Ulf Ekman

Som sønn; så far (…og mor)


 
Så ble det klart. Ulf Ekman, stifteren av det karismatiske kirkesamfunnet Livets Ord i Uppsala i Sverige, har bestemt seg, Han og kona Birgitta, går i sønnen Benjamins fotspor og konverterer til den romersk-katolske kirke.

Norge IDAG fikk natt til søndag 9. mars informasjon om at ekteparet skulle konvertere i dag, og begynte å arbeide med spørsmålet om å få bekreftet dette. Et stort antall telefoner til pressetalsmann i kirkesamfunnet, Magnus Dahlberg, gav ingen løsning på spørsmålet, da det viste seg vanskelig å få kontakt.

Etter å ha sendt en SMS til Dahlberg med følgende tekst, fikk vi imidlertid svar på spørsmålet.

«Hei, Avisen Norge IDAG har blitt fortalt at Ulf Ekman i dag søndag 9.mars 2014 konverterer til den romersk-katolske kirke. Kan du bekrefte eller avsanne dette?».
Noe tid senere mottok en pressemelding fra Dahlberg som bekrefter deler av det vi hadde fått informasjon om. Ekteparet konverterer ikke idag, men kommer til å konvertere til den romersk-katolske kirke senere i vår.

–Det er etter en mangeårig prosess gjennom bønn og refleksjoner at de sammen har kommet til denne beslutningen, skriver Dahlberg i pressemeldingen, etter at Ulf Ekman informerte forsamlingen om dette under gudstjenesten tidligere i morges.
 
Lang prosess
– I løpet av de seneste ti årene har Ulf og Birgitta Ekman ofte hatt kontakt med katolikker og katolsk tro, hovedsaklig internasjonalt, men også i Sverige. Det har fått dem til å reflektere mer over den katolske troen og over det åndelige liv som de har møtt hos dem, skriver de i pressemeldingen.

Dahlberg siterer også Ulf Ekman:
– For Birgitta og meg har det vært en langsom utvikling der vi har beveget oss fra å oppdage nye saker til å lære å sette pris på det vi har oppdaget til å nærme oss og endatil la oss lære av våre trossøsken. Nå opplever vi at vi skal ta følgene av det vi har oppdaget. Troen på enhet får praktiske konsekvenser for oss, sier Ulf Ekman.

Ekman understreker at de i den romersk-katolske kirke har opplevd en gjennomtenkt teologi og stor kjærlighet til Jesus, som er forankret i Bibelen og de klassiske dogmer. Vi har opplevd rikdommen i det sakramentale livet. –Vi har sett logikken i det læreembedet som bevarer kirkens trosundervisning og fører den videre fra generasjon til generasjon. Vi har møtt en etisk og moralsk styrke og konsekvens som våger å gå imot den allmenne opinion og har omtanke med de svakeste og fattigste.

–Ikke minst har vi kommet i kontakt med representanter for millioner av karismatiske katolikker og har sett deres levende tro, sier Ulf Ekman.
 
Ønsket mer
– Alt dette var både attraktivt og utfordrende, ikke minst utfordret det oss når det gjaldt våre medfødte protestantiske fordommer, sier han og sier at han etterhvert innså at han ikke hadde belagg for den kritikken han tidligere hadde ført mot dem. –Vi måtte lære å kjenne den katolske troen bedre.
 
Personlig
Ekteparet understreker at dette handler om en personlig vandring. –Vi forsøker ikke å snike forsamlingen Livets Ord inn i en kollektiv innmelding i den katolske kirke. Det hadde vært urimelig. Han understreket også overfor forsamlingen at han ikke ser på dette som å forlate noe, men snarere å innta nytt land.

– Vi elsker den forsamlingen vi har vært med å bygge opp og betjene i over tretti år, og vi kan ikke tenke oss annet enn å være takknemlige for den tiden vi har hatt sammen. Vi har imidlertid opplevd Herrens formaning om å ta dette nye steget, og vi er trygge på at vi overlater Livets Ord i gode hender, sier Ulf Ekman som trekker seg som leder for kirkesamfunnet den 26. mai i år, og det blir da Joakim Lundqvist som overtar roret i forsamlingen. Ekteparets sønn, Benjamin, konverterte til den romersk-katolske kirke i november i fjor.
 
Vegene skilles
Fra Livets Ord som organisasjon meldes det fra pastor Joakim Lundqvist at selv om forsamlingen gir sin støtte til sin grunnlegger kommer ikke forsamlingen til å gå samme veg.
 
–Det steget Ulf og Birgitta nå tar skjer ut fra et personlig kall og er dermed også adskilt fra Livets Ord som forsamling. Dette er vi helt enige og inneforstått om. Når det gjelder forsamlingens fremtid, vår arbeid og arbeidets retning kommer vi fremdeles til å streve etter en sterkere enhet med hele Jesu legeme, men utfra en tydelig identitet som evangelikal, karismatisk forsamling. Det er vi og det forblir vi, sier pastor Joakim Lundqvist.

Bildetekst: Birgitta og Ulf Ekmann har bestemt seg og konverterer til den romersk-katolske kirke. Foto: Livets Ord.


Av Lars-Toralf Storstrand
09.03.2014 11:41

Holy Riders

Holy Riders ga motorsykler til innfødte evangelister i Ghana

Denne uken er en representant fra motorsykkelklubben Holy Riders sammen med Troens Bevis i Ghana. Der skal Holy Riders sponse motorsykler for innfødte evangelister.

- Det er min første tur til Afrika, så derfor er dette blir veldig spennende, sier Torgeir Dahl fra sentralstyret i Holy Riders. Lørdag 8. mars reiste han sammen med 40 personer til Ghana der Troens Bevis holder kampanjer og predikantseminar. Med på turen er selve teamet fra Troens Bevis som inkluderer Rune Edvardsen og bandet hans, 17 personer fra Betania Kristiansand og ti elever fra Kraftskolen SBI.

Motorsykkelklubben Holy Riders, som har en kristen, tverrkirkelig profil med rundt 300 medlemmer, støtter hvert år et misjonsprosjekt. I år bruker de rundt 20 000 kroner på å gi innfødte evangelister i Ghana et fremkomstmiddel de kan bruke når de drar ut til avsidesliggende landsbyer for å evangelisere.

Torgeir Dahl forteller at de for pengene har de klart å kjøpe fem sykler. - Det er klart det er jo ikke akkurat samme type sykler som vi kjører på veiene her, det som er viktig er å gi de innfødte evangelistene et greit og rimelig fremkomstmiddel. Vi ønsker å gi dem noe som kan hjelpe dem i tjenesten, forklarer han.
 
Et siste ønske
Motorsykler for Ghana var et av de siste ønskene til tidligere Holy Rider medlem Lars Thorsland. I oktober 2012 var Lars med Betania i Kristiansand og Åseral til Ghana, uvitende om at han var blitt rammet av aggressiv kreft og kun hadde noen få måneder igjen å leve.
 
- Et par år før ble det kjøp opp et landområde for å starte en mangofarm for å skaffe inntekt til misjonen der ned, forteller broren til Lars, Kennet Thorsland. - I løpet av to turer i 2012 og en tur i februar 2013, fikk Lars organisert og reist hele driftsbygningen på mangofarmen. De fikk også ansatt to stykker til å drive farmen. En som bor på gården og en som pendler hver dag. For han som ikke bor på gården innebar det en gåtur på 1,5 timer hver vei fra hovedstaden Accra, og 1/3 av lønnen hans gikk kun til transport. Så kom ideen til Lars, som var et ivrig medlem av Holy Riders, om å sponse med en motorsykkel for på den måten å støtte misjonsprosjektet på mangofarmen, forklarer Kennet Thorsland.
 
Hedrer sin brors minne
Før Lars Thorsland gikk bort i juni i 2013, hadde han fått med seg Holy Riders i Indre Agder på prosjektet. De fikk samlet inn midler til motorsykkelen, og rakk akkurat å sende over pengene før Lars døde. Han ønsket også at klubben skulle støtte Troens Bevis sine innfødte evangelister i Ghana med flere motorsykler som evangelistene kunne bruke når de gikk mellom landsbyene for å evangelisere.

Troens Bevis støtter i dag ti innfødte evangelister i Ghana. De fleste av disse evangelistene er unge folk som har gått på en bibelskole som tilhører samme misjonsprosjekt, og er bygd med norske gaver.

- Så nå ser jeg veldig frem til å overvære overrekkelsen av fem motorsykler fra Holy Riders på vegne av min bror. Syklene skal få et skilt på seg som det står «Motorcycles for Jesus», forteller Kennet, som er takknemlig for å kunne hedre sin brors minne på denne måten.
Bildetekst: Fra venstre: Kennet Thorsland, Torgeir Dahl og Sven Tore Thorsland, sønn av Lars Thorsland som døde av kreft.


Av Bente Rognmo Thakre
16.03.2014 16:28

Vedtak i Knesset

Vedtak i Knesset: – Kristne arabere først og fremst kristne i Israel

• © ISRAEL TODAY
• Fredag 28 Februar '14

Israels nasjonalforsamling – Knesset – vedtok sist mandag en lov som skiller mellom kristne arabere og størstedelen av den arabiske befolkning i Israel, som er muslimer.

Father Gabriel Nadaf

Kort og godt vedtok Knesset at kristne arabere skal sees på som kristne i Israel. Loven som ble vedtatt skiller altså kristne arabere fra mesteparten av den arabiske befolkning i Israel, som er muslimer.

Det uttalte målet med loven er å øke de kristnes arbeidsrettigheter i Israel. Ved å anerkjenne dem som et selvstendig mindretall, kan de dermed gis separat representasjon i kommunestyrene og ansettelseskomiteer rundt om i landet.

De israelske arabiske representanter i Knesset, som stort sett er muslimer, gikk kraftig til angrep på loven. De hevdet at den ville undergrave den arabiske identitet i det Hellige Land.
«Dette er en historisk begivenhet for oss kristne i Israel,» uttalte Shadi Haloul, som er talsmann for det kristne IDF Forum og formann i arameisk Christian Association i Israel til Israel Today. «Vi som er kristne med arameiske røtter fortjener rett til selvidentitet og nasjonal identitet med våre egne representanter i alle israelske institusjoner,» la han til.

Haloul og mange andre med ham har lenge pekt på den forferdelige situasjonen, som de fleste kristne over hele Midt-Østen nå befinner seg. «Vi takker Israels Gud for at vi lever i Israel, for i Israel er de kristne fredet. Nå er vi også anerkjent uten å bli slått i hartkorn med de arabiske partiene i Knesset, » sa Haloul.

«Vi er en del av det israelske samfunnet, dermed vil vi forsvare Israel og fortsette vårt arbeide for sameksistens med jødene i dette velsignede landet,» lover Haloul. «Alle oss i det kristne IDF Forum, inkludert vår åndelige leder Father Gabriel Nadaf, er en del av denne suksessen. Vi ser derfor frem til flere lover som kan oppfylle våre kristne behov i Israel,» avsluttet han.

Det er opplæringsplikt i Norge

Det er opplæringsplikt i Norge – ikke skoleplikt

– I Norge er det opplæringsplikt, men ikke skoleplikt. Derfor kan foreldrene fritt velge mellom offentlig skole, privat skole og hjemmeundervisning. Det sa forsker Svein Egil Vestre under den internasjonale hjemmeundervisningskonferansen i Oslo. Vestre er landets fremste fagperson på det juridiske rundt hjemmeundervisning.

Gang på gang har det vært diskusjon om vi har skoleplikt eller opplæringsplikt her i landet. Vestre slo fast at det ikke er skoleplikt, men opplæringsplikt.
 
Opplæringsplikt
Han viste til Stortingets behandling av forslag til Opplæringslov i 1998, hvor en samlet Utdanningskomite uttalte følgende:
 
«Komiteen vil peke på at foreldrene har hovedansvaret for sine egne barn, og at skolen skal hjelpe dem i arbeidet med oppdragelse og opplæring. Dette er den bærende idé i foreldreretten. Komiteen vil videre peke på at dette forplikter både foreldre og samfunn ved at foreldrene har et opplæringsansvar for sine barn og samfunnet har en forpliktelse til å gi tilbud om en tidsmessig og tilpasset opplæring».

– I det politiske miljø er det således bred enighet om foreldes ansvar for barnas opplæring. Men Komiteen ga ingen videre utdyping av foreldrerettens idé ut over det siterte ovenfor, sa Vestre.

Han viste til at foreldrenes retter er av to slag.
– For det første er det snakk om retter foreldrene har som foreldre. For eksempel valg av opplæring av barn under 15 år. For det andre retter på vegne av barn i egenskap av å være deres verge. Eksempler her er klager på karakterer eller skolemiljø, sa Vestre og fortsatte:
 
– Videre er også rettskildene av to slag. Det ene er menneskerettighetskonvensjoner. Det andre er nasjonal lovgivning. Vestre rettet søkelyset mot internasjonal rett – konvensjoner.
– Foreldrerettens prinsipp er formulert i FNs menneskerettighetserklæring av 1948. I artikkel 26 nr 3 står det at «Foreldre har fortrinnsrett til å bestemme hva slags skolegang deres barn skal få». Men dette er en erklæring som ikke har noen bindende virkning for statene. Det er de ratifiserte konvensjonene som har rettslig binding, sa Vestre.
 
Bindende bestemmelser
Han viser til følgende fire konvensjoner som er de mest sentrale og har status som overordnet norsk lovgivning gjennom Menneskerettsloven:
For det første Den europeiske menneskerettighetskonvensjon med protokoller. Vestre siterte fra artikkel 2:
 
«Ingen skal bli nektet retten til utdanning. Funksjonen staten påtar seg i utdanning og undervisning, skal den utøve med respekt for foreldrenes rett til å sikre slik utdanning og undervisning i samsvar med deres egen religiøse og filosofiske overbevisning».
For det andre Den internasjonale konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter.
 
Vestre siterte fra artikkel 13, nr 3 og 4: «3. Konvensjonspartene forplikter seg til å respektere foreldres, og når det er aktuelt, vergers frihet til å velge andre skoler for sine barn enn dem som er opprettet av offentlige myndigheter, forutsatt at skolene oppfyller eventuelle minstekrav til undervisningen fastsatt eller godkjent av staten, og til å sikre sine barn en religiøs og moralsk undervisning i samsvar med deres egen overbevisning.

4. Intet i denne artikkel må tolkes som innskrenkninger i enkeltpersoners eller organisasjoners frihet til å opprette og drive undervisningsinstitusjoner, forutsatt at de prinsippene fastsatt i denne artikkels første paragraf alltid iakttas, og at den undervisning som gis i slike situasjoner, er i overensstemmelse med eventuelle statlige minstekrav».
For det tredje viste Vestre til Den internasjonale konvensjonen om sivile og politiske rettigheter med protokoller. Her siterte Vestre fra artikkel 18, nr 4: «Konvensjonspartene forplikter seg til å respektere foreldres, og i tilfelle vergenes, frihet til å sørge for sine barns religiøse og moralske oppdragelse i samsvar med deres egen overbevisning».
Og til slutt, for det fjerde viste han til FNs konvensjon om barnets rettigheter med protokoller. Her siterte han fra artikkel 14:
 
«1. Partene skal respektere barnets rett til tankefrihet, samvittighetsfrihet og religionsfrihet.
 
2. Partene skal respektere foreldrenes, eventuelt vergenes, rett og plikt til å veilede barnet om utøvelsen av hans eller hennes rettigheter på en måte som er i samsvar med barnets gradvise utvikling.
 
3. Frihet til å gi uttrykk for sin religion eller overbevisning kan bare undergis de begrensninger som er fastsatt ved lov og som er nødvendig for å beskytte offentlig trygghet, orden, helse eller moral eller andres grunnleggende rettigheter og friheter.»

Vestre oppsummerte de fire punktene slik: – For det første har foreldrene ansvar for opplæring av egne barn. For det andre skal foreldrene ha frihet til å sørge for religiøs og moralsk oppdragelse i samsvar med egen overbevisning. For det tredje skal foreldre kunne velge andre opplæringsalternativ enn den offentlige skolen.
 
Mobbing i skolen
Vestre er den fremste eksperten her landet på dette feltet. Han kom inn på ulike problemstillinger. En av disse var nødverge eller nødrett. – Hjemmeundervisning begrunnes rettslig først og fremst i foreldreretten og menneskerettskonvensjoner, men kan også begrunnes i foreldres plikt til omsorg for sine barn.
 
– Vi vil da bruke de rettslige begrepene nødrett og nødverge. Eksemplene er foreldre som tar barnet ut av skolen fordi det vantrives eller lider for eksempel grunnet mobbing, skolefobi eller konflikt med klasselæreren. I en slik situasjon kan det være en berettiget forsvarshandling å holde eleven hjemme. Selv om det først etter noen tid etableres hjemmeundervisning under tilsyn, vil det i en situasjon være urimelig å anvende opplæringslovens straffebestemmelser mot foreldre som medvirker til fravær fra pliktig opplæring, jfr. Opplæringsloven (Opll) § 2- 1.

– Likeledes ville man ved denne type nødverge neppe kunne anvende bestemmelsene i Opll § 14 – 2 om at kommunen skal kreve at barnet skal gå på skolen dersom kravene til hjemmeopplæring ikke er oppfylt. Dersom skolen eller forhold knyttet til skolegangen er årsak til at barnet holdes hjemme, vil det være et overgrep å tvinge det tilbake gjennom straff av foreldrene, sa Svein Egil Vestre.

Bildetekst: – I det politiske miljø er det således bred enighet om foreldes ansvar for barnas opplæring. Men Komiteen ga ingen videre utdyping av foreldrerettens idé ut over det siterte ovenfor, sa Svein Egil Vestre.



Av Svein Villy Sandnes, tekst og foto
28.02.2014 18:48

Aldri mer ha paragraf 2

– Vi skal aldri mer ha paragraf 2 i norsk grunnlov

 
Kong Haralds nyttårstale om at «jødeparagraf» 2 er en skamplett i jubileumsåret, ble fremhevet flere ganger under årets markering av Den internasjonale Holocaustdagen på Akershuskaia, der 532 jøder ble fraktet ut med skipet Donau.

Kong Harald satt mellom tidsvitnene Samuel Steinmann og Herman Kahan på første rad. Mange hadde møtt fram på Akershuskaia for å delta i den årlige markeringen.
 
Drepte 23 millioner sivile
Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen hadde årets hovedtale.
- Av de 772 jødene som ble deportert fra Norge, kom bare 34 tilbake i live. I Holocaust ble millioner av jøder, rom, romani, homofile, funksjonshemmede og politiske fanger tatt livet av på grunn av en forestilling om at det finnes overlegne menneskeraser. I alt tok nazistene, i løpet av andre verdenskrig, livet av 25 millioner sivile, sa han.
- Det er helt ufattelige tall. Men vi klarer på et vis å forholde oss til tallene. Det er helt umulig å forstå hvor mange menneskeskjebner de rommer, understreket han.
 
Må ikke bare bli et tall
- Vi har et ansvar for at vi aldri reduserer historien om Holocaust kun til tall. Vi må formidle historien om menneskene, om enkeltskjebnene, til nye generasjoner. Vi må sørge for at de ikke bare forstår, men kjenner, hvorfor vi aldri kan la noe slikt skje igjen. For ideene og hatet som ledet til Holocaust er ikke borte. Folk i Norge utsettes fremdeles for rasisme, antisemittisme og hatkriminalitet. Det understreker bare hvor viktig det er at vi aldri gir opp. Vi kan aldri si oss ferdig med å bygge et godt samfunn, sa Røe Isaksen.
Det er fristende å si at kunnskap er nøkkelen til å bekjempe ondskap. Det er løsningen på mange av de andre utfordringene vi som samfunn står ovenfor. Men kunnskap er i seg selv er ingen vaksine mot ondskap.
 
Kunnskap brukt til ondskap
Kunnskapsministeren siterte et brev som ble funnet i Auschwitz, i 1945, står det: «Jødisk skoleelev tenner fakkel til minne om sine døde slektninger. (KD: Jørgen Haavardsholm)
Jeg har overlevd en konsentrasjonsleir.
Jeg har sett ting ingen mennesker burde være vitne til:
Gasskamre bygd av lærde ingeniører.
Barn som ble forgiftet av velutdannede leger.
Spedbarn som ble drept av erfarne sykepleiere. Kvinner og barn skutt og drept av folk med eksamener fra gymnas og universiteter».
- Verken kunnskap eller lange utdanninger er en garanti mot ondskap. Men la oss heller ikke trekke den omvendte slutningen. Kunnskap er heller ikke ond. Det er hvordan vi bruker kunnskap som er avgjørende, sa Røe Isaksen. Han påpekte at vi må, som samfunn, ta ansvar for at barna våre også lærer å bli gode mennesker og medborgere.
- Hjørnesteinen i en slik grunnmur er verdiene vi bygger fellesskapet vårt rundt, som frihet, mangfold, menneskeverd, likhet og rettsikkerhet.
- Mange av disse verdiene ble befestet i lovs form allerede i 1814. Det feirer vi i år. Men vi skal også bruke grunnlovsjubileet til å minne om at en god lov også bare er utgangspunktet for et godt samfunn. I 1814 inneholdt den samme loven en paragraf to, som forbød jøder adgang til riket. I dag rister vi på hodet over en slik bestemmelse. Heldigvis. Samtidig som paragraf to er skammelig, er den også en påminnelse om at det nytter å kjempe for det som er rett. Vi kan endre både lovene og holdningene våre. Verken kunnskap eller grunnloven kan garantere oss et godt samfunn. Det er verktøy vi må bruke når vi skal skape et godt samfunn, sa Torbjørn Røe Isaksen.
 
Jødiske barn tente lys
Seks jødiske barn tente lys og leste opp nære personer de helst ville minnes på denne dagen.
- Jeg vil tenne en fakkel for min bestemor, Ruth Malting. Hun og hennes familie fikk hjelp til å gå i dekning i Oslo og ble hjulpet av pastor Faye-Hansen med å flykte til Sverige i 1942. Jeg står her i dag fordi det var modige nordmenn som risikerte sine egne liv for å hjelpe oss jøder. Jeg tenner en fakkel til ære for min bestemor og i takknemlighet for dem som hjalp, sa Julie Malting.
- Jeg ønsker å minnes min bestefar Salomon Plavnik. For her vi står nå på Akershuskaia ble 532 jøder deportert med DS Donau 26. november 1942. Og han var en av disse. Han var da 60 år da han ble arrestert, og han ble plukket ut sammen med de yngste og de eldste og sendt rett i gasskammeret. Jeg tenner en fakkel til minne om han og de andre jødiske nordmennene som ble drept under Holocaust, sa Victoria Malting.
 
Mintes seks millioner
-I det jødiske verket Talmud står det at en person ikke er borte før navnet er glemt, sa Simon Rothscild, lærer ved kveldsskolen for jødiske barn i Oslo. De er bare fire 8.klassinger der i vinter, for det er så få jøder i Oslo.
- Hvert år har vi et tema, som i år er Holocaust og jødenes historie i Norge, sier han.
Den russiskfødte sigøyneren og sangeren Raya fikk stor applaus for sin egen sang.
- Jeg var i Kursk da det skjedde. Jeg husker alt og er glad ingen glemmer denne dagen, sa hun. Raya var en av de få overlevende under panserslaget i Kursk. Hennes mor ble spiddet i hjel med høygaffel. Faren ble halshogd med ljå.
 
Grunnlovsjubileet
Konferansier Guri Hjeltnes, direktør ved HL-senteret, ønsket at søkelyset under årets markering av Den internasjonale holocaustdagen skulle rettes mot grunnlovsjubileet og den mørke del av vår historie.
- Det er en paragraf vi ikke kan feire og det er paragraf 2, sa hun. Paragrafen forbød i sin opprinnelige form jøder, jesuitter og munkeordener å komme til Norge. Jødeparagrafen ble opphevet i 1851, men gjeninnført under 2. verdenskrig da jøder ble ekskludert fra riket.
Markeringen satte også fokus på alle de grupper som ble rammet av eller drept under Holcaust. Det var norske jøder, rom, funksjonshemmede, homofile, romanifolket og politiske fanger. Det var korte appeller med representanter for de som ble rammet.
Bård Nylund, representant for de homofile, fortale om dagens situasjon der homofile er forbudt i mange land i verden.
 
Ukrenkelig menneskeverd
Natalina Jansen er rom og av Karoli-familien der mange mistet livet. - Jeg håper at vår historie kan utredes ordentlig, så det ikke skjer igjen, sa hun.
Arne Lein, leder for Norges Handikapforbund, påpekte at menneskeverdet er ukrenkelig.
- Det er en grunnleggende del av vår kristne, humanistiske tro. Bernt H. Lund kom hjem til Norge etter å ha overlevd tre år med fengsel og konsentrasjonsleirer.
-Vi fanger ble enige om at vi etter krigen skulle redde verden, sa han. I dag merker han det sterke tilløp av fremmedfrykt og rasehat i vårt land, et tegn på at vi ikke har kommet langt nok når det gjelder å lære av historien. Han nevnte hvor viktige De Hvite Busser er og siterte Eliezer "Elie" Wiesel som har sagt at den som lytter til et vitne, blir selv et vitne. Derfor er det viktig å minnes og fortelle så ingen glemmer.
 
Bønn for seks millioner
Ishockeyspiller Tommy Kristiansen fortalte at publikum ropte til ham under en kamp «tater! Sigøyner! Synd at de ikke utryddet alle». Og hans mor vokste opp med skjellsord.
Ervin Kohn, nestleder i Antirasistisk Senter, satte også fokus på «jødeparagrafen» i Grunnloven, og takket Kongen fordi han nevnte paragrafen i årets nyttårstale.
-Den var en skamplett for en ellers moderne lov, sa Kohn før kantor Reuven Sternlieb fra Det Mosaiske Trossamfunn i Oslo leste en bønn på hebraisk for de seks millioner som mistet sine liv under Holocaust.
Etter seremonien var det sammenkomst i Fanehallen, Akershus Festning, hvor Håkon Harket hadde som tema «Paragraf 2 – et tilbakeblikk til 1814».

Bildetekst: PÅ FØRSTE RAD: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen, Samuel Steinmann, H.M. kong Harald og Herman Kahan. Foto: Eli Bondlid


Av Eli Bondlid, tekst og foto
27.01.2014 22:52

Israel skal styre Jordandalen

USA og Jordan er enig, Israel skal styre Jordandalen

• © ISRAEL TODAY
• Tirsdag 17 Desember '13

Obama-administrasjonen i USA og Jordan er begge enige om, at Israel skal beholde kontrollen over Jordandalen i en eventuell fremtidig fredsavtale med den arabiske selvstyremyndigheten.

tatsminister Benjamin Netanyahu og Israels forsvarsstabssjef, general Benny Gantz, ser ut over den strategiske Jordandalen

I et nytt forslag fra den amerikanske utenriksminister John Kerry skal til både Israel og de ​​arabiske selvstyremyndighetene i forrige uke, går det frem at USA mener at den jødiske staten skal få lov til å opprettholde en militær tilstedeværelse i den strategiske Jordandalen.

Den nye amerikanske holdning på denne viktige saken kan være et resultat av jordansk press, ifølge den israelske avisen Ma’ariv. Jordan har sammen med Israel klart å overbevise utenriksminister John Kerry om at det er av avgjørende betydning for at fredsforhandlingene skal lykkes, at den israelske hæren har kontroll over grenseregionen.

Israel har nemlig lenge insistert på, at selv om landet skulle komme til å overgi mesteparten av Judea og Samaria, må de beholde kontrollen over Jordandalen, som en buffer mot fremtidige eksterne trusler samt en avskrekkelse og beskyttelse mot palestinsk aggresjon.

Jordan selv ønsker at Israel kontrollerer Jordandalen for å hindre en ytterligere tilstrømning av arabere inn i det hashemittiske kongedømme Jordan. Jordans muslimske arabere har flere ganger truet det beduinstøttede hashemittiske monarki fler, blant annet i den jordanske borgerkrigen i 1970-1971.

Som forventet reagerte den arabiske selvstyremyndigheten på denne nyheten med kraftig sinne. Den arabiske selvstyremyndighetens sjefsforhandler Yasser Abed Rabbo sa til Frankrikes AFP, at utenriksmnister Kerry hadde satt hele fredsprosessen på randen av fullstendig kollaps ved å støtte Israels og Jordans krav. 

Rabbo fortalte senere arabiske media at Obamaadministrasjonen utspill var å hjelpe Israels «ekspansjonistiske agenda» under påskudd av «sikkerhet,» som et middel for å berolige den jødiske staten etter Vestens atomavtale med Iran.

Interceptor

Israel lanserer Laser Interceptor for kortdistanseraketter
Reuters 2014.01.23

Israel planlegger å distribuere et nytt rakettskjold kjent som " Iron Beam" neste år, som vil bruke en laser til å sprenge kortrekkevidde raketter og mørtelbomber, sa en talsmann for Israels forsvarsindustri offisielt sist søndag


Iron Dome supplert med Arrow II, en israelsk utskytningsrampe konstruert for å skyte ned ballistiske raketter

Israel planlegger å distribuere et nytt rakettskjold kjent som " Iron Beam" neste år, som vil bruke en laser til å sprenge kortrekkevidde raketter og mørtelbomber, sa en talsmann for Israels forsvarsindustri offisielt sistsøndag.

Rakettskjoldsystemet er designet for å håndtere trusler som opererer i for liten bane til å bli effektivt engasjert av Iron Dome. Den israelske interceptor Iron Dome har vist seg å skyte ned 80 prosent av raketter som er avfyrt av militante arabiske terrorister.

Både Iron Beam og Iron Dome er produsert av det statseide israelske selskapet Rafael Advanced Defense Systems Ltd. Mens Iron Dome lanserer radarstyrte avskjæringsraketter, vil Iron Beams superlaser varme stridshodene av skjell på områder på opptil 7 km.

Rafael opplyser at Iron Dome vil bli formelt avduket på neste måneds Singapore Air Show. Det israelske militæret nektet å diskutere sine distribusjonsplaner.

Iron Dome er supplert med Arrow II, en israelsk utskyningsrampe konstruert for å skyte ned ballistiske raketter mot atmosfæriske høyder. Israel planlegger å integrere dem med de mer kraftige rakettinterceptorene Arrow III og Davids slynge, som begge fremdeles er i testfase.

USA har garantert og støttet begge prosjekter, idet de ser på systemene som et middel til å forsikre sin nærmeste Midtøstenalliert om at alle raketter skutt mot Israel blir ødelagt.