Døperen Johannes fra Det nye testamente. Begge peker vekk fra seg selv og fram mot Jesus.
Døperen Johannes gjør det ved å bane vei for Jesus og fortelle folket at Jesus er på vei. Johannes sier til menneskene at de skal bli døpt med vann som tegn på at de blir vasket rene utvendig og innvendig for alt det vonde de har gjort, og så skal de vende seg om mot Gud og Jesus. Senere vil Jesus komme og døpe med ild og Den hellige ånd.
Jesaja peker fram mot Jesus fordi han som profet (730 f.Kr. til 700 f.Kr.) taler om et kommende fredsrike, om en sønn som skal være frelser og fredsfyrste, og om ørkenen som skal blomstre. Aller sterkest i denne sammenhengen er profetien om den unge kvinnen som skal bli gravid og føde en sønn (Jesaja 7,14): Han skal få navnet Immanuel som betyr ”Gud med oss”. Blant andre forstår evangelisten Matteus Jesu fødsel som en oppfyllelse av Jesajas profetier. De regnes derfor som et forvarsel om at Jesus skal komme.

Bibeldagen 2012

Her finner du stoff fra Bibeldagen 2012: Bibler til Etiopia

Bibler til Etiopia
Bibelen kan forandre Afrika! I dag ser vi at den sørlige delen av Afrika domineres av de kristne kirkene og store deler av befolkningen bekjenner en kristen tro. I den sentrale og nordlige delen av kontinentet er situasjonen annerledes. Mange stater har en stor muslimsk befolkning og mange praktiserer fremdeles gamle religioner. I 2012 vil Bibelselskapet rette oppmerksomheten mot Etiopia, Afrikas nest største stat etter folketall - et stort land med en av verdens eldste kirker. Etiopia har aldri vært en koloni under europeiske stater som Afrika for øvrig, men er et av verdens fattigste land med en stor befolkning på landsbygda med lav utdanning.
Det er stor interesse for Bibelen i Etiopia. Men landet har mange folkeslag som taler ulike språk. Det er en stor utfordring å skaffe bibler til alle. Oversettelse til mange av de lokale språkene er viktig. Antallet bibler som spres, øker stadig, men det er vanskelig å skaffe nok bibler til en rimelig pris slik at også den fattige delen av folket kan få sin egen bibel.

Barn utenfor hiv/aids-senteret i Dechatu, Etiopia

Vi har utviklet et program for å begrense utvikling av HIV/AIDS. Det er meget suksessrikt i Etiopia. Ved hjelp av bibeltekster og særlig lignelsen om den barmhjertige samaritan skapes det rom for en samtale om hvordan man skal leve for ikke å bli smittet og å ta vare på de som allerede er blitt det.
Verden har vært vitne til at en sultkatastrofe igjen har utspilt seg på Afrikas horn. I en slik tid er det mange munner som må mettes, kropper som må varmes og sjeler som må næres og gis håp. Kirkene i Etiopia er aktivt involvert i nødhjelpsarbeidet som utføres.
Bibelselskapet i Etiopia hjelper kirkene med å gi et budskap om håp gjennom å sørge for Det nye testamentet på lokale språk til de som ønsker det, både i papirform og på kassetter. Særlig i flyktningeleire med stort antall eritreere er det stor etterspørsel etter bibler.
Midlene som samles inn på årets bibeldag vil blant annet gå til:

• Oversettelse til 6 lokale språk
• Bibler til skoleungdom og studenter
• Utvikling og distribusjon av lydbøker beregnet på de som ennå ikke kan lese
• Begrense utviklingen av HIV/AIDS

Bibelbaserte traktater til utdeling kan bestilles i Nettbokhandelen, eller på e-post: bibelmisjon@bibel.no.

Billy Graham

 

Foto: KS arkiv

Billy Graham innlagt på sykehus med mulig lungebetennelse

Skrevet av Gustavsen, Anne

Publisert 01.12.2011

 

Verdens mest kjente evangelist, Billy Graham, er innlagt på North Carolina Hospital, antakelig med lungebetennelse. Tilstanden er stabil.

Talsmenn ved sykehuset kunen i går bekrefte at den 93 år gamle Billy Graham smilte og vinket til de ansatte ved sykehuset da han ble fraktet til sykehusets fasciliteter i Asheville, North Carolina, for undersøkelse og behandling for sine lunger, melder nyhetsbyrået Reuters.
Legen som behandler Graham sa at han antakelig har fått lungebetennelse men at tilstanden hans er stabil.
Graham har prekt evangeliet til millioner av mennesker over hele verden i en hel menneskealder, og har vært åndelig rådgiver for flere av USAs presidenter.
- Det er ikke bestemt noen dag for utskrivelse, menn Billy Graham ser fram til å kunne returnere hjem for å tilbringe julen sammen med sin familie, heter det i uttalelsen fra sykehuset.
Graham ble behandlet for lungebetennelse ved sykehuset også i mai dette året. 
Hans kone, Ruth, døde i juni 2007.