Syrien-situationen dominerer under Obamas Sveriges-besøg
DANSK:
Præsident Barack Obama er kommet til Stocholm som led i en rejse, der
omfatter deltagelse i G-20 topmødet i St. Petersburg, men han har aflyst
et planlagt møde med præsident Vladimir Putin på grund af
meningsuoverensstemmelser.
Obama, der blev budt velkommen til Sverige af udenrigsminister Carl
Bildt, er kommet fra intensive møder i kongressen, hvor han prøver at
opnå et flertal af stemmer for at kunne indlede et
straffeangreb mod det syriske styre for brug af kemikalievåben mod
civile.
Der er afsat to dage til Obamas besøg i den svenske hovedstad, hvor
sitiuationen omkring Syrien ventes at ville blive altdominerende..
I St. Petersburg skal Obama mødes med Frankrigs præsident, Francois
Hollande - USA's vigtigste allierede under Syrien- krisen - og med andre
ledere, heriblandt fra Japan og Kina.
Selvom der ike er planlagt noget offcielt bilateralt møde mellem Obama
og Putin, ventes de to præsidenter at få lejlighed til at tale sammen
under G-20 topmødet, men en talsmand for Det hvide Hus siger, at der
måske kan forventes en vis form for dialog mellem de to mænd.
Udenrigsminister Bildt siger, at "vi vil komme frem med en magtfuld
reaktion over for Syrien, og at han håber, FN's sikkerhedsråd vil gå ind
for dette.
Sveriges statsminister, Fredrik Reinfeldt, modsætter sig "militære
løsninger" og siger, at konflikten bør løses ved politiske og
diplomatiske bestræbelser.
Ifølge Bildt må Syrien-krisen ikke overskygge Obamas besøg i Sverige, og at man må komme ind på økonomise anliggender.
- Verden har bemærket, at vores lande har dynamiske økonomier, som
klarer sig relativt godt til trods for den globale økonomiske tilstand,
siger han.
Det nordiske tema kommer til udtryk ved at Obama skal have middag sammen
med Danmarks, Norges og Islands statsministre og Finlands præsident.
"Latterliggøre"
br>
Den israelske klummeskriver Hagai Segal skriver idag, at Obama ike vil
få nogen æresmedalje for den måde, han behandlede Syrien-krisen.
- Selv om han skulle beordre et angreb på Assad-sryret, vil historikere
håne Obama. skriver Segal. Han vil blive beskyldt for at have spildt
tid og energi på at oprette en unødvendig vestlig koalition.
Historikerne vil skrive, at Obama i 2012 satte en rød linje for Syrien,
at den blev overskredet i 2013, og at Obama gjorde alt for at afstå fra
sin forpligtelse. Obamas kropssprog viste beslutsomhed, men hans
handlinger afslørede svaghed..
Sagal slutter:
- Der var ingen militær eller koonstitutionel barriere, der forhindrede
Obama i at udføre en sådan mission - og vise, at USA holder sit ord.
.
Richard Oestermann
04.09.2013 19:28
Over 1000 frelst i Sør-Afrika
-Sør Afrika betyr sommer, badeliv, god mat og herlig ferie for svært
mange mennesker. Men for meg betyr Sør-Afrika fengselsmisjon og hardt,
hardt arbeid.
Det
sier Jan Eriksen som nettopp er kommet hjem igjen etter en lang og
tøftfmisjonsreise til sydspissen av det enorme afrikanske kontinentet.
-Jeg ankom Johannesburg sent en fredags kveld. Og håpet om en rolig
lørdag forsvant da jeg fikk presentert det omfattende programmet mine
kontakter hadde laget for meg, forteller Eriksen til Norge IDAG.
Fattigdom og kriminalitet
- Programmet startet kl. 07.00 lørdag morgen med et åpent møte i et
svært fattig nabolag. Strøket var tydelig preget av stoffdealing og
kriminalitet. Men mange kom for å høre på denne ex-halliken fra Norge
som skulle fortelle sin historie. Det dukket opp gangstere med våpen i
lommen, stoffavhengige og prostituerte. Men responsen var virkelig stor,
forteller Eriksen begeistret og fortsetter:
- Bare en time senere var det avreise til en kirke i en bydel like
utenfor Johannesburg. Vi kom til nok en plass som var preget av
kriminalitet og stoffbruk. Men hele 600 mennesker kom til møtet og 40 av
dem ba om å bli frelst.
Ungdomsfengsel
Eriksen forteller om en rekke fengselsbesøk.
- Først ut var et stort ungdomsfengsel. Det var et fengsel med maksimal
sikkerhet, der bare hardkokte eller farlige fanger blir plassert. Og
her, der håpet er borte, er også responsen på evangeliets mulighet
størst. Forsamlingen var litt mindre, rundt 450 fanger. Responsen var
overveldende. 400 av dem ville ta imot Jesus som sin frelser.
Uvirkelig respons
Slik fortsatte uken forteller Eriksen. På tirsdagen besøkte han og
teamet hans i Sør-Afrika et litt mindre strengt bevoktet fengsel. Bare
70 fanger møtte opp, men forklaringen var at ingen flere hadde fri. De
måtte jobbe.
-Det som var fantastisk, var imidlertid at alle 70 gav sitt liv til
Jesus, forteller Jan Eriksen og er selvsagt glad og takknemlig.
Kvinnefengsel
- Det er stort å få være med på slikt. Jeg besøkte så et stort
kvinnefengsel. Der var det mange med livstidsdommer. 300 fanger kom på
møte - og tro meg - alle de 300 sto opp og gav sitt liv til Jesus, sier
en nesten forundret fengselsmisjonær til Norge IDAG.
Eriksen forteller at pastonen som var med han sa at dette var det
største han hadde opplevd. Spørsmålet var: -Når kommer du tilbake?
- Så nå er det bestemt at jeg skal tilbake til Johannesburg og
kvinnefengselet i mars neste år, forteller fengselsmisjonæren.
Hadde lest boken
Også fengsler med mindre streng sikkerhet var på listen over de som teamet besøkte. Men det var også opplevelsesrikt.
- En av offiserene der kom bort til meg og bad om frelse og helbredelse.
Han fortalte at han hadde lest boken min, som han hadde fått forrige
år, og han ønsket at en Guds mann skulle be for han.
- Bare 50 innsatte kom på møte denne dagen. Også nå var det
arbeidsforpliktelse som gjorde at så få kom. Likevel. hele 45 ble
frelst, så prosenten var overveldende, oppsummerer Eriksen.
Slåsskamp
Eriksen forteller at noen områder de reiste til, opplevdes som horrible.
De måtte vente to klokketimer i gangen før de fikk komme inn, for det
hadde vært en slåsskamp tidlig om morgenen.
- Livet er hardt i disse omgivelsene. Men hele 200 innsatte kom på møtet
vi hadde og halvparten tok imot Jesus og gav det klart til kjenne,
forteller Eriksen.
- Også på lørdag var det en forskrekkelig plass vi kom til. Vi hadde møte under åpen himmel og det var 500 fanger tilstede.
- Det er litt vanskelig å si hvor mange som tok imot budskapet og
tilbudet om frelse fordi de satt/sto så tett sammen. Men det var for så
vidt nesten alle. Det var stort å se hvordan Gud tok fatt i dem som
virkelig er uten håp i verden, oppsummerer Eriksen den fantastiske
reisen og har mer på hjertet:
Hat
- Da jeg gikk gjennom dette fengselet, så jeg mange som det lyste hat
av. Jeg fikk også tiltale: «Du hvite mann hva gjør du her. Hva tror du
at du kan gjøre for oss. Dra deg tilbake der du kommer fra!»
I dette fengslet er det 95 prosent svarte med bakgrunn fra
apartheidtiden.
-Jeg kjente at de virkelig hatet meg. Det spesielle i denne situasjonen
var at det en stund ikke var noen offiserer til å gi oss beskyttelse. En
svært spesiell situasjon, sier Eriksen.
Kirkebesøk
På søndag besøkte han en liten kirke før han returnerte til Europa. 150 møtedeltakere var til stede og fire ba om frelse.
- Jeg følte at jeg i ni dager var i dødens skygge. På plaser jeg
egentlig ikke har ord for å beskrive. Det må faktisk oppleves. Men Gud
tok vare på vår sikkerhet. Mange mennesker ble virkelig frelst. Hvis vi
teller sammen, ble det langt over 1000, konkluderer Eriksen.
Takk
- Dette hadde ikke vært mulig uten dere som støtter meg så trofast. Takk
for at dere sender meg fra fengsel til fengsel der innsatte, kvinner og
menn sitter - mange med aids og alle uten noe håp i det hele tatt. Jeg
forkynner men dere gjør dette mulig. Takk på vegne av alle dem som dere
vil møte først i himmelen, sier Eriksen.
Flere bøker
- Nå trenger jeg et mirakel til. Det gjelder Filippinene, der jeg gjerne
skulle trykket 10.000 bøker av «Fra Hallik til predikant» og 10.000 av
boken «Nok er nok». Derfor ber jeg om hjelp også med den neste
utfordring. Det koste 4 kroner å trykke boken og en bok til en ufrelst
fensgselsfugl kan lett bety en frelst fengselsfugl. For 400 kr kan jeg
trykke 100 bøker. Så takk til alle som hjelper meg, avslutter evangelist
Jan Eriksen.
Biltetekst: Jentene vil gjerne lese Jan Eriksens bok, og her får de også autografen hans.
Av Anita Apelthun Sæle, Foto: Privat
06.09.2013 12:57
Jeg stemmer på De Kristne
POLITIKK:
Den kjente filosofen, Nina Karin Monsen, har bestemt seg for å stemme
på partiet De Kristne, og anbefaler alle verdibevisste å gjøre det
samme.
–
Jeg gir i år min stemme til partiet De Kristne. Det er et nytt parti
med et flott program. De er det eneste partiet, det jeg kjenner til, som
har gitt omkamp på ekteskapsloven høy prioritet.
Det er filosof og vinner av Fritt Ord-prisen som sier dette til Norge IDAG noen få dager før valgdagen.
– Jeg mener at ekteskapsloven må reverseres. Det er den viktigste sak
for familien, samfunnet, barna og dermed fremtiden. De Kristne er det
eneste partiet som prioriterer denne saken høyt. En stemme på De Kristne
er dermed fremtidsrettet, fastslår filosofen og kommer med en tydelig
oppfordring:
– Jeg anbefaler Norge IDAGs lesere å gjøre som meg: – Stem De Kristne ved dette valget.
Anita Apelthun Sæle
02.09.2013 20:12
Det skal ikke lønne seg å gå på trygd
-
I dag er systemet slik at det for noen lønner seg å gå på trygd fremfor
å jobbe, og dette er en av årsakene til at mange ikke kommer tilbake i
arbeidslivet, sier stortingsrepresentant Torbjørn Røe Isaksen (Høyre).
Det vil han ha slutt på dersom partiet hans kommer i regjering.
-
Det er ikke slik at det lønner seg for de fleste å gå på trygd fremfor å
arbeide. Og det er heller ikke slik at det er lukrativt å gå på
trygdeytelser. Men det er heller ikke alle jobber som er godt betalt, og
det er godt dokumentert at summen av trygdeytelser og sosialhjelp i en
del tilfeller kan overstige det man har realistisk mulighet til å tjene i
arbeidslivet, utdyper Isaksen.
Han er arbeidspolitisk talsmann i Høyre, og i høst stiller Han til valg
til sin andre stortingsperiode på Telemark-benken. Midt i valgkampen har
han reist debatt om dette temaet ved å ta det opp i sin nye bok, «Den
onde sirkelen».
- Må tjene 350.000 kroner
Problematikken gjelder ifølge Torbjørn Røe Isaksen blant annet nyankomne innvandrerfamilier og enslige forsørgere.
- For en nyankommet innvandrerfamilie med fire barn, som får mulighet
til å kombinere sosialhjelp med barnetillegg, bostøtte og kontantstøtte,
vil det samlede beløpet raskt kunne komme opp i det familien kunne
tjent dersom foreldrene var ute i en lavinntektsjobb, hevder han.
Isaksen viser til Brochmann-utvalgets utredning «Velferd og migrasjon -
Den norske modellens framtid» som kilde for påstandene. Der dokumenteres
også at en enslig forsørger i realiteten må opp i en brutto årslønn på
350.000 kroner før det vil lønne seg å jobbe fremfor å motta ytelser.
Mange tjener mindre
Samtidig viser han til tall fra Statistisk Sentralbyrå som viser at 17
prosent av norske arbeidstakere i 2011 falt i kategorien lavtlønte.
Definisjonen er at man tjener mindre enn 85 prosent av det
gjennomsnittlige lønnsnivået for industriarbeidere i NHO og LO, noe som i
2011 beløp seg til om lag 330.000 i årsinntekt.
- Statslønnen til for eksempel en ufaglært barnehageassistent eller
renholdsarbeider er enda langt mindre enn dette, også om man følger
tariffene, poengterer han.
- Derfor finnes det ganske mange tilfeller hvor man som mottaker av
trygdeytelser vil komme veldig nær en realistisk ordinær lønnsinntekt. I
noen tilfeller vil man kunne komme høyere enn lønnsinntekten. VG
dokumenterte for noen år siden at 21 personer i Norge mottok mer enn
400.000 kroner i årlige trygdeytelser.
- Hindres i å arbeide
- Dette er en av flere årsaker til at mange ikke kommer tilbake i arbeidslivet, sier Isaksen.
- Når venstresiden tar til orde for å løse fattigdomsproblemet ved å øke
utbetalingene ukritisk, er faren veldig stor for at flere vil være
utenfor arbeidslivet lenger og at fattigdomsproblemet på sikt vil øke.
Det er ingen tvil om at det på lang sikt lønner seg å være i arbeid
fremfor å motta trygdeytelser, fordi man opparbeider ansiennitet og får
mulighet til å få høyere lønn og bedre stillinger.
Vil endre systemet
Røe Isaksen lister opp tre grep han mener vil kunne snu systemet. For det første vil han gjøre noe med skattesystemet.
- Vi må jobbe for å senke skatten på lavere lønnsinntekter. Lavere skatt
på lavere inntekt vil også gjøre det mer lønnsomt å jobbe, sier han.
I tillegg vil han sørge for en smidigere overgang fra trygd til arbeid
gjennom å endre flere av dagens sosiale støtteordninger fra
kontantutbetalinger til direkte støtte som for eksempel gratis
barnehageplass eller dekning av fritidsaktiviteter for barn. Disse
ytelsene skal ikke tas bort i det øyeblikket man får en jobb, men etter
hvert som inntektsgrunnlaget tilsier det.
Innføre maksbeløp
Det tredje han vil gjøre er å innføre et tak på hvor mye man maksimalt skal kunne få utbetalt i sosialhjelp.
- I dag er det for eksempel slik at familier får like mye i barnetillegg
for hvert barn i barneflokken, uavhengig av hvor mange barn de har.
Argumentet mot å innføre et tak vil være at alle barn trenger klær og
sko, og at dette koster det samme for hvert av dem. Men det er verd å
huske at det ikke er slik i arbeidslivet at man får høyere lønn fordi
man har flere barn, mener Isaksen.
Han understreker at han ikke tar til orde for å senke stønader som
uføretrygd, fordi dette ville ramme dem som er for syke til å jobbe.
Av Tor-Bjørn Nordgaard
30.08.2013 12:20
Nicky Cruz til Norge
Den
verdenskjente evangelisten Nicky Cruz kommer til Norge for første gang
på ti år. 13.-15. september taler han på høstkonferansen til
pinsemenigheten Filadelfia Vennesla.
–
Da Nicky Cruz var i Norge i 2003, talte han i Oslo Spektrum på
20-årsjubileet til Evangeliesenteret. Da sa han fra plattformen at det
ville komme til å være hans siste norgesbesøk. Men ti år senere har
Herren sendt ham til oss på nytt, sier koordinator for konferansen, Hugo
Diaz.
God hukommelse
Han forteller at han flere ganger har opplevd at Gud har minnet ham om å
invitere Cruz til Norge, og da han i vinter gjorde alvor av å ta
kontakt med den amerikanske evangelistens kontor for å invitere ham til
Vennesla, fikk han ja på første forsøk.
– Han har ledig tid i timeplanen akkurat den ene uken da konferansen
deres skal være, og han ba meg hilse og si at han gjerne vil komme, og
at han husker deg, sa sekretæren hans til Diaz.
Dette var spesielt å høre for Diaz, som bare hadde tatt kontakt med ham en gang for 13 år siden.
I år 2000 gikk jeg gjennom en svært vanskelig tid i mitt personlige
liv, mens jeg var pastor i en menighet. Da sendte jeg et brev til Nicky
Cruz sin organisasjon og ba om forbønn. Da han besøkte Norge tre år
senere, oppsøkte han meg på arbeidsplassen min, som på den tiden var et
bilverksted i Bergen, fordi han husket brevet og ville treffe meg. Jeg
hadde et veldig sterkt møte med ham den gangen. Nå, ti år etter dette,
sier han at han fortsatt husker det. Det forteller mye om hjertet hans,
sier Diaz.
Forbereder vekkelse
Hugo Diaz tror at Gud holder på å forberede sitt folk i Norge på
vekkelsestider, og at storbesøket i september er en brikke i Guds plan i
denne prosessen.
– Jeg tror at Nicky Cruz sitt budskap om kjærlighet, tilgivelse og enhet
er akkurat det budskapet Norge trenger i dag. Derfor håper vi at folk
kan komme fra alle kanter til Filadelfia disse dagene. Vi har gjort oss
klare for å ta imot mange folk, og det skal bli plass til alle, sier
han.
Sørlandsbygda Vennesla ligger om lag to mil nord for Kristiansand, og
Diaz forteller at de har gjort avtaler om spesialtilbud på overnatting i
distriktet for dem som kommer langveisfra til konferansen. Filadelfia
Vennesla er Norges største bygdepinsemenighet, og lokalet rommer om lag
1400 personer. Diaz håper imidlertid på mer enn det dobbelte antall
deltakere av dette.
– Vi håper at i hvert fall 3000 mennesker kommer. Vi vil sette opp telt
like utenfor lokalet, slik at det til sammen blir plass til alle.
Nicky Cruz kommer til å tale på store kveldsmøter alle tre kveldene, og
på ettermiddagene blir det internasjonale lovsangsfester med musikalske
krefter fra en rekke av de internasjonale kristne miljøene i distriktet.
Lørdag formiddag blir det dessuten i tillegg seminar for ledere.
Verden rundt i 50 år
Nicky Cruz har nå blitt 75 år gammel, men er fortsatt fullt engasjert i
tjeneste. Han vokste opp i Puerto Rico med foreldre som var spiritister
og mishandlet ham både fysisk og psykisk i årevis. Familien bodde i et
av de verste strøkene i landet, og han havnet ofte i trøbbel. Femten år
gammel ble han sendt til New York av sine foreldre, for å bo der sammen
med sin storebror.
Han rømte tidlig fra sin bror, og begynte å leve på gaten i stedet. Han
ble medlem av Mau-Mau gjengen, en brutal og fryktet gjeng i New York, og
bare 6 måneder senere ble han utnevnt til krigsherre i gjengen.
Livet i gjengen bestod av å slåss og forsvare gjengens territorium i
byen. Narkotika, drap og knivstikking var en stor del av Nickys hverdag.
Fryktløs og nærmest immun mot fysisk smerte, steg han raskt i gradene
og ble Mau-Mauenes leder, fortelles det på hans nettsider.
Vendepunktet for Nicky var et møte med forkynneren David Wilkerson, som vandret rundt i de krigsherjede gatene i Brooklyn.
– Jesus elsker deg, sa Wilkerson til gjenglederen.
Cruz truet med å drepe ham, men noen uker senere, under en møteserie
David Wilkerson holdt på St. Nicholas Arena, overgav han sitt liv til
Jesus og byttet ut våpnene sine med Bibelen.
Etter at han tok i mot Jesus som sin Herre og Frelser, ble han en del av
David Wilkersons misjonsorganisasjon. Her ble han leder for Teen
Challenge, en avdeling som hjelper mennesker i alle aldre som sliter med
rusavhengighet.
Nicky grunnla etter hvert en egen organisasjon, kalt Nicky Cruz
Outreach. I de siste 50 årene har han reist verden rundt og delt
vitnesbyrdet sitt på gater, i fengsler, i slumområder og på store
stadioner. Tusener på tusener har gitt sine liv til Jesus etter å ha
hørt hans vitnesbyrd om Guds store kjærlighet.
Av Tor-Bjørn Nordgaard
30.08.2013 11:24
Norges oljefond fortsetter å investeri i israelske selskaper
Ynetnews 2013.08.27
Norge ekskluderte i 2010 de israelske selskapene Africa
Israel og Danya Cebus fra å kunne få lån fra oljefondet til bygging i
Samaria. Nå har Norge gjort om dette vedtaket,
Norges finansminister Sigbjørn Johnsen
Sist onsdag opplyste Norges finansminister Sigbjørn Johnsen at
Norge har gått gjennom saken påny, og finansdepartementet har bestemt at
de nå vil reinvestere i israelske selskaper.
Det var oljefondets
etiske råd som i 2010 anbefale at norsk oljefon ikke skulle investere i
selskaper som var involvert i bygging av israelske bosetninger på
Vestbredden.
En fersk gjennomgang avdekket at nenvte bedrifter
og deres datterselskaper ikke lenger var involvert i byggingen av
bosetninger på Vestbredden, og de hadde ingen planer om slike
aktiviteter i fremtiden, opplyser Finansdepartementet i en
pressemelding.
Er en stemme på KrF og V fortsatt en reell stemme for regjeringsskifte
Svaret
på dette spørsmålet er igjen uklart – etter at vi synes det har vært
ganske klart en stund. Vi er bekymret over en overraskende felles
uttalelse fra KrFs leder Knut Arild Hareide og Venstres leder Trine Skei
Grande rett før valget, om «front mot Frp».
Uttalelsen i Dagsavisen og Dagen kan tolkes som om de to partier vil
danne felles front mot en regjering etter valget der Frp er med.
Prøver de nå det samme mindre enn tre uker før valget, som de prøvde
ved de to siste valgene?
Og er de ikke klar over at det bidro til at den borgerlige siden tapte
med knapp margin- til tross for et flertall borgerlige stemmer begge
ganger?
Hvorfor må vi spørre slik?
To lover i norsk politikk
Jo, fordi i norsk politikk synes to lover trygt etablert.
Den første er lex Aarebrot. Den sier at de som kan stille på beina et
troverdig regjeringsalternativ, for å overta styringen av landet, kan få
fire prosentpoeng ekstra oppslutning av velgerne.
Med Venstres og KrFs ny anti-Frp–front risikerer vi at velgerne igjen
føler at et slikt troverdig regjeringsalternativ er rokket.
Utspillet kom rett etter at en gallup viste Høyre ned med fem
prosentpoeng. Det blå-blå flertallet, av Høyre og Frp, var borte, for
første gang på lenge.
Politikk kan ikke bare baseres på stabile solskinnsdager. Det mest
sannsynlige hele tiden har vært at det ikke blir borgerlig flertall uten
Venstre og KrF. Og de to sentrumspartiene skaper igjen usikkerhet om
sin vilje til å bidra til en borgerlig regjering – der også Frp inngår
som et parti som er større enn
Venstre og KrF til sammen. Vi skulle tro
de tok ordre fra Arne Strand i Dagsavisen.
Den andre loven for velgerbevegelsen i norsk poltikk, har vi kalt
Lahlums lov. Historikeren Hans Olav Lahlum viste i en kronikk at
velgerne i 100 år har søkt flertallsalternativer og flytter stemmer for å
gjøre det mulig.
Det kan virke som om Venstre- og KrF-lederne har gitt velgerne jobben med å flytte enda mer stemmer de tre ukene som er igjen.
Tvinges velgerne til å flytte stemmer – for eksempel til De Kristne?
Men tiden kan være for kort til å sikre borgerlig seier hvis Venstre og
KrF virkelig begynner å rote med velgernes tro og tillit til at det kan
etableres et borgerlig regjeringsalternativ med Frp – uten så mye bråk i
starten at regjeringen blir skadeskutt. Vi vil ikke undervurdere
faremomentet.
Det vi alle vet hele tiden, er at AP og partiets allianse med LO, som
blir tettere og tettere, har sin store tid de tre siste ukene før et
valg. Som før ser de nå en begynnende valgvind. Stoltenberg kan gå forbi
Erna Solberg i popularitet som statsministerkandidat, viser målingene.
Og Ap er igjen på noen målinger Norges største parti, i stedet for
Høyre.
Får de vind i seilene kan de igjen kjøre det tradisjonelle valgkortet om
borgerlig rot. Det gjorde at de vant med knappest mulig margin – og et
flertall av stemmer på borgerlig side –ved de to siste stortingsvalgene.
Vi kan ikke se bort fra store endringer på slutten av valgkampen. Vi
håper ikke det skjer. Men spenningen er øket.
Arbeiderpartiet er det eneste parti som virkelig kan valgkamp. Deres
strategi bygger på at dersom så og så mange av egne hjemmesittere kan
mobiliseres for å gå til valgurnene, og noe over 50 prosent av
LO-medlemmene, så viser utregninger Ap-seier igjen.
Hvordan sentrum bidro til to tapte stortingsvalg
Det kan virke som om to sentrumsledere gir dem drahjelp slik som ved to
tidligere valg. De forstår det kanskje ikke. Men slik er det. Vi har
forklart hvordan det skjer. Dette lar seg ikke vifte bort.
De to partilederne i sentrum driver igjen et høyt spill – på bekostning
av det flertall som ønsker et regjeringsskifte – der Frp er et nødvendig
innslag.
Problemet er at Venstre og KrF ytrer seg igjen som om de bare vil ha
regjeringsskifte dersom ikke Frp kommer i regjeringen. Det er et
tilbakefall i gamle synder.
Og det er ikke sterkt begrunnet i politiske standpunkter, men har røtter i gammelt Frp -hat.
Irrasjonell Frp-motstand i KrF
Vi må da si at Frp har ingen standpunkter som fra en kristen synsvinkel
er verre enn Venstres kulturradikalisme. Frp har derimot en rekke
standpukter, blant annet på Israel, som stemmer over ens med
KrF-velgeres syn. Det har ikke Venstre.
Frp har også et helt annet og mer positivt syn på kristendommens plass i
samfunnet og det offentlige rom enn Venstre har. Partiet var straks
klar med et nei til at kommuner maler over kors på kristne gravsteder –
som er hovedoppslaget i denne avis.
I en rekke kristne saker er det Frp og KrF som står sammen, mens Venstre er på den sosialistiske siden.
Dette viser at det inngrodde Frp-nei i KrF-ledelsen er irrasjonelt. Og det har kostet oss borgerlig valgseier to ganger før.
Det igjen gav muligheten til avkristning av Norge. Det ble ekstra
dramatisk at KrF tilpasset seg ved å avkristne eget parti. De gikk over
på allmennbegrunnelser i stedet for bibelske begrunnelser, ut fra Guds
Ord, i politikken. Det skjedde ved å fjerne bekjennelsesparagrafen
Det ble et dramatisk avsnitt av vår historie. Og det var ledet av uklok
politisk strategi.
Fortolkingen av Venstres og KrFs regjeringsstandpunkt
Men vi har i måneder fortolket uttalelsene fram og tilbake hver eneste
uke fra Venstre og KrF-lederen slik at de ville sikre en borgerlig
regjering, uten noe mer kluss, dersom det ble et borgerlig flertall.
Det måtte fortolkes. Og vi valgte denne fortolkningen som den beste.
Det betød at en stemme til de to partier betød at de godtok Frp som
regjeringsparti om det ble et borgerlig flertall ved valget. Om Frp kom
med i regjeringen, ville de kanskje ikke selv gå inn der, i hvert fall
ikke KrF. Det er helt OK. Det kan til og med være en fordel for
gjennomføringskraften – dersom man skal rydde raskt opp i arveavgift og
formuesskatt, i Plan og bygningslov, i strandlov og alt som svekker
lokalt selvstyre og kystkulturen. Venstre og KrF er mer tilbakeholdende
på det vi kan kalle de haugianske endringer i politikken.
Nå er det uklart igjen, om Venstre og KrF vil spille på lag med et
borgerlig flertall av velgerne – der Frp blir en viktig del av bildet.
Slik ble aksentueringen i fellesuttalelsen tre uker før valget.
Resten av valgkampen?
Får Ap nå anledning til å kjøre sitt gamle trumfkort i resten av
valgkampen: Vi vet ikke hvilken regjering de borgerlige er i stand til å
stille, alt er usikkert!
Både De Kristne og Kristent Samlingsparti, fornyelsen i norsk kristen
politikk, forstår politisk strategi. Man vet hva man stemmer i
regjerings-spørsmålet om man stemmer på dem.
De Kristne vil samarbeide med Høyre og Frp om en regjering. Slik burde
det være med KrF og. KrF trenger ikke sitte i en regjering. Men vi
trenger et regjeringsskifte og et systemskifte – og derfor Frp i
regjering. Det må sies av KrF og Venstre.
Dødshjelp-syndromet
Siden halve Frp er uenig i det famøse dødshjelpvedtaket fra forrige
landsmøte, og alle andre borgerlige partier er imot det, er det ikke
reelt å argumentere fra KrFs side som om dette Frp-standpunktet har noen
sjanse i en ny borgerlig regjering der Frp er med.
Jo mer man samarbeider, jo mer dødt vil det snart ligge. Og det ved Hareide og Grande. De er intelligente så det holder.
Noe annet ligger bak fellesuttalelsen. Det er høyt spill.
Vi ser faren for borgerlig splittelse igjen, som ved de to forrige
valgene. Den er servert av to sentrumspartier som igjen vingler i
regjeringsspørsmålet.
De eneste som kan juble for en fellesuttalelse med «front mot Frp», er
den sittende rødgrønne regjeringen.
Finn Jarle Sæle
22.08.2013 18:35
