200 år

200 år under Guds velsigning


 
Også Danmarks dronning Margrete er med på 200 års feiringa av den norske Grunnlova. 

Då ho fylte 70 år bad ho alle gjestene reise seg og seie med henne: «Gud bevare Danmark». Dei fleste tenkte nok at det skulle bli «en skål for Danmark».

Herborg Kråkevik, som 15. mai var sentral både i markeringa i Stortinget og utanfor, kom til å seie «Gud velsigne Sverige» i ein kavalkade av spøk og alvor; leitt at det vart både «velsigning» og banning i festkavalkaden hennar, som hadde fleire gode poeng.

Så langt eg kunne høyre var det likevel ingen som i alvor og med stil sa: «Gud velsigne Norge». Vi får tru mange likevel tenkjer at vi må ikkje miste Guds velsigning!
For Norge har vore rikt velsigna også desse 200 åra sidan 1814. «Vil Gud ikkje vere bygningsmann, me fåfengt på huset byggja», syng vi. Og det er sant.

I Stortingssalen blei det 15. mai referert til uttrykket: «All makt i denne sal». Landet skal styrast av dei folkevalde, det er sant.Men la oss ikkje gløyme: Mennesket legg planar, men Gud styrer over dei alle, han som har skapt alt, mennesket inkludert. Gud held alt liv oppe overalt på jorda, og alt som skjer har vore innom hans rådsbord. Mennesket har planar om miljø og klima; det har også Gud. Europeiske statsmenn hadde og har planar for lille Norge, det hadde og har Gud også. «Du sende ditt ord til Noregs fjell, og ljos over landet strøymde», syng vi.

Kva er status for Norge når det gjeld paragraf 1 i Grunnlova og reell nasjonal suverenitet i forhold til alle friarane via EØS, EU og andre? Er det rett som fleire har peika på i den seinare tid, at vi i 2014 står overfor «et kollektivt selvbedrag» og gir frå oss suvereniteten bit for bit, utan å følgje kravet om tre fjerdedels fleirtal i Stortinget? (Verdifull og klargjerande kommentar i Aftenposten 16. mai 2014 av Per Anders Madsen, med referanse til fleire juristar).

Skjer det eit formidabelt lureri frå krefter i Europa, slik at Norge i realiteten blir umyndiggjort og fråteke mange rettar ved at norske politikarar og byråkratar anser forhandlingar og avtalar som blir utført som «lite inngripende»? (Sjå Aftenp. 16. mai). Er det nokon grunn å opptre som ein snill «Onkel Skrue» overfor eit Europa som er prega av korrupsjon, samanbrudd og enorme gjeldskriser?

Slik eg ser det er det ingen grunn til å selge dei norske førstefødselsrettane. Det er ingen grunn til å logre med halen på grunn av olje i havet. Dette kan ta slutt, mens vi er i bakrus av tilsynelatande overflod. La bønder, fiskarar og småindustrien få gode vilkår til å halde Norge på føtene, om oljeeventyret brått skulle ta slutt. Kvar er rørsla imot salg av Norge til EU? Kvar er dei politiske parti som skjønar dette og vil avgrense billigsalget av kongeriket Norge?

Så må vi tenkje oss godt om før vi svekker det lokale demokratiet ved å radere bort mange av kommunane i Norge. Det kan bety meir undergraving av paragraf 1 i Grunnlova enn vi tenkjer og skjønar i dag.

Det nye forslaget til Paragraf 2 i Grunnlova skal sikre at ikkje kristendommen blir sparka ut av «Det norske hus». Men på same måte som Norge legg innhaldet i paragraf 1 ut på billigsalg, er det fare for at innhaldet i paragraf 2 også i lang tid har vore ute på billigsalg.
Siste nummer av den kristne vekeavisa Norge IDAG (20/2014) hadde fleire opplysande artiklar om bakgrunnen for Grunnlova og betydninga av kristen kunnskap i landet vårt omkring 1814 (sjå Jostein Andreasen og Jan Pedersen). Men kva i dag? Vi kan spørje om det fins politiske parti med kraft til nasjonal bevisstgjering av klassisk kristendom. Til tider ser vi positive signal der vi minst skulle vente det, mens tåka legg seg over politiske parti ein skulle vente meir av.

Partiet «Dei Grønne» klatrar opp til 4 prosent; dei surfar på den grøne bølge. Men kva med «Dei Kristne» og «Kristent Samlingsparti»? Skulle dei ikkje saman klare 4 prosent? Er det ikkje noko «kristen bølge» i Norge lenger? Kva med den kristne arven i andre politiske parti, som for eksempel i KrF, Senterpartiet, Høgre og FrP?

Det er gledeleg at mange kristne vil samlast Kristi Himmelfartsdag og bevisstgjere trua på Gud Fader, Sonen og Den Heilage Ande og kristen kunnskap i landet. Og vi veit at «kristen tru» er ikkje ved menneskemakt, men ved Ordet og Anden. Derfor er forkynninga av evangeliet grunnleggande i by og bygd ved prestar, forstandarar, predikantar, misjonærar, og ikkje minst alle som evangeliserer og samlast i kraft av det alminnelege prestedømme, og har gode ord om Bibelens frelsesbodskap.

Norge under Guds velsigning i 200 år. Men litt om litt vart kristendommen som fag røva bort fra det offentlege skolesystemet i Norge. La oss rope det ut: «Ta ikkje Lyset ifrå oss!» Då tenkjer eg både på Bibelen, på den kristne historie, kristen filosofi og teologi, kirke og misjon. Eg tenkjer på kunnskapen om Jesus som Verdens Lys i forhold til alt det mørke som hører den falne verda til.

«Vårt heimland i mørker lenge låg», syng vi. Men «ljos over landet strøymde!» Som kristenfolk må vi rekne med Gud og Guds kraft; evangeliet! I dag har vi fridom til å vinne menneske for Herren. Gud velsigne sitt folk, i Norge og i alle andre land. Gud lede og bevare sitt spesielle utvalde folk og land, Israel!


Norvald Yri
16.05.2014 15:27

Uavhengighetsdag

Israel feirer uavhengighetsdag med 8.2 millioner innbyggere

 
Israel har fødselsdag i dag - 66 år etter dets opprettelse - og kan notere en høy befolningsvekst på 157 000 personer i året som gikk, så innbyggertallet er nå oppe i 8 180 000.

75 prosent av befolkningen - 6.135 milllioner - er jøder, mens den arabiske befolkning telller 1.694 millioner eller 20 prosent av innbyggertallet.

De resterende 345.000 personer - 4.3 prosent - er ikke-arabiske kristne eller folk med andre religioner, samt de uten religiøs tilknytning.

Innbyggertallet viser en drastisk stigning siden Israels oprettelse i 1948, da der bare var 806.000 indbyggere, hvorav 35 prosent var født i landet.

Tallene er blitt offentligjort av Statistisk Departement i anledning uavhengighetsdagen.
I løpet forrige år er det født 178.000 babyer, mens 42.000 døde.

I dette tidsrom omfatter innvandringen 24.000 immigranter og tilbakevendende israelere.
Omkring 75 prosent av jødene i Israel er «sabras», dvs. født i landet, og over halvdelen av dem er annen-generasjon i landet.

I 1948 hadde Israel bare en by - Tel Aviv-Jaffa - med en befolkning på over 100.000 innbyggere. I dag er det 14 byer med over 100.000 innbyggere.

Seks byer - Jerusalem, Tel Aviv-Jaffa, Haifa. Rishon Lezion, Ashdod og Petah Tikva - har over 200.00 innbyggere.
 
MINNES DE DØDE: Samtidig som feiringen av fødselsdagen for Israel foregår i dag, er det også Memorial Day til minne om falne soldater og ofre for terror. Foto: AP/Ariel Schalit


Richard Oestermann
05.05.2014 16:40

Ukrainske jøder

Kristne bidrar til at ukrainske jøder drar til Israel

Kristne verden over har gjennom den Internasjonale Kristne Ambassade i Jerualem (ICEJ), bidratt vesentlig til at de første grupper ukrainske jøder - i alt 66 prsoner - kom til Israel i helgen.

Det var mennesker i alle aldre, enslige og familier, som ankom til Israel i flere fly, rett før israelerne kan feiret det 66. året for statens opprettelse.

Etter en haste-anmodning fra inndvandrerorganisasjonen Jewish Agency, skaffet ICEJ midler fra kristne fra hele verden til å betale flyreisen, foreløpig for 100 personer.

I de senere år har ICEJ hjulpet omkring 115.000 jøder til å immigrere til Israel, deriblant 42.00 fra Ukraina. Noen av dem ble reddet av kristne frivillige fra konfliktsoner i Transnistra-området.

De nyankomne ukrainske jødene ble ønsket velkommen til Israel av ICEJ's daglige leder, Juergen Buehler, som sa:

- Krisen i Ukraina har skapt usikkeherhet for fremtiden hos ukrainske jøder, og vi har handlet raskt med å bringe jøder fra faresoner til Israel. Det er et pivilegium å ønske dere velkommen hit.

Jøder har bodd i Ukraina siden det 8. århundre. Den jødiske befolknig i Ukraina teller i dag 70 200.

I Israel bor det i dag 340.000 ukrainske jøder.
 

Foto: ICEJ
Richard Oestermann
08.05.2014 12:10

Millionsalg

Millionsalg skal gi Rødt en ny start

Ny politikk, årlige landsmøter og 8 millioner kroner til partibygging skal løfte Rødt fram mot stortingsvalget i 2017. Kamp mot arbeidslivskriminalitet er en av hovedsakene.

Salget av en bygård i Osterhausgate i Oslo har gitt et handlingsrom partiet tidligere bare kunne drømme om. På plass i nye lokaler i Dronningens gate håper Bjørnar Moxnes på en ny vår for partiet han leder.

– Vi skal arrangere landsmøter hvert år de neste fire årene og utvikle ny politikk. Målet er å gjøre et godt lokalvalg til neste år og komme inn på Stortinget i 2017, sier han til NTB.

Moxnes hadde en stund et berettiget håp om å kapre et Oslo-mandat i fjor høst, men Rødt mislyktes denne gang også. Det begynner å bli lenge siden 1993 da Erling Folkvord i forløperen Rød Valgallianse kom seg inn på Stortinget.
 
Loftsrydding
Partilederen slo fast etter stortingsvalget at partiet burde endre ordlyden i prinsipprogrammet for å unngå å skremme fra seg velgere. Under helgens landsmøte skal denne debatten tas – og frontene er steile.

Kapittelet «Hvorfor sosialisme» i prinsipprogrammet skal revideres og programkomiteen har levert en delt innstilling.

– Det blir en spennende debatt. Jeg vil gi uttrykk for mitt klare syn under landsmøtet. Nå nøyer jeg meg med å si at målet må være et prinsipprogram som er krystallklart og ikke etterlater flere spørsmål enn svar.

Begrepet «kommunisme» og hvordan «revolusjon» skal omtales i partiprogrammet er stridens kjerne i Rødt, avleggeren etter maoistpartiet AKP (m-l).

De tidligere partilederne Torstein Dahle, Jorun Gulbrandsen og Turid Thomassen tilhører alle mindretallet som ønsker å bevare begrepet «revolusjon» i partiprogammet. Komiteens mindretall vil også beholde begrepet kommunisme, mens det i flertallsinnstillingen brukes uttrykket et klasseløst samfunn.

– Det finnes ingen fløy i Rødt som går inn for voldelig eller væpnet revolusjon, understreker Dahle i et innlegg i Klassekampen. Avisen har gitt striden i Rødt bred omtale.

– «Min» del av programkomiteen går inn for et alternativ som er gjennomsyret av at det i et sosialistisk Norge er nødvendig med bred folkelig deltakelse og et mye mer reelt og omfattende demokrati enn det vi kjenner i dag, fortsetter han.
 
Schengen-pause
Striden om de på ytterste venstre så følsomme formuleringene vil prege landsmøtet helt fram til søndagens votering. Om andre spørsmål er Rødt så å si omforent.

Det gjelder for eksempel i spørsmål om arbeidslivskriminalitet, noe Moxnes ønsker å gjøre til en hovedsak for partiet.

– Det er mafiatilstander i deler av arbeidslivet. Fiktive firmaer, hvitvasking av penger fra kriminell virksomhet, sosial dumping, svart arbeid, skatteunndragelser og brudd på arbeidsmiljøloven skjer i et stadig større omfang, sier partilederen.

Nå tar han til orde for å fryse Schengen-avtalen ut året, slik EU tidligere har gjort ved diverse toppmøter. Hensikten er å skjerpe grensekontrollen.

– Økt grensekontroll vil gjøre det mulig å slå mer effektivt ned på de kriminelle nettverkene, sier Moxnes.

Rødt foreslår også å sette begrensninger på utleie av arbeidskraft, innføre revisjonsplikt for alle selskaper, skjerpe bruken av konkurskarantene og reservasjon mot EUs håndhevingsdirektiv.

– Situasjonen er ute av kontroll i bransjer som bygg og anlegg, renhold, transport og hotell og restaurant. Noe må gjøres, sier Moxnes.
 

Foto: Mats Rønning, Scanpix
NTB/ Redaksjonen
08.05.2014 12:10

Putin

Putin belønner journalister for 

«objektiv dekning»

Russlands president Vladimir Putin har gjort ære på 300 lojale journalister for deres dekning av annekteringen av Krim-halvøya i mars. Samtidig snevrer presidenten inn ytringsfriheten i landet.

22. april, om lag fire uker etter at Russland annekterte Krim, signerte Putin et dekret som anerkjente arbeidet til 300 journalister for deres «objektive dekning» av uroen på halvøya. En kilde nær Kreml sier at hendelsen ble hemmeligholdt fordi markeringen ikke var ment for offentligheten.

Russland har fått kritikk for sin fremstilling av Ukraina-krisen, mens Russland hevder vestlig presse har hatt en ensidig dekning av saken.
 
Melder skyhøy Putin-støtte
Forrige uke meldte statlige russiske medier at den folkelige oppslutningen rundt egen president var 82 prosent, den høyeste målingen siden 2010. Statspressen i landet, som står svært samlet sammenlignet med kollegene i Ukraina, nekter for å drive propaganda for presidenten.

Nå er de i gang med ordkrigen med ukrainerne forut for tre kommende anledninger: Folkeavstemningen i Donetsk og Luhansk 11. mai, presidentvalget 25. mai, samt fredagens markering av Nazi-Tysklands nederlag under andre verdenskrig.

Det er ventet at uro i forbindelse med samtlige av disse hendelsene kan brukes av russerne til å rettferdiggjøre et russisk fremstøt i østlige Ukraina. Historiefordreining blir straffbart
Samtidig som president Putin gjorde stas på lojale journalister, har han også vedtatt å begrense landets ytringsfrihet. Mandag gjorde presidenten det straffbart å nekte for naziforbrytelser, eller å «forvrenge Sovjetunionens rolle», under annen verdenskrig. Å bli kjent skyldig i disse forbrytelsene kan nå bli straffet med opptil fem års fengsel i Russland.

Putin-kritikere har stemplet loven som et forsøk på tie landets journalister, historikere og forfattere.

– Dette vil i praksis forby kritikk av Stalin, uttalte journalist Vladimir Posner da nyheten ble kjent.

Tidligere i år ble en uavhengig TV-kanal tatt av luften etter å ha stilt spørsmål om hvorvidt St. Petersburg, tidligere Leningrad, burde blitt overgitt til tyskerne under krigen for å redde menneskeliv.

Russiske medier og offentlige tjenestemenn har viet Nazi-Tyskland mye oppmerksomhet under Moskvas konfrontasjon med Vesten under Ukraina-krisen, blant annet ved å kalle maktskifte i Ukraina for et «nynazistisk trekk»
 

Foto: AP
NTB
08.05.2014 12:10

Norge 2014: «Jøde» brukes fortsatt som skjellsord

Norge 2014: «Jøde» brukes fortsatt som skjellsord
VG 2014.05.05

200 år siden «jødeparagrafen» ble vedtatt
. Seks jødiske nordmenn forteller: Slik er det i dag. Jødiske skolebarn får slengt «jøde» etter seg som skjellsord, og enkelte skjuler sin jødiske bakgrunn, forteller norske jøder


FORTELLER: Fra venstre Suzanne Aabel, Nikolaj Kahn, Rita Abrahamsen, Ervin Kohn, Cecilie Steinamm Neess og Monica Csango. Foto: Privat/Therese Alice Sanne/Rolf-Ørjan Høgset/Nils Bjåland

- En del av de stereotypiene som var gjeldende i debatten før 1814, er der fortsatt, ifølge Ervin Kohn. Han er forstander i Det Mosaiske Trossamfunn i Oslo - landets største jødiske menighet.

I dag er det 200 år siden eidsvollsmennene vedtok den berømte og beryktede paragrafen som nektet jøder adgang til Norge. Fra 1814 skulle det gå 37 år før paragrafen, som blir betegnet som en skamplett i norsk historie, ble opphevet i 1851.

Hvordan er det egentlig å være jødisk i Norge i 2014? Opplever man diskriminering, trakassering og antisemittisme?
- I motsetning til i 1814 får vi i dag lov til å bo i Norge. Så lenge man har en viss religionsfrihet, er det bra. Hvis det blir for mange begrensninger, tvinges man til ikke å kunne leve i Norge, sier Rita Abrahamsen til VG. Hun er styreleder i Det Mosaiske Trossamfunn i Trondheim, landets nest største jødiske menighet.

- Jeg opplever ikke mye diskriminering for øyeblikket, men som barn fikk jeg slengt «jøde» etter meg som skjellsord, og jeg fikk høre at jødene snyter. Som voksen fikk jeg vite at vedkommende sine besteforeldre var uttalte nazister, forteller Abrahamsen.
- Jødiske barn opplever dessverre slikt i skolen i dag, forteller Abrahamsen, som i kraft av sitt virke får høre om mange av tingene jødiske barn og voksne opplever i hverdagen.

- Jeg vil ikke si at jeg selv ble utsatt for diskriminering da jeg gikk på skolen på 60-tallet. Men at jeg ble stigmatisert, til og med av enkelte lærere, er ikke til å legge skjul på, sier Abrahamsen, og legger til at det ikke nødvendigvis er noe alle jøder i Norge har opplevd.
Hun mener at hun opplever at det fortsatt ligger en sammenblanding i hele Palestina/Israel-spørsmålet som tas ut i at norske jøder møter motstand på visse felt.

- Hva som ligger i bunnen av dette, er ikke lett å si, mener hun.
Abrahamsen påpeker at Norge har en historie fra 2. verdenskrig som «ikke er så veldig vakker».
- Jeg opplever at i deler av befolkningen ligger en fremmedfrykt - og jeg vil jo ikke beskrive jødene som fremmede lenger, vi har jo bodd her siden 1880-tallet - men jeg opplever kanskje at man ikke bare skal være integrert, men assimilert i Norge. Det er kanskje noe i den norske grunnholdningen? Det er vanskelig å sette ord på det, sier Abrahamsen.

- Jeg har vært heldig
- Jeg er så glad for at jeg er født og oppvokst på Hauketo, som er så mangfoldig og hvor vi aldri tenkte på at folk hadde forskjellig religion eller hudfarge, sier komiker Cecilie Steinmann Ness (26) til VG.
Hun er barnebarn av Samuel Steinmann, den siste gjenlevende av de 532 jødene som ble fraktet med skipet Donau fra Oslo Havn i retning konsentrasjonsleiren Auschwitz-Birkenau 26. november 1942.

- Jeg har vært så heldig å bare bli møtt med nysgjerrighet fra mine venner, deres foreldre og lærerne. Historien til bestepappa har vært så nær på de rundt meg, så de forstår mer dybden rundt det. Jeg har aldri opplevd noe vondt, men jeg har vært lærer for jødiske barn, som har fortalt om dårlige ting de har opplevd, sier hun.

- Som komiker spøker jeg med meg selv som jøde, men med positive og gøye kommentarer, som jeg synes er riktig. Jeg vil at publikum tenker at «jødedom er gøy», og ikke bare tenker på den triste historien.

- Kjenner folk som skjuler at de er jødiske
Monica Csango (44) er regissør og forfatter. Hun er født og oppvokst i Norge av jødiske foreldre, og sier hun tror hun er en typisk sekulær jøde.
- Jeg vil ikke si at jeg selv er blitt diskriminert eller trakassert - verken verbalt eller fysisk - men jeg kjenner til at folk har tatt barn ut av skolen på grunn av at de trakasseres for å være jødiske. Jeg kjenner også folk som skjuler det faktum at de er jødiske, forteller hun til VG.
Hun mener det er en strømning hvor hun opplever at Norge, som en del av Europa, har endret seg de siste årene.
- Jeg vet at det ikke er uvanlig at ordet «jøde» brukes som skjellsord i norske skolegårder. Jeg har barn selv, og den dagen han eventuelt skulle bli kalt jøde på en sånn måte, vil det være et problem, sier hun.

- Blir lyttet til
- Det er veldig bra å være jøde i Norge i dag, det er bedre enn i de fleste andre land jeg kan tenke meg. Vi som en bitteliten minoritet blir lyttet til og tatt på alvor, sier Ervin Kohn (58), forstander i Det Mosaiske Trossamfunn i Oslo - landets største jødiske menighet.
- Norge er et liberalt demokrati med ytringsfrihet og religionsfrihet, og det er rom for å debattere. Vi har et par ting igjen, for eksempelvis arbeidsfri på ikke-lutherske helligdager. Ifølge dagens lov kan man få fri to dager til religiøse helligdager som er ikke-lutherske. Det er veldig lite og er diskriminerende. Et annet område som er diskriminerende er at vi ikke får lov til å slakte på jødisk vis, så vi må importere kosher-kjøtt. Denne bestemmelsen ble innført i 1930, fire år før tilsvarende lov trådte i kraft i Nazi-Tyskland, sier han.

Kohn forteller at omfanget av antisemittisme i Norge er dokumentert, men at det ikke forekommer mer her enn i andre land.
- Men det er et sykdomstegn for samfunnet. En del av de stereotypiene som var gjeldende i debatten før 1814 er der fortsatt. Kampen mot antisemittisme er ikke først og fremst et jødisk ansvar, men et arbeid hvor vi deltar og ser på det som en viktig kamp og støtter myndighetene i den.

- Provoserende og leit
Journalist og blogger Suzanne Aabel (32) sier at hun har «sluppet ganske billig unna» med sin jødiske bakgrunn.
- Jeg var ganske stolt av den jødiske bakgrunnen min som barn. Jeg følte at det var noe stort og internasjonalt, så selv om man ikke var den kuleste i klassen eller den peneste på disko, så hadde man noe der i hvert fall, sier hun.
Også Aabel opplever at det er blitt verre å være jødisk i Norge de siste årene.
- Men jeg vet ikke om det er fordi jeg snakker høyt om det. Jeg opplever at en del av venstresiden blander dette med å være norsk jøde sammen med Midtøsten-konflikten, og det syns jeg er provoserende og leit. Norske jøder stemmer jo ikke på israelske partier, påpeker hun.

- Det er ikke sånn at de gode gamle fordommene om griske jøder som gnir seg i hendene og har store neser har forsvunnet. Det dukker opp på de merkeligste steder, og fordommene kommer veldig tydelig fram, sier Aabel og viser til NRK-programmet Trygdekontoret. I forrige uke fikk Trygdekontoret kraftig kritikk for det Kringkastingsrådet mener var sjikanøse uttalelser om jøder fra Elisabeth Norheim. Uttalelsene ble redigert vekk fra selve fjernsynssendingen på NRK, men ble likevel lagt ut av redaksjonen på YouTube. - Det er bekymringsverdig at det er sånn, sier Aabel.

- Liten vilje til dialog
Psykolog Nikolaj Kahn (33) i Trondheim sier at i det store og hele er det bra å være jødisk i Norge i 2014.
- Det er noe man kan være stolt av, og er noe litt spesielt som skiller en fra massen, sier han.
- Jeg lever ikke et religiøst jødisk liv, men har vokst opp i en familie med jødisk tilhørighet. Jeg går i synagogen først og fremst på grunn av kultur og tradisjon, og for å møte folk med samme bakgrunn.

Han mener imidlertid at situasjonen har blitt verre de siste ti årene. Personlig har han aldri opplevd fysisk trakassering, men han påpeker at dette er en aktuell problemstilling.
- Jeg opplever at folk flest er tolerante, men i Midtøsten-debatten er det en del tvilsom retorikk. At synagogene trenger egne sikkerhetstiltak sier sitt, påpeker han.
- Jeg merket ikke så mye da jeg vokste opp, men etter 2001 når det ble fokus på terror og Midtøsten-debatten ble mer tilspisset, merket jeg en uheldig holdning mot jøder generelt. Jeg som jøde blir nok litt sensitiv, og føler det nok sterkere enn det virker på andre, sier han.
- Media har imidlertid tatt tak i å skille mellom jøder generelt og Israel, og jeg føler det er lettere å diskutere Midtøsten-problematikken i dag.

Han opplever at debatten rundt omskjæring av gutter er preget av kunnskapsløshet og liten vilje til dialog fra myndighetene.
- Opplevelsen av å bli devaluert og presentert som primitive er ikke bra. Dette tror jeg ikke er spesielt for jøder, men generelt for alle minoritetsgrupper i det norske samfunnet, mener han.

Israel feirer 66 år

Israel feirer 66 år fra mandag kveld 5. mai; befolkningen er da tidoblet siden 1948
Israel Hayom 2014.05.03

Når Israel feirer 66 år fra mandag aften den 5. mai, er landets befolkning steget til 8,18 millioner. 178.000 barn er født siste året og 24.000 nye innvandrere har flyttet til Israel


Fra feiringen av Israels 65 årsdag i fjor




Israel feirer sin uavhengighetsdag - Yåm HaAtzma'ot - fra mandag kveld. Landets befolkning hadde en netto tilvekst på ca. 137.500 innbyggere siden Independence Day i 2013. Det bor nå 6,14 millioner jøder i Israel, som tilsvarer 75 prosent av landets befolkning.

Israels befolkning var kun 806.000 da landet ble selvstendig stat i 1948. Idag er befolkningen tidoblet fra 1948. idet det nå bor 8.180.000 innbyggere i landet. Av disse er 1,7 millioner arabere, som utgjør 20,7 prosent av den totale befolkning. Kategorien «andre» utgjør 351.000 eller 4,3 prosent. 178.000 babyer ble født, og 40.000 innbyggere døde i løpet av det siste året.

Det kommer daglig nye immigranter til Israel, de fleste med fly til David Ben Gurion Airport. Sist
torsdag landet 30 nye innvandrere fra Nord-Amerika og fikk sine offisielle ID-kort som bevis på at de er israelske statsborgere. Samme dag kom 104 nye innvandrere fra Nord-Amerika, som går rett inn i tjeneste i Israels forsvarsstyrker IDF. Det er Friends of the IDF og Nefesh B'Nefesh Lone Soldier i Canada og USA som står bak denne innvandring til Israel.

President Shimon Peres møtte frem på Israels internasjonale flyplass og hilste personlig på den enkelte av de 120 nye soldatene. «Israel vil på mandag kveld være ekstra stolte av dere,» sa Peres i sin tale.

Israels statsminister Benjamin Netanyahu møtte torsdag generalstaben for de ulike armene av forsvaret og sa: "Israel kan fra mandag kveld feire sin uavhengighet takket være vårt militære forsvar IDF, som arbeider dag og natt for å forsvare Israels innbyggere mot de omkringliggende trusler."