Foto: Camilla Flaatten
( Mediehuset Nettavisen )
- Himmelen finnes, jeg har vært der
Nevrokirurgen Eben Alexander svevde mellom liv og død i åtte dager. Så kom han
til et rike han ikke ante eksisterte.
Mandag 10. november 2008.
Eben Alexander våkner tidligere enn vanlig, klokken viser 4:30, en time før
han vanligvis må opp for å kjøre til arbeidsplassen Focus Ultrasound
Surgerey Fonundation i Charlottesville hvor han jobber som nevrokirurg.
Han føler seg dårlig. Smertene sitter først og fremst i ryggen. Kona, Holley,
sover rolig ved siden av og han sniker seg ut av sengen til badet. Smertene
i ryggen øker, og Eben bestemmer seg for å ta et bad. Det gjør alt bare
verre. Han klarer bare så vidt å komme seg ut av badekaret, på med badekåpe
og tilbake til sengs. Da forteller han Holley om smertene. Eben er aldri
syk. En forkjølelse her og der, men aldri noe annet. Han legger seg igjen,
men smertene tiltar. Han kommer seg ikke av sted på jobb. Hans sønn, 10 år
gamle Bond, er klar for skolen, og løper inn på soverommet. Han skjønner
ikke hvorfor pappa fortsatt ligger til sengs og begynner forsiktig å massere
ham i tinningen. Smerten skyter opp i Eben, og han skriker til. Det skremmer
tiåringen, som raskt beroliges av mor.
- Det kom ikke av noe du gjorde. Pappa har bare en forferdelig hodepine.
Det skulle viser seg å være helt skrekkelig feil.
I koma
Etter et par timer til sengs, faller Eben inn i et kraftig epileptisk anfall.
Sykebil blir tilkalt og underveis forsvinner han helt og faller i koma.
Legene på sykehuset tar mange tester, uten å klare å lokalisere hvor
problemet ligger.
Det viser seg at Eben hadde pådratt seg spontan E. Coli-meningitt, en sykdom
som astronomisk sjelden rammer voksne mennesker. Sjansen til å overleve er
nesten lik null.
Allikevel sitter en høyst levende Eben Alexander (54) på et kafébord i
Akersgata og smiler. Han er et medisinsk mirakel. Men det stopper ikke der.
Nær-døden-opplevelse
Både hjernen og ryggmargen var full av puss, og kroppen var sakte, men
sikkert på vei inn i full vegetativ tilstand.
Eben faller i en dyp koma og hjernen slutter å fungere. Så beskriver han en
ankomst til et rike utenfor fatteevnen. Han forteller om en dyp rytmisk lyd,
en slags Om-lyd, lys i et dypt mørke – et sted han eksisterte uten en
bevisst kropp og kun med en bevissthet.
- Jeg bare
var, sier han.
- Legen min fortalte meg at min neokorteks, hele den menneskelige delen av
hjernen, var full av puss, det var ikke mulig å ha noen rik opplevelse i den
tilstanden jeg befant meg i. Vel, tenkte jeg, da må dette fortelle noe om
bevissthet. Det må være en misoppfatning om hvordan hjernen fungerer. Jeg
prøvde i månedsvis å forklare det som et hjernebasert fenomen. Jeg jobbet
med kolleger som gikk igjennom sykdomsforløpet mitt. Vi så på medisinske
rapporter, skanningene mine, alle medisinene jeg gikk på for å prøve å
forklare det som noe som skjedde i hjernen. Men vi forsto at det faktisk
ikke skjedde i hjernen, det var for ekte, og grunnen er at det var i et rike
som er langt mer ekte enn det vi er i nå, sier Eben Alexander.
I den nye boken «Himmelen finnes» skriver han dette om det første stedet han
ankom i sin komatøse tilstand:
Språk, emosjoner, logikk: alle disse begrepene var borte, det var som om
jeg hadde beveget meg bakover til en slags tilstand av væren fra selve
livets begynnelse, kanskje så langt som tilbake som den primitive bakterien
som – og dette var helt ukjent for meg – hadde overtatt hjernen min og
avstengt den. Hvor lenge holdt jeg til i denne verdenen. Jeg har ingen
anelse.
For Eben skulle videre fra den første verdenen han beskriver som en
underverden, gjennom lyset og til et høyere rike. Til et sted han beskriver
som «kjernerike».
En åpning. Jeg kikket ikke lenger på det langsomt virvlende lyset i det
hele tatt, jeg så gjennom det. I det øyeblikket jeg forsto jeg dette,
begynte jeg å bevege meg oppover. Raskt. Det kom en susende lyd, og i et
glimt fór jeg gjennom åpningen og befant meg i en fullstendig ny verden. Den
forunderligste, vakreste verden jeg noensinne hadde sett.
- Hjernen ble ødelagt av en alvorlig primitiv infeksjon. Det var da jeg kom
inn i et høyere rike. Det var en oppvåkning for min del, men det tok noen
måneder før jeg kom til den konklusjonen og forsto hva som faktisk hadde
hendt meg, forteller han.
IKKE
REDD FOR Å DØ: Eben Alexander overlevde en kraftig betennelse i
hjernen, og opplevde en
nær-døden-opplevelse i koma. Han er ikke redd
for å dø, og tror i dag på reinkarnasjon og åndelighet
i tillegg til en
kjærlig Gud (eller Om som han også kaller det). Denne uken er han i Oslo
med bok og
skal holde foredrag under Bokfestivalen.
Foto: Camilla Flaatten
(Mediehuset Nettavisen )
Adoptert
Eben ble født i 1953, men moren var bare 16 år da hun ble gravid. Hun og
barnefaren kom til konklusjonen at de ikke kunne ta seg av den lille gutten,
og han ble senere adoptert bort. Han kom til en familie som allerede hadde
adoptert en liten jente, og deretter kom det to søsken til – på naturlig
måte.
Familie og søsken våker over ham, de bytter på å holde ham i hånden og ber ved
hans side ved sykesengen. Dagene gikk. Og håpet svant mer for hver dag. Det
samme gjorde hjernen.
Eben har egentlig ingen lyst til å komme tilbake. Han har det veldig fint i
lyset og varmen han kjenner ved den lysende porten. Det er en jente som
lignet en sommerfugl som fører ham rundt.
- Hvorfor tror du at du våknet?
- Det var min 10 år gamle sønn som tvang meg til å komme tilbake. Bond, et
veldig passende navn på han, hva?, smiler han.
Bond hadde overhørt at legen sa at faren hadde startet uken i koma med en 10
prosent sjanse for å overleve, og at på dag sju var den nå nede i to prosent
og at det ikke var noen mulighet for full restitusjon. Og legen anbefalte å
slutte med antibiotika.
- Det var i den settingen at Bond kom løpende inn på rommet mitt hvor jeg
fortsatt var tilkoblet ventilator og begynne å dra øyelokkene mine opp.
Øynene mine sto i hver sin retning, og reagerte ikke. Et veldig dårlig tegn,
men vanlig for komapasienter. Men han tryglet og gjentok; pappa, du kommer
til å bli bra igjen!
- Jeg klarte verken å se eller høre ham fordi hjernen min var helt koblet ut,
men jeg følte ham gjennom de åndelige rikene. Jeg visste ikke hvem han var
da, men jeg forsto at jeg måtte komme tilbake. Det var den kjærligheten til
ham som var grunnen til at jeg kom tilbake. Det er det alt handlet om, det
handler om kjærlighet.
Så på den åttende dagen kom han, til familie, venner og kollegers store
overraskelse, ut av koma, forvirret og desillusjonert.
- Jeg visste hele tiden langt inne i meg at jeg ikke var i det andre riket for
å bli der, og at jeg måtte tilbake til mitt jordiske liv, forteller han.
- Må man være religiøs for å tro på dette riket?
- Nei. Da jeg kom tilbake, var jeg så satt ut av opplevelsen at jeg visste at
det ikke fantes noen ord som kunne beskrive den uendelig kjærligheten og
væren. Da jeg kom tilbake, var jeg skjelvende over kraften av det. Ordet Gud
ble altfor lite. Det var et bitte liten menneskelig ord som ikke innehar den
ubeskrivelige kraften dette var. I boken bruker jeg Om, fordi det var en lyd
jeg hørte.
- Jeg ble oppdratt i metodistkirken og var agnostiker i åtte år før jeg falt i
koma. I dag tviler jeg ikke på at bønn er veldig kraftfullt og at det finnes
en Gud.
VIKTIG BRIKKE: Eben sammen med sin yngste sønn Bond kort tid etter at han har våknet fra koma.
(Privat )
Sunn skepsis
Eben har jobbet som nevrokirurg i over 25 år, og har blant annet
undervist ved Harvard University. Han er tydelig på at han selv tidligere
var skeptisk, og hadde en heller overbærende holdning til pasienter eller
folk som fortalte om lignende opplevelser.
- Jeg ønsker sunn skepsis velkommen, det er bare bra i søken etter sannheten.
For det er det vi til syvende sist søker alle sammen, mener han.
I «Himmelen finnes» setter han sitt profesjonelle rykte på spill for å legge
fram medisinske beviser for at det finnes noe som venter oss etter døden.
59-åringen sier at han var fullstendig hjernedød da sykdommen herjet som
verst og mener derfor å kunne bruke sin medisinske kompetanse for å bevise
at den opplevelsen han hadde ikke kan knyttes til hans kroppslige liv.
- Disse opplevelsene er så overveldende. Det er en nå fem år siden, og man
glemmer det aldri, det er så klart som dagen. Det er helt ulikt hvordan man
husker en drøm eller en hallusinasjon, og skeptikerne blir her helt satt
fordi de ikke kan forstå at det ikke er en av de to tingene. Minnene er helt
solide, og de forsvinner ikke.
