– Terskelen inn i Evangeliesenteret er lav. Men mange går ut med fagbrev i andre enden, sa Trond Eriksen, en av ledertrioen i Evangelisesenteret, ved stiftelsens 30-årsjubileum. Dette ble understreket av et bugnende koldtbord, laget av kokkelinja på Østerbo videregående skole.
Elevene er hentet ut fra rusens elendighet. Men de laget de lekreste retter til over 250 innbudte gjester til jubileumsmiddagen på Hedmarkstoppen. En annan av Evangeliesenters ledere, Monika Johansen, dro festdeltakerne rett inn i Evangeliesenteret sin hverdag, og fortalte om møte med en narkoman i gågata i en av våre byer.
– Han trengte å snakke, og da måtte jeg jo ta meg tiden. Og jeg fikk minnet han om Jesus. Og så om Evangeliesenteret som en mulighet for ham, om menigheten som han også kunne søke kontakt med. Det dreier seg hele tiden om å fortelle at Jesus er redningen, sa Monika, datter av Ludvig og Lise som nå har tatt over stafettpinnen fra de sagnomsuste foreldrene.
Etter 3x3 hurra og ett rungende halleluja – så var det allsang med Ole Petter. Og gjett om det svinget
«Da jeg mitt liv til Jesus gav, min synd forsvant i nådens hav …» En må smile. En må klappe, en må trampe takten og synge med. Mens teksten går rett til hjerte og alle kan versene utenatt.
Smilet og gleden
– Det gjelder å smile, mente Emanuel Minos og fortalte en historie om pinsebevegelsens grunnlegger Thomas B. Barratt, som han kjente fra sin barndom. Han fortalte at Barratts familie sloss mot slaveriet og for kvinners stemmerett.
– Barratt var så lykkelig, for han hadde møtt svensken Anders Ek i New York som hadde fortalt om hva som skjedde i Azuza Street i Los Angeles. Barratt ble etter denne samtalen fylt av Den Hellige Ånd og gleden var så stor at det lyste av ham. Ute på gaten i millionbyen støtte han på en liten svart tiggergutt. Barrat var blakk, men han så på gutten og smilte over hele ansiktet før han ruslet videre i sin glede. Så hørte han noen små føtter bak seg. Den lille gutten var hakk i hel – og bønnen var forbløffende. «Kan du smile til meg en gang til. Det er det ingen som har gjort før»!
– Evangeliesenteret formidler smilet til de utstøtte og elendige, til de som har mistet smilet i vårt samfunn, konkluderte Emanuael Minos, jubileets festtaler. – I 82 år har jeg nå vært med i pinsebevegelsen, sa Minos. Og la til: – Det var salig før – men det er salig nå også. Evangeliesenteret er en fremtidsvekkelse. Minos tok utgangspunkt i Filippernserene 4,4.
– Paulus understreker troskapen mot Guds Ord. Og du verden hvordan pinsebevelgelsens fedre sto på Guds Ord og ikke vek en millimeter. De ble foraktet og sett på som utskudd.
Jeg husker at konen til Barratt sa at barna hans skulle gå hånd i hånd med ham nedover Karl Johans gate «for å vise at han var et menneske og ikke et monster». Evangeliesenteret har viderebrakt arven. En står på ordet, og pinsen er ikke en liturgi, men en hjerte-opplevelse for oss, avsluttet Minos og opp spratt Randi Johansen med et budskap i tunger først på noe som lignet spansk og så på noe som virkelig hørtes ut som vietnamesisk. Åndens gaver er i virksomhet og tolkingen kom.
Jubileumsbok
Svein Andersen fra Hermon forlag viste frem jubilemusboken, og mente at denne måtte folk kjøpe til alle de kjente – for den fortalte om det under som Evangeliesentert har vært i 30 år.
Og så kom undrene opp –lys levende. Hanne Sørmo fortalte at hun slett ikke var noen mønsterbeboer da hun kom til senteret første gang. Hun ruset seg og kranglet og kvalifiserte ikke til å begynne på bibelskolen en gang. Men da hun endelig ble «sønderknust og søkte Herren», forandret det meste seg og nå er hun rektor på denne bibelskolen.
– Og 80 prosent av de som har gått to år på bibelskolen faller aldri tilbake til rus, fortalte hun og avdekket Evangeliesenterets unike statistikk. Tore Paulsen var Lise og Ludvigs første trofaste følgesvenn. – Jeg føler at jeg fikk være en assistent ved en fødsel og barnet ble født og har vokst opp. Dette er en tjeneste som Gud har behag i, konkluderte Paulsen som driver et utstrakt hjelpearbeid selv.
Takket for tiltro
Lise Karlsen takket alle som hadde tro på Ludvig og henne. – Vi visste jo at Herren hadde kalt oss. Men han hadde ikke lovet oss en vei på rosenblader, og det har det heller ikke blitt, sa Lise og innrømmet at hun gjerne skulle hatt Ludvig ved sin side og feiret sammen med ham: – Men jeg tror jo ikke han er interessert i å forlate himmelen for å være her, la hun tørt til.
Lise understreket behovet for teamarbeid.
– Se på trekkfuglene. De flyr i en V-formasjon. De vet at slik hjelper de hverandre og selv de svakeste klarer reisen, sa Lise og fortalte om den gangen de ba om en stige for å nå opp på det 12 meter høye taket som trengte reperasjon. Bønnesvaret kom mens de enda bad, og stigen var 12,5 meter.
– Takk til alle som har båret dette verket frem, sa Lise.
Pinsekraften
– Det er pinsens budskap som er hemmeligheten til Evangeliesenteres start og fortsettelse. Ludvig og Lise opplevde frelse og pinsekraft og fikk nød for de utslåtte. Iløpet av disse 30 år har mange tusen blitt hjulpet og tatt imot Jesus. Vi kan vel si at det har pågått en vekkelse i alle disse årene. Og den pågår fortsatt. Bare himmelen vet resultatet av dette arbeidet, sa leder for styret i Evangeliesenteret Tore Bergum, og la til:
– Vår takk går til alle dere som har fått dette arbeidet lagt på deres hjerter og hjulpet gjennom arbeide, bønn og økonomisk støtte.
Ennå er det håp
– Evangeliesenterets motto har alltid vært ENNÅ er det HÅP. Svært mange av de som har vært til rehabilitering på ES har fått høre at «Det er ikke håp for deg», men når Gud har fått gjøre et verk i deres liv har forvandlingen skjedd. – Det har vært en fantastisk reise å være med i styret i Evangeliesenteret og stadig se hvordan Gud gjør under i menneskers liv. Det er et fantastiskt arbeide som utføres hver dag i Evangeliesenteret og som de siste tre årene har vært ledet av trekløveret Trond, David og Monika. Det er alltid spennende med ny ledelse men det mener jeg har gått meget bra, sa styrelederen og understreket:
– Det er fortsatt utfordringer i ES. Utfordringer som vi er avhengig av Guds hjelp for å løse.
Bildetekst: Fra v. Trond Eriksen, Lise Karlsen, Monika Johansen og Reidar Thommesen med Sentermusikken i bakgrunnen.
Anita Apelthun Sæle
21.05.2013 16:44
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar