Det begynte som en litt rar vekkelsesbevegelse med uniformer, flagg og militære titler. I løpet av få år etablerte den seg som en diakonal bevegelse der sjelesorg og sosial omsorg går hånd i hånd. Mange av de tiltakene som i dag regnes som selvsagte samfunnsoppgaver ble satt i gang av Frelsesarmeens sosialarbeidere.
Når Frelsesarmeens grunnlegger William Booth skrev at «det eneste sikre botemiddel mot alle onder i verden, er å bringe menneskene til å underkaste seg den Herre Jesu Kristi herredømme», mente han det helt bokstavelig. Samtidig tok han folks livssituasjon på alvor. «Du kan ikke forkynne evangeliet for en mage som skriker av sult», var ett av fyndordene hans. I boka «In Darkest England – and the way out» (1890) fikk fyndordene sin konkrete utforming. I Norge bidro ikke minst Othilie Tonning (1865 – 1931) til dette.
Barnehager og gamlehjem
Det var nemlig verken kvinnebevegelsen eller fagbevegelsen som tok opp ideen med barnehager, for eksempel – det var Frelsesarmeens slumsøstre. Både «barnekrybber» og barnehjem var tilbud som særlig rettet seg mot enslige mødre – dette var 100 år før «tidsklemma» ble et begrep. Det aller første gamlehjemmet her i Norge, var det Frelsesarmeen som åpnet. Det het «Kveldssol» og lå på Ensjø i Kristiania. Fram til da hadde «eldreomsorg» vært å være prisgitt slektninger og andre bekjentes godhjertethet, eventuelt forholdsvis stigmatiserende, offentlige ordninger som det var knyttet stor skam til.
Arbeidstrening
Det var Frelsesarmeens alkoholistomsorg som var de første til å forstå at arbeidstrening er en viktig del av rehabiliteringen for den som er kommet «utpå». Allerede før 1900 kunne Frelsesarmeen tilby arbeidsløse menn i hovedstaden noen timers virksomhet gjennom å hogge ved og pakke i sekker. I 1902 startet man et skomakerverksted ut fra den samme tanken, før man i 1905 startet det som ble kalt «Industrihjemmet Elevator». Man prøvde seg i ulike bransjer, men det var papirinnsamling og gjenbruk som ble bærebjelken, og var begynnelsen til det man i dag kjenner som «Fretex» - en virksomhet som sysselsetter 1500 personer og har en omsetning på mer enn 300 millioner kroner.
Ny type fromhet
På 125 år har Frelsesarmeen bidratt til å gjøre kristen-Norge gladere og samfunnet varmere. Med dem kom en ny type fromhet inn i norsk kristenliv, en gladere og kvikkere form for fromhet enn den som var en arv fra pietismen. Frelsessoldatene var ikke mindre pietistiske i forhold til forbruk, men de var det på en gladere måte. Musikken var gladere, vitnesbyrdene friskere. Den kristne sangen og musikken endret seg også da Frelsesarmeen kom til landet. Hornmusikkorps, gitar, trekkspill og fele ble en del av «kompet» til den kristne sangen. Man fikk også mange nye sanger – flere av dem har for lengst status som klassikere. «Navnet Jesus blekner aldri» er nok det mest kjente bidraget fra Frelsesarmeen til den norske sangskatten, men også tekster som «Send bud på ham», «Jeg har vandret med Jesus i mørke og lys», «I den stille, klare morgen» og «Jesus har bedt oss å komme».
Bilde: Frelsesarmeen har marsjert 125 år i Norge. Bildet er fra marsj gjennom Oslos gater i forbindelse med Frelsesarmeens årskongress i 2011. Foto: Frelsesarmeen/Kai Otto Melau.
Tekst: Nils-Petter Enstad, KPK
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar