Dagens Bibelord

Matt 21,28-32
28 Men hva mener dere om dette: En mann hadde to sønner. Han gikk til den ene og sa: ‘Min sønn, i dag skal du gå og arbeide i vingården.’ 
29 ‘Nei, jeg vil ikke’, svarte han. Men senere angret han og gikk. 
30 Faren gikk så til den andre og sa det samme til ham. ‘Ja, herre, det skal jeg’, svarte han. Men han gikk ikke. 
31 Hvem av disse to gjorde som faren ville?» «Den første», svarte de. Da sa Jesus til dem: «Sannelig, jeg sier dere: Tollere og horer kommer før inn i Guds rike enn dere. 
32 For Johannes kom til dere på rettferdighets vei, men dere trodde ham ikke. Tollerne og horene, derimot, de trodde ham. Men dere, selv om dere så dette, angret dere ikke da heller, slik at dere trodde ham.

 Sal 22,26-32
26 I den store forsamlingen kommer min lovsang fra deg.
Mine løfter vil jeg holde blant dem som frykter ham.

27 De hjelpeløse skal spise og bli mette,
de som søker Herren, skal love ham.
Må deres hjerte alltid leve!

28 Hele jorden skal minnes dette
og vende om til Herren.
Alle folk og slekter skal tilbe ham.

29 For kongeveldet hører Herren til,
han hersker over folkene.

30 Alle mektige på jord skal tilbe ham,
alle som stiger ned i støvet,
skal bøye kne for hans ansikt.
Men jeg lever for ham.

31 Min ætt skal tjene ham.
De skal fortelle om Herren til kommende slekter

32 og kunngjøre for et folk som skal fødes,
at han har vist rettferdighet.

 Matt 16,24-27
24 Deretter sa Jesus til disiplene: «Om noen vil følge etter meg, må han fornekte seg selv og ta sitt kors opp og følge meg. 
25 For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, skal finne det. 
26 Hva vil det gagne et menneske om det vinner hele verden, men taper sin sjel? Eller hva skal et menneske gi som vederlag for sin sjel? 
27 For Menneskesønnen skal komme i sin Fars herlighet sammen med sine engler, og da skal han lønne hver og en etter det han har gjort.

 Luk 1,57-66
57 Tiden kom da Elisabet skulle føde, og hun fikk en sønn. 
58 Hennes naboer og slektninger hørte hvor stor godhet Herren hadde vist henne, og de gledet seg med henne.   
59 På den åttende dagen kom de for å omskjære gutten. De ville kalle ham Sakarja etter faren, 
60 men moren svarte: «Nei, han skal hete Johannes.» 
61 «Men det er jo ingen i din slekt som har det navnet», svarte de. 
62 Da ga de tegn til faren for å få vite hva han ville at barnet skulle hete. 
63 Han ba om en tavle og skrev: «Hans navn er Johannes.» Da ble alle forundret, 
64 men i det samme ble munnen hans åpnet og tungen løst, og han begynte å lovprise Gud. 
65 Alle som bodde der omkring, ble grepet av ærefrykt. I alle fjellbygdene i Judea snakket folk om det som hadde hendt. 
66 Alle som hørte dette, tok det til hjertet og spurte: «Hva skal det vel bli av dette barnet?» Og Herrens hånd var med ham.