Syndebukker i Egypt

De kristne gjøres til syndebukker i Egypt
Kristne kirker, butikker og hjem angripes og raseres i stor skala over hele Egypt. Stig Magne Heitmann i Åpne Dører mener bakgrunnen for raseriet henger sammen med at shariatilhengerne har merket seg at mange kristne har kjempet frimodig for å få demokrati i landet.

Informasjonslederen i den norske avdelingen av misjonsorganisasjonen Åpne Dører, Stig Magne Heitmann, holder løpende kontakt med egyptiske kristne. Han erfarer at de kristne i både Egypt og resten av Midtøsten gjøres til syndebukker midt i de pågående konfliktene.

– Ikke bare i Egypt, men også i Syria og Irak, ser vi at angrepene rettes mot de kristne. I Syria ropes det «flykt eller dø» mot de kristne, og i Irak gjorde man det tidlig klart at man ønsker å gjøre landet fritt for kristne, enda kirken i landet har en 2000 år lang tradisjon, påpeker han.
 
Fredsskapere
– De kristne er en lett gruppe å angripe. De er en minoritet, som havner midt i konfliktene, og som ikke først og fremst ønsker å ta standpunkt mot den ene eller andre gruppen, men som i stedet vil være fredsskapere som tar initiativ til forsoning, sier han.

– Fredsskaperne utpekes som syndebukker?
– Ja. Islamister vil alltid se på blant annet kristne som «dhimmier», altså som andreklasses borgere. Og både i Syria og Egypt har en del kristne ledere stått tydelig frem i demokratibevegelsen og talt imot uretten.
Heitmann mener at noe av raseriet mot de kristne skyldes nettopp den frimodigheten de har vist i kampen for demokratiet.

– Da den nylig avgåtte presidenten Mursi la frem sitt grunnlovsforslag, var de kristne tydelige på at dette var et forslag de ikke kunne akseptere. Den gangen sto den demokratiske bevegelsen så sterkt at man våget å gjøre slike ting. Nå ser vi at dette har blitt oppfattet av shariatilhengerne i landet.
 
– Tradisjon for angrep
Det begynte en voldsbølge mot kristne i Egypt etter at president Mursi ble styrtet 3. juli, og denne bølgen eskalerte dramatisk i forrige uke. Men Heitmann minner om at det ikke er nytt at det utføres angrep mot kristne sammenhenger i landet.

– Angrep på kirker i Egypt har dessverre en lang tradisjon. Det er overhodet ikke nytt at man går til angrep på kristne kirker, butikker og institusjoner. Det er også vanlig med en mer passiv form for motstand, ved for eksempel at kristne nektes å bygge kirker, sier han.

– Det finnes et ønske blant islamistene om at alt som bærer korsets merke og et kristent navn skal forsvinne fra landet, sier Heitmann, og legger til enda en årsak til at de kristne møter motstand.

– De kristne blir også til en viss grad regnet som sionister, så hatet mot Israel spiller også en rolle. Når Israel får skylden for alt som er galt i den arabiske verden i denne tiden, kan de kristne bli sett på som Israels medhjelpere.
 
Personlig berørt
For bare et halvt år siden var Heitmann selv på besøk i Minyah, en av de egyptiske byene hvor kristne nå angripes. Derfor er han sterkt personlig berørt av det som nå skjer. Han vet at de kristne ikke først og fremst sørger over ødelagte kirkebygg, men over at folk i landet deres blir drept og skadet. – De har et perspektiv som går mye lenger enn til bare sine egne trosfeller. De drar omsorg for hele landet og folket, og synes det som skjer er forferdelig. Da jeg var i Egypt, var det en sterk opplevelse å være med på bønnemøte og se hvordan de gråt, ikke bare for sine kristne trossøsken, men for landet sitt. Hvor mye mer må de ikke gråte nå, når situasjonen har eskalert så kolossalt. Han merker at fortvilelsen over utviklingen nå gjør det svært vanskelig for dem å holde fast på fremtidshåpet.

– Jeg har tidligere undret meg over hvordan mange kristne har klart å holde fast på håpet når jeg selv har tenkt at utviklingen så lett kan gå i fryktelig gal retning. Men jeg tror desperasjonen brer om seg mye mer nå. Nå er fortvilelsen og håpløsheten stor, og de roper om forbønn. Mange sier at de bare har ett håp, og at det er Gud, forteller Heitmann.
 
Mer enn 50 kirker
Det var etter at militærstyrkene gikk til angrep mot Mursi-regimets tilhengere onsdag 14. august at angrepene mot kristne bygninger fikk et langt større omfang enn man tidligere har opplevd. Flere egyptiske bloggere har forsøkt å samle informasjon om angrepene mot kristne sammenhenger, blant dem er Amira Mikhail som på bloggen Nile Revolt har publisert en oversikt som er under kontinuerlig utvikling, og som i slutten av forrige uke listet opp 58 angrepne kirker i 12 ulike byer, og en rekke angrepne kristne institusjoner og hjem. Blant annet ble to av det egyptiske Bibelselskapets butikker brent ned og vandalisert.

Dødstallene er høye etter sammenstøtene mellom hæren og tilhengerne av Det muslimske brorskap. Da denne avisen gikk i trykken var 578 mennesker bekreftet drept i kampene forrige onsdag. I tiden fra Mursis avgang og frem til denne dagen er det rapportert om minst 150 drepte.

 Bildetekst: Informasjonsleder i Åpne Dører, Stig Magne Heitmann, holder løpende kontakt med egyptiske kristne. Han erfarer at de kristne i både Egypt og resten av Midtøsten gjøres til syndebukker midt i de pågående konfliktene.


Av Tor-Bjørn Nordgaard
22.08.2013 18:15

Olje

Er olje en del av Israels fremtid?
 
Yossi Levy CEO for Shemen Oil and Gas Exploration,borrer etter olje i Middelhavet, hvor han en gang var med på å finne den.

23 år etter at han først fant olje på kysten utenfor Ashkelon, har Yossi Levy bestemt seg for igjen gjøre et forsøk på å få den opp.

Som leder for det statlige selskapet Naphtha i 1988 var Levy en del av et team som drillet dypt ned i Middelhavet. Der oppdaget de det sorte gullet. De kunne likevel ikke forsette på grunn av for stort trygg og for høy temperatur i brønnen.

De klarte å få ut 800 fat med olje, men med fallende oljepris ble oljeboring på store dyp ulønnsomt den gangen. Industrien rettet seg derfor mer mot naturgass.
”Vi stoppet å sa at vi kommer tilbake senere” forteller Levy. Det ble likevel en lenger pause en planlagt. Først nå forsøker man å borre etter olje igjen.

Oljeprisen er i dag høy, og teknologien for å utvinne olje på store dyp er blitt betydelig bedre. Levy ble igjen en del av forsøkene på å produsere olje i Middelhavet etter at han overtok som CEO av Shemen Oil and Gas Exploration.

For å gjennomføre leteboringen har de leid riggen Atwood Beacon ocean rig. Den har tidligere har boret på kysten av India og Sør Amerika. Riggen har nå vært i drift siden desember i fjor, og kostnadene ved boringen har vært høyere på grunn av forskjellige tekniske problemer.

Man er sikker på at man vil finne olje men om det er drivverdig er likevel et åpent spørsmål. Levy sier:
”vi finner olje, problemet er om det er driv verdig. Størrelsen og på feltet vil avgjøre det. På havet trenger du en viss mengde for å produsere, under en viss mengde er det ingen vits, selv om prisen man kan selge for er 100 dollar fatet.” Resultatene fra boringen og om feltet eventuelt er drivverdig er ventet en gang nå i August.

Å finne olie for Israel er ikke bare av økonomisk betydning men også av strategisk betydning. Israel har vært gjennom en rekke boikotter fra arabiske land og lever stadig under trussel om å bli boikottet ytterligere både av grupper og av land. Energiuavhengighet er derfor et mål i seg selv.


Jerusalem Post, Christian edition
Runar Sæle
18.08.2013 15:01

Johnn Hardang

Hederspris til Johnn Hardang


Johnn Hardang er tildelt Kristent Radioforums hederspris 2013. Johnn Hardang er radiopastor og leder for P7 Kristen Riksradio. Han har tidligere arbeidet som bibellærer, forkynner og rektor ved Bildøy Bibelskole.

Johnn lager programserien Vindu mot livet som sendes fem dager i uken på lokalradioer landet over og på nettradio. Mange setter også stor pris på programserien «Sanger vi aldri glemmer».

Prisen ble delt ut på Kristen Radiokonferanse i Ålesund lørdag 17. august. Medlem i juryen Vigleik Brekke sa under utdelingen at Johnn Hardang er radiopastor i vid betydning.
- Han bruker en tredel av sin arbeidstid på reisevirksomhet, med bibelhelger og evangeliserende møter rundt i landet. Her møter han lytterne og bygger et fellesskap rundt radioforkynnelsen, sa Brekke.

I begrunnelsen for prisen heter det at Johnn Hardang ikke har begrenset seg til radio, men bruker av sitt programstoff i tv-program og i en omfattende bokproduksjon. Forkynnere og folk flest har god nytte av at mye programstoff til søndagens prekentekster foreligger både på CD og i bokform. Johnn har hatt stor betydning for kristne radioer i Norge gjennom konkret arbeid for å få radioer etablert og forsynt med innhold. 

I juryen for Kristent Radioforums hederspris sitter Geir Magnus Nyborg, Ragnar Sjølie og Vigleik Brekke.

Kristent Radioforum er et interessefelleskap som søker å ivareta og fremme det kristne lokalradioarbeidets særlige behov. For tiden er 45 lokalradiosstasjoner/radiogrupper tilsuttet i Kristent Radioforum. Hjemmeside: www.radioforum.no


Redaksjonen
18.08.2013 10:58

Julestemning

Carola skapte julestemning i Ulsteinvik

Det var stor stas då sangstjerna, Carola Häggquist nyleg vitja Ulsteinvik, bilettane vart utselde på nettet på tre minutt og mann gjekk av huse for å få med seg denne julekonserten.

Carola gav alt, og ho klarte verkeleg å skape julestemning i den vesle kystbyen på Søre Sunnmøre. Med si usedvanleg flotte stemmeprakt, sjarm og nærleik gav den svenske artisten publikum ei god oppleving.
 
Til å byrje med er salen mørk med lys og lykter som skaper stemning med ein svak, summande orientalsk musikk i bakgrunnen. Så entrar fyrverkeriet Carola scenen med all si prakt og ho innfridde alle forventingar og meir til. Alle konsertane hennar i Ulsteinvik hadde fullsette salar. Sjøborg, Ulsteinvik si storstove har plass til om lag 500 personar.

Carola hadde med seg kapellmeister; Pelle Ankarberg, Peter Hallstrøm på orgel, Peter Damin på trommer, Clas Olofsson på gitar og kor, Kristofer Krydda Sundström på bass og kor og Sara Borch som korist. «Carola med venner 09» heiter det i programmet. Det var svært dyktige musikarar som var med her.
 
Las frå Bibelen
Carola understrekar si kristne tru;
– Det er jo sjølve grunnen til at vi feirar jul, presiserer Carola. Vakkert og stemningsfylt las ho juleevangeliet frå første kapittel i Lukas. 

På repertoaret av songskattar fekk vi mellom anna:
 
Find my way to Betlehem,
Himlen I min famn,
I denna natt blir världen ny,
Silent Night,
The little drummerboy,
En stjärna lyser så klar,
 
Mariavise og Marys boychild var av de julesangene med sentralt innhold som Carola valgte.
Med lys og røykeffektar tok Carola tilskodarane med storm, dette var ei fyrsteklasses oppleving. Ei av dei sjeldne. Sjølv om dette var ein konsert med trøkk, klarte likevel Carola å fange augneblikka og skape nærleik til publikum.

Det var særskilt rørande når Carola song songen ho hadde dedikert til si avdøde mamma: «Alt kommer bli bra, Mamma». Ein sterk, gripande song. Det var nettopp desse orda Carola hadde sagt ved dødsleiet til mor si då ho hadde spurt korleis det kom til å gå med henne:
– «Alt kommer til bli bra, mamma».
 
Carola klarte fint å få fram både humor og alvor denne kvelden, ho skapte ein lun varme med sitt milde vesen.
Under gospelsongen «Go tell it to the Mountain» gjekk Carola rundt i salen medan ho song, noko dei frammøtte sette stor pris på. Salen kvitterte med trampeklapp til denne fengjande låten. Kanskje eit av dei store høgdepunkta.
 
Vil fullføre løpet
Norge IDAG fekk også privilegiet å vere saman med songstjerna på tomannshand, ein nær og hyggeleg intervjusamtale.
 
Carola fortalte at ho opplevde det som spesielt kjekt å vere på små stadar som Ulsteinvik, ho opplevde ei stor forventning blant publikum på same tid som det vart intimt og nært.
Heilt sidan sigeren med «Främling» på Melodi Grand Prix har Carola hatt stjernestatus. Men på tomannhand verkar Carola utruleg enkel og liketil, ingen primadonnanykker der i garden.

Allereie før ho song i Grand Prix, visste Carola at ho skulle byrje på Bibelskule i Den svenska kyrkan. Ho var aktiv og brennande og bad for sjuke og vitna for menneske på t-banen og overalt der ho møtte folk.

– For meg er det viktig å fullføre kallet, understrekar Carola bestemt.
Når ho er ute på reise har ho alltid Bibelen og andaktsboka med i kofferten.
Ho og bandet ber alltid saman før konsertane.
 
- Det er viktig at eg får opptre i kraft av Den Heilage Ande, påpeikar Carola. Sjølv om ho ikkje ynskjer å køyre over folk, er det svært viktig for henne å kjenne Guds nærver og det himmelske perspektivet.
 
- Det skal ikkje berre vere religiøsitet, men verkeleg sjel og ande, slår Carola fast.
Ho seier at ho er så takksam for Guds glede i arbeidet. Carola vél songar med salt i som ho seier det.
 
Fekk kallet på badet 
Gud taler ofte når vi minst ventar det, slik har det vore for Carola også. Ho fortel om ei sterk oppleving i 2006, då talte Den Heilage Ande: – Du er ei røyst for nasjonane!
Ho fekk også stadfesta dette i ein profeti frå ein pastor. Etterkvart kom fleire puslebitar på plass for Carola.
 
Ho vedgår at det kan vere tøft til tider å vere på toppen, ein blir både dømt og misforstått.
– Det er difor det er så viktig å vere død i frå seg sjølv, held Carola fram. Ho seier at ein må få påfyll frå Gud og gå vidare.
 
Israel har ein særskilt plass i Carolas hjarte, ho var der saman med foreldra for fyrste gong i 1983. Ho snakkar varmt om fødselsplassen og ikkje minst Golgata.
 
– Ja, korset er jo kjernen i det heile, smiler Carola. Ho framhevar også nåden. Etter ein får oppleve nåde vert ein både frimodig og open, forklarer Carola. Ho trur også at vi i Skandinavia må danse meir, slik som dei gjer i den jødiske kulturen.
Carola arrangerer også Carola Camp der underviser ho born, unge og vaksne innan song og musikk.
 
Ho er coach i svensk idol og. Har også undervist på Livets Ord sin musikkskule.
 
Julen
Før jul har Carola vore både i Stavanger, Oslo, Lofoten og i Ulsteinvik og sist i Stockholm. Der signerte ho CD’ar. Så var ho på Radio P4 i Jenköping og avslutta med ein konsert i Stockholm.
 
Ho fortel også at sonen Amadeus var med på den konserten og han hadde fått ei eiga lita fløy saman med kompisane sine der. Ho vert varm i stemma når ho snakkar om guten sin.
Har han arva songinteressa etter deg?
– Ja, han syng faktisk mykje. På skulen vert han heile tida utfordra til å synge solo, men dette fortel han aldri til meg. Det er liksom fotballen som er hovudinteressa, seier Carola.
 
Julaftan feira Carola feire saman med systera si, ho har også som tradisjon å gå i kyrkja på julaftan.
– Det var herlig å få feire jul etter ein lang turné, fortel den svenske gullstrupen.


Anna Ragnhild Lynge
25.12.2009 13:04

Mobiliserer

Mobiliserer kristenfolket foran Stortingsvalget

Det blir stormarkering av «Kristningen av Norge» på ny, når Jan Hanvold og Visjon Norge inviterer til to dagers bønnemøte for Stortingsvalget 23.- 24. august i Moster Amfi, i samarbeid med Norge IDAG.

