Netanyahu tapte

Netanyahu tapte kampen innen sitt eget parti
Miff v/Kenneth O. Bakken 2013.07.06

Viseforsvarsminister Danny Danon har blitt Likuds nye formann i Sentralkomiteen, mens viseutenriksminister Ze’ev Elkin har blitt generalsekretær. Det ble resultatet i det interne partivalget denne helgen, avslører Times of Israel.


Viseforsvarsminister Danny Danon fra Likud

De to Likudpolitikerne Danny Danon og Ze’ev Elkin vant hvert sitt respektive partivalg i Likud. Dette på tross av statsminister Benjamin Netanyahus ønsker.

Begge de unge politikerne tilhører høyresiden i Likud og var ikke ønsket i noen lederstilling av statsminister Benjamin Netanyahu. Faktisk måtte Netanyahu trekke seg fra valget av sentralkomitéformann denne uken, siden målinger viste at han kom til å tape med stor margin.

Med dette resultatet tar partiet nye skritt mot høyre og minsker Netanyahus makt og kontroll i partiet. 80 prosent av sentralkomiteens 3.600 medlemmer avga sin stemme ved dette valget.

Internasjonal landbrukmesse i Tel Aviv

Arabiske bønder fra Gaza på internasjonal landbrukmesse i Tel Aviv
Livets Ord Israel 2013.07.03

Den israelske hæren innbød og la til rette for at 50 arabiske bønder fra Gaza skulle komme til den internasjonale landbruksmessen i Tel Aviv.


Varer fra landbruksmessen i Tel Aviv

Den israelske hæren(IDF) tilrettela og inviterte 50 arabiske bønder fra Gaza til en landbrukskonferanse i Tel Aviv. Målet med invitasjonen til Gazabøndene var å bidra til å øke jordbruksproduksjonen i den Hamasstyrte Gazastripen, samt støtte et faglig og profesjonelt samarbeid mellom bønder i Israel og Gaza.

På landbrukskonferansen i Tel Aviv ønsket hæren å gi Gazas bønder en mulighet til å presentere sine produkter til deltakere fra hele verden. Israel er verdensledende i landbruksteknologi, så det vil komme deltagere fra hele verden til konferansen.

IDF hadde ikke så store forhåpninger om at bøndene skulle få tillatelse til å reise til Tel Aviv. Men mot alle odds fikk IDF beskjed fra bøndene at de kunne komme. Den israelske hæren fraktet de femti bøndene fra grensen mot Gaza til Tel Aviv og tilbake etter messen.

Samlingen ga også Gaza-bøndene anledning til å vise sine varer til internasjonale representanter. ”Kjøpere fra hele verden eksponeres for palestinskproduserte varer på denne messen. Fra Israels perspektiv viser dette at det ikke er hverken matmangel eller sult på Gazastripen, men heller at det er nok fersk mat både til det lokale og det internasjonale marked,”, sa Uri Madar, offiser i den israelske hæren.

Kvinnelige ambassadør

Israel har utnevnt sin første kvinnelige ambassadør i en muslimsk stat
Israel today Magazine 2013.07.02

Utenriksdepartementet i Israel har utnevnt en kvinnelig ambassadør, Carmela Shamir til ambassadør i den muslimske staten Usbekisan, som grenser til Iran. Som hennes stedfortreder er utnevnt Hagit Muallem, slik at ambassaden i Usbekisans hovedstad Tashkent styres av to kvinner.


Israels nye kvinnelige ambassadør i Usbkistan, Carmela Shamir

Israels utenriksdepartement har kunngjort at Carmela Shamir er utnevnt til ambassadør i Irans naboland Usbekistan. Med seg som stedfortreder får hun Hagit Muallem, og dermed betjenes ambassaden i Usbekistans hovedstad Tasjkent av to kvinner.

Israel markerer således to nyvinninger. For det første blir Carmela Shamir den første kvinnelige ambassadør i en muslimsk stat. For det andre blir en israelsk ambassade i et muslimsk land betjent av bare kvinner.

Tilsettingsutvalget i utenriksdepartementet i Israel bekreftet søndag at Shamir og Muallem har fått et oppdrag for Israel, som regnes som både komplekst og ikke uten sikkerhetstrusler, i og med at Usbekistan er Irans naboland.

Nesten 95 prosent av Usbekistan innbyggere er muslimer. Likevel har den muslimske staten Usbekistand allerede bekreftet at de vil ta imot de to israelske kvinnene i Tasjkent. Usbekistans politiske ledere uttaler at de anser de nyutnevnte israelske kvinner for å være dyktige diplomater.

Israel har i dag 12 ambassader rundt om i verden som er ledet av kvinner, og vil snart legge tre mer til denne listen.

700 unge

700 unge priste Jesus på KRIK

 
På Action i år deltok 700 ungdommer i alderen 14-17 år, og 280 ledere. Ungdommene får boltre seg i en lang rekke valgfrie idretts-aktiviteter, fra akrobatikk til vannski. De har dessuten fri adgang til nærliggende Bø Sommarland. På møtene i det store sirkusteltet, midt i teltleiren, får de servert lovsang og forkynnelse morgen og kveld.

- Det som driver meg er først og fremst ønsket om å være med på å spre budskapet vi tror på, sier leirsjef Kåre Sigridnes.
 
Han står i spissen for ung-domsleiren KRIK Action, som gikk av stabelen i forrige uke. Leiren har blitt arrangert 26 ganger, de fleste årene i Bø i Telemark, slik som i år.
Da leiren for noen år tilbake ble et stadig mer populært tilbud for konfirmanter, delte arrangørene den i to, og i år deltok 1000 konfirmanter og 350 ledere på KONF-Action 20.-24. juni.
 
Massiv rekruttering
Når 280 mennesker legger ned frivillig ubetalt arbeidsinnsats i en uke, tilsier et kjapt regnestykke at vi til sammen snakker om en arbeidsmengde som tilsvarer drøye seks årsverk.
- Hva er hemmeligheten bak rekrutteringen av en så stor mengde ledere?
- Vi er velsignet med mange som ønsker å være med som ledere, og mange tar kontakt selv og spør om å få være med.
 
- KRIK har bygget en kultur av frivillighet gjennom mange år, og mange er trofast med, år etter år. Jeg tror også de opplever at vi ikke driver rovdrift på lederne, og at de får frie tøyler i oppgaven, slik at de kan vokse på ansvaret og bidra slik de kan, svarer Sigridnes.
 
Blir sett av lederne
Han understreker at ledernes viktigste oppgave er å være til stede som voksne forbilder, og at ungdommene skal oppleve å bli sett av dem.
- En hovedregel er at ingen leder skal måtte ha det så travelt at man må løpe fra oppgave til oppgave, for da risikerer man å gå forbi en ungdom som hadde trengt å bli sett, sier han.

- Mange som har vært på leir forteller senere at det de husker best, er når lederen tok seg tid til å hilse på dem og husket navnet deres dagen etter.
- Det siste lederne gjør hver kveld er å gå en runde fra telt til telt og snakke med deltakerne på deres premisser, forteller leirsjefen.
- Jeg har snakket med flere som forteller at her får de være seg selv og være frie, og at de slipper å tenke på det som er tungt i hverdagen.
 
- Denne uken er høydepunktet i året, for hjemme er alt bare kaos, forteller han at en ungdom kom og sa til ham.
- Det er vanvittig godt å tenke på at vi får være med på å gjøre dette mulig.
 
Ulike bakgrunner
Sigridnes forteller at ungdommene har ulik bakgrunn og ståsted.
- Noen har tatt bevisste valg om hva de tror på, og noen er underveis, mens andre ikke har tenkt så mye på det i det hele tatt. Mange av dem har ikke noen kristen bakgrunn, verken fra familien eller andre sammenhenger. KRIK handler om idrettsglede og trosglede, og man er gode på å nå nye og gi dem en smak av dette. Vi ønsker å skape øyeblikk som forandrer liv, sier han.

Etter kveldsmøtene er det hver kveld mulighet for å være med på samlingen «Jeg tror, jeg tror» i teltet. Der får deltakerne stille spørsmål om alt de tenker på omkring troslivet.
- Noen stiller store spørsmål som ingen kan svare fullt ut på, og som mange kjemper med hele livet. Andre spør om konkrete, praktiske ting som det går an å gi enkle råd om, som for eksempel hvordan man kan gå frem når man vil begynne å lese i Bibelen, forteller han.
 
Blir kjent med nye
På ettermiddagen i telt-leiren er det liv og røre. En vennegjeng med ungdommer fra Stavanger, Kristiansand, Bergen og Oslo, som har blitt kjent på leiren, skryter opplegget opp i skyene. De ramser opp aktivi-teter i fleng, og mener at møtene også er veldig bra. Gjengen er unisont enige om hva som er det beste med å være på KRIK Action:
- At vi blir kjent med så masse nye folk.
- Det er veldig godt miljø her, mener ungdommene, som er 15 og 16 år gamle.

Bø Camping er tettpakket med telt, og der det er plass står gjenger med fotballer og volleyballer. Trampolinene på lekeplassen står ikke stille, og det syder av liv. Idet kveldsmøtet nærmer seg fylles sirkusteltet til randen, og deltakerne oppfordres til å trekke tett sammen for å gi plass til alle.
 
Det lille kan bli stort
På det siste kveldsmøtet talte organisasjonens grunnlegger Kjell Markset. Han fortalte om hvordan den første spiren til engasjement i kristent arbeid for hans del oppsto da han som tenåring ble utfordret til å være med som leder på en leir.
- Det begynte med at noen så meg, stolte på meg og ville støtte meg og bruke meg - og da turte jeg, sa han, og underviste om at det var slik Jesus gjorde med disiplene sine.
 
- Han trodde på det lille, for Han visste det kunne bli til noe stort. Og han trodde på det svake, for Han visste det kunne bli til noe sterkt, forkynte Markset.
- Guds Rike er som et bitte-lite frø, et sennepsfrø. Når det vokser opp, blir det større enn alle andre hagevekster, sa han, og minnet om hvordan KRIK vokste frem fra en liten gruppe til den store virksomheten det i dag er. - Dere er Norges fremtid, KRIKs fremtid, og Guds Rikes fremtid, sa han til tenåringene.

02.07.2013 11:50

Angrep mot Gaza

Forbereder Israel angrep mot Gaza?

Tiden har kommet for Israel å vurdere nok enn gnag å gå inn i Gazastripen, sa tidligere utenriksminister Avigdor Lieberman mandag, bare timer etter at palestinske terrorister som opererer ut av kystområdet fyrte av en salve av seks raketter inn i det sørlige Israel.

 

Vil Israel angripe Gaza pånytt?

Fire av rakettene landet i åpne områder, og de ​​to andre, som var på vei mot befolkningssentra, ble mottatt av Israels Iron Dome anti-rakett system.
Det var det første av slike multi-rakettangrep siden november i fjor under Operation Pillar of Cloud, da Israel bombardert Gaza tungt som svar på økende terrorist angrepene på sørlige Israel.

Under ett intervju på israelsk radio, sa Lieberman at Gazas Hamas ledere har «ingen intensjon om noensinne å akseptere jødisk nærvær», ikke i det hele tatt i landet Israel. Så nå kan slike trussler bli en fast del av livet for israelere som bor i regionen.

Ett nødvendig alternativ, ifølge Lieberman, er å «gå returnere til Gazastripen og gjennomføre en grundig opprydding.»

De siste rakettangrep ble antatt å være et resultat av en intern splittelse mellom Hamas og Islamsk Jihad og som er en av de mindre terrorgruppene som også bruker Gaza som en base for operasjoner.
Islamsk Jihad sine tjenestemenn på sa mandag at de ikke lenger anerkjent Hamas sitt styre i Gaza. 

Ettersom at konflikten mellom de to gruppene vokser, forventer Israel flere provokasjoner rettet mot Israel for å trekke de inn i maktkampen mellom de ulike islamske gruppene.

Fredsavtale

Israelerne skal få anledning til å si nei til en eventuell fredsavtale, sier Netanyahu
 
Arutz Sheva 2013.07.01

På en pressekonferanse i Jerusalem etter regjeringsmøtet igår, uttaler Israels statsminister Benjamin Netanyahu at en eventuell fredsavtale med selvstyremyndigheten først må bli godkjent av det israelske folk.


 
Statsminister Benjamin Netanyahu etter søndagens regjeringsmøte

"Israel er nå forberedt på umiddelbare fredsforhandlinger med den arabiske selvstyremyndigheten, og det uten forutsetninger," sa statsminister Benjamin Netanyahu på en pressekonferanse i Jerusalem etter søndagens regjeringsmøte.

"Vi vil ikke å stille noen hindringer i veien for nye forhandlinger om en permanent fredsavtale mellom Israel og palestinerne. Det er imidlertid en ting vi vil insistere sterkt på under samtalene, nemlig Israels sikkerhet. Fredsavtalen må ikke være en diplomatisk avtale som truer vårt folk," fortsatte Netanyahu.

Men han understreket at en eventuell ferdigforhandlet fredsavtale først måtte avgjøres av det israelske folk i en folkeavstemming.

Netanyahu har nylig holdt en runde med møter med USA´s utenriksminister John Kerry, som intenst prøver å få Israel og den arabiske selvstyremyndigheten tilbake til forhandlingsbordet.

Netanyahu har gjentatte ganger uttalt at han er villig til å holde forhandlingene når som helst og uten forhåndsbetingelser. Selvstyremyndighetens formann Mahmoud Abbas fortsetter imidlertid å insistere på flere forutsetninger, blant annet en fullstendig frys av de israelske utbyggingsplaner.

Ingen innrømmelser

Ingen innrømmelser på palestinsk side
 
 Under utenriksminister John Kerrys langvarige, intensive drøftelser med palestinere og israelere, rådet det lenge forsiktig optimisme om et gjennombrudd i Midtøsten-fredsprosessen.

Ifølge jordanske medier har Israel i løpet av de intensive drøftelsene de siste dagene vært villige til å fryse bosettinger, løslate palestinske fanger og definere en fremtidig stats grenser.

Det har så langt ikke kommet meldinger om palestinske innrømmelser overfor israelerne.
I går ble det kjent at Kerrys forsøk på pendeldiplomati mellom de to partene ikke lyktes i denne omgang.

Ifølge det kinesiske nyhetsbyrået «Xinhua», skal president Mahmoud Abbas ha sagt til Kerry, under deres samtaler i helgen, at «Israels overturer ikke er tilstrekkelige til å gjenstarte fredsprosessen».




Richard Oestermann
01.07.2013 14:17