Kong Haralds nyttårstale om at «jødeparagraf» 2 er en skamplett i jubileumsåret, ble fremhevet flere ganger under årets markering av Den internasjonale Holocaustdagen på Akershuskaia, der 532 jøder ble fraktet ut med skipet Donau.
Kong Harald satt mellom tidsvitnene Samuel Steinmann og Herman Kahan på første rad. Mange hadde møtt fram på Akershuskaia for å delta i den årlige markeringen.
Drepte 23 millioner sivile
Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen hadde årets hovedtale.
- Av de 772 jødene som ble deportert fra Norge, kom bare 34 tilbake i live. I Holocaust ble millioner av jøder, rom, romani, homofile, funksjonshemmede og politiske fanger tatt livet av på grunn av en forestilling om at det finnes overlegne menneskeraser. I alt tok nazistene, i løpet av andre verdenskrig, livet av 25 millioner sivile, sa han.
- Det er helt ufattelige tall. Men vi klarer på et vis å forholde oss til tallene. Det er helt umulig å forstå hvor mange menneskeskjebner de rommer, understreket han.
Må ikke bare bli et tall
- Vi har et ansvar for at vi aldri reduserer historien om Holocaust kun til tall. Vi må formidle historien om menneskene, om enkeltskjebnene, til nye generasjoner. Vi må sørge for at de ikke bare forstår, men kjenner, hvorfor vi aldri kan la noe slikt skje igjen. For ideene og hatet som ledet til Holocaust er ikke borte. Folk i Norge utsettes fremdeles for rasisme, antisemittisme og hatkriminalitet. Det understreker bare hvor viktig det er at vi aldri gir opp. Vi kan aldri si oss ferdig med å bygge et godt samfunn, sa Røe Isaksen.
Det er fristende å si at kunnskap er nøkkelen til å bekjempe ondskap. Det er løsningen på mange av de andre utfordringene vi som samfunn står ovenfor. Men kunnskap er i seg selv er ingen vaksine mot ondskap.
Kunnskap brukt til ondskap
Kunnskapsministeren siterte et brev som ble funnet i Auschwitz, i 1945, står det: «Jødisk skoleelev tenner fakkel til minne om sine døde slektninger. (KD: Jørgen Haavardsholm)
Jeg har overlevd en konsentrasjonsleir.
Jeg har sett ting ingen mennesker burde være vitne til:
Gasskamre bygd av lærde ingeniører.
Barn som ble forgiftet av velutdannede leger.
Spedbarn som ble drept av erfarne sykepleiere. Kvinner og barn skutt og drept av folk med eksamener fra gymnas og universiteter».
- Verken kunnskap eller lange utdanninger er en garanti mot ondskap. Men la oss heller ikke trekke den omvendte slutningen. Kunnskap er heller ikke ond. Det er hvordan vi bruker kunnskap som er avgjørende, sa Røe Isaksen. Han påpekte at vi må, som samfunn, ta ansvar for at barna våre også lærer å bli gode mennesker og medborgere.
- Hjørnesteinen i en slik grunnmur er verdiene vi bygger fellesskapet vårt rundt, som frihet, mangfold, menneskeverd, likhet og rettsikkerhet.
- Mange av disse verdiene ble befestet i lovs form allerede i 1814. Det feirer vi i år. Men vi skal også bruke grunnlovsjubileet til å minne om at en god lov også bare er utgangspunktet for et godt samfunn. I 1814 inneholdt den samme loven en paragraf to, som forbød jøder adgang til riket. I dag rister vi på hodet over en slik bestemmelse. Heldigvis. Samtidig som paragraf to er skammelig, er den også en påminnelse om at det nytter å kjempe for det som er rett. Vi kan endre både lovene og holdningene våre. Verken kunnskap eller grunnloven kan garantere oss et godt samfunn. Det er verktøy vi må bruke når vi skal skape et godt samfunn, sa Torbjørn Røe Isaksen.
Jødiske barn tente lys
Seks jødiske barn tente lys og leste opp nære personer de helst ville minnes på denne dagen.
- Jeg vil tenne en fakkel for min bestemor, Ruth Malting. Hun og hennes familie fikk hjelp til å gå i dekning i Oslo og ble hjulpet av pastor Faye-Hansen med å flykte til Sverige i 1942. Jeg står her i dag fordi det var modige nordmenn som risikerte sine egne liv for å hjelpe oss jøder. Jeg tenner en fakkel til ære for min bestemor og i takknemlighet for dem som hjalp, sa Julie Malting.
- Jeg ønsker å minnes min bestefar Salomon Plavnik. For her vi står nå på Akershuskaia ble 532 jøder deportert med DS Donau 26. november 1942. Og han var en av disse. Han var da 60 år da han ble arrestert, og han ble plukket ut sammen med de yngste og de eldste og sendt rett i gasskammeret. Jeg tenner en fakkel til minne om han og de andre jødiske nordmennene som ble drept under Holocaust, sa Victoria Malting.
Mintes seks millioner
-I det jødiske verket Talmud står det at en person ikke er borte før navnet er glemt, sa Simon Rothscild, lærer ved kveldsskolen for jødiske barn i Oslo. De er bare fire 8.klassinger der i vinter, for det er så få jøder i Oslo.
- Hvert år har vi et tema, som i år er Holocaust og jødenes historie i Norge, sier han.
Den russiskfødte sigøyneren og sangeren Raya fikk stor applaus for sin egen sang.
- Jeg var i Kursk da det skjedde. Jeg husker alt og er glad ingen glemmer denne dagen, sa hun. Raya var en av de få overlevende under panserslaget i Kursk. Hennes mor ble spiddet i hjel med høygaffel. Faren ble halshogd med ljå.
Grunnlovsjubileet
Konferansier Guri Hjeltnes, direktør ved HL-senteret, ønsket at søkelyset under årets markering av Den internasjonale holocaustdagen skulle rettes mot grunnlovsjubileet og den mørke del av vår historie.
- Det er en paragraf vi ikke kan feire og det er paragraf 2, sa hun. Paragrafen forbød i sin opprinnelige form jøder, jesuitter og munkeordener å komme til Norge. Jødeparagrafen ble opphevet i 1851, men gjeninnført under 2. verdenskrig da jøder ble ekskludert fra riket.
Markeringen satte også fokus på alle de grupper som ble rammet av eller drept under Holcaust. Det var norske jøder, rom, funksjonshemmede, homofile, romanifolket og politiske fanger. Det var korte appeller med representanter for de som ble rammet.
Bård Nylund, representant for de homofile, fortale om dagens situasjon der homofile er forbudt i mange land i verden.
Ukrenkelig menneskeverd
Natalina Jansen er rom og av Karoli-familien der mange mistet livet. - Jeg håper at vår historie kan utredes ordentlig, så det ikke skjer igjen, sa hun.
Arne Lein, leder for Norges Handikapforbund, påpekte at menneskeverdet er ukrenkelig.
- Det er en grunnleggende del av vår kristne, humanistiske tro. Bernt H. Lund kom hjem til Norge etter å ha overlevd tre år med fengsel og konsentrasjonsleirer.
-Vi fanger ble enige om at vi etter krigen skulle redde verden, sa han. I dag merker han det sterke tilløp av fremmedfrykt og rasehat i vårt land, et tegn på at vi ikke har kommet langt nok når det gjelder å lære av historien. Han nevnte hvor viktige De Hvite Busser er og siterte Eliezer "Elie" Wiesel som har sagt at den som lytter til et vitne, blir selv et vitne. Derfor er det viktig å minnes og fortelle så ingen glemmer.
Bønn for seks millioner
Ishockeyspiller Tommy Kristiansen fortalte at publikum ropte til ham under en kamp «tater! Sigøyner! Synd at de ikke utryddet alle». Og hans mor vokste opp med skjellsord.
Ervin Kohn, nestleder i Antirasistisk Senter, satte også fokus på «jødeparagrafen» i Grunnloven, og takket Kongen fordi han nevnte paragrafen i årets nyttårstale.
-Den var en skamplett for en ellers moderne lov, sa Kohn før kantor Reuven Sternlieb fra Det Mosaiske Trossamfunn i Oslo leste en bønn på hebraisk for de seks millioner som mistet sine liv under Holocaust.
Etter seremonien var det sammenkomst i Fanehallen, Akershus Festning, hvor Håkon Harket hadde som tema «Paragraf 2 – et tilbakeblikk til 1814».
Bildetekst: PÅ FØRSTE RAD: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen, Samuel Steinmann, H.M. kong Harald og Herman Kahan. Foto: Eli Bondlid
Av Eli Bondlid, tekst og foto
27.01.2014 22:52