- Vi ønsker å symbolsk kristne Norge på nytt. Vi gjorde også dette i forkant av valget i 2009, da kom det 800 – 900 mennesker, sier redaktør i Visjon Norge, Jan Hanvold.
Grunnen til at samlingen er på Moster forklarer han med at det var på Moster at Olav den Hellige kristnet Norge i 1023.
 
Samtidig presiserer Hanvold at dette ikke er et bønnemøte, men et folkemøte med bønn.
- Det er viktig at folk forstår at valget i år handler om et verdivalg: Om Norge fortsatt skal avkristnes, eller om vi skal ha Jesus i samfunnet, sier han. Han tror derfor at de som kommer til Moster denne helgen er de som ser at den kristne tro er viktig. Og da sikter han ikke bare til de som er kristne.
 
Preget av fobier
- Jeg tror at vanlige folk også er lei av den politiske eliten og byråkratiet som vokser oss over hodet, og som sier hva vi skal tenke og mene.
Med andre ord mener Hanvold at det ikke bare er kristne mennesker som taler for forandring, men at folk flest vil ha den kristne tro, skolegudstjeneste og Jesus tilbake i skolen.
 
Han sier at det finnes en liten gruppe humanister som prøver å få Jesus ut av politikken og samfunnet. I tillegg mener han det finnes kristofobi og bibliofobi, som han kaller dem, blant mange politikere i dag.
 
 Det er mange politikere og byråkrater som har kristofobi, men som er veldig flinke til å snakke om fobier når for eksempel kommer til homofili.
Selv om han synes at det er viktig at vi får et regjeringsskifte, vil han ikke påstå at svaret først og fremst ligger i et politisk parti, men heller i Jesus.
 
Hån mot forfedrene
Redaktøren peker på at han blant annet kan se rusproblemer, abort, ensomhet som en direkte følge av at Norge har forlatt den kristne kulturarven.
 
- I de åtte årene vi har hatt med de rød-grønne har både fattigdommen, kriminaliteten og rusmisbruket økt, mener han, og fortsetter.
 
- Det blir bare verre og verre for folk å leve i dette landet. Folk får ikke bygd boliger, på grunn av byråkratiet.
 
Han kaller eldreomsorgen for en katastrofe, og et hån mot de som bygde landet. Og han forstår seg ikke på vestlendingene som godtar at de ikke får snøfrie veier over fjellet.
 
- Det er mange ting å påpeke som vi må få en forandring på, konstaterer Hanvold.
Selv om han er tydelig på at folk bør stemme på De kristne, FRP og KrF, er han ikke like tydelig på hvem han selv tenker å stemmer på.
- Da må du følge med på Visjon Norge, svarer han lurt.
 
Ingen selvransakelse
At Norge trenger vekkelse og reformasjon er han uansett ikke i tvil om. Han håper derfor at minst tusen mennesker finner veien til Moster Amfi. - Det kommer til å skje ganske mye, lover Hanvold.
 
Til tross for at programmet ikke er helt klart enda, kan han avsløre at team TX-Viking kommer, og at det finnes planer om en duell mellom KrFs leder Knut Arild Hareide og Erik Selle, leder for De Kristne.
 
Tidligere bønneleder for Reinhard Bonnke, Suzette Hattingh, var invitert, men kunne ikke komme. I stedet kommer Jonathan Cahn, en messiansk jøde og forkynner som blant annet har skrevet boken: Profetien.
 
- Jødene tenker helt annerledes. Hvis det skjer en terrorhandling der, så har de en selvransakelse, mens her i Vesten tenker vi: Nei, vi skal fortsette på veien vi går på. Det finnes ingen selvransakelse, mener Hanevold.
 
Han ønsker at Vestens folk skal forstå at alle de moralske forfallene må sees i sammenheng med at Norge vender Gud ryggen og sier at vi skal klare oss selv.
- Det er klart at dersom Herren ikke våker over byen, så våker vekterne forgjeves.


Bildetekst: Fra mobiliseringen på Moster i 2009.
Av Aud Malene Håland Einefors
16.08.2013 11:23

Eric Cantor

MED ISRAEL FOR FRED (MIFF) » diplomati og forhandlinger » - Kun en kulturell omlegging hos palestinerne vil skape fred

Majoritetsleder i Representantenes hus, Eric Cantor (Foto: Gage Skidmore, flickr.com)

- Kun en kulturell omlegging hos palestinerne vil skape fred

Fram til palestinerne innser at de ikke kan dyrke død og terror i sin kultur, blir det umulig å oppnå fred, mener Husets majoritetsleder Eric Cantor.

Av Kenneth O. Bakken
Publisert: 15.08.2013, kl. 12:10 pm
Oppdatert: 15.08.2013 kl. 12:13 pm

print

Den republikanske Representantenes hus-lederen har selv opplevd å miste en fetter under et terrorangrep i Tel Aviv. Sammen med 28 andre republikanske kongressmedlemmer besøker han nå Israel, på en tur som er sponset av AIPAC.

En “kulturell omlegging” hos palestinerne er helt nødvendig, dersom vi skal se fred i Midtøsten, mener Eric Cantor.

- Inntil den dagen kommer, tror jeg ikke det er mye håp for framgang [...] Når vi ser at vold feires, ære gis til terrorister – det er ikke mye med det som kan forenes med tanken om en varig fred, sa han på en pressekonferanse.

Ifølge Jerusalem Post ble den jødiske kongressmannen også spurt om hva han synes om statsminister Benjamin Netanyahus beslutning, om å frigjøre 26 palestinske fanger for å holde fredsprosessen flytende.

- Det er ikke mange regjeringer som en forventer at skal frigjøre terrorister med blod på hendene [...] Han tok en veldig tøff beslutning, forklarte han.

Eric Cantor er det høyest rangerte jødiske kongressmedlemmet noen sinne og representerer Virginias 7. valgdistrikt. Han er også den eneste republikanske jøden i den sittende Kongressen. Amerikanske medier spekulerer i hvorvidt han kommer til å stille som presidentkandidat i den republikanske nominasjonskampen.

Jente ble vekket

Jente ble vekket opp fra de døde

 
- Ei 16 dager gammel jente som hadde vært død i nesten seks timer, kom tilbake til livet under forbønn på min siste møte-kampanje i Asia, forteller evangelist Inge Røysland.

Røysland holder årlig flere evangelistiske kampanjer i Afrika og Asia, og sier han er vant til å oppleve sterke mirakler i møtene. Men det som skjedde under hans forrige kampanje har han aldri opplevd tidligere. Av hensyn til at landet der det skjedde har et strengt islamsk regime, ber han om at avisen kun oppgir at det dreier seg om et land i Asia. Sammen med den svenske evangelisten Marcus Blom holdt han i april to kampanjer i dette landet, og han opplyser at hele 33 293 mennesker tok imot Jesus som sin frelser i møtene.
 
Han forteller at hver av kampanjene startet med en folkemengde på om lag 1.500 tilhørere, som vokste til 20.000 de siste kveldene. Det var den andre kvelden i den andre kampanjen at den uvanlige hendelsen fant sted.
 
Mange helbredelser
Røysland forteller at møtet var i gang da en kvinne kom styrtende frem fra folkemengden og hoppet opp på plattformen med en bylt i armene, dekket med klær.
- Hun var forgrått og det lyste sorg av henne. Jeg visste ikke noe om henne, og før noen rakk å reagere hadde sikkerhetsvaktene vist henne ned fra plattformen. Møtet fortsatte, og jeg forkynte som jeg pleier, forteller han.
 
- Etter talen innbød jeg til frelse, og 90 prosent av forsamlingen tok imot og ba frelsesbønn. Slik er det ofte på slike kampanjer. Deretter ba jeg en fellesbønn for de syke om helbredelse, og flere av dem som ble helbredet kom frem for å vitne. En kvinne hadde fem svulster som krympet og forsvant under forbønn. En annen kvinne hadde en stor svulst på hodet som forsvant der og da. En døvstum gutt som aldr før hadde kunne snakke, gjentok ordet «halleluja» etter meg på plattformen, sier Røysland.
 
Vekket fra de døde
Kvinnen som hadde stormet plattformen kom også frem for å vitne etter hvert.
- Hun fortalte at babyen hadde hatt pusteproblemer helt siden fødselen 16 dager tidligere, og at hun den dagen hadde blitt sendt ut av sykehuset med beskjed om at det ikke var mer de kunne gjøre for å hjelpe henne, og at hun måtte oppsøke et større sykehus med bedre kompetanse. Hun hadde satt seg i en taxi med babyen sin og ikke visst hvor hun skulle dra. Sjåføren hadde anbefalt henne å dra på møtekampanjen vår, for han hadde hørt om at syke ble helbredet der. Mens hun snakket med sjåføren om dette, sluttet babyens hjerte å slå, og barnet døde, gjenforteller Røysland.

- Likevel dro de til møtekampanjen, og hun ventet helt til det ble tid for bønn for syke på slutten av kvelden. Da hadde barnet vært dødt i mellom fem og seks timer. Under fellesbønnen om helbredelse, begynte hjertet å slå og den lille jenta åpnet øynene igjen og begynte å puste normalt. Samtidig oppdaget moren at hun for første gang hadde fått morsmelk i brystene, noe hun hadde manglet inntil da, sier evangelisten.
 
Kalte opp barnet
- Etter miraklet forlangte familien at jeg skulle bestemme hva jenta skulle hete, for hun hadde enda ikke fått noe navn. Jeg foreslo Maria, etter min egen yngste datter, og det ville de at hun skulle hete, forteller han.

- Jeg har sett lamme gå, blinde få synet og døve høre, men dette hadde jeg ikke sett før. Jeg står som en tilskuer til hva Gud gjør når evangeliet forkynnes, sier han.

- Tenk om vi ikke hadde dratt ut og forkynt evangeliet. Da hadde den døvstumme gutten kanskje aldri kunnet snakke, og aldri kunnet ta del i arbeidslivet. Den lille jenta ville ha vært død, og over 30 000 mennesker ville fortsatt ha vært ufrelste.
 
Planter menigheter
Inge Røysland er 40 år gammel og kommer fra Froland utenfor Arendal. Siden 1996 har han virket som evangelist i en rekke land, blant annet Rwanda, Burkina Faso, Egypt, Kenya og India. Han holder om lag fem større kampanjer i utlandet hvert år, og drømmer om å kunne utvide virksomheten til enda hyppigere kampanjer. Røysland driver sin tjeneste gjennom stiftelsen Himmelpartner.

Han er opptatt av å samarbeide tett med både eksisterende menigheter og pastorer som er klare til å plante menigheter i etterkant av kampanjene. - Etter en kampanje i det samme landet i Asia i fjor, registrerte vi 9.500 frelste. Da vi besøkte det samme stedet ett år etterpå, hadde 20 nye menigheter blitt plantet, og menighetene vi samarbeidet med om kampanjen hadde fått flere hundre nye medlemmer, forteller han.
 
Korsets kraft
Røysland er også med i styret for stiftelsen til evangelist Jørn Strand, Evangeliet For Alle. Under denne virksomhetens sommerstevne på Hove utenfor Arendal, var han en av talerne. 
Der satte han fokus på at grunnen til at mirakler skjer, er at det er kraft i selve forkynnelsen av evangeliet. - Vi reiser rundt i verden og opplever tegn, under og mirakler, også reiser vi hjem til Norge og forteller om det. Jeg er lei av at det skal være slik, jeg vil heller oppleve det samme her. Korsets kraft er den samme både i Asia, Afrika, Kautokeino og på Hove, forkynte han.

- Vi graver oss av og til ned i en overbevisning om at det er så vanskelig å oppleve korsets kraft i Norge, sier han, og forklarer at han mener en viktig nøkkel er å stole på kraften som finnes i å proklamere det evangeliet. - Vi har haugevis med undervisning for kristne, men altfor lite forkynnelse av det enkle ordet om korsets kraft. Ordet står på egne bein og har sin egen kraft. Jeg har opplevd å kjøre milevis innover i Afrika i mange timer og være så trøtt at jeg nesten ikke kunne stå på beina, men når vi har kommet frem, har folk likevel blitt frelst og menigheter har blitt startet.

Kraften ligger i ordet om korset. I evangeliet ligger frelseskraften og helbredelseskraften, sier han.


Av Tor-Bjørn Nordgaard
15.08.2013 11:57