Jødenes stilling i Norge vekker oppsikt i Israel

Jødenes stilling i Norge vekker oppsikt i Israel - Vi avventer at Norges adferd over for jøder ikke bare er i form av ord, men i gjerning, sier en talsmann for det israelske utenriksdepartementet i en kommentar til en oppsiktvekkende artikkel i en israelsk dagsavis med overskriften "Norge er i ferd med å bli tom for jøder". Avisen "Jerusalem Post" skriver i dag: "Norges største avis er bekymret over at landet er i ferd med å miste sine jøder". Den israelske avisen siterer en lederartikkel i "Aftenposten" for at "Norge er i fare for å bli et land uten en jødisk befolkning". "Jerusalem Post" skriver at den jødiske menigheten to ganger har anmodet det norske justisdepartementet om støtte til bevoktning av menighetens bygninger, men hver gang har de fått avslag. Nå har justisminister Grete Faremo imidlertid tilkjennegitt at departementet akter å gjenvurdere Oslo-synagogens sikkerhet. Det var denne synagogen som ble beskutt i 2006. Den andre synagogen som har anmodet om hjelp til større sikkerhet, er i Trondheim. Antallet jøder knyttet til disse to gudshusene er 819 - og antallet er nedadgående på grunn av emigrasjon og blandede ekteskap. "Aftenposten" skriver, ifølge den israelske avisen, at et antall jøder ikke våger å tilslutte seg disse synagogene av frykt for å bli "synlige som jøder". Lederartikkelen fremhever at Norges statsminister, Jens Stoltenberg, i en nylig uttalelse har unnskyldt for at norsk politi og andre nordmenn deltok i arrestasjonen og deporteringen av 772 norske jøder under holocaust - og at "dette ikke kan aksepteres i Norge". Stoltenberg sa videre at Norge måtte være et sikkert sted for jøder, men at jøder i dag lever i frykt fordi de er redde for å være synlige som jøder. - Hvis dette er riktig, er det et tegn på norsk bankerott, heter det i lederartikkelen - og at Norge har ansvar for å beskytte folk som blir utsatt for vold på grunn av deres religiøse tilknytning. Det israelske utenriksdepartementet gir uttrykk for en anerkjennelse av den norske statsministers uttalelse. - Vi følger antisemittiske episoder verden over, og vil nå følge med om man i Norge etterkommer det de sier, sier departementets talsmann. Richard Oestermann

 

Andreas Hegertun la fram Pinsebevegelsens trosgrunnlag under LED 12 torsdag. Foto David André Østby

Pinsebevegelsen vedtok felles trosgrunnlag

Skrevet av Gustavsen, Anne

Publisert 09.02.2012

Nesten enstemmig vedtatt under Pinsebevegelsens lederkonferanse.

Torsdag ettermiddag godkjente pinsevennenes lederkonferanse LED 12 sitt nye grunnlagsdokument, som blant annet omfatter et felles trosgrunnlag, prosesser for godkjenning av forkynnere og innlemmelse og utmeldelse av nye menigheter i Pinsebevegelsen.

Det er første gang i historien at Pinsebevegelsen, som består av frie selvstendige menigheter, vedtar et felles dokument som omhandler trosgrunnlag, visjoner og retningslinjer.
Dokumentet ble vedtatt under forutsetning av at det foretas visse endringer som kom fram i samtalen i forkant av avstemningen i ettermiddag. Disse endringene vil bli presentert under Pinsebevegelsens samtaleforum i slutten av mai.
Andreas Hegertun, som presenterte trosgrunnlaget på vegne av Pinsebevegelsens lederråd, poengterte at dokumentet er dynamisk, og vil kunne forbedres kontunuerlig.
 
Gokjenning av ledere.
Sigmund Kristoffersen presenterte et av de andre punktene som ble berørt i dokumentet torsdag: Godkjenning av forkynnere i Pinsebevegelsen. Det er dette dokumentet som har vært gjenstand for mest endring i forhold til det originale forslaget. Underveis i prosessen har det kommet fram stor skepsis i forhold til en nasjonal godkjenning. Dokumentet er derfor nå endret, slik at  godkjenningen nå ligger hos den lokale menighet. Samtaleforum vedtar felles retningslinjer for en samordnet praksis av den lokale godkjenningen. Den skal ligge som et nasjonalt mandat for tjenesten og en lokal tillitserklæring på vegne av Pinsebevegelsen i Norge. Menigheten skal fornye og melde godkjenningen hvert år. Manglende fornyelse fører til at godkjeningen opphører.
Dokumentet heter nå «felles ordrninger for Pinsebevegelsens ledere».
- Det har kommet mange synspunkter på dette. For at folk ikke skal tro at vi svekker lokalmenigheten, har vi valgt denne løsningen.
Historien viser at det har vært mange altfor svake løsninger på dette rundt om i lokalmenighetne, derfor trengs det felles kriterier for godkjenning, sier Sigmund Kristoffersen til KS.
I kriteriene heter det blant annet at ledere må ha god etisk og moralsk livsførsel i forhold til grenseoverskridende seksuell adferd, økonomi og familierelasjoner. Videre er kriterene at man må levere plitiattest ved engasjement i barne- og ungdomsarbeid, overholde taushetsplikt, og ha en tjeneste som anerkjennes av menighetens ledelse. Samarbeidsevner og respekt for menighetens ledelse er også viktige kriterier i dokumentet.
 
Åndelig modenhet.
- Ledere som har sitt virke utover den lokale menighet skal ha godkjenning fra sin lokale menighet. Vi ønsker at ledere i Pinsebevegelsen skal ha høy integritet, grunnleggende tillit og åndelig modenhet, heter det i dokumentet.
- Det er menigheten som er hjertet i pinsebevegelsen. Det er viktig at den forståelsen ligger til grunn for det vedtaket vi har gjort i dag, sier leder for Lederrådet, Sigmund Kristoffersen i en kommentar til Korsets Seier.

- Vedtaket og samtalen rundt dokumentet i dag, foregikk i en positiv atmosfære. Det tror jeg kommer av at vi med årene har lært å bli trygge på hverandre, også når vi samtaler om saker vi er uenige om.
 

Bibelen - igjen på førsteplass

Generalsekretær Ingeborg Mongstad-Kvammen jubler over ny topplassering for Bibelen.

Den nye bibeloversettelsen inntar enda en gang førsteplassen på bestselgerlista. Siden lanseringen i oktober har Bibelen figurert på lista hver eneste uke. Det oppsiktsvekkende bibelsalget vekker nå internasjonal oppmerksomhet.

Publisert: 25. januar 2012

– Dette er fantastisk! Fra lanseringen i oktober og til årsskiftet lå Bibelen på toppen av bestselgerlista i samtlige uker så nær som tre. Nå er den igjen på topp, jubler generalsekretær i Bibelselskapet Ingeborg Mongstad-Kvammen.
I perioden fra 1. til 16. januar 2012 ble det solgt over 3000 bibler i Norge.
– At Bibelen også topper listene uavhengig av julehandelen viser oss at dette er ei bok folk både vil eie og lese, sier Mongstad-Kvammmen, som tror at det grundige oversettelsesarbeidet har bidratt til å øke nysgjerrigheten om den nye Bibelen i store deler av befolkningen.
Internasjonal oppsiktPresse og kringkasting over hele verden har også fattet interesse for det oppsiktsvekkende bibelsalget i Norge:
«En oversettelsessuksess,» skriver britiske The Guardian .
«Folk sto i kø for å sikre seg den nye Bibelen,» meddeler tyske PRO-Medienmagazin , mens ungarske Magyar Kurir opplyser om at det norske bibelsalget har overgått alle forventninger.
En rekke andre mediebedrifter fra flere verdensdeler forteller den samme historien, og mange undrer seg over at Bibelen blir bestselger i et sekulært samfunn som det norske.
Nye opplag og utgaverIfølge Bibelselskapet vil den nye Bibelen fortløpende komme i nye opplag og utgaver. Blant annet vil det lanseres et nytt og friskere design, de såkalte trendutgavene, som kommer ved påsketider.
– Til konfirmasjonssesongen vil vi ha klar bibelutgaver spesielt beregnet for ungdom, så her er det bare å følge med, avslører generalsekretæren.
Bibeldagen– Det gode salget viser oss at Bibelen er viktig for folk flest, både som kilde til tro og som kulturbærende tekst, sier hun og minner samtidig om Bibeldagen som i år feires 5. februar.
I samarbeid med alle kirkesamfunn og konfesjoner støtter Bibelselskapet oversettelse, lydbokproduksjon og leseopplæring i Etiopia. I Afrika driver Bibelselskapet også et framgangsrikt arbeid til bekjempelse av hiv/aids basert på Bibelens fortelling om den barmhjertige samaritan.
– Jeg oppfordrer alle norske bibelkjøpere til å vise solidaritet med folket i Etiopia, og bidra med en gave til bibelarbeidet i det som er en av verdens eldste kristne kulturer, sier Ingeborg Monstad-Kvammen.

Johannes Åpenbaring

 Johannes Åpenbaring

1Dette er Jesu Kristi åpenbaring, som Gud ga ham for at han skulle vise sine tjenere det som snart skal skje. Han sendte sin engel og gjorde det kjent for sin tjener Johannes.
2 Det er han som her vitner om Guds ord og bærer fram Jesu Kristi vitnesbyrd, alt det han har sett. 3 Salig er den som leser opp ordene i denne profetien, og salige er de som hører dem og tar vare på det som der står skrevet. For tiden er nær.
 
Hilsen
 4 Johannes hilser de sju menighetene i Asia: Nåde være med dere og fred fra ham som er og som var og som kommer, og fra de sju åndene som står foran hans trone,  
5 og fra Jesus Kristus, det troverdige vitnet, den førstefødte av de døde og herren over jordens konger. Han elsker oss og har fridd oss fra våre synder med sitt blod
6 og har gjort oss til et kongerike, til prester for Gud, sin Far – ham tilhører æren og makten i all evighet. Amen.
         
     7  Se, han kommer med skyene!
          Hvert øye skal se ham,
          også de som har gjennomboret ham,
          og alle folkeslag på jorden
           skal bryte ut i klagerop over ham.
Ja, amen!
     
8 Jeg er Alfa og Omega, sier Herren Gud, han som er og som var og som kommer, Den allmektige.
Menneskesønnen åpenbarer seg

9 Jeg, Johannes, som er deres bror og sammen med dere har del i trengslene og riket og utholdenheten i Jesus, jeg var på øya Patmos. Dit var jeg kommet på grunn av Guds ord og vitnesbyrdet om Jesus.
10 På Herrens dag kom Ånden over meg, og jeg hørte en røst bak meg, mektig som en basun. 11 Røsten sa: «Det du får se, skal du skrive i en bok og sende til de sju menighetene: til Efesos, Smyrna, Pergamon, Tyatira, Sardes, Filadelfia og Laodikea.»
   
12 Jeg snudde meg for å se hvem som talte til meg. Da så jeg sju lysestaker av gull,
13 og midt mellom lysestakene en som var lik en menneskesønn, kledd i en fotsid kjortel og med et belte av gull om brystet.
14 Hodet og håret hans var hvitt som hvit ull eller som snø, øynene var som flammende ild,
15  føttene som bronse glødet i en ovn, og røsten var som bruset av veldige vannmasser.
16 I høyre hånd holdt han sju stjerner, og fra munnen gikk det ut et skarpt, tveegget sverd. Ansiktet var som solen når den skinner i all sin kraft.
   
17 Da jeg så ham, falt jeg som død ned for føttene hans. Men han la sin høyre hånd på meg og sa:
        «Frykt ikke! Jeg er den første og den siste
18 og den levende. Jeg var død, men se, jeg lever i all evighet, og jeg har nøklene til døden og dødsriket.  
19 Skriv derfor ned det du har sett, det som er nå, og det som skal komme heretter.
20 Dette er hemmeligheten med de sju stjernene som du så i min høyre hånd, og de sju lysestakene av gull: De sju stjernene er englene for de sju menighetene, og de sju lysestakene er de sju menighetene.»

 

Foto: Shutterstock

Vil utnytte bibelbølgen

Skrevet av Kristelig Pressekontor, (KPK)

Publisert 09.02.2012

 

Etter at den nye oversettelsen kom har bibelen vært en bestselger, nå vil Kristelig Studieforbund lære oss hvordan vi skal lese bibelen.

Gjennom seminaret på Soria Moria Konferansesenter i Oslo 23.-25. mars tar man sikte på å gi deltakerne økt kunnskap og innsikt om bruk av Bibelen og metoder for hvordan man kan få nye mennesker interessert i å lese Bibelen. Det blir undervist i metoder for bibelbruk i menigheter og forsamlinger.

Målgruppe for kurset er ansatte og frivillige i K-Studs medlemsorganisasjoner som driver studiearbeid med Bibelen som utgangspunkt.
På seminaret har pater Arnfinn Haram fått temaet «Bibelen som koldtbord – Hvilke tekster velger vi bort? Hvorfor?». Pensjonert pedagog Inger Lise Skauge gir et «Forfriskende og annerledes møte med noen av kvinnene i Bibelen».

Menighetspedagog Kirsten Marianne Brandt har i flere år gjennomført «Vandring gjennom Bibelen for barn» og hun er også godkjent kursholder for «Bibelreisen» – et opplegg hun presenterer på seminaret.
Lærer, sosialrådgiver og forfatter Tonje Haugeto Stang tar for seg temaet «Hvordan velger vi metode og stoff når vi planlegger bibelstudiearbeidet i menighet og forsamling?»
Daglig leder i K-Stud, Hege Irene Fossum, inviterer til byvandring i bibelsk perspektiv: «Oslo gjennom bibelske briller».
Sammen med studieleder i K-Stud, Ingvar Lyche, vil hun også informere om de støtteordninger som finnes for studiearbeid. Høgskolelektor Margunn S. Dahle tar for seg «Bibelen og populærkulturen – hvordan bruke film og musikk?»
K-Stud er en økumenisk organisasjon med cirka 60 kirkesamfunn og organisasjoner som medlemmer. Studieleder Ingvar Lyche opplyser at kurset tar utgangspunkt i godkjente studieopplegg fra ulike aktører. På kurset vil det være undervisning, erfaringsutveksling og dialog, i tillegg til praktiske øvelser. KPK

 

Porten til Midtøsten

Har PA økonomisk interesse av å opprettholde konflikt? - Porten til Midtøsten

Det er den israelske finanseksperten Adam Reuter som presenterer disse tallene i en artikkel i Yedioth Aharonoth.
- Palestinerne hevder at konflikten med Israel skader dem økonomisk. Det er ingen tvil om at det er tilfelle, skriver Reuter.
- På den andre side ser de ut til å tjene stort på konflikten. Hadde det ikke vært for konflikten, ville palestinerne nesten ikke motta noe internasjonal bistand. Har de i virkeligheten noen ekte økonomisk interesse av å gjøre slutt på konflikten? spør Reuter. Han mener palestinerne har gjort sin vanskelige situasjon til en økonomisk strategi som de tjener på.


Får mer bistand enn noen andre
Palestinerne har tatt med det meste når de beregner skaden Israel påfører deres økonomi. De inkluderer økonomisk tap på grunn av restriksjoner på leveranser til Gaza-stripen (særlig i perioden 2007-2010), tapt inntekt fra utvinning av naturressurser som nå tilfaller Israel på grunn av okkupasjonen, tap på grunn av begrensninger i bevegelsesfrihet og begrensninger på lokal produksjon.
- La oss et øyeblikk glemme hvorfor blokaden ble innført for Gaza, hvorfor kontrollposter er satt opp i Judea og Samaria [Vestbredden] og hvorfor det er våre tettsteder som må gjerdes inne og ikke palestinske tettsteder. La oss anta at de palestinske beregningene er nøyaktige, og at den samlede økonomiske skaden de blir påført virkelig er 40 milliarder kroner. Det vil likevel vise seg at dette er en gunstig pakke for dem, skriver Reuter.
Palestinerne nevner ikke at de mottar, direkte og indirekte, mellom 17 og 23 milliarder kroner årlig i internasjonal bistand. Det er mer enn dobbelt så mye som den årlige skaden de hevder okkupasjonen påfører dem.
Ingen andre folkeslag i verden får så mye internasjonal bistand per innbygger som palestinerne, og støtten er kraftig øket etter 2005. Mer enn 60 prosent av brutto nasjonalprodukt for de palestinske selvstyremyndighetene kommer fra bistand, ifølge Reuter.
Finansmannens beregninger viser at palestinerne har mottatt totalt 145 milliarder kroner i internasjonal bistand de siste ti år.


Hvordan bruker PA pengene?
De palestinske selvstyremyndighetene bruker ikke nødvendigvis midlene fornuftig. I stedet for å fremme vekst i økonomien, går store deler av bistanden til å opprettholde et oppblåst byråkrati. Palestinerne kunne ha investert i produksjonskapasitet og levert konkurransedyktige industrivarer til Europa, foreslår Reuter. De kunne også bygd infrastruktur for transport, vann og energi, påpeker han.