TV-debatt

Bibi vant over Herzog i TV-debatt

 
Som en del av valgkampen før valget i morgen, tirsdag, møttes statsminister Benjamin Netanjahu og Arbeiderpartileder Yitzhak Herzog, som står frem som statsministerkandidat i Israel i en debatt på TV på lørdag.

Det var Kanal 2 som sendte debatte, etter først å ha sendt ansikt-til-ansikt-intervjuer med Netanjahu. Netanjahu ble intervjuet via videooppkopling og ble deretter spurt om han kunne tenke seg å stille i debatt mot Herzog.

Netanjahu stilte Herzog spørsmål om ham og hans valgpartner, Tzipi Livni, «Hvorfor fordømmer dere bygging i Jerusalem? Hvorfor støtter dere ikke meg når jeg kjemper for å stanse truslene, som atomtrusselen fra Iran? Hvorfor dolker dere meg i ryggen og nekter å stille dere bak det arbeidet vi gjør?»

På dette svarte Herzog at «Israels sikkerhet er viktigere for oss enn noe annet. Vi har opprettholdt sikkerhetsspørsmålet i fortiden og jeg kommer til å opprettholde dette i fremtiden. Den eneste personen som presser Jerusalem inn i forkant når ingen snakker om å dele byen er Benjamin Netanjahu. Han bruker Jerusalem i alle valgkamper, og skaper unødige internasjonale debatt. Jeg skal sørge for å holde Netanjahu forent».

Denne tungeglippen fikk Netanjahu til å skoggerle, og Herzog spurte ham direkte: «Er du villig til å akseptere tanken om at det partiet som vinner flest seter blir det partiet som skal danne den neste koalisjonen?»

Til dette svarte Netanjahu: «Herzog forsøker å føre folk flest vill. Det er nå flere måneder siden vi begynte bygging i jødiske nabolag i Jerusalem, og han og Tzipi Livni besøkte begge byggeområdene. Hvis jøder ikke har rett til å bygge i Jerusalem, hvor kan de da bygge? De fører en politikk som handler om å kapitulere for alle ytre krav. Hver eneste gang en eller annen i verdenssamfunnet fremsetter et krav, slipper de hendene ned langs siden og sier: «OK, vi skal trekke oss tilbake».

Herzog forsøkte å forsvare seg mot dette, med å hevde at verdenssamfunnet «visste at [Netanjahu] var svak» og at det var grunnen til at verdenssamfunnet avviser hans holdninger. «Palestina-araberne forstår at du er svak og det er årsaken til at de fører krig.» 

Da Herzog begynte å fremføre en påstand om at Netanjahu ikke har tatt hensyn til boligkrisen på over seks år, ble han avbrutt av programlederen – og forlot deretter studio.

De fleste av seerkommentarene indikerte at Netanjahu vant entydig over Herzog i debatten og at Herzog var både dårlig forberedt og forvirret og ikke minst at han blandet sammen Netanjahu og Jerusalem. Tilsvarende holdninger dukket også opp i sosiale medier. 

En tenåring kommenterte fra Tel-Aviv og skrev: «La meg se om jeg har forstått dette riktig. Er ikke Herzog i stand til å imøtegå Netanjahu? Føler han seg mindreverdig? Hvordan skal han da imøtegå Obama? Jeg vet hvem jeg kommer til å stemme på!»


Lars-Toralf Storstrand
16.03.2015 12:00

Tilgi oss Israel

Av Willy Gjøsund, 06.12.2013

Fra Norge Idag:
Norske pastorer og kristenledere leverte opprop i Jerusalem
ISRAEL: Kirkeledere og nøkkelpastorer med svært ulik kirkebakgrunn er med på en historisk forsoningsreise til Israel.
Av Anita Apelthun Sæle,
redaksjonen@idag.no

De er pastorer. De er representanter fra omkring 30 menigheter, og de representerer en stor del av kristenfolket i Norge. Nå ber de Israel om unnskyldning for manglende engasjement, manglende vilje, manglende orientering om Guds eiendomsfolks utfordringer – og ikke minst for Oslo-avtalen.
En ulykke

– Oslo-avtalen har vært en ulykke for Israel. Og den bærer vår hovedstads navn. Vi har mye å be om tilgivelse for, sier Terje Liverød som er initiativtaker til pastorturen.
Onsdag i denne uken hadde gruppen fått adgang til Knesset (Israels parlament) der de ville overrekke skriftelig den unnskyldning de mener Norge skylder Israel. De kaller det en deklarasjon.

– Etter besøket i Knesset skal gruppen til klagemuren. Der de vil utføre en profetisk handling, forteller Liverød like før han går på flyet til Israel.
Les artikkelen (pdf) her… Se lenger ned for å lese erklæringen.

Jeg forsvarer Israel

Jeg forsvarer Israel, jeg har ikke noe annet hjemland
Israel today 2015.03.02

Nyheter har svirret om at ISIS igjen er på krigsstien mot kristne i Irak og Syria, idet 35 assyriske kristne landsbyer har blitt angrepet i det nordøstlige Syria de siste ukene


Far Gabriel Naddaf, en åndelig leder for organisasjonen Israelske Kristnes Rekrutteringsforum, som rekrutterer flere unge arabisktalende arameiske kristne til å bli innlemmet i den israelske hæren.

Rapporter tyder på at ikke mindre enn 35 assyriske kristne landsbyer har blitt angrepet i det nordøstlige Syria de siste ukene. De fleste av disse landsbyene er nå tømt for innbyggere. De heldige flyktet, men dusinvis og kanskje hundrevis har blitt bortført av ISIS og går mot en grotesk skjebne.

De som overvåker arabiske medier meldte i forrige uke at minst 15 av de assyriske kristne som var tatt av ISIS allerede har blitt offentlighalshogd fordi de hadde våget å ta til våpen for å forsvare sine hjem.

I en Facebook post fortalte en ung israelsk kristen ved navn George, at det var en alvorlig påminnelse om hvorfor han og så mange andre unge israelske kristne er villig og gladelig gjør tjeneste i den israelske hæren.

- Jeg vil fortsette å forsvare og beskytte staten Israel som en jødisk og demokratisk stat, Det hellige landet, skrev George. - Jeg har ikke noe annet land og han la til, henviste til det jødiske oppropet i landet Israel.

George bemerket videre hvor latterlig det er når studenter rundt om i verden protestere som om Israel er en "apartheidstat" samtidig som han og andre arabisk-talende kristne fritt snakker ut og forsvarer denne nasjonen, mens medkristne blir slaktet bare for å være kristne i nabolandet.

Den unge kristne soldatens ord ble lagt ut på Facebook-siden til Israelske Kristnes Rekrutteringsforum, som oppfordrer lokale arameiske kristne ungdommer til å tjenestegjøre i IDF som et første skritt mot full integrasjon med det israelske samfunn.

Israels sikkerhetstjeneste

Netanyahu: Israels sikkerhetstjeneste er essensiell for å stå imot Hamas
Arutz Sheva 2015.03.11

Statsminister Benyamin Netanyahu og forsvarsminister Moshe Ya'alon besøkte tirsdag denne uken IDF´s hovedkvarter i Judea-Samaria for å observere kampen mot «radikale elementer


Israels forsvarsminister Ya'alon (t.v.) og Netanyahu på besøk i IDF´s hovedkvarer for Judea-Samaria

Statsminister Benyamin Netanyahu besøkte IDF´s hovedkvarter i Judea og Samaria på tirsdag, der han hadde samtaler om både lokale og regionale trusler mot Israels sikkerhet.

Netanyahu bemerket at besøket har kommet istand for å observere hvordan Israels forsvar - IDF hindrer Hamas og andre radikale terrororganisasjoner fra å ta kontroll over området.

«Idag er jeg ledsaget av forsvarsminister Moshe Ya'alon og offiserer fra IDF for å observere vår aktivitet her. Aktiviteten i IDF og sikkerhetstjenesten er avgjørende for å hindre at radikale elementer får muligheters til å angripe Israel og true vårt land og folk. Hamas ønsker også å true de palestinske selvstyremyndighetene og ta kontroll over den palestinske befolkningen i Samaria og Judea,» sa Netanyahu."

«En uke etter min tale til USA´s Kongress, får jeg inntrykk av at det er flere og flere stemmer, spesielt i USA, men også andre steder, som støtter Israels posisjon, som jeg presenterte for Kongressen. Avtalen som blir formulert mellom stormaktene med USA i spissen og Iran åpner for at Iran får atombomber. Israel må sørge for at vi får til en bedre avtale. Jeg tror at dette er viktig for sikkerheten først og fremst for Israel og Samaria og Judea og hele verden. Jeg kan bare håpe at disse mer realistiske synspunkter vil vinne frem i forhandlingene med Iran,» sa Netanyahu.

"I alle fall vil Israel følge utviklingen nøye, og vi vil fortsette å stå for vårt eget syn på denne saken, som er så skjebnesvanger for fremtiden for staten Israel,» uttalte Netanyahu til de tilstedeværende offiserene.

IS

Boko Haram slutter seg til IS
Den nigerianske terrororganisasjonen Boko Haram (Vesten er uren) har offisielt uttalt at de slutter seg til terrorgruppen Islamsk Stat (IS).

«Vi proklamerer herved at vi underkaster oss alle muslimers kalif. VI vil høre og lyde i vanskelige så vel som fremgangsrike tider, i harde så vel som letter dager og utholde diskriminering og ikke krangle med dem som sitter med makten, bortsett fra i tilfeller av utroskap – påvist av Allah» uttalte en talsmann fra Boko Haram, som kalte seg Abubakar Shekau på mikrobloggen Twitter. Dette blir bekreftet av Associated Press.

Boko Haram blir med dette den største av alle de frittstående terrorgruppene som har underkastet seg IS. Ifølge New York Times skal Boko Haram ha omkring 6000 terrorister i sine tropper og kontrollerer omkring 21000 kvadratkilometer nordøst i Nigeria.



Av Lars-Toralf Storstrand
08.03.2015 21:39

Netanyahu

Netanyahu: verdens fordømmelse er falsk

Av Willy Gjøsund, 28.10.2014

Franskmennene bygger i Paris, engelskmennene i London, israelerne i Jerusalem

Israels statsminister Benjamin Netanyahu imøtegår Israel-kritikerne mer enn vanlig.
Israels planer om å bygge i Øst-Jerusalem har den siste tiden høstet steil kritikk i verdenssamfunnet. Vi vet fra før at Israel får kritikk for sitt selvforsvar, de kritiseres når de vinner kriger araberne påfører dem, de kritiserer når araberne taper og Israel annekterer land eller på annen måte blir sittende med territorier.

Vi vet at det aldri har eksistert noe stat, land, etnisk gruppe eller administrativ enhet som het Palestina.  Palestina var, som Erik Selle, partileder for De kristne, sier i sin artikkel “Tostatsløsningen – en fredsillusjon“: Palestina har historisk aldri definert en etnisk folkegruppe. Det britiske Palestina-mandatet fra Folkeforbundet etter Første Verdenskrig var et mandat til å opprette et hjemland for jødene i deres gamle kjerneområder.

Like fullt har araberne i områdene Israel har beholdt av sikkerhetsmessige grunner (som er 100 % legalt i henhold til internasjonale lover og traktater Israel har underskrevet) fått verdens medhold i sine løgner om at det har vært slik. Å peke på historien hjelper ikke. “Dette var vårt land” er omkvedet. Var det? Så eiendomsskjøter og slike ting er ugyldig? Historien om okkupasjon og fordrivelse er påfunn?

Selvfølgelig er det ikke det. Men verden agerer som om det var det. Med alvorlig mine og verdens største patos slutter FNs generalsekretær seg til resten av politikere og meningsytrere som ikke liker at Israel bygger i sin egen hovedstad.

Netanyahu talte i havnen i Ashdod. Han sa rett ut at USA og palestinernes utblåsning rundt Israels planer om å forberede bygging av rundt 1000 boliger i øst-Jerusalem var “tatt ut av virkeligheten.”
Han sa videre at han rett og slett ikke aksepterer denne kritikken, samtidig som de samme tier fullstendig om palestinernes oppfordring til vold. “Vi har bygget i Jerusalem, vi bygger i Jerusalem, og vi kommer til å fortsette å bygge i Jerusalem,” sa han. Det er tydelig at det nå er slutt på å gi etter for presset. Man kunne si det var på tide. Verden har kommet med et utilbørlig press i årevis, et press som er tuftet på feil premisser. Den store tabben har antagelig vært å akseptere premissene for kritikken, nemlig at Israel bryter lovgivning.

“Jeg har hørt påstander om at byggingen vår i jødiske områder i Jerusalem gjør freden fjernere. Det er kritikken som gjør freden fjernere. Disse ordene er tatt ut av virkeligheten. De skaper falske premisser for palestinerne.”

Toget er gått for araberne når det gjelder Jerusalem. Tre store kriger startet de mot landet, og med store tap av egne liv forsvarte Israel sine innbyggere, og vant byen tilbake på jødiske hender. En fredsavtale vil ikke omfatte Jerusalem. Ingen kan angripe et land, tape og forlange noe som helst. Et barn forstår det. Derfor er det også nedfelt i Genèvekonvensjonene. Men verden overser glatt dette når det gjelder den jødiske stat.

“Franskmennene bygger i Paris, engelskmennene i London, israelerne i Jerusalem. Skulle vi si til jødene at de ikke må bo i Jerusalem fordi det blir bråk av det?” spurte han.
En talsperson for USAs utenriksdepartement sa mandag at Israels bygging på utsiden av den “grønne linjen” er “ikke forenlig med deres uttalte ønske om å leve i et fredelig samfunn”.

Jordan har også uttalt seg, og mener Israels trekk representerer “et stort slag i ansiktet på alt som gjøres for å starte forhandlingene mellom Israel og palestinerne igjen, som har som mål å etablere en tostatsløsning, basert på velkjente internasjonale referanser og det arabiske fredsinitiativet.” Jordanerne forlangte også at FNs sikkerhetsråd skulle samles for å ta opp saken.

Palestinernes president Mahmoud Abbas advarte om at byggingen kunne få palestinerne til å fortsette sitt kjør for å få seg en stat.

Netanyahu sier verdens fordømmelse representerer en “dobbel standard.”
“Når Abbas oppfordrer indirekte til mord på jøder, er det internasjonale samfunnet taust. Men når vi bygger i Jerusalem, hopper de opp,” sa han.
“Jeg tror vi alle bare må avvise dette. Det er ikke sant, det er ikke rett, og det går imot alle fredskonsepter.”

Antisemittismen som ikke slipper taket

Av Michal Rachel Suissa, 23.01.2015

I et oppslag i avisen Dagen under overskriften: ”Israel og okkupasjonen,” gir biskop Erling Pettersen en redegjørelse for det grunnlaget han mener å ha for å hevde at Israel lever i strid med folkeretten, og konkluderer med at: “Ut fra dette er de israelske bosetningene på Vestbredden klart i strid med internasjonal rett.  Dette er FN, Den Internasjonale domstolen i Haag, Røde kors og konvensjonens signaturpartnere enige om.”  Det anti-israelske engasjementet fra biskopens side skjer samtidig med at den urkristne befolkning i Israels nabolag er i ferd med å bli utryddet.

Når utgangspunktet er som galest er det kanskje ikke så rart at biskopen havner på villspor, for faktum er at ikke et eneste av de dokumenter, resolusjoner og vedtak biskopen viser til, indikerer at Israels handlinger på noe tidspunkt har vært i strid med internasjonal rett (folkeretten).
Som en slags ”helgardering” skriver biskopen at ”MKR er godt kjent med at det er ulike synspunkter på hvorvidt Israels okkupasjon er i strid med internasjonal rett.  Dette har blant annet sammenheng med i hvilken grad en anerkjenner FNs resolusjoner som et forpliktende uttrykk for verdenssamfunnets mening om saken.”

Nei, herr biskop, hvorvidt Israel lever i strid med internasjonal rett er slett ikke avhengig av hvilke ”ulike synspunkter” den ene eller annen har, og det er slett ikke avhengig av ”i hvilken grad man anerkjenner” FNs resolusjoner, og verdenssamfunnets mening om saken har rett og slett ingenting å si for hva som er gjeldende rett.

Når biskopen anklager Israel for å ha begått grove forbrytelser, er det ikke tilstrekkelig, slik han gjør, å hevde at det må være slik fordi noen har slike synspunkter og meninger.  Det eneste som er gjeldende rett i et slikt tilfelle er hva som faktisk er det, og det spørsmålet går ikke biskopen seriøst inn på.  Han velger å omgå spørsmålet og kommer derfor i skade for å villede dem han etter sitt embete er satt til å veilede.  Men folkerettens relevante bestemmelser er for lengst grundig utredet av fagfolk.  Vi anbefaler ham å studere arbeidene til eksempelvis Stephen M. Schwebel, Talia Einhorn og Alan Baker.  Disse inneholder dessuten tallrike henvisninger til øvrig faglitteratur.