SKAPTE OVERSKRIFTER: Newsweeks tittel« Himmelen er ekte»
om boken og opplevelsen til Eben Alexander.
Alexander bestemte seg for å skrive ned opplevelsen, alt sammen, både det som
skjedde før og under komaen og da han våknet. Og han understreker at minnene
i «kjerneriket» er helt tydelige, mens den paranoide mareritt-tilstanden han
befant seg i da han våknet har forsvunnet fra bevisstheten hans.
- Minner fra nær-døden-opplevelser er ikke drømmer eller hallusinasjoner, for
de oppstår i et rike som er langt mer ekte enn dette og er ikke
hjernebaserte minner. Det forklarer hvorfor de forblir
med oss, og hvorfor
en slik opplevelse endrer livet til dem som opplever det.
Alexander skrev ned sin opplevelse før han begynte å fordype seg i all
litteraturen på området. Det var en viktig brikke av å finne forståelse.
Venner delte opplevelsen med sine venner og så videre.
Og tilbakemeldingen
lot ikke vente på seg.
- Da jeg begynte å dele min historie fikk jeg tilbakemeldinger fra
kabbalister, fra jødiske mystikere, kristne mystikere, sufier, islamske
mystikere, buddhister, tibetanske munker og folk som mediterer, som fortalte
at min reise var veldig konsekvent i forhold til de gamle tradisjonene innen
meditasjon og skriftene til mystikerne og deres profeter. Selvsagt snakker
vi om det samme, forsto jeg da. Det
er det samme riket som blir snakket om i
tusenvis av år overalt i hele verden. Alt er resonnert i den dypeste
sannhet, det er ekte, det er sant i kjernens eksistens.
Selv om han er lege og er trent i den medisinske vitenskapen, forsto han at
han kom til kort når det gjaldt sin egen nær-døden-opplevelse. Han mener at
den materielle vitenskapen kun handler om ioner, atomer, protoner og så
videre, og ikke vil ta innover seg gåten om sjelen og bevisstheten vår.
- Jeg ønsker å være med og hjelpe folk å forstå de barnslige grensene vi
trekker mellom åndelighet
og vitenskap, mellom åndelighet og religion - alle
disse er falske menneskeskapte grenser og er en illusjon.
KIRURG: Eben Alexander ved operasjonsbordet i 1995.
(Privat )
Ikke redd
Eben Alexander lærte at det eneste man kan frykte, er kun frykten selv.
- Jeg er ikke redd for å dø. Det vil bli et eventyr, en ny oppvåkning og å få
muligheten til å møte sine sjelevenner igjen.
- Jeg er takknemlig for at jeg kom tilbake, men ikke bare for det. Jeg er
takknemlig for at jeg fikk oppleve dette og at jeg får muligheten til å dele
min opplevelse og min lærdom med andre. Jeg er takknemlig over å ikke være
redd.
For ti år siden tror Alexander at boken hans ville blitt en flopp, og at folk
ikke ville vært mottakelig. I dag ser han annerledes på det, og merker en
endring i samfunnet. Da han får høre om at vi har en norsk prinsesse som har
studert ved Holistisk Akademi og har skrevet bøker om engler, blir han
ivrig.
- Så spennende, men dette kjenner jeg ikke til. Men hun skulle jeg likt å
møte! Hun har jeg sikkert masse å lære av, sier han og smiler.
Sønnene viktigst
Eben jobbet som kirurg fram til i fjor, men i dag reiser han på bokturné
verden rundt og holder foredrag. Han ser for seg å fortsette karrieren innen
medisin på et senere tidspunkt. Men hans viktigste rolle er å være pappa.
Han har et sterkt bånd til eldstesønn Eben IV og Bond.
- Jeg tror Bond er en veldig avansert sjel, han kalte meg tilbake. Han kom inn
i dette livet og visste
at han skulle spille en stor rolle. Han er 15 år i
dag, og er veldig bevandret i diskusjoner om bevissthet og hvordan den
fysiske virkeligheten arter seg, om tid og rom, og han forstår at fortid og
fremtid er like skumle illusjoner. Han har en langt dypere forståelse for at
hvordan ånd og sjel og dens evig samhørighet enn jeg har. Han er dypt inne i
dette. Min eldste sønn Eben IV har også stor forståelse for alt dette, og
jeg tror de var begge er i mitt liv for å hjelpe meg komme igjennom dette og
deretter å forstå det. Jeg later absolutt ikke som jeg forstår denne
opplevelsen, slik jeg kanskje kommer til å gjøre i nye liv. Det var bare en
oppvåkning for meg.
STOR SJEL: Bond og pappa på Hawaii. Eben forteller om en svært oppegående gutt med mange store tanker.
(Privat)
Israelske kampfly klare til å fly inn i Libanon
print
