MIFF

- Iran er i ferd med å bli en legitim atomstat

Israels statsminister Benjamin Netanyahu og USAs president Barack Obama under et tidligere møte i Det hvite hus. (Foto: GPO / Flickr.com)

Det vil være konsekvensene dersom nyhetsbyrået AP har rett i sin nyeste rapport fra atomforhandlingene, advarer avisredaktør David Horovitz.

Tor-Bjørn Nordgaard

25.02.2015 22:02

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

- Skal man tro på Obama eller Netanyahu,
 spurte Times of Israels grunnlegger og sjefredaktør David Horovitz i en lederartikkel publisert 9. februar. Der analyserte han hva som er mest sannsynlig – at den amerikanske presidenten har blitt ideologisk blindet, eller at den israelske statsministeren paranoid roper ”ulv, ulv”.

”Hvis betingelsene i atomavtalen med Iran kommer til å være noe i nærheten av det ”kilder i Jerusalem” har fortalt om de siste dagene, vil det være den verste ettergivenhetsavtalen som er inngått med en fremtidig folkemordaggressor siden 1938”, skrev Horovitz.

– Nå vet vi hvem vi skal tro på angående Iran, konkluderer han i en ny lederartikkel, publisert

mandag 23. februar.
Konklusjonen ble dratt etter at nyhetsbyrået AP mandag rapporterte at avtaleutkastet innebærer at Iran får beholde 6.500 sentrifuger for anrikning av uran, og at de internasjonale inspeksjonene bare skal avtales for de førstkommende 10 til 15 årene. Dette er akkurat det de anonyme israelske kildene tidligere sa, og som Netanyahu har hevdet.

- Kan ikke sikre at Vesten ikke blir lurt
Obama-administrasjonen har siden tilbakevist at det skal være snakk om en slik tidsbegrensning i de internasjonale inspektørenes adgang til anleggene, men samtidig har de også erkjent at de ikke lenger gir Israels myndigheter fullt innsyn i forhandlingene med Iran.

Ifølge AP er ideen å belønne Iran for god oppførsel ved gradvis å heve begrensningene i deres program for anrikning av uran, og langsomt heve de økonomiske sanksjonene mot landet.

Horovitz bemerker at AP-rapporten ikke indikerer at det skal være snakk om noen restriksjoner mot Irans program for utvikling av langdistansemissiler – som vil kunne levere eventuelle atombomber.

Han viser også til en reportasje på Channel 2, der det internasjonale atomenergibyrået ble sitert på at de ikke har kapasitet til å effektivt overvåke et slikt atomprogram som lekkasjene nå antyder at Iran kan få tillatelse til å ha. ”De er altså ikke i stand til å sikre at Iran ikke lurer Vesten, slik de har gjort i fortiden”, skriver Horovitz.

- Kan få skjebnesvangre konsekvenser
”P5+1 er i ferd med å legitimere Iran som atomstat. Derfra vil de bli i stand til å raskt kunne utvikle bomber, fullt klare over at det internasjonale samfunnet mangler viljen til å stanse dem”, forutsier han, og advarer: ”Obama-administrasjonen vil åpenbart helst tro at om 10 til 15 år vil ayatollaene være borte, Iran vil ha et annet lederskap, og trusselen

Netanyahu gjentatte ganger har omtalt som at ”det farligste regimet i verden anskaffer det farligste våpenet i verden”, vil være over. Men hvis avtalen som nå utarbeides blir inngått, vil sjansene minke betraktelig for at regimet enten går i oppløsning innenfra eller blir effektivt konfrontert utenfra.

Denne avtalen vil sementere ayatollaenes makt, med skjebnesvangre konsekvenser for Israel, de relativt moderate arabiske statene, og den frie verden.”

P5+1 er de fem faste medlemslandene i FNs sikkerhetsråd, samt Tyskland. De forhandler med Iran på vegne av verdenssamfunnet om en avtale som skal hindre Iran i å anskaffe atomvåpen. USA legger en stor innsats i å få i land en permanent avtale om dette, etter en rekke forhandlingsrunder som har endt med midlertidige avtaler.

Får ikke med seg Herzog til Washington
Netanyahu er naturlig nok ikke mindre innstilt på å gjennomføre den omdiskuterte planen om å tale til den amerikanske Kongressen 3. mars for å advare dem mot å gå inn for å støtte en farlig atomavtale med Iran senere i måneden, før forhandlingsfristen utløper 31. mars.

I den første av lederartiklene foreslo Horovitz at Netanyahu burde ta med seg opposisjonsleder Isaac Herzog for at de tverrpolitisk kunne formidle sine bekymringer på Israels vegne, og for å unngå kritikken om at det hele mest handler om valgflesk.

Siden sist har imidlertid Herzog avvist at han ville ha blitt med på noe sist.

Så det ser ut til at Netanyahu må dra uten ham. Hans koalisjonspartner Naftali Bennett fra Bayit Yehudi har imidlertid sagt at han vil reise til Washington sammen med statsministeren som støtte.

Les også: - Iran anriker uran i hemmelig anlegg

Folkeopprør blant kristne i Europa

Tid for å reise oss


 
- Det må komme et folkeopprør blant kristne i Europa, der vi blir villige til å lide for Kristi navns skyld, og reiser oss opp og står for det vi tror på, slik at vi ”går ut i all verden” og deltar på samfunnsarenaene, sier Hanne Nabintu Herland.

Torsdag 19. mars står religionshistoriker, forfatter og samfunnsdebattant Hanne Nabintu Herland på talerstolen i Oslo Kongressenter på Youngstorget, når kristenfolkets nasjonale verdimobilisering Oslo Symposium arrangeres for tredje gang.
 
- Jeg synes Oslo Symposium er et veldig positivt initiativ, der kristne tar steget ut av kirkelokalet og viser politisk og sosialt at de bryr seg om samfunnet der ute, sier hun.
 
- I dag preges norsk kristenhet i stor grad av innadvendthet. Man sitter inne i menighetslokalene, og mange har liten kontakt med samfunnet utenfor kirkedøren. Derfor er det veldig viktig med denne typen utadrettet engasjement som Oslo Symposium representerer.

- Gå ut i all verden!
- Det viktigste budet vi har fått som kristne er at vi skal gå ut i all verden. Jesus sa ikke: «Gå inn i kirken din og sitt der.» Vi lever i en tid med en betydelig avkristning av Europa. Og hvis kristne fortsetter å følge den vranglæren som handler om at man bare skal sitte i kirkelokalet og bare være sammen med sine kristne venner, vil vi ikke få snudd denne trenden. Da vil avkristningen foregå enda sterkere i årene fremover, advarer hun.
 
- Det har skjedd en prosess siden tidlig på 1900-tallet, som har ført til at kristne lukker seg inne i kirkelokalene og dyrker fellesskapet med seg selv og hverandre. Det begynte med at de antikristne tendensene i Europa ble sterkere og sterkere, og så har de kristne blitt presset inn i en situasjon der de huter seg inn i sine små lokaler og prøver å være så snille som mulig, så ikke man skal få kritikk fra den ekstremliberale samfunnstrenden utenfor kirkedøren, fortsetter Herland.

- Kristne er årsak til avkristning

- Fordi kristne ikke har vært villige til å lide for Kristi navns skyld, men heller har valgt komforten i egne lokaler, har kristne bidratt til avkristningen av Norge. Man har ikke vært der hvor mennesker er – på barer, fester, universiteter og i gatene. Man har ikke holdt symposier der man snakket til media og til samfunnet. Den kristne feigheten er derfor en av hovedårsakene til avkristningen av Norge, mener hun, og minner om de bibelske ordene om at de kristne skal være ”i verden, men ikke av verden”.
 
- Det har kommet inn læresetninger som har legitimert kristnes rett til ikke å gå ut i all verden, men heller dyrke sine egne små subkulturer mens samfunnet går av hengslene. Dette er veldig alvorlig, sier hun, og etterlyser et oppgjør med slik vranglære.
- Må begynne å frykte Gud

- Kristne mennesker i Norge må begynne å bli villige til å lide for Kristi navns skyld. Biskoper må lide for Kristi navns skyld. Vi må ta oppgjør med lengselen etter å bli likt av alle, og begynne å frykte Gud og stå for det han snakker om i Skriften – som rettesnor for et slikt hedonistisk og ekstremliberalt samfunn som vi ser i dag, utfordrer hun.
 
- Hele 76 prosent av menneskene i Europa kaller seg kristne og sier at de tror på Gud. Det betyr at det er en enorm masse som ikke er aktivert. Fordi vi har så sterke antikristne, religionshatende eliter som latterliggjør troende ved å si at de er gammeldagse, tåpelige og intolerante, så kues kristne i Europa til taushet. Det må komme et folkeopprør blant kristne i Europa, der vi blir villige til å lide for Kristi navns skyld, og reiser oss opp og står for det vi tror på, slik at vi «går ut i all verden» og deltar på samfunnsarenaene, sier Herland.
Egg og råtne tomater

- Vi må bli villige til å stå i gapestokken, til å bli kastet egg på og få råtne tomater i ansiktet, og til å stå opp for det som kristentroen står for i vår tid. Vi må huske at Gud skal holde dom over oss alle en dag, og hvis vi ikke bekjente oss til Hans navn her på jorden, skal Han ikke vedkjenne seg oss. Så dette er et veldig alvorlig budskap, sier hun.
 
- De som kaller seg kristne må begynne å elske sin neste igjen, og bry seg om det som skjer i Norge. Vi må fylles med godhet, omsorg, og med sorg i hjertet for den utviklingen vi ser – like til at vi lar oss drive av godhet i møte med andre mennesker, det være seg hedonister, tyver, homofile, falske kristne, og sladrende kristne damer, for vi er alle syndere og fortjener ikke Guds nåde.
 
- Jeg vil gratulere Oslo Symposium som et av de ytterst få initiativ fra lukkede kristne miljøer til å rekke en hånd ut mot samfunnet generelt, som et forsøk på å forklare og vise samfunnet hva kristne verdier og holdninger er.

- En stemme til konservative
Hun sier hun gleder seg til å komme til symposiet i mars. Under symposiet i 2013 skulle hun også ha deltatt, men måtte melde avbud på grunn av sykdom. Hun var med på det første symposiet, i 2011.
 
- Hvordan var det å delta den gangen?
- Jeg synes det var konstruktivt. Arrangementet ga en stemme til kristne konservative i Norge. I dag vet vi at konservatismen er under hardt press, fordi høyrepartiene i stor grad er kun liberale, og ikke i tilstrekkelig grad representerer konservatismen lenger. Konservatismens bidrag handler om grensesetting, at det er behov for kjøreregler i samfunnet slik at ikke noen overkjører andre. Individets frihet og respekten for forskjellighet ligger i konservatismen, og desentralisering av makt, respekt for tradisjonelle verdier og motvillighet mot unødige reformer.

Bøker og TV-serie på gang
Den velkjente røsten fra norsk samfunnsdebatt forteller at hun er midt oppe i flere spennende prosjekter for tiden. Hun varsler premiere på en ny tv-serie om Midtøsten denne våren.
 
- Den kommer til å eksplodere i Norge. Jeg har vært i Midtøsten og snakket med ledende forskere om situasjonen der. Det er en bred serie med spennende intervjuer, deriblant fra Israel. Jeg er sprekkeferdig av spenning over denne serien, sier hun, og vil foreløpig ikke røpe flere detaljer.
 
Hun erfarer at det er stor interesse også utenfor Norges grenser for hennes synspunkter, og viser for eksempel til at tv-kanalen Russia Today, som når mer enn 600 millioner mennesker, gjorde en halv times intervju med henne for kort tid siden. Den første boken hennes «Alarm» skal nå utgis i en internasjonal versjon på engelsk, beregnet for det europeiske publikummet.
 
- Jeg kommer snart ut med en internasjonal og høyst oppdatert versjon av Alarm, noe som har vært etterspurt lenge. Etter det skal jeg skrive ferdig en bok om Midtøsten, forteller Herland.


Av Tor-Bjørn Nordgaard
22.02.2015 12:45

Graver skjendet

400 jødiske graver skjendet i Frankrike
 
Henimot fire hundre gravsteiner er veltet og har blitt spraymalt med hakekors og nazigraffiti i Sarre-Union i Alsace. Den franske innenriksministeren fordømmer handlingene som et overgrep mot toleransen.

Det er avisen Mail Online som melder at hundrevis av graver har blitt skjendet i et «grovt antisemittisk» angrep i Frankrike. Innenriksminister Bernard Cazeneuve forteller at angrepet har funnet sted på hovedgravstedet for jødiske borgere i Sarre-Union, i Bas-Rhin-distriktet i Alsace, nær ved den tyske grensen.

Cazeneuve sier også at «alt kommer til å bli gjort for å finne identiteten på overgriperne, og bringe dem til rettferdighet».

Statsminister Manuel Valls støtter også opp om reaksjonene og lovet at forbryterne skal straffes.

Mange av jødene som er gravlagt i Sarre-Union hvor 76 000 franske jøder døde i konsentrasjonsleirene.

Svært mange av gravmonumentene var spraymalt med røde hakekors.



Av Lars-Toralf Storstrand
18.02.2015 08:35

Hezb’Allah-terrorister

Flere enn tusen Hezb’Allah-terrorister på Golan

 
Flere enn tusen Hezb’Allah-terrorister kjemper sammen med syriske og iranske styrker på den syriske delen av Golanhøydene, skriver nyhetssiden Arutz 7.

Ifølge en rekke forskjellige kilder som Arutz 7 har vært i kontakt med forteller at mer enn tusen Hezb’Allah-terrorister kjemper sammen med syriske og iranske styrker for å forsøke å vinne den syriske delen av Golanhøydene fra opprørere som står i strid med den syriske hæren. Terroristene blir sendt ut for å holde forsyningslinjene åpne for de syriske troppene og for å forsikre at opprørsstyrkene ikke avskjærer dem.

En betydelig del av Hezb’Allah-styrkene kom til i forrige uke, og vant noen kjappe seire, tok over en rekke landsbyer. Minst 25 terrorister ble imidlertid drept, i tillegg til 49 opprørere, hovedsakelig fra Al-Qaeda-tilknyttede Jabat al-Nusrah (Al-Nusrah-fronten).

Den syriske menneskerettighetsgruppen al-Merced opplyser at Assad hadde omkring 5000 soldater syd i landet, men at disse ble assistert av 1200 Hezb’Allah-terrorister og et ukjent antall iranske soldater. I tillegg ble de støttet av en rekke shi’ite-grupper fra Afghanistan og Irak.

Ifølge informasjonen etablerer Hezb’Allah-terroristene celler i både Quneitra og Dara’a, som ligger nær grensen til Israel.



Av Lars-Toralf Storstrand
17.02.2015 14:44

Jøder vender hjem

Britiske jøder tenker på å dra «hjem»
25 prosent av Storbritannias jøder har vurdert å forlate landet de seneste to årene og mer enn halvparten føler at de ikke har noen langsiktig fremtid i Europa.

Dette forteller en spørreundersøkelse som ble lansert onsdag. I tillegg blir det gitt uttrykk for at de opplever at antisemittiske holdninger øker. 45 prosent av britene gir også uttrykk for at de er enige med antisemittiske holdninger.

Undersøkelsen som ble gjort av YouGov ble publisert en knapp uke etter terrorhandlingene i Frankrike. 

Dette har også ført til at sikkerheten rundt synagoger i Storbritannia har blitt økt.
–Selv om antisemittismen i Storbritannia ennå ikke er like omfattende som i resten av Europa, er resultatene et vekkerrop, sier Gideon Falter, som er formann i den jødiske antisemittisme-overvåkingsgruppen CAA.

–Storbritannia er på et vippepunkt. Med minde antisemittismen møtes med nulltoleranse, kommer den til å fortsette og vokse, og da kommer britiske jøder til i økende grad å stille spørsmål ved deres plass i dette landet, sier Falter.


Av Lars-Toralf Storstrand
15.01.2015 10:41

Salmesuksess

Salmesuksess også utenfor gudshusene

 
Kirkefremmede benket seg foran NRKs «Salmeboka minutt for minutt».

Ferske tall som KIFO Institutt for kirke-, religions- og livssynsforskning har hentet inn, viser at seergruppen som sjelden eller aldri gikk i kirken var dobbelt så stor som de som går månedlig i kirken.

Det skriver avisen Vårt Land.

– Selv om bare 27 prosent av de som sjelden eller aldri går i kirken så på programmet, er de en så mye større gruppe enn de som går oftere, sier Olaf Aagedal, forsker ved KIFO til avisen.

Han peker på mange årsaker til at NRKs «Salmeboka minutt for minutt» ble en suksess også utenfor gudshusene.

– Salmene er en del av den nasjonale sangskatten. Mange har salmeminner knyttet til forskjellige livsfaser. Dessuten ble det korsangernes fest. Mange synger selv i kor, og de fleste kjenner noen som synger. Til slutt har jo sakte-TV-sjangeren fått stor oppmerksomhet, sier han Vårt Land.

NRK opplyste at 2,2 millioner seere var innom sendingen på et eller annet tidspunkt. I gjennomsnitt var det hvert eneste minutt 87 000 mennesker som fulgte sendingen.

NRK2, som var den kanalen som sendte det aller meste av salmesendingen, hadde i snitt 12 prosent av all fjernsynsseing i helgen, og det er dobbelt så stor andel som kanalen vanligvis har.


BILDETEKST: Salmesendingen på NRK fra Vår Frue kirke i Trondheim. 
Foto: Jon Annar Fordal / NRK

KPK
12.01.2015 10:34

Mitt liv som kristen

Vitnesbyrd

Mitt liv som kristen.

Ole Ljungberg

Jo da jeg ble født i juni 1958, litt for tidlig mellom Trondheim og Oslo, så jeg er født i Oslo og døpt i Porsgrunn, det at jeg ble født for tidlig resulterte i at jeg fikk en medfødt hjerneskade, og en hofteskade ble oppdaget før jeg begynte på barneskolen, I ettertid fikk jeg vite at jeg også hadde en vannsyste som var medfødt.

Min mor forteller at jeg gikk og løp før jeg ble ett år, da jeg ble tre år fikk jeg mine krykker, men de ble fratatt da det ble oppdaget at jeg brukte dem som slagvåpen på mine søsken, vi er en flokk på fem. Min mor mente at det var bedre og bli gæren i hoften, enn i hodet!!!.

Da min mor la seg, var hun meget sliten i bena, men hun hadde ledd mye. Mine foreldre leste mye for oss, da vi var små.

Da jeg ble tre år lå jeg på Kronprinsesse Marthas Institutt for hofteskaden, der hilste Faradiba på alle barna, på barneavdelingen. Thoris var der også, da jeg hadde en onkel der, med gratis is en gang i uken

Min barndom i Oslo var fylt med Nordmarka sommer som vinter, og kjærlighet og lek slik en gutt skal ha, langrenn, i Nordmarka og slalåm i Rødkleiva, om sommeren tok fatter´n oss med på turer i skog og mark, og mange flotte somre på Skåtøy utenfor Kragerø.

Skolen begynte og jeg gikk mine to første år på Slemdal skole i Oslo, videre gikk jeg

tredje til og med åttende klasse på Huseby, i en hjelpeklasse p.g.a. hjerneskaden. En kan vel si at det var på Huseby skole det skjedde, at gjennom en klassevenninne møtte jeg Jesus for første gang, og gjennom Jesus kom jeg til Gud og ble frelst den gang gjennom Teen Sing som 12 åring.

Niende klasse, synes jeg ikke var noe, vi hadde flyttet til Elverum og der var det et tøft miljø. Min mor tok lærerutdannelse der, jeg konfirmerte meg der, etter overbevisning om at dette var riktig og gjøre, videre gikk jeg på Viken folkehøyskole i Gjøvik, før vi igjen flyttet til Kyrkjebø i Sogn og Fjordane der min mor fikk seg jobb som lærerinne.

Vi flyttet en del rundt egentlig på et lite område mellom Vadheim og Høyanger, jeg fikk min ungdom der på godt og vondt, jeg fikk ingen kristne venner der, tiden gikk og jeg falt fra, men av og til kom det noen linjer opp som fikk meg til å tenke: ”Halleluja min sjel er fri, min trellestand er nå forbi, på land og hav min sak er klar, hvor Jesus er jeg himlen har” han var med meg hele tiden, selv om jeg falt fra.

Militæret kom, Madla i seks uker. Haakons Vern i Bergen i tre mnd, og resten av tiden ble avtjent på Trondenes fort i Harstad, detta var tungt, men jeg prøvde og dimmitere med hjerneskaden som grunnlag, men de sendte meg til prøver, og det viste seg at skaden hadde grodd, og jeg ble så glad at jeg glemte å dimmitere.

Etter militæret begynte jeg og jobbe som snekker og holdt på med det et par år, før jeg begynte på ÅSV som det het den gangen, aluminiumsverket i Høyanger, og mens jeg jobbet der skjedde det store. Gjennom bladet Romantikk fant jeg den store kjærligheten, så hvis noen spør meg hvor jeg var da Oddvar Brå brakk staven, så vet jeg det, jeg var på vei til Skien 28.2.1982.

Så ble jeg gift i Gjerpen kirke den 09.11.85. Vi har vært igjennom mangt begge to, men jeg er en lykkelig mann, verdens lykkeligste mann, men selvfølgelig ingen kommer vel unna problemer på en eller annen måte gjennom livet, vi har prøvet og feilet som alle andre. Vi bodde i en liten leielighet på 39 kvadrat i 13 år, etter det flyttet vi til Eidanger, og der bor vi fortsatt.

Jeg jobber nå ved ahlsell A/S i Porsgrunn, tideligere Stavanger Rørhandel A/S, hvor jeg trives meget bra, der har jeg snart jobbet i 11 år.

Etter et par år på jobben, første nyttårsdag, ble jeg sendt til Sykehuset med store magesmerter, det viste seg, at den medfødte systen som jeg hadde fått ved fødselen ville ut, så jeg ble operert, en ufarlig vannsyste, et ribbein og en nyre måtte ut, til sammen 7,5kg, et par dager etter operasjonen, var det inn på intensiven i Skien, der jeg hyperventilerte i tre døgn, jeg hadde fått blodpropp på begge lungene, og på det verst tenkelige stedet på lungene, hadde jeg kommet et par timer senere hadde ikke livet kunne blitt reddet, til sammen lå jeg på sykehuset i ca 4mnd, og min kone har støttet meg hele veien, uten henne vet jeg ikke hva jeg skulle ha gjort

Faren min døde i en voldsom bilulykke for ca. 15 år siden ved Sande utenfor Drammen, dette tok jeg meget tungt, da vi hadde kranglet dagen i forveien, og skulle egentlig vært med på turen, og reiste hjem ganske sint, visste ikke da hvor mye dette ville plage meg, med vonde drømmer, og slike ting. I dag har jeg bedt for dette og jeg har tilgitt ham for det som skjedde og har fred i mitt hjerte. Min kone Bjørg har hjulpet meg mye i sorgen, hun har et godt hjerte.

For ca tre år siden fant min kone Bjørg veien til Gud gjennom Jesus, halleluja dette ble et vendepunkt i livet vårt, hun fikk et bedre liv gjennom Gud, hun var i to forskjellige menigheter før hun havnet på Evangeliehuset i Porsgrunn, etter hvert fikk hun flere og flere venner der, og jeg fikk etter hvert del i det, og til slutt kalte Gud på meg, og jeg tok imot med et åpent hjerte, for sikkerhets skyld bad jeg og Bjørg frelsesbønnen sammen, halleluja jeg var kommet hjem igjen til Gud min rette far, og i tillegg følte jeg meg heldig, så mange herlige venner jeg har fått. Min kone spesielt og alle de nye vennene mine har hjulpet meg dit jeg er i dag.

Jeg bestemte meg for og melde meg inn i Evangeliehuset, og tok kontakt med Trond Moi, meldte meg ut av statskirken, og den 19.11.2006, ble jeg døpt i Evangeliehuset, etter å ha blitt døpt spilte de sangen

”Halleluja min sjel er fri, min trellestand er nå forbi, på land og hav min sak er klar, hvor Jesus er jeg himlen har” jeg ble så rørt at det kom noen tårer, og jeg kjente at Jesus tok på mitt hjerte, og jeg ble fylt av fred.

Jeg startet på et Alfakurs i regi av Evangeliehuset, og ble bedre kjent med venner og ledere, alfakurset har gitt meg meget, og stor innsikt, og en meget rik Alfaweekend i Hjartdal har gitt meg mye, som har festet seg i hjertet mitt, så jeg kan virkelig anbefale et Alfakurs til alle, skal begynne på et nytt til høsten det er helt sikkert, jeg går nå i en cellegruppe to ganger i måneden, en videreføring av alfakurset.

Så jeg vil si til ledere og kursledere at Gud og Jesus virker i dag, de leger, hører bønner, og er blant oss, er med oss hele tiden. Hadde jeg ikke hatt Gud og Jesus ved min side, er jeg sikker på at jeg ikke hadde levd i dag.

Ole Ljungberg