Biskop Pettersens argumentasjon er en konstruksjon av misforståelser, unøyaktigheter og direkte usannheter som ikke kan ha oppstått ved et uhell.  Dersom dette er Statskirkens grunnlag for holdningen til Israel, forstår vi hvorfor den i så lang tid har opptrådt fiendtlig overfor den jødiske staten.  Vi finner det derfor nødvendig å ta for oss noen av biskopens påstander hver for seg.

Biskop Pettersen fremholder at ”Israelske myndigheter og mange av deres støttespillere, bestrider gyldigheten av enkelte FN-vedtak og godtar for eksempel ikke at Genèvekonvensjonen (som regulerer krigføring og okkupasjon) gjelder for okkupasjonen etter 1967. Dermed kan de så tvil om at Israel bryter internasjonal rett og hevde at okkupasjonen ikke er ulovlig.”  Her synes biskopen å påstå at et hvilket som helst vedtak i et FN-organ er gjeldende folkerett.  Dette er helt uriktig og villedende.  I folkeretten inngår først og fremst internasjonale avtaler (konvensjoner og traktater) samt etablert internasjonal sedvanerett og rettspraksis.  FNs Sikkerhetsråd kan fatte bindende vedtak dersom saken gjelder gjenopprettelse av internasjonal fred og sikkerhet (FN-paktens kapittel VII).

Medlemslandene er altså bare bundet av vedtak i Sikkerhetsrådet som fattes under FN-paktens kapittel VII.  Alle andre resolusjoner har karakter av politiske meningsytringer eller anbefalinger fra et tilfeldig flertall i forsamlingen og har ingen som helst rettslig bindende virkning.  Det er ingen som betviler gyldigheten av Den fjerde Genève-konvensjon.  Biskopens påstander gir ham ikke grunnlag for å hevde at ”Israel bryter internasjonal rett.”  At det i et demokrati finnes mer enn en mening om politiske spørsmål, gir ikke biskopen grunnlag for å be norske kristne om å ta parti, slik han gjør.  Det er ganske infamt av biskopen å hevde at staten Israel ikke respekterer spillereglene som gjelder i det internasjonale samfunn.  Det er biskop Pettersen og MKR som her bør oppdatere sine kunnskaper, og slutte med å belaste Israel med sin egen kunnskapsløshet.

Her er biskopens fire ”bevis” på israelske lovbrudd:

1. FNs sikkerhetsrådsresolusjon 242, som ble vedtatt rett etter 1967-krigen, ber Israel trekke sine militære styrker tilbake fra områdene som ble okkupert under krigen.  At Israel ikke tok dette til følge, er utgangspunktet for oppfatningen om at okkupasjonen er ulovlig.

Dette er en fullstendig misforstått og falsk fremstilling.  Resolusjon 242 er en ikke-bindende, rådgivende anbefaling til partene som forutsetter at de skal forhandle om en fredsløsning som innebærer “tilbaketrekning fra okkuperte områder, etablering av sikre og anerkjente grenser og en rettferdig løsning på flyktningespørsmålet.”  Det tilbød Israel uten andre vilkår allerede høsten 1967.

De arabiske partene avviste den gang kategorisk resolusjon 242 og Israels tilbud gjennom ”de tre nei” i Khartoum.  Besettelsen av de områdene som angrepene mot Israel startet fra, er etter folkeretten fullt lovlig helt til partene er blitt enige om en freds- og grenseavtale.  Det skjedde for Egypts vedkommende i 1979 og med Jordan i 1994.  Biskopens beskyldning mot Israel for ikke å ha etterkommet anbefalingene i resolusjon 242 er en blank løgn som han bør trekke tilbake.

2. Israels annektering av Øst-Jerusalem i 1980 og Golanhøydene i 1981 er ikke anerkjent av noe annet land enn Israel.  FNs sikkerhetsresolusjoner 478 og 497 ber Israel trekke seg ut av områdene. Israel har ikke respektert dette.

Israels annektering av områder som har vært utgangspunkt for angrepskrig mot landet, og dessuten ikke hadde uomstridt rettslig status i utgangspunktet, er en handling folkeretten anerkjenner, noe det finnes mange eksempler på etter Den annen verdenskrig.  Noen øvrig anerkjennelse trengs ikke.  De resolusjonene biskopen viser til er igjen politiske meningsytringer fra Sikkerhetsrådets flertall.  Gjennom hele den kalde krigen inspirerte Sovjetunionen og dens arabiske allierte til slike resolusjoner, men disse har ikke krav på ”respekt,” slik biskopen ønsker.

3. Ifølge 4. Genèvekonvensjon er det ikke tillatt å flytte egen befolkning til okkuperte områder.  Ut fra dette er de israelske bosetningene på Vestbredden klart i strid med internasjonal rett.  Dette er FN, Den Internasjonale domstolen i Haag, Røde kors og konvensjonens signaturpartnere enige om.
Den 4. Genève-konvensjon (artikkel 49) omhandler deportasjon og tvangsforflytning av befolkning, inn i eller ut av okkupert område.  Dette fremgår også med tydelighet av merknadene til artikkelens 6. ledd fra Den internasjonale Røde Kors-komité.  Bestemmelsen har ingen relevans for israelske bosettinger på Vestbredden.  Staten Israel har verken deportert eller forflyttet bosettere.  Derimot er israelske bosettere på Vestbredden folkerettslig beskyttet av så vel Folkeforbundets mandatvedtak, som ble bekreftet ved FN-paktens Artikkel 80 og stadig er gjeldende rett, som av de ennå ikke tilbakekalte Oslo-avtalene.  Det er desinformasjon å fortie dette, slik biskopen gjør.

4. Sikkerhetsmuren som delvis er bygd inne på okkupert land, er også i strid med internasjonal rett. Den Internasjonale domstolen i Haag kom i 2004 med en rådgivende uttalelse om at barrieren i disse områdene er i strid med folkeretten. FNs generalforsamling krevde samme år at Israel retter seg etter kjennelsen, men så langt har ikke Israel tatt hensyn til dette.

Sikkerhetsbarrieren er ikke påvist å være i strid med en eneste internasjonal avtale, og slett ikke i strid med internasjonal sedvane.  Slike murer og gjerder finnes i stort antall i omstridte områder, uten at Mellomkirkelig råd synes å reagere.  Et eksempel finner vi langs den tyrkisk-okkuperte del av Kypros hvor muren er satt opp og voktes av FN.  Det foreligger ingen dom fra Den Internasjonale domstolen i Haag om den israelske sikkerhetsbarrieren.  Den rådgivende uttalelsen har, i likhet med resolusjonene fra FNs Hovedforsamling, kun karakter av politisk meningsytring som verken Israel eller noen annen stat plikter å ta hensyn til.  Biskopen burde ikke ha fortiet de innsigelser som foreligger mot FN-resolusjonen fra kompetent folkerettslig ekspertise.

Vi går ut fra at biskop Pettersen og MKR er kjent med det formålet sikkerhetsbarrieren har, og i hvilken grad den har hindret terror og tap av menneskeliv.  Det er meget betenkelig at et av Statskirkens organer og en norsk embetsmann forlanger at det eneste trygge tilholdssted for jøder, Israel, på ny skal utsettes for dødbringende terror.  Den form for agitasjon biskopen her viser eksempel på, er nettopp blant de årsaker som gjør sikkerhetsbarrieren nødvendig.  Terror inspireres av politisk agitasjon, løgn og oppvigleri.

Vår erfaring med Mellomkirkelig råds kompetanse på dette området er dessverre ganske dårlig.  De redegjørelser som fra tid til annen kommer fra det hold om forhold som vedrører Israel, avslører at dette kirkelige organet har en særskilt fiendtlighet overfor den jødiske staten på sin dagsorden.  Dette bekreftes av innholdet i det såkalte ”styringsdokument for Midtøsten,” hvor det i instruksen fra MKR blant annet heter at man skal ”få tydelig fram Israels rett til å eksistere innenfor trygge grenser og tydelighet på at det er en ulovlig okkupasjon.” 

Der er ingen ulovlig okkupasjon.  Den uvennlige og nedlatende behandling MKR i sin virksomhet utsetter jødenes hjemland for, gjelder eksklusivt for Israel.  Ikke noe annet land enn det jødiske folks nasjonalstat utsettes for slik kriminaliserende og diskriminerende omtale.  Vår konklusjon er derfor entydig: Den omtalen av Israel som biskop Erling Pettersen og Mellomkirkelig råd gjentatte ganger har offentliggjort, er tydelig antisemittisk i det den inneholder usanne, nedsettende og urimelige anklager som utelukkende retter seg mot det jødiske folks hjemland, Israel.