Flyttet til Israel i 2013

19.200 jøder flyttet til Israel i 2013
The Jerusalem Post 2013.12.31

Jewish Agencys formann, Natan Sharansky opplyste igår at 19.200 jøder fra hele verden har etablert seg i Israel i 2013. "At så mange jøder kommer til Israel er et konkret uttrykk for at Israel er et sentrum for jødisk liv," sa Sharansky


El Al har landet på David Ben Gurion Airport utenfor Tel Aviv med amerikanske jøder, som vil etablere seg i Israel

"Akkurat nå velger jøder rundt i verden å etabere seg i Israel, mer enn å komme hit for å redde sine liv. Derfor er det viktig at Jewish Agency fortsetter å styrke unge jøders identitet og utdype deres forbindelse til Israel," sa Natan Sharansky til de nyankomne jøder på Israels internasjonale flyplass igår.

De offisielle tallene fra Israels Absorbsjonsdepartenet forteller, at samlet innvandring i 2013 økte med vel 7 prosent fra 2012.

Den største gruppen på ialt 7.520 immigranter i 2013 har kommet fra tidligere Sovjetunionen, mens aliyaen fra USA falt med 11 prosent. Fra Frankrike var økningen derimot på hele 63 prosent, mens immigrasjonen fra de øvrige europeiske stater var 35 prosent.

Ifølge rabbi Yosef Pevzner, som er direktør for det hassidiske skolenettverket i Paris, er de som kommer til Israel fra Frankrike en "kjernegruppe" av de mest engasjerte religiøse samt sionistiske jøder, og som sådan har de den sterkeste jødiske identitet.

4.390 vesteuropeiske jøder kom til Israel i 2013 mot 3.258 i 2012. Aliya fra Latin-Amerika økte med 34 prosent i 2013.

Mizrahi

MED ISRAEL FOR FRED (MIFF) » diplomati og forhandlinger » Mizrahi mener Israel må ha egne soldater i Jordan-dalen

Avi Mizrahi. (Foto: Dovrot Mazi, Wikimedia Commons)

Mizrahi mener Israel må ha egne soldater i Jordan-dalen

- En utenlandsk militærstyrke vil ikke være i stand til å hindre utskyting av raketter eller infiltrering av terrorister. Derfor må Israel fortsatt ha kontroll over sikkerheten i Jordan-dalen, mener general Avi Mizrahi.

Av Geir Knutsen
Publisert: 23.12.2013, kl. 2:03 pm
Oppdatert: 23.12.2013 kl. 2:03 pm

print

Avi Mizrahi er general i Israels reservestyrker. Han ledet tidligere IDFs sentralkommando, som har ansvaret for den israelske kontrollen over Vestbredden. Søndag 22. desember sier Mizrahi til Times of Israel at israelske styrker i Jordan-dalen vil ha to hovedoppgaver – å forