mandag 16. juni 2014

Jødiske ungdommer

Jødiske ungdommer sprayet med tåregass

 
Antisemittismen i Frankrike tiltar i styrke. Nylig ble to franske ungdommer som våget seg ut på gatene iført det tradisjonelle hodeplagget kippaen angrepet av nordafrikanske muslimer og sprayet med tåregass

To tydelig jødiske tenåringer iført kippa anmeldte lørdag kveld å ha blitt angrepet med tåregass. Angrepet skjedde i den franske byen Sarcelles, en forstad nord i Paris.
Det er den franske organisasjonen National Bureau of Vigilance against Anti-Semitism (BNVCA) som melder om saken.

Ifølge BNVCA ble angrepet filmet av sikkerhetskameraer i nærheten, og avslører at det var en gjeng gutter fra åtte års alder og opp til 17, alle av nord-afrikansk opprinnelse, som utførte angrepet.

Angrepet skjedde en knapp uke etter at to andre jødiske ungdommer ble angrepet med økt i en annen forstad til Paris. I mai ble det også rapportert at tre menn «filmet inngangen ti den jødiske skolen Otzar Hatora i Creteil» noe man mistenker kan være en del av planleggingen av et kommende angrep.

En ny spørreundersøkelse av EUs råd for grunnleggende rettigheter melder at 40 prosent av franske jøder frykter å bli gjenkjent som jøder, og at 75 prosent av europeiske jøder føler at antisemittismen blir stadig sterkere.

Den israelske regjeringen har satt igang et program for å bistå franske jøder til å emigrere en masse til Israel. I flere andre europeiske land blir jøder anmodet om å ikke kle seg på måter som identifiserer dem som jøder.


Lars-Toralf Storstrand
12.06.2014 16:33

mandag 9. juni 2014

Må synliggjøre

Må synliggjøre bedre hva vi står for


 

- Vi må gjøre oss enda mer synlige og få bedre fram hva vi står for, slik at vi styrker vår legitimitet som en viktig del av landets skoletilbud, sier lederen i Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF), Edgar Fredriksen.

NKF har denne uken hatt jubileumslandsmøte på Danvik folkehøgskole i Drammen. Nettopp her ble organisasjonen stiftet for 100 år siden. NKF har benyttet jubileet til både å se tilbake på historien, og til å diskutere framtida.
 

Til å sette søkelys på det siste, hadde NKF hentet inn rektor ved NLA Høgskolen, Bjarne Kvam, som tidligere i sin yrkeskarriere arbeidet i folkehøgskolen. 

Kvam sa at folkehøgskolen lever av stadig å utvikle seg. Han mener folkehøgskolen scorer høyt innen pedagogikk, allmenndanning og folkeopplysning. Men han utfordrer folkehøgskolene til i større grad å utveksle sine erfaringer med andre deler av utdanningssektoren, og mener mange elementer i folkehøgskolen kunne vitalisere den videregående skolen. En annen utfordring han har til folkehøgskolen er å satse mer på demokrati, det flerkulturelle samfunn og menneskerettigheter. 

Mens folkehøgskolene tiltrekker seg en del elever fra utlandet, rekrutterer de ikke så mange elever fra det flerkulturelle Norge. Kvam understreker imidlertid at folkehøgskoleelevene får med seg mye nyttig lærdom gjennom ulike prosjekter i andre land i løpet av skoleåret.

Alt mulig – men hva gagner
Tema for Kvams foredrag var «Skoleslaget der alt er mulig». Kvam stilte spørsmål om alt er gagnlig.
 

Et år på folkehøgskole markedsføres ofte som et annerledesår for skoletrøtte, og det skaper stor kreativitet i markedsføringen. Mange folkehøgskoler markerer seg med eksotiske studieturer til fjerne reisemål.
 

- All reisingen i folkehøgskolen kan passere en grense. Det kan svekke skoleslagets legitimitet i befolkningen, advarte Kvam.
 

Han spurte også om hvorfor folkehøgskolene bruker begrepet «reiser» og ikke «internasjonalisering», når de markedsfører sine tilbud. Han advarte også mot at dyre reiser kan ekskludere en del elever fra å søke.
 

-Hvis det utvikler seg slik at kostnadene fører til at bare elever fra familier med god økonomi kan gå på folkehøgskole, kan en miste politisk støtte fra Ap til skoleslaget, sa Kvam som advarte mot en forskyvning i elevmassen i retning av «vestkantungdom».
 
Realkompetanse
Kvam mener også det er på tide å ta opp igjen spørsmålet om realkompetanse. Derfor er NLA Høgskolen og Danvik i samtaler om et prosjekt der studenter ved NLA som har gått på Danvik skal få vurdert sin realkompetanse, og kanskje få et kortere studieløp ved høgskolen dersom den realkompetansen de har fått på Danvik er likeverdig med elementer i høgskolestudiet.

 
Talkshow
Etter foredraget var det et «talkshow» ledet av den tidligere NRK-programlederen, og nåværende lærer, Hilde Hummelvoll. Der kunne stortingsrepresentant Kent Gudmundsen (H) berolige forsamlingen med at det ikke er Høyres politikk å kutte ut statsstøtten til folkehøgskolene og heller ikke frata elevene de to studiepoengene de får for et folkehøgskoleår, slik noen fylkeslag av Unge Høyre på Vestlandet har gått inn for. –Folkehøgskolene fyller en viktig oppgave i Utdannings-Norge, sa han. Folkehøgskolenes reiseaktivitet ble også et tema i talkshowet.
 

Folkehøgskolelærer Hilde Stavnem Børud syntes kanskje det ble for mye reising, og at de turene skolene reklamerer med kan gi et feil inntrykk av hva skolene egentlig står for.
NKF-leder Edgar Fredriksen hadde forståelse for kritikken, men sa at skolene står overfor et dilemma: Man skal selge seg inn overfor skoletrøtte 19-åringer. Og erfaringen viser at det ofte er de dyreste reisene som er mest populære.
 

-Reiser kan bli en «egotrip». Men slike turer innebærer også mye forarbeid og etterarbeid, og gir elevene en unik innsikt som de ikke ville fått ellers, blant annet når det gjelder solidaritetsarbeid, understreket han.
 

Ida Elise Høgstad, tidligere folkehøgskoleelev og miljøarbeider ved folkehøgskole, sa at hun skjønner det kan være negative sider ved reiser til «eksotiske» reisemål, men at det samtidig gir mye lærdom og skaper et unikt klassemiljø.
 
Visjon og verdier
Edgar Fredriksen, som nå starter sin tredje periode som leder i NKF, sier at undersøkelser blant medlemmene i NKF viser at det å arbeide med skolenes visjon og kristne verdisyn er noe som står høyest på prioriteringslisten. –Vi skal være rause og tolerante, men samtidig være klare på hva som er vårt verdigrunnlag. Det er grunnleggende for å bevare de kristne folkehøyskolenes egenart. Vi mener det finnes noen objektive sannheter også i vår tid, hvor det er en tendens til å mene at alt er like bra. Derfor er visjon og verdier noe vi vil arbeide med i tiden framover, sier han.
 

-Folkehøyskolen skal hjelpe elevene til å finne verdiene i livet. Men vi er samtidig gode på fag. Det er også noe vi må få bedre fram, sier Edgar Fredriksen.

Bildetekst: Leder i Noregs Kristelege Folkehøgskolelag, Edgar Fredriksen (t.h.), i samtale med Bjarne Kvam. Foto: Ole Andreas Husøy, KPK


Av Ole Andreas Husøy, KPK
07.06.2014 13:45


onsdag 4. juni 2014

Norsk cruiceskip dropper Tunisia

Norsk cruiceskip dropper Tunisia etter diskriminering av israelere

Den israelske avisa Haaretz melder at Norwegian Cruise Line (NCL) har droppet Tunisia fra sine reiseruter etter en hendelse der landet nektet israelske borgere å gå i land på Port of Tunis. 20 israelere ble på en pen måte informert på det norske skipet Jade iløpet av helgen, at de ikke var velkommen til å stige i land ved ankomst av den tunisiske regjeringen.

Det norske cruiseskipet Jade eiet av NCLDet norske cruiseskipet Jade eiet av NCL

Rederiets beslutning om å droppe Tunisia ble først rapportert av Cruise Critic, en online cruise informasjonsside. «Vi ønsker å sende et sterkt budskap til Tunisia og anløp rundt om i verden at vi ikke vil tolerere slik tilfeldig diskriminering av våre gjester,» sa Kevin Sheehan, administrerende direktør i NCL i en uttalelse tirsdag.

The Anti -Defamation League roser Norwegian Cruise Line for sin modige avgjørelse. «Vi applauderer den rederlige og ansvarlige beslutning om å stå opp mot den diskriminerende politikken som den tunisiske regjeringen pratiserer,» sa Abraham H. Foxman direktør i ADL. «De sender et klart budskap til Tunisia og andre regjeringer som opprettholder slik praksis mot israelere eller andre borgere at det vil ha en negativ innvirkning på deres turisme.»

Haaretz skriver også at på mandag medelte ADL sin bekymring til direktør Kevin Sheehan i NCL, over flere klager fra passasjerene om bord på det norske skipet Jade som de mottok, etter å ha blitt informert om at de ville bli nektet landgang rett før den planlagte stoppen i Tunis. Ifølge en NCL uttalelse tirsdag, ble selskapet ikke informert om den nye tunisiske politikken på forhånd. Uttalelsen gjorde det helt klart at NCL … «ikke vil tolerere slike tilfeldige handlinger av diskriminering mot noen av våre gjester», og selskapet indikerte også at de, «kansellert alle gjenværende anløp til Tunisia , og vil ikke omgjøre beslutningen.»

Det norske skipet Jade har lagt til i Tunisia hver tredje uke i løpet av denne vinteren, ifølge Cruise Critic .

Parkinsonbehandling

Israelsk revolusjonerende Parkinsonbehandling markedsføres i Japan
Ynetnewsn 2014.06.03


Japans største farmasøytiske selskap, Takeda, signerte nylig en avtale med det israelske farmasøytiske selskapet Teva Pharmaceutical Industries


Teva Pharmaceutical Industries´ base i Israel

Avtalen tillater det japanske selskapet å kommersialisere de israelske selskapets revolusjonerende innovative behandling av Parkinsons sykdom. Tabletten, kalt JDe rasagilin, er nå godkjent i over 40 land for behandling av Parkinson, bl.a i EU og Storbritannia. I Israel behandles både jøder og arabere, som har diagnosen Parkinson, med JDe rasagilintabletter.

Parkinsons sykdom er en degenerativ lidelse i sentralnervesystemet, som har symptomer som inkluderer risting, stivhet, treghet i bevegelse samt demens i avanserte stadier. Anslagsvis 7 til 10 millioner mennesker lider av sykdommen over hele verden i henhold til Parkinsons sykdom Foundation.

"Det er anslått at det er rundt 150.000-180.000 personer som er diagnostisert med Parkinsons sykdom i Japan, mange av dem venter på en ny behandling. Vi vil fortsette samarbeidet med Teva, slik at vi kan introdusere dette legemidlet til japanske pasienter så raskt som mulig,» sier Nancy Joseph-Ridge, som er General Manager for Takeda Pharmaceutical Development Division beliggende i Osaka, Japan.

«Avtalen med det idet japanske selskapet Takeda gjør at vi kan å innføre våre innovative legemidler til pasienter i Japan," sier Tevas globale leder dr. Michael Hayden. Teva og Takeda inngikk også en avtale i desember 2013 for å utvikle og levere glatirameracetat for behandling av multippel sklerose.

Legemiddelet JDe rasagilin som er utviklet av Teva, ble opprinnelig oppdaget av to medisinske professorer ved Haifa Technion, John Finberg og Moussa Youdim, for klinisk behandling av Parkinson.

Ifølge Tevas hjemmeside, er rasagilin en monoaxmine oksidase B (MAO-B ) som øker tilgjengelig synaptisk dopamin i hjernen, noe som kan forbedre de motoriske symptomer som er karakteristiske for Parkinsonssykdom og bremse utviklingen av sykdommen.

"Rasagilin har en etablert sikkerhet og effektiv profil, som vil være et viktig produkt for Japan, der antall tilgjengelige behandlingstilbud for Parkinsons sykdom fortsatter begrenset," sier Dr. Hayden.

onsdag 28. mai 2014

Angrepet resultat

Angrepet resultat av antiisraelske holdninger

 

Israels statsminister Benjamin Netanyahu hevder at lørdagens angrep mot det jødiske museet i Brussel, var et resultat av antijødiske og antiisraelske holdninger i Europa.

– Denne morderiske handlingen er et resultat av konstante tilskyndelser mot jøder og deres stat, heter det i en kunngjøring fra Netanyahu.
– Det kan fortsatt høres baktaling og løgner rettet mot den israelske stat på europeisk jord, mens man systematisk ignorerer de forbrytelser mot menneskeheten og morderiske handlinger som finner sted i vår region, heter det videre.
 
Ukjent motiv
To av de tre som ble drept da ukjente menn åpnet ild mot museet lørdag, var israelske turister, et ektepar i 50-årene fra Tel Aviv, opplyser israelske myndigheter. Nasjonaliteten til de to andre ofrene, en som ble drept og en som ble alvorlig såret, er ikke kjent.

En person er pågrepet, men det er fortsatt uklart hvem angriperne var eller hvilket motiv de hadde.

– Selvsagt tenker vi på dette som en mulig terrorhandling og en antisemittisk handling, men vi kan ikke være sikre. Vi må avvente hva etterforskningen viser, sa Belgias utenriksministeren Didier Reynders til NTB noen timer etter angrepet.

Belgias innenriksminister Joëlle Milquet understreker også at det er for tidlig å si om det var et antisemittisk angrep, men sier at valget av mål «gir sterk grunn til å tro dette».
 
Gir boikott skylden
Israels utenriksminister Avigdor Lieberman slutter seg til Netanyahu og mener europeere som har tatt til orde for boikott av varer produsert i de israelske bosetninger på den okkuperte Vestbredden, må ta sin del av skylden for angrepet.

– De såkalte propalestinske aktivistene som vil ha boikott av jødiske varer, og som opptrer aggressivt mot det eneste demokratiet i Midtøsten, er kun antisemittiske og ikke del av en legitim politisk territorial strid, heter det i en kommentar fra Lieberman til angrepet i Belgia.
 

Foto: Ronen Zvulun, AP
NTB/ Redaksjonen
22.05.2014 16:07

Respekt

Respekt for liv, frihet og eiendom

 
Dette var hovedbegrepene i Grunnloven. De kom fra den idelogien som opplysningstiden målbar. De var førende for vår konstitusjon som også ofte blir kalt frihetsloven.

Hvordan er så situasjonen ved 200 års jubileumet. Skal vi bedømme det må vi se bort fra 17. mai talene. Vi må heller ikke tro at en kan feire 200 års jubileumet «uten å blande inn politikk». Det er sant og si nonsens, og hva de feirer er i alle fall ikke minne om vår grunnlov, dets tilblivelse og dets idelolgi. Først et lite sidespor - som viser i hvilken kristen ånd denne loven ble til. Utsendingene til Eidsvoll ble valgt på en ekstraordinær bededag, i kirken selvsagt.

Der ble de mannlige fremmøtte spurt: «Sverger I at hævde Norges selvstændighed, og at vove Liv og Blod for det elskede Fædreneland?» Så kom svaret: «Det sværger vi, saa sandt hjelpe oss Gud og han hellige Ord!» «Gud og Hans hellig Ord!» 

Det viser også hvor viktig § 2 var for grunnlovsfedrene. Norge var et kristent land med en kristen grunnlov. 

 Det var grunnlaget for både liv, frihet og eiendom. Å svekke den paragrafen som Stortinget gjorde i 2012 er utenfor den rammen grunnlovsfedrne satte for konstitusjonen. Det er trist, og ødeleggende på sikt. Respekt for liv er vel det viktigste av de tre overnevnte begreper. For uten det blir andre retter uvesentlige.

Når KrF har foreslått retten til liv som grunnlovsbestemmelse så er det helt i tråd med Grunnlovens ånd. Og når det gang på gang er nedsteemt i Stortinget, så er det i utakt med Grunnloven. I tillegg er barnet i mor mage fratatt denne retten i Norge. 

Dermed er debatten om eutanasi (pasientdrap) og assistert selvmord også mulig å reise. I tillegg må en kunne si at med omkring et kriminelt drap i uken, er respekten for livet for nedadgående i vår nasjon. Vi er på kollisjonskurs med grunnlovsfedrene og vår egen konstitusjon. Respekten for frihet må også ha et relevant innhold. 

Når en taler om frihet i festtalene så er det i stor grad historisk begrunnet. Vi ble fri fra Danmark, Vi ble fri etter andre verdenskrig. Og Gud skje takk for fravær av krig i vår del av verden.

Men frihet er mer. Et gjennomregulert samfunn berøver mange friheten. Unødvendige påbud, forbud og reguleringer er frihetberøvende. Og ingen kan med hånden på hjerte si at lovjungelen på noen måte er adekvat og nødvendig. 

Når dagmultene ruller uten at borgeren har innflytelse på det han blir rammet av, er friheten begrenset. Og slik virker vårt gjennomregulerte samfunn, dessverre. 

Vi må tilbake til Grunnlovens ånd og finne retningen igjen. Respekt for eiendom er faktik nesten utslettet. En må søke og betale i dyre dommer for å endre et vindu, bygge en mur, lage et uthus på egen tomt.

Og enda verre om en lever ved vår langstrakte kyst. Da er faktisk alt forbudt og dispensasjonssøknad må til uansett hva du skal foreta deg. 

Og hvis en byråkrat på et eller annet kontor skal bestemme hva du kan gjøre på egen eiendom da er jo eiendomsretten svært redusert.

Er en bonde eller skogeier kan en risikere at alt en eier blir vernet og båndlagt, og det uten adekvat kompensasjon, som Grunnloven faktisk eksplisitt forlanger. Det verste, og mest latterlige eksempel er at en ikke har lov til å overnatte i naust. 

Det er til og med en statsråd fra AP anklaget for. Samtidig er det fortsatt lov å overnatte i et telt – eller ute – ved naustet.

Og for å toppe det hele krever byggeforskriftene at i et naust må vegger og tak bygges som i et bolighus, med alle ekstrakostnader det medfører, mens kun båten skal kunne være der over tid. Det er molbopolitikk. 

Men det vitner også om en grunnleggende manglel på respekt for eiendomsretten. Vi håper virkelig på vår blå-blå regjering. At de deregulerer og forenkler, stryker og reduserer lover og forskrifter slik at Grunnlovens bokstav og ånd blir virkeligehet igjen. Det fortjener det norske folk.


Anita Apelthun Sæle
22.05.2014 16:07

torsdag 22. mai 2014

Ønske om bønn møtes med trusler

MED ISRAEL FOR FRED (MIFF) » jerusalem » Ønske om bønn møtes med trusler
 
Tempelhøyden i Jerusalem. (Foto: Wikimedia Commons.)
Tempelhøyden i Jerusalem. (Foto: Wikimedia Commons.)

Ønske om bønn møtes med trusler

Et lovforslag om at jøder skal få tillatelse til å be på Tempelplassen i Jerusalem, møtes fra palestinsk hold med forvrengning av innholdet og trusler om sterke reaksjoner fra hele den muslimske verden.


Siden Jerusalem ble samlet under israelsk kontroll i 1967, har jøder kun hatt adgang til sin religions helligste sted som turister, med forbud mot å be der, fordi plassen som kjent er under muslimsk kontroll. Nå fremmer Knesset-medlemmer fra Arbeiderpartiet og Likud et forslag om en lovendring som vil tillate jøder å besøke Tempelplassen for å be. Skulle forslaget gå gjennom, vil det være første gang siden det andre tempelets ødeleggelse at dette blir mulig.

Vil ha religionsfrihet
Forslaget som stilles av Miri Regev fra Likud og Hilik Bar fra Arbeiderpartiet, har som mål å utvide religionsfriheten på Tempelhøyden slik man har gjort ved Patriarkenes grav i Hebron, hvor jøder og muslimer deler det hellige stedet.

Det er ventet at lovforslaget vil møte motstand fra blant andre statsminister Netanyahu, fordi en slik lovendring vil kunne medføre sterke reaksjoner blant palestinerne. Om lovendringen ikke får flertall, vil Regev forsøke å vinne frem gjennom å fremme saken i rettssystemet i stedet, skriver Ynetnews.com.

Det oppstår jevnlig uroligheter og sammenstøt på Tempelhøyden som et resultat av muslimske reaksjoner på at jøder besøker stedet.

Venstresiden sammen med Likud
Hilik Bar sier han er stolt over å fremme lovforslaget som en representant for venstresiden i israelsk politikk.

- Jeg tror at full likebehandling på Tempelhøyden vil føre til at jøder og arabere vil leve side om side. Jeg har insistert på at autoriteten til Waqf (de muslimske vaktstyrkene som kontrollerer området) ikke skal rokkes ved, men at muslimene må forstå at vi også har rett til å be der, sier Bar.
- Hvis noen på venstresiden har problemer med jødisk bønn på Tempelhøyden, vil det være vanskelig for dem å begrunne at de mener andre etniske grupper lider under diskriminering, sier han.

Gjengir forslaget feil
Talsmenn for de palestinske selvstyremyndighetene har reagert sterkt mot forslaget, og i uttalelsene de har kommet med, ser det ut til at innholdet i lovforslaget forvrenges. Forslaget innebærer at jødene skal få lov å komme til den åpne plassen på Tempelhøyden for å be, men slik de palestinske talsmennene uttaler seg, referer de det som om jødene ønsker å be inne i al-Aqsa moskeen, og dele den med muslimene, skriver Times of Israel.

Al-Aqsa moskeen (Klippemoskeen) har stått på Tempelplassen siden det syvende århundret, og regnes innen islam som muslimenes tredje helligste sted.

Truer med konfrontasjoner
Mohammad al-Madani, som leder den palestinske komiteen for samarbeid med det israelske samfunnet og sitter i Fatahs sentralkomité, sa i en uttalelse til pressen søndag at enhver tillatelse til at jødene skulle få ”be inne i al-Aqsa moskeen ville få situasjonen i regionen til å eskalere, og føre til sterke konfrontasjoner, ikke bare mellom Israel og det palestinske folket, men mellom Israel og den arabiske og muslimske verden”.

- Det palestinske folket, så vel som den arabiske og muslimske verden, avviser bestemt alle israelske overtramp mot de hellige stedene til islam og kristendommen, sa han i uttalelsen.
Et arabisk Knesset-medlem har med sine uttalelser bidratt til å opprettholde misforståelsen om at forslaget innebærer jødisk bønn inne i moskeen.

Regev understreker at forslaget ikke innebærer noen endret status inne i moskeen.
- Vi vil ikke inn i al-Aqsa. Vi vil inn på Tempelplassen. Vi vil at en jøde skal kunne komme dit med tefillin (lærremmer med Torah-vers, en gjenstand som brukes under jødisk morgenbønn), uten å bli arrestert, sier Regev.


Av Tor-Bjorn Nordgaard
Publisert: 20.05.2014, kl. 1:05 pm
Oppdatert: 20.05.2014 kl. 1:08 pm