Dagens Bibelord

Luk 8,4-15
4 Mye folk strømmet nå til fra byene omkring. Da en stor mengde hadde samlet seg om ham, fortalte han en lignelse:
5 «En såmann gikk ut for å så kornet sitt. Og da han sådde, falt noe ved veien. Det ble tråkket ned, og fuglene under himmelen kom og spiste det opp. 
6 Noe falt på steingrunn, og det visnet straks det kom opp, fordi det ikke fikk væte. 
7 Noe falt blant tornebusker, og tornebuskene vokste opp sammen med det og kvalte det. 
8 Men noe falt i god jord, og det vokste opp og bar frukt, hele hundre ganger det som ble sådd.» Da han hadde sagt dette, ropte han ut: «Den som har ører å høre med, hør!»
9 Disiplene spurte ham hva denne lignelsen betydde. 
10 Han svarte: «Dere er det gitt å kjenne Guds rikes hemmeligheter. Men de andre får det i lignelser, for at de skal
se, men ikke se,
og høre, men ikke forstå.
11 Dette er meningen med lignelsen: Såkornet er Guds ord. 
12 De ved veien er de som hører det, men så kommer djevelen og tar ordet bort fra hjertet deres, for at de ikke skal tro og bli frelst. 
13 De på steingrunn er de som tar imot ordet med glede når de hører det. Men de har ingen rot; de tror bare en tid, og når de blir satt på prøve, faller de fra. 
14 Det som falt blant tornebusker, er de som nok hører ordet, men som på veien gjennom livet kveles av bekymringer, rikdom og nytelser så de ikke bærer fullmoden frukt. 
15 Men det i den gode jorden, det er de som hører ordet og tar vare på det i et fint og godt hjerte, så de er utholdende og bærer frukt.

 Mark 4,26-34
26 Og han sa: «Med Guds rike er det slik: Det er som når en mann har sådd korn i jorden. 
27 Han sover og står opp, det blir natt og det blir dag, og kornet spirer og vokser, men han vet ikke hvordan det skjer. 
28 Av seg selv gir jorden grøde, først strå, så aks og til sist modent korn i akset. 
29 Så snart grøden er moden, svinger han sigden, for høsten er kommet.» 
30 Han sa: «Hva skal vi sammenligne Guds rike med? Hvilken lignelse skal vi bruke? 
31 Det er som et sennepsfrø. Når det blir sådd, er det mindre enn noe annet frø på jorden, 
32 men når det er sådd, vokser det opp og blir større enn alle hagevekster og får så store greiner at himmelens fugler kan bygge rede i skyggen av det.»
33 Med mange slike lignelser talte han ordet til dem, så mye de var i stand til å høre. 34 Uten lignelser talte han ikke til dem. Men når han var alene med disiplene, forklarte han alt for dem.

 Rom 10,13-17
13 Hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst.
14 Men hvordan kan de påkalle en de ikke tror på? Hvordan kan de tro på en de ikke har hørt om? Og hvordan kan de høre uten at noen forkynner? 
15 Og hvordan kan de forkynne hvis de ikke er utsendt? Det står jo skrevet: Hvor vakre de er, føttene til dem som bringer godt budskap! 
16 Men ikke alle var lydige mot evangeliet. Jesaja sier: Herre, hvem trodde vårt budskap? 
17 Så kommer da troen av det budskapet en hører, og budskapet kommer av Kristi ord.


Joh 8,18-20
18 Jeg vitner om meg selv, og Far som har sendt meg, vitner også om meg.» 
19 «Hvor er din far?» spurte de. Jesus svarte: «Dere kjenner verken meg eller min Far. Hadde dere kjent meg, hadde dere også kjent min Far.» 
20 Dette sa Jesus da han underviste ved tempelkisten. Men ingen grep ham, for hans time var ennå ikke kommet.

 Joh 1,15-18
15 Johannes vitner om ham og roper ut: «Det var om ham jeg sa: Han som kommer etter meg, er kommet før meg, for han var til før meg.»

16 Av hans fylde har vi alle fått,
nåde over nåde.

17 For loven ble gitt ved Moses,
nåden og sannheten kom ved Jesus Kristus.

18 Ingen har noen gang sett Gud,
men den enbårne, som er Gud,
og som er i Fars favn,
han har vist oss hvem han er.

Frelse og Omsorg

125 år med frelse og omsorg

 
Det begynte som en litt rar vekkelsesbevegelse med uniformer, flagg og militære titler. I løpet av få år etablerte den seg som en diakonal bevegelse der sjelesorg og sosial omsorg går hånd i hånd. Mange av de tiltakene som i dag regnes som selvsagte samfunnsoppgaver ble satt i gang av Frelsesarmeens sosialarbeidere.

Når Frelsesarmeens grunnlegger William Booth skrev at «det eneste sikre botemiddel mot alle onder i verden, er å bringe menneskene til å underkaste seg den Herre Jesu Kristi herredømme», mente han det helt bokstavelig. Samtidig tok han folks livssituasjon på alvor. «Du kan ikke forkynne evangeliet for en mage som skriker av sult», var ett av fyndordene hans. I boka «In Darkest England – and the way out» (1890) fikk fyndordene sin konkrete utforming. I Norge bidro ikke minst Othilie Tonning (1865 – 1931) til dette.
 
Barnehager og gamlehjem

Det var nemlig verken kvinnebevegelsen eller fagbevegelsen som tok opp ideen med barnehager, for eksempel – det var Frelsesarmeens slumsøstre. Både «barnekrybber» og barnehjem var tilbud som særlig rettet seg mot enslige mødre – dette var 100 år før «tidsklemma» ble et begrep. Det aller første gamlehjemmet her i Norge, var det Frelsesarmeen som åpnet. Det het «Kveldssol» og lå på Ensjø i Kristiania. Fram til da hadde «eldreomsorg» vært å være prisgitt slektninger og andre bekjentes godhjertethet, eventuelt forholdsvis stigmatiserende, offentlige ordninger som det var knyttet stor skam til.
 
Arbeidstrening

Det var Frelsesarmeens alkoholistomsorg som var de første til å forstå at arbeidstrening er en viktig del av rehabiliteringen for den som er kommet «utpå». Allerede før 1900 kunne Frelsesarmeen tilby arbeidsløse menn i hovedstaden noen timers virksomhet gjennom å hogge ved og pakke i sekker. I 1902 startet man et skomakerverksted ut fra den samme tanken, før man i 1905 startet det som ble kalt «Industrihjemmet Elevator». Man prøvde seg i ulike bransjer, men det var papirinnsamling og gjenbruk som ble bærebjelken, og var begynnelsen til det man i dag kjenner som «Fretex» - en virksomhet som sysselsetter 1500 personer og har en omsetning på mer enn 300 millioner kroner.
 
Ny type fromhet

På 125 år har Frelsesarmeen bidratt til å gjøre kristen-Norge gladere og samfunnet varmere. Med dem kom en ny type fromhet inn i norsk kristenliv, en gladere og kvikkere form for fromhet enn den som var en arv fra pietismen. Frelsessoldatene var ikke mindre pietistiske i forhold til forbruk, men de var det på en gladere måte. Musikken var gladere, vitnesbyrdene friskere. Den kristne sangen og musikken endret seg også da Frelsesarmeen kom til landet. Hornmusikkorps, gitar, trekkspill og fele ble en del av «kompet» til den kristne sangen. Man fikk også mange nye sanger – flere av dem har for lengst status som klassikere. «Navnet Jesus blekner aldri» er nok det mest kjente bidraget fra Frelsesarmeen til den norske sangskatten, men også tekster som «Send bud på ham», «Jeg har vandret med Jesus i mørke og lys», «I den stille, klare morgen» og «Jesus har bedt oss å komme».
Bilde: Frelsesarmeen har marsjert 125 år i Norge. Bildet er fra marsj gjennom Oslos gater i forbindelse med Frelsesarmeens årskongress i 2011. Foto: Frelsesarmeen/Kai Otto Melau.
Tekst: Nils-Petter Enstad, KPK

Himmelen

 

William Fuglset

Tur-retur himmelen

Skrevet av Fuglset, William

Publisert 09.03.2012

Bøker med førstehåndsbeskrivelser fra himmelen selger godt, men Bente Jørgensen slipper å lese. Hun har vært der selv.

Det jeg så, var en stor portal. Bak den var det sommer, fuglekvitter og blomster. Jeg ble dratt mot det. Bak meg var det mørke og kulde.Bente Jørgensen snakker uanfektet om det som kunne blitt hennes livs store mareritt, men som i stedet ble en velsignelse.
I november 2010 var Bente, som selv går i Pinsekirken Tabernaklet, Bergen, på besøk hos sine foreldre i Sandefjord. Da hun kjente på en hodepine som bare ble verre og verre, tenkte hun ikke så mye over smertene, for hun hadde vært plaget av migrene i flere år. Men da hun plutselig kastet opp og mistet bevisstheten, ble sykebilen tilkalt i all hast. Det ble påvist hjerneblødning, og Bente ble sendt til Rikshospitalet i Oslo for operasjon.
– De holdt meg i koma i en uke. De kunne ikke love noe, jeg svevde mellom liv og død.
 
Hørte Jesu’ stemme
Bentes mann, som var på jobbreise i Spania da den dramatiske episoden inntraff, satte seg på første fly tilbake til Norge og ba venner og bekjente om å be for kona.
Han orket ikke tanken på å miste henne så tidlig. Men han ante ikke hvor nær døden Bente var.
– Jeg husker ingenting fra perioden mellom hjerneblødningen og julaften, utenom én ting. Mens jeg lå i koma, så jeg plutselig inn i himmelen. Det var veldig vakkert, som i et sommerland. Jeg bare løp mot plassen, og var så tiltrukket, forteller Bente.
– Like før jeg skulle trå over grensen, kjente jeg noen som tok meg på skulderen. Så hørte jeg Jesu’ stemme: «Vil du komme hjem nå, eller vil du være en stund til på jorden?»
Jeg så ham aldri, forklarer Bente, men hun visste med en gang at det var Jesus som snakket.
– Den stemmen kommer jeg aldri til å glemme. Den var både majestetisk, kjærlig og vakker, og samtidig myndig. Full av autoritet, og likevel så inderlig. Han sto ved siden av meg, jeg kjente at han var ved siden av meg.
 
Himmel-bøker selger
Bente Jørgensen er langt ifra den første som har fått et innblikk i hva som venter etter at det jordiske livet er over.
Hermon Forlag er et av bokforlagene som har gitt ut flere personlige beretninger om livet etter døden i bokform, med titler som «Gutten som vendte tilbake fra himmelen», «Himmelen er på or’ntlig», «90 minutter i himmelen» og «23 minutter i helvete».
Felles for alle bøkene, foruten temaet, er at de selger godt. Flere av dem er blitt trykket opp i flere opplag, forteller forlagssjef Svein Andersen.
– Hvorfor liker vi å lese bøker om livet etter døden?
– Bibelen selv sier at Gud har lagt evigheten ned i våre hjerter. Lengselen etter å vite noe mer og få et glimt av hva som er på den andre siden av fjorden, tror jeg er noe som ligger i genene hos alle mennesker, svarer Andersen.
– Hvis man selv tror, er forventningen om at man selv skal slippe innenfor himmelens porter en del av troen. Da er det et naturlig ønske å vite litt mer om himmelen enn det lille som forkynnes i kristne menigheter, legger han til.
 
Vi lever her og nå 
Pastor Leif S. Jacobsen i Centralkirken i Bergen har lest om mennesker som har besøkt himmelen. Han påpeker at Bibelen egentlig sier lite som beskriver livet etter døden.
– Det må være fordi vi ikke er i stand til å forstå det, og fordi Bibelen vil at vi skal være opptatt av livet her og nå, sier pastoren.
Han lar seg inspirere av historier om mennesker som har fått et innblikk i evigheten, men løfter også en liten advarende finger.
– En ting er at man kan tolke disse beskrivelsene som at «slik er det», og rett og slett gi dem den samme autoriteten som Bibelen. Det som bekymrer meg mer, er at det skaper et sensasjonspreg
Denne artikkelen er et utdrag fra en større artikkel i vår papirutgave denne uken. Kjøp eAvis her