Livets Ord Israel 2013.11.22
Under de pågående forhandlingene om Irans atomprogram virker det nå som om begge sider sterkt ønsker å finne fram til en løsning, og det er trolig bare noen få dager igjen før en avtale kan signeres.
Forhandlingssalen i Geneve
Det er et meget erfarent iransk forhandler-team som treffer de såkalte P5+1-landene (USA, Russland, Kina, Storbritannia, Frankrike og Tyskland) under ledelse av EUs Catherine Ashton.
Målet for P5+1 er det samme som Israel har uttrykt i klartekst, nemlig å unngå at Iran skaffer seg atomvåpen. USAs president Obama har også til stadighet gjentatt at alle midler blir vurdert for å forhindre at dette skal skje. Men Israel og P5+1-landene har svært ulikt syn på hvordan en bør gå fram for å hindre Iran i å utvikle atomvåpen.
Ifølge informasjon som har lekket ut fra forhandlingene, skal P5+1-landene være villige til å la Iran fortsette å anrike uran opp til 3,5%. Heller ikke krever de at Irans evne til å anrike uran skal reduseres. Israel hevder på sin side at om en lar Iran beholde sine anriknings-sentrifuger, kommer det fundamentalistiske mullah-regimet til å kunne lage atombomber i løpet av noen få uker, fra det tidspunktet de skulle bestemme seg for å gjøre dette. Dette er ikke en trussel Israel er villig til å akseptere.
På tirsdag ba president Obama Kongressen i USA om ikke å ta initiativ til nye sanksjoner mot Iran, men heller å la de pågående forhandlingene få en mulighet til å lykkes. Den amerikanske Kongressen er på samme måte som Israel lei av Iran som i årtier har sittet ved forhandlingsbordet og halt ut tiden samtidig som de fortsetter å anrike uran til mulig bruk i atomvåpen.
Israel har overraskende nok funnet en alliert i Frankrike. Den sosialistiske franske presidenten Francois Hollande besøkte Jerusalem denne uken og uttalte at Frankrike for enhver pris vil motsette seg at Iran skaffer atomvåpen. Det er i første omgang press fra Frankrike som gjør at ingen avtale med Iran har blitt signert i Genève enda. På onsdag besøkte Israels statsminister Netanyahu Moskva for å forsøke å overbevise president Putin om farene forbundet med at Iran skaffer atomvåpen. Men Russland prøver antakelig i sin tur å overbevise Israel om at dette ikke er en reell fare.
Det er flere grunner til at det internasjonale samfunn nå ønsker å komme til en endelig avtale med Iran. En av grunnene er selvsagt den at lederne for P5+1-landene tror at det skal gå å få til en fredelig løsning på dette problemet. Spenningen med regimet i Iran har vært pågått i flere tiår allerede, men nå ser enkelte altså et lys i enden av tunnelen. Dette er imidlertid svært naivt å tro på en stor forandring siden det iranske lederskapet er det samme, deres ideologi er uforandret, og de har hittil ikke vist noen vilje til å kompromisse i sin jakt på atomvåpen. Kort sagt så har de bare byttet ut en aggressiv president med en smilende en. Er dette alt som skal til for å vinne verdens tillit?
Altså må det finnes andre grunner som leder til den sterke motivasjonen som verdens ledere nå viser i forhold til å få til en avtale. En av disse er utvilsomt økonomi. Europeisk næringsliv taper milliarder på redusert handel med Iran, og det internasjonale oljemarkedet lider på grunn av boikotten av olje fra Iran. Om en ikke får til en avtale med Iran og det skulle komme til en væpnet konflikt, er det umulig å forutsi hvilke negative konsekvenser det ville få for oljemarkedet og verdensøkonomien.
Men en sak som de fleste av verdens ledere ikke tar med i regnestykket, er rivaliseringen mellom muslimske grupper (spesielt mellom sunni og sjiamuslimer). Om sjia-staten Iran skulle skaffe seg atomvåpen ville maktbalansen mellom sjia og sunni forandres betraktelig. Denne rivaliseringen har sine røtter tilbake til midten av det syvende århundre og har gjennom historien ført til at flere millioner muslimer har blitt drept. Så sent som på åttitallet ble cirka en million mennesker drept i den åtte år lange krigen mellom Iran og Irak.
Begge grupperinger har innimellom funnet en felles fiende i Israel og har samarbeidet om å angripe den jødiske staten. Men som et resultat av det arabiske opprøret de seneste årene, har spenningen mellom de to gruppene blitt stadig mere intens, noe som en daglig kan se i den syriske borgerkrigen og noe som denne uken kulminerte i bombingen av den iranske ambassaden i Beirut (Libanon).
Det sunni-islamske Saudi-Arabia som vokter over islams helligste by Mekka, vil aldri kunne akseptere et sjia-regime som har atomvåpen. Mullah-regimet i Iran sikter mot regional og kanskje til og med globalt herredømme, og utgjør dermed en direkte trussel mot Saudi-Arabia. Den samme frykten deles av Egypt som tradisjonelt har vært den sterkeste av de muslimske nasjonene. Dette er nok hovedgrunnen til at vi nå hører om et mulig samarbeid mellom Israel, Saudi-Arabia og Egypt for om mulig å fjerne den iranske trusselen.
Benjamin Netanyahu har sagt at det er et feiltrinn av historiske proporsjoner å la Iran skaffe seg atomvåpen. Det er ikke så vanskelig å se hvorfor han understreker dette så sterkt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar