Aldri mer ha paragraf 2

– Vi skal aldri mer ha paragraf 2 i norsk grunnlov

 
Kong Haralds nyttårstale om at «jødeparagraf» 2 er en skamplett i jubileumsåret, ble fremhevet flere ganger under årets markering av Den internasjonale Holocaustdagen på Akershuskaia, der 532 jøder ble fraktet ut med skipet Donau.

Kong Harald satt mellom tidsvitnene Samuel Steinmann og Herman Kahan på første rad. Mange hadde møtt fram på Akershuskaia for å delta i den årlige markeringen.
 
Drepte 23 millioner sivile
Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen hadde årets hovedtale.
- Av de 772 jødene som ble deportert fra Norge, kom bare 34 tilbake i live. I Holocaust ble millioner av jøder, rom, romani, homofile, funksjonshemmede og politiske fanger tatt livet av på grunn av en forestilling om at det finnes overlegne menneskeraser. I alt tok nazistene, i løpet av andre verdenskrig, livet av 25 millioner sivile, sa han.
- Det er helt ufattelige tall. Men vi klarer på et vis å forholde oss til tallene. Det er helt umulig å forstå hvor mange menneskeskjebner de rommer, understreket han.
 
Må ikke bare bli et tall
- Vi har et ansvar for at vi aldri reduserer historien om Holocaust kun til tall. Vi må formidle historien om menneskene, om enkeltskjebnene, til nye generasjoner. Vi må sørge for at de ikke bare forstår, men kjenner, hvorfor vi aldri kan la noe slikt skje igjen. For ideene og hatet som ledet til Holocaust er ikke borte. Folk i Norge utsettes fremdeles for rasisme, antisemittisme og hatkriminalitet. Det understreker bare hvor viktig det er at vi aldri gir opp. Vi kan aldri si oss ferdig med å bygge et godt samfunn, sa Røe Isaksen.
Det er fristende å si at kunnskap er nøkkelen til å bekjempe ondskap. Det er løsningen på mange av de andre utfordringene vi som samfunn står ovenfor. Men kunnskap er i seg selv er ingen vaksine mot ondskap.
 
Kunnskap brukt til ondskap
Kunnskapsministeren siterte et brev som ble funnet i Auschwitz, i 1945, står det: «Jødisk skoleelev tenner fakkel til minne om sine døde slektninger. (KD: Jørgen Haavardsholm)
Jeg har overlevd en konsentrasjonsleir.
Jeg har sett ting ingen mennesker burde være vitne til:
Gasskamre bygd av lærde ingeniører.
Barn som ble forgiftet av velutdannede leger.
Spedbarn som ble drept av erfarne sykepleiere. Kvinner og barn skutt og drept av folk med eksamener fra gymnas og universiteter».
- Verken kunnskap eller lange utdanninger er en garanti mot ondskap. Men la oss heller ikke trekke den omvendte slutningen. Kunnskap er heller ikke ond. Det er hvordan vi bruker kunnskap som er avgjørende, sa Røe Isaksen. Han påpekte at vi må, som samfunn, ta ansvar for at barna våre også lærer å bli gode mennesker og medborgere.
- Hjørnesteinen i en slik grunnmur er verdiene vi bygger fellesskapet vårt rundt, som frihet, mangfold, menneskeverd, likhet og rettsikkerhet.
- Mange av disse verdiene ble befestet i lovs form allerede i 1814. Det feirer vi i år. Men vi skal også bruke grunnlovsjubileet til å minne om at en god lov også bare er utgangspunktet for et godt samfunn. I 1814 inneholdt den samme loven en paragraf to, som forbød jøder adgang til riket. I dag rister vi på hodet over en slik bestemmelse. Heldigvis. Samtidig som paragraf to er skammelig, er den også en påminnelse om at det nytter å kjempe for det som er rett. Vi kan endre både lovene og holdningene våre. Verken kunnskap eller grunnloven kan garantere oss et godt samfunn. Det er verktøy vi må bruke når vi skal skape et godt samfunn, sa Torbjørn Røe Isaksen.
 
Jødiske barn tente lys
Seks jødiske barn tente lys og leste opp nære personer de helst ville minnes på denne dagen.
- Jeg vil tenne en fakkel for min bestemor, Ruth Malting. Hun og hennes familie fikk hjelp til å gå i dekning i Oslo og ble hjulpet av pastor Faye-Hansen med å flykte til Sverige i 1942. Jeg står her i dag fordi det var modige nordmenn som risikerte sine egne liv for å hjelpe oss jøder. Jeg tenner en fakkel til ære for min bestemor og i takknemlighet for dem som hjalp, sa Julie Malting.
- Jeg ønsker å minnes min bestefar Salomon Plavnik. For her vi står nå på Akershuskaia ble 532 jøder deportert med DS Donau 26. november 1942. Og han var en av disse. Han var da 60 år da han ble arrestert, og han ble plukket ut sammen med de yngste og de eldste og sendt rett i gasskammeret. Jeg tenner en fakkel til minne om han og de andre jødiske nordmennene som ble drept under Holocaust, sa Victoria Malting.
 
Mintes seks millioner
-I det jødiske verket Talmud står det at en person ikke er borte før navnet er glemt, sa Simon Rothscild, lærer ved kveldsskolen for jødiske barn i Oslo. De er bare fire 8.klassinger der i vinter, for det er så få jøder i Oslo.
- Hvert år har vi et tema, som i år er Holocaust og jødenes historie i Norge, sier han.
Den russiskfødte sigøyneren og sangeren Raya fikk stor applaus for sin egen sang.
- Jeg var i Kursk da det skjedde. Jeg husker alt og er glad ingen glemmer denne dagen, sa hun. Raya var en av de få overlevende under panserslaget i Kursk. Hennes mor ble spiddet i hjel med høygaffel. Faren ble halshogd med ljå.
 
Grunnlovsjubileet
Konferansier Guri Hjeltnes, direktør ved HL-senteret, ønsket at søkelyset under årets markering av Den internasjonale holocaustdagen skulle rettes mot grunnlovsjubileet og den mørke del av vår historie.
- Det er en paragraf vi ikke kan feire og det er paragraf 2, sa hun. Paragrafen forbød i sin opprinnelige form jøder, jesuitter og munkeordener å komme til Norge. Jødeparagrafen ble opphevet i 1851, men gjeninnført under 2. verdenskrig da jøder ble ekskludert fra riket.
Markeringen satte også fokus på alle de grupper som ble rammet av eller drept under Holcaust. Det var norske jøder, rom, funksjonshemmede, homofile, romanifolket og politiske fanger. Det var korte appeller med representanter for de som ble rammet.
Bård Nylund, representant for de homofile, fortale om dagens situasjon der homofile er forbudt i mange land i verden.
 
Ukrenkelig menneskeverd
Natalina Jansen er rom og av Karoli-familien der mange mistet livet. - Jeg håper at vår historie kan utredes ordentlig, så det ikke skjer igjen, sa hun.
Arne Lein, leder for Norges Handikapforbund, påpekte at menneskeverdet er ukrenkelig.
- Det er en grunnleggende del av vår kristne, humanistiske tro. Bernt H. Lund kom hjem til Norge etter å ha overlevd tre år med fengsel og konsentrasjonsleirer.
-Vi fanger ble enige om at vi etter krigen skulle redde verden, sa han. I dag merker han det sterke tilløp av fremmedfrykt og rasehat i vårt land, et tegn på at vi ikke har kommet langt nok når det gjelder å lære av historien. Han nevnte hvor viktige De Hvite Busser er og siterte Eliezer "Elie" Wiesel som har sagt at den som lytter til et vitne, blir selv et vitne. Derfor er det viktig å minnes og fortelle så ingen glemmer.
 
Bønn for seks millioner
Ishockeyspiller Tommy Kristiansen fortalte at publikum ropte til ham under en kamp «tater! Sigøyner! Synd at de ikke utryddet alle». Og hans mor vokste opp med skjellsord.
Ervin Kohn, nestleder i Antirasistisk Senter, satte også fokus på «jødeparagrafen» i Grunnloven, og takket Kongen fordi han nevnte paragrafen i årets nyttårstale.
-Den var en skamplett for en ellers moderne lov, sa Kohn før kantor Reuven Sternlieb fra Det Mosaiske Trossamfunn i Oslo leste en bønn på hebraisk for de seks millioner som mistet sine liv under Holocaust.
Etter seremonien var det sammenkomst i Fanehallen, Akershus Festning, hvor Håkon Harket hadde som tema «Paragraf 2 – et tilbakeblikk til 1814».

Bildetekst: PÅ FØRSTE RAD: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen, Samuel Steinmann, H.M. kong Harald og Herman Kahan. Foto: Eli Bondlid


Av Eli Bondlid, tekst og foto
27.01.2014 22:52

Israel skal styre Jordandalen

USA og Jordan er enig, Israel skal styre Jordandalen

• © ISRAEL TODAY
• Tirsdag 17 Desember '13

Obama-administrasjonen i USA og Jordan er begge enige om, at Israel skal beholde kontrollen over Jordandalen i en eventuell fremtidig fredsavtale med den arabiske selvstyremyndigheten.

tatsminister Benjamin Netanyahu og Israels forsvarsstabssjef, general Benny Gantz, ser ut over den strategiske Jordandalen

I et nytt forslag fra den amerikanske utenriksminister John Kerry skal til både Israel og de ​​arabiske selvstyremyndighetene i forrige uke, går det frem at USA mener at den jødiske staten skal få lov til å opprettholde en militær tilstedeværelse i den strategiske Jordandalen.

Den nye amerikanske holdning på denne viktige saken kan være et resultat av jordansk press, ifølge den israelske avisen Ma’ariv. Jordan har sammen med Israel klart å overbevise utenriksminister John Kerry om at det er av avgjørende betydning for at fredsforhandlingene skal lykkes, at den israelske hæren har kontroll over grenseregionen.

Israel har nemlig lenge insistert på, at selv om landet skulle komme til å overgi mesteparten av Judea og Samaria, må de beholde kontrollen over Jordandalen, som en buffer mot fremtidige eksterne trusler samt en avskrekkelse og beskyttelse mot palestinsk aggresjon.

Jordan selv ønsker at Israel kontrollerer Jordandalen for å hindre en ytterligere tilstrømning av arabere inn i det hashemittiske kongedømme Jordan. Jordans muslimske arabere har flere ganger truet det beduinstøttede hashemittiske monarki fler, blant annet i den jordanske borgerkrigen i 1970-1971.

Som forventet reagerte den arabiske selvstyremyndigheten på denne nyheten med kraftig sinne. Den arabiske selvstyremyndighetens sjefsforhandler Yasser Abed Rabbo sa til Frankrikes AFP, at utenriksmnister Kerry hadde satt hele fredsprosessen på randen av fullstendig kollaps ved å støtte Israels og Jordans krav. 

Rabbo fortalte senere arabiske media at Obamaadministrasjonen utspill var å hjelpe Israels «ekspansjonistiske agenda» under påskudd av «sikkerhet,» som et middel for å berolige den jødiske staten etter Vestens atomavtale med Iran.

Interceptor

Israel lanserer Laser Interceptor for kortdistanseraketter
Reuters 2014.01.23

Israel planlegger å distribuere et nytt rakettskjold kjent som " Iron Beam" neste år, som vil bruke en laser til å sprenge kortrekkevidde raketter og mørtelbomber, sa en talsmann for Israels forsvarsindustri offisielt sist søndag


Iron Dome supplert med Arrow II, en israelsk utskytningsrampe konstruert for å skyte ned ballistiske raketter

Israel planlegger å distribuere et nytt rakettskjold kjent som " Iron Beam" neste år, som vil bruke en laser til å sprenge kortrekkevidde raketter og mørtelbomber, sa en talsmann for Israels forsvarsindustri offisielt sistsøndag.

Rakettskjoldsystemet er designet for å håndtere trusler som opererer i for liten bane til å bli effektivt engasjert av Iron Dome. Den israelske interceptor Iron Dome har vist seg å skyte ned 80 prosent av raketter som er avfyrt av militante arabiske terrorister.

Både Iron Beam og Iron Dome er produsert av det statseide israelske selskapet Rafael Advanced Defense Systems Ltd. Mens Iron Dome lanserer radarstyrte avskjæringsraketter, vil Iron Beams superlaser varme stridshodene av skjell på områder på opptil 7 km.

Rafael opplyser at Iron Dome vil bli formelt avduket på neste måneds Singapore Air Show. Det israelske militæret nektet å diskutere sine distribusjonsplaner.

Iron Dome er supplert med Arrow II, en israelsk utskyningsrampe konstruert for å skyte ned ballistiske raketter mot atmosfæriske høyder. Israel planlegger å integrere dem med de mer kraftige rakettinterceptorene Arrow III og Davids slynge, som begge fremdeles er i testfase.

USA har garantert og støttet begge prosjekter, idet de ser på systemene som et middel til å forsikre sin nærmeste Midtøstenalliert om at alle raketter skutt mot Israel blir ødelagt.

Israel er et lys for frihet

- Israel er et lys for frihet og demokrati i en region av mørke
The Times of Israel 2014.01.19

Stephen Harper ble valgt til statsminister i Canada i 2006, men det tok 7 år før han annonserte at han ville besøke Israel. Han ankommer Ben Gurion Airport idag søndag


Statsminister Benjamin Netanyahu med Canadas statsminister Stephen Harper i Ottawa, Canada. 2 mars 2012

Canadas statsminister Stephen Harper er en evangelisk kristen og en varm og trofast Israelvenn. I valgkampen i 2006 lovet han, at om han ble statsminister, ville han endre Canadas utenrikspolitikk slik at Canada ble en sterk støtte for den jødiske staten.

Forskere og diplomater sier idag at etter Harpers valgseier, fikk Canadas utenrikspolitikk den mest dramatiske endring i landets historie. Canada regnes idag som den mest Israelvennlige stat i verden. Journalist Marci McDonald skriver i sin bok: "The Armageddon Factor" utgitt i 2011, at valget av Harper i Canada var en meget sterk vitamininnsprøytning for den kristne nasjonalisme i Canada, og at Israel fra da av fikk en økende sterk støtte blant evangeliske kristne.

Harper annonserte sitt Israelbesøk så sent som i forrige måned på en jødisk nasjonalfondmiddag, hvor han fikk stor heder fra forsamlingen. I sin takketale kalte Canadas statsminister Stephen Harper Israel «et lys for frihet og demokrati i det som ellers er en region i mørke", og han lovet at den jødiske staten "alltid ville ha Canada som en nær venn."

Siden han ble valgt i 2006, har den konservative poliikeren og evangeliske kristne statsministeren vært en svoren og kompromissløs Israelvenn, som har vært tilsynelatende likegyldig til hvilke konsekvenser hans sterke støtte til Israel kunne få.

I taler og intervjuer har Harper fortalt at det var hans avdøde far, som tilhørte United Church of Canada , som regelmessig fortalte ham og hans to brødre om de bibelske historier og understreket at jødene og Israel var Guds utvalgte folk og land. "Etter Holocaust fortjener dette folket vår godhet og støtte," sa faren til sine tre sønner.

Harper var den første vestlige lederen som besluttet å kutte bistanden til den arabiske selvstyremyndigheten etter Hamas' maktovertakelse i Gaza i 2006, og den første som unnlot å la Canada delta i den FN´s verdenskonferanse mot rasisme, kalt Durban II, hvor Israel ble stemplet som rasistisk.

Canada har åpent støttet Israel i hver eneste militæroperasjon siden 2006. Benjamin Netanyahu regner Harper som en av sine beste venner og kaller ham bare Stephen, og de ​​to snakker sammen regelmessig. Tidligere denne måned utnevnte Harper Vivian Bercovici, en Torontoadvokat som er kjent som en frittalende Israelsupporter, til Canadas ambassadør til Israel.

Den store endringen i Canadas utenrikspolitikk til fordel for Israel har medført, at et stort flertall av Canadas jødiske befolkning på 375,000 stemmer på Harpers konservative parti.

Observatører er enige om at Canadas sterke Israelvennskap var den egentlige årsaken til at landet ikke ble valgt til medlem av FN´s sikkerhetsråd i 2010.

Ny norsk tone

Ny norsk tone overfor Israel
Dagen 2014.01.22

Den norske regjeringens positive signaler overfor Israel blir lagt merke til i Israel. – Norge som hadde en av de mest fiendtlige regjeringene overfor Israel, snur om i forholdet til oss, skriver storavisen Jedioth Ahronoth.


Israels utenriksminister Avigdor Lieberman (t.v.) hilser på sin norske kollega Børge Brende under et møte i jerusalem

De nye signalene fra både statsminister Erna Solberg, kulturminister Thorhild Widvey og den nye blå-blå-regjeringen i Norge legges merke til i Israel.

Nordeuropa-korrespondent Eldad Beck i Israels VG, Jedioth Ahronoth, skriver at Norge med sin tidligere «fiendtlige» holdning overfor Israel, ønsker nå en mer balansert politikk i Midtøsten og går for samarbeid på flere felt.

– Innen noen måneder kommer også Norges statsminister, Erna Solberg, på sitt første besøk til Israel. Det blir det første besøk fra en norsk statsminister på over et tiår. Solberg var også en av de første statslederne som sendte kondolanser ved tidligere statsminister Ariel Sharons bortgang, skriver Beck.

Norges ambassadør i Israel, Svein Sevje, sier til Dagen at han har merket seg den nye tonen fra den norske regjeringen og virkningen på dette i Israel.

– Det er flott at Norge blir omtalt slik i storavisen Jedioth Ahronoth, og jeg synes det er positivt når israelere oppfatter oss mer vennligsinnet enn før, sier Sevje.

Han noterer seg at noen israelere har opplevd holdningen fiendtlig fra tidligere norske regjeringers side, men mener dette ikke deles av alle israelerne.

– Vi har ikke vært fiendtlige overfor Israel før, men hatt et nært samarbeid hele veien. Det er okkupasjonen og folkeretten som vi forfekter og som noen israelere har opplevd vanskelig, sier Sevje.

Bedre forhold
Eldad Beck har snakket med Israels ambassadør til Norge, Naim Araidi, som sier det er tydelige tegn på forbedringer i forholdet mellom de to landene.

– Offentligheten og myndighetene er i ferd med å forstå at forholdet til Israel ikke nødvendigvis må ses ut fra den palestinsk-israelske konflikten, og at de to nasjonene kan utvikle normale bånd innen absolutt alle felt, sier Araidi.

I kjølvannet av regjeringsskiftet høsten 2013, tok den israelske ambassaden i Norge initiativet til et forberedende møte mellom israelske og norske selskaper for å diskutere mulighetene for å fremme samarbeid mellom den norske oljesektoren og Israels nye gassindustri.

Den norske finansministeren, som også er leder i Fremskrittspartiet, Siv Jensen, har offentlig uttrykt støtte til et nærmere samarbeid mellom de to landene på energisektoren, skriver Eldad Beck.

Nei til kulturboikott
Han viser også til uttalelser fra Norges kulturminister, Thorhild Widvey, om kravet om kulturboikott av Israel.

– Vi ser ikke boikott som et effektivt middel for å få til positive endringer. Den norske regjeringen er interessert i tettere kulturelle forbindelser mellom de to landene, sier Widvey, som legger til at en dypere gjensidig forståelse er en forutsetning for å oppnå framgang også politisk.

Jedioth Ahronoth viser videre til en konferanse nylig for 160 norske tv-produsenter der både private og statlige tv-selskap lyttet til innlegg fra to av Israels ledende tv-kjenndiser, Karni Ziv og Reshef Levi. Kulturminister Widvey som åpnet konferansen, sa hun var imponert over israelsk fjernsyns- og filmindustri med en rekke store tv-serier som er blitt suksesser også internasjonalt.

– Jeg tror at den israelske suksessen også kan inspirere det norske produksjonsmiljøet. Det viser at selv relativt små land kan oppnå store seire, sa Widvey.

Ingen boikott
Ambassadør Svein Sevje avviser at det har vært noen kulturboikott av Israel fra norsk side.

– Vi har avvist alle slike utspill fra kulturhold i Norge, og satset på et utstrakt kultursamarbeid særlig de siste tre årene med eget budsjett og egen ansvarlig i ambassaden i Tel Aviv. Det har gitt positiv respons både i Israel og i Norge, sier Sevje til Dagen.

Kristne i Israel

Tiden er inne til å oppgradere statusen for de kristne i Israel Israel today 2014.01.12 Den israelske avisen Maariv kan fortelle, at representanten Yariv Levin (Likud), har foreslått et lovforslag til behandling i Knesset, som anerkjenner landets kristne som en egen minoritet lik hva druserne allerede har Statsminister Benjamin Netanyhu (t.h.) hilser på fader Gabriel Nadaf "Tiden er inne for å oppgradere statusen for Israels kristne innbyggere på linje med hva druserne allerede har," sier Yariv Levin, som er representant i Knesset for partiet Likud, som også statsminister Benjamin Netanyahu tilhører. Er det mulig å minske innflytelsen fra det muslimske flertallet blant Israels store arabiske samfunn? Det er målet med den nye lovgivningen, som nå er foreslått av Knessetmedlem og koalisjonsleder Yariv Levin, som ønsker å skille ut og øke statusen til bl.a. det økende antall kristne arabere i Israel. i Den or­to­dok­se kristne pres­ten, fader Gab­ri­el Nadaf, har gått i bre­sjen for å få krist­ne ara­be­re til å gå inn i Israels hær (IDF). Statsminister Ben­ja­min Netanyahu har rost ini­tia­ti­vet på det ster­kes­te og sier at re­gje­rin­gen ikke vil tåle noen form for over­grep mot krist­ne ara­be­re i IDF eller mot deres fa­mi­li­er. Re­ak­sjo­ne­ne mot den or­to­dok­se pres­ten er både mange og ster­ke. Gab­ri­el Nadaf er ut­støtt av sine mus­lims­ke na­bo­er og har fått sterk kri­tikk av mange krist­ne ara­be­re. Han er blitt truet på livet, og hans barn er blitt an­gre­pet. I en stør­re ar­tik­kel skri­ver Gilad Sha­ron i Je­ru­sa­lem Post at Nadaf «bærer en tung byrde, ikke ulik Jesus, som bar et kors på sin rygg." "Men Gab­ri­el Nadafs byrde er an­ner­le­des – han vil over­tale den krist­ne be­folk­nin­gen i Is­rael til å gå inn i Israels forsvarsstyrker (IDF). En guds­mann og inn­byg­ger i Is­rael ber sine med­bor­ge­re å vise lo­ja­li­tet til sitt land og være ak­ti­ve i sam­fun­net," skri­ver Sha­ron. "Faktisk har flere kristne ledere fra Nasaret fortalt oss i den senere tid: De lokale kristne i Nasaret er egentlig ikke arabere, men kristne," sier Gabriel Nadaf til Maariv. "Min lovgivning vil gi separat representasjon og en egen referanse til den kristne offentligheten i Israel. Dette er et historisk og viktig skritt som kan bidra til å balansere staten Israel og for ytterligere å koble oss jøder og de ​​kristne sammen. Jeg er derfor forsiktig med å kalle dem arabere, fordi jeg ikke anser de kristne arabere som arabere, men heller som kristne," sier Yariv Levin til den israelske avisen Maariv. Det nye lovforslaget gir den kristne minoritet i Israel de samme rettigheter som druserne, bl.a. retten til å være registrert i det nasjonale ID-registeret som "kristen", snarere enn "araber". "De kristne sammen har vist oss at de identifiserer seg med staten Israel på samme måte som landets drusere, så de bør få samme erkjennelse og fordeler som dem. Jeg vil i tillegg påpeke at vi jøder har mye til felles med de kristne. De er våre naturlige allierte, og en sterk motvekt til de muslimer som ønsker å ødelegge landet innenfra," fortsatte Levin. Levin mener også at ved å gi de kristne spesiell anerkjennelse og status i landet, vil effekten smitte over på de mange muslimer, som ikke er enig med sine ekstreme muslimske lederes negative holdninger til staten Israel. Levin håper at hans nye lovforslags anerkjennelse av de kristne som en egen minoritetsgruppe vil endre alt dette, og hjelpe et økende antall kristne til å bli stolte av sitt israelske statsborgerskap.

Israelsk-kinesisk bil

Israelsk-kinesisk bil best i verden i sikkerhetstest
Aftenposten 2014.01.11

Den israelske-kinesiske bilen Qoros 3 Sedan har kommet best ut av alle kollisjonstestede biler psom finnes å markedet idag


Den israelske-kinesiske bilen Qoros 3 Sedan

Samarbeidsbilen mellom Israel og Kina, Qoros 2 Sedan, knuser mer etablerte merker i sikkerhetstest, takket være Saab-kunnskap.

Sikkerhetsorganisasjonen EuroNCAP er kjent for sine kollisjonstester av biler som selges i Europa. Kollisjonstestene har definitivt skjerpet bilprodusentene – det er blitt regelen, og ikke unntaket, at en ny modell fra de store produsentene får fem av fem stjerner som hovedkarakter i krasjtestene.

Den hender dog at selv de store bilprodusentene ikke oppnår toppscore, som i tilfelle BMW i3.

Ved siden av god kollisjonssikkerhet legger EuroNCAP stor vekt på aktivt sikkerhetsutstyr - utstyr som jobber aktivt for å forhindre kollisjoner og for å gjøre en eventuell kollisjon mindre farlig for folk i og utenfor bilen. Eksempler på aktivt sikkerhetsutstyr er kollisjonsputer, nødbremsefunksjon, filvarsler, filholder, antiskrens, blokkeringsfrie bremser, fartsholder og fartsbegrenser.

Hvert år lager EuroNCAP en «best i test»-liste fra foråret, og nylig kom oversikten over de sikreste bilene som den uavhengige organisasjonen testet i 2013. I alt ble 33 bilmodeller kollisjonstestet i fjor, og testvinneren er en overraskelse.

Best av de kollisjonstestede bilene i 2013 var Qoros 3 Sedan, som bygges i Kina, men som er et samarbeidsprosjekt mellom Israel og Kina. Qoros Auto eies nemlig fifty-fifty av Israel Corporation og kinesiske Chery Automobile Company. Men det kommer kanskje ikke som noen overraskelse at bilprodusenten støtter seg på svensk kunnskap om sikkerhet med bakgrunn fra Saab.

Når det gjelder beskyttelse for barn var det Citroën C4 Picasso som fikk høyest score av de 33 bilene EuroNCAP testet i fjor.
Qoros-modellen oppnådde beste score når det gjelder beskyttelse for voksne med hele 95 prosent. Det er ikke langt unna fjorårets vinner på området, Volvo V40, som oppnådde hele 98 prosent.

Qoros scoret også høyt i kategoriene beskyttelse for barn, beskyttelse for fotgjengere og tilgjengelig sikkerhetsutstyr. Men høyeste score på beskyttelse for barn fikk Citroën C4 Picasso (88 prosent), og ingen var bedre enn Lexus IS 300h når det gjelder fotgjengerbeskyttelse (80 prosent).