Shervin Ebrahimian kom til Norge som nominell muslim og flyktning fra Iran. Etter at han kom til tro på Jesus, fikk han en brann for å bringe evangeliet til andre innvandrere. Nå skal han arbeide med dette på heltid.
Under sommersolen på Justøyfamiliens Bibelcamping i skjærgården ved Lillesand, møter vi 42 år gamle Shervin Ebrahimian, som på klingende sørlandsk forteller at han kom til Norge da han var 13 år gammel, fordi moren ville hindre at han skulle bli sendt ut som soldat i krigen mot Irak som pågikk på den tiden. Det slapp han, men i Norge møtte han i stedet andre utfordringer.
Rusmisbruker i 11 år
- Jeg hadde det vanskelig i ungdomstiden. Jeg hadde ikke funnet meg selv, og falt utenfor miljøet. Jeg hadde ikke greie på den norske kleskoden eller hvilken musikk ungdommene her hørte på, og jeg behersket ikke språket særlig godt i begynnelsen. Jeg mistet selvtilliten mer og mer, forteller han. - Da jeg nærmet meg 18 år, ble jeg kjent med rusmiljøet i Kristiansand. Der følte jeg for første gang at jeg ble inkludert og godtatt. Jeg ble værende i det miljøet i 11 år, til jeg var 29 år gammel. Jeg gikk på hasj og speed, og prøvde også andre stoffer, sier Shervin.
- En dag møtte jeg veggen. Jeg var hjemme i leiligheten til moren min, da jeg plutselig innså tomheten i det livet jeg levde. Det var som om jeg kunne se meg selv for første gang. Jeg hadde fått en sønn, og så at jeg ikke var noen god far, og at jeg heller ikke var noen god sønn for min mor. Nå vet jeg at dette var noe Gud gjorde, Han åpnet øynene mine. Men det første jeg tenkte var at jeg ikke orket å leve mer, for det var for sterkt å se sannheten i øynene, forteller han.
- Finnes du Gud? Da må du hjelpe meg! ropte han ut i bønn, før han gikk inn i en dyp depresjon der han verken forlot leiligheten eller inntok mat.
- Ekte glede og fred
Etter tre dager i denne tilstanden, ringte telefonen. Det var en kamerat som nylig hadde forlatt rusmiljøet.
- Han som har skapt himmel og jord har tatt bolig i meg! Jeg har blitt frelst, og nå er jeg på vei til deg. Jeg har med en Bibel som jeg har kjøpt til deg, sa kameraten.
- Da han kom, så jeg at det strålte av ham. Jeg kunne se forandringen i ansiktet hans, for jeg kjente ham så godt fra før, forteller Shervin.
- Akkurat idet jeg ropte til Gud om å hjelpe meg, hadde Martin blitt minnet om meg, og fortalt om meg til en kristen iraner han hadde blitt kjent med, og han sendte med Martin en hel bærepose med kristen musikk og tale-CDer på iransk til meg.
Den første gangen han ble med på møte, tok han imot frelsen, og ble fri fra rustrang med det samme.
- På det møtet var det som om taleren bare snakket til meg. Jeg fikk troen der og da. Jeg bare forsto at dette var sant, at det var dette jeg hadde lengtet etter, sier han.
- Jeg er fri, sa han til folk etter møtet.
- Jeg hadde aldri før kjent slik ekte glede og fred, det var helt enormt. Jeg var løst fra alt stoff, også røyk. I sommer er det 13 år siden, forteller han.
Vil nå innvandrere
Shervin Ebrahimian kjente tidlig at Gud la ned i ham et kall til å nå sine landsmenn og andre innvandrere med evangeliet. For fire år siden dro han på besøk til De Frie Evangeliske Forsamlingers menighet Betania i Arendal, og der oppsto en kobling som både han og menigheten opplevde som Guds ledelse.
En gruppe iranere hadde nettopp begynt å oppsøke menigheten, og de hadde sin egen bibelgruppe der. De hadde nettopp kommet til Norge, og ingen i menigheten snakket samme språk som dem. Menigheten hadde bedt Gud om å sende noen som kunne hjelpe, og der sto Shervin og fortalte at han brant for misjon blant innvandrere. - Folkene i menigheten ble helt på gråten da de hørte hva som lå på hjertet mitt, sier han.
- Muslimer frelst
Han ble med i denne menigheten, og begynte å invitere asylsøkere fra det nærliggende Hove asylmottak til møtene. Både iranere, afghanere, kurdere og mange fra afrikanske land ville gjerne komme. Etter hvert måtte menigheten mobilisere både syv og åtte biler, to av dem nisetere, for å få fraktet alle som ville på møte.
- Plutselig opplevde vi at en vanlig liten menighet hadde blitt full av folk. Jeg så at det skapte begeistring og engasjement hos de som var med i menigheten, og etter hvert begynte muslimer å bli frelst. Etter åtte måneder hadde vi dåp for første gang, forteller han.
- Etter hvert startet vi månedlige internasjonale møter i tillegg til de vanlige møtene, for å ha et sted der det er enda lettere å invitere med venner, der vi har fokus på sang og mat fra forskjellige kulturer. Dette har vi holdt på med i to og et halvt år nå, og hver gang har det kommet mellom 70 og 130 personer. Vi har folk fra 14 forskjellige nasjoner. Mange ufrelste kommer hver gang, og flere har blitt kristne.
Satser på heltid
Det siste halve året har tjenesten hans begynt å utvide seg til nasjonalt omfang.
- For et halvt år siden ringte en menighet i Alta, som inviterte meg dit på grunn av at de var i ferd med å få kontakt med noen fra Iran. Så ringte de fra Volda, Bodø, Farsund, Kvinesdal, Fredrikstad, Moss og Oslo. Nå tror jeg Gud vil at flere skal bli smittet av brannen, begeistret og oppmuntret, slik vi har blitt, sier han.
- Alle stedene vi har vært til nå, har folk blitt frelst i etterkant. Vi spør gjerne folk som er åpne om de vil at vi skal be for dem, om at Jesus skal vise seg for dem dersom det vi sier er sant. Mange har blitt frelst i løpet av noen uker etter at vi har bedt den bønnen, forteller han.
- Gud ønsker å reise opp sin menighet i Norge, og det arbeidet Gud gjør blant innvandrerne er en brikke i det hele, tenker han.
Shervin er nettopp ferdig med en mastergrad i pedagogikk, og var i ferd med å begynne å søke jobber, men opplevde at Gud ledet ham til å gjøre noe helt annet.
- Jeg kjente at Gud ville at jeg skulle gå ut med evangeliet på full tid, og da jeg la dette frem for menigheten, vedtok de å støtte fast en misjonskonto til dette arbeidet. Andre kan også være med og støtte denne misjonstjenesten gjennom denne kontoen, men jeg ønsket å være utsendt av menigheten, sier den nybakte heltidsevangelisten som er klar til å drive misjon blant ulike nasjonaliteter i Norge.
- Hele verden kommer til Norge, og det er en enorm misjonsmulighet, mener han.
Mens vi møter ham på Justøya, har han noen dagers ferie med familien, før han fra august begynner heltidstjenesten.
- Se på Jesus
Han mener det er viktig for innvandrerne å bli med i det norske menighetslivet, slik at både de selv og norske kristne kan bli gjensidig beriket. Han tror Gud vil bruke bevegelsen i innvandrermiljøene til å inspirere, utfordre og fornye de norske kristne.
- Gud ønsker å skape en ny hunger og tørst etter Ham, et nytt avhengighetsforhold til Ham. Han vil at vi skal komme nærmere Hans hjerte og sitte ved Hans føtter, slik at vi får festet øynene på sannheten om at vi er kjøpt fri, og reiser oss opp som troende.
Tilstanden i Guds menighet bærer preg av at vi har begynt å se på alle problemene, på alt som ikke fungerer, at det er lite ungdom og mye avkristning. Norske kristne trenger å på nytt få øynene opp for at Jesus lever, at Han er kraftfull og kan holde folk oppe uansett situasjon, sier han, og forteller at mange av dem de har sett søke frelse, har betalt en høy pris for valget sitt.
- Flere har blitt utestengt fra familiene. En kurder ble drapstruet, og fikk telefon fra faren sin som ringte fra Irak for å gi ham beskjed om at han var bannlyst og aldri måtte vise seg hos familien igjen. En kvinne måtte flytte til en annen by da hun ble kristen, fordi hun var redd for å bli funnet av familien. De må virkelige betale en pris.
- Men gjennom dette tror jeg Gud vil vekke en nysgjerrighet hos mange nordmenn, som vil gjøre at de får se at Jesus virkelig lever.
Bildetekst: Shervin Ebrahimian har opplevd at Jesus satte ham fri fra et liv i rus og ga ham ekte fred og glede. Nå vil han jobbe på heltid med å dele de gode nyhetene med andre innvandrere i Norge.
Av Tor-Bjørn Nordgaard, tekst og foto
07.08.2013 08:26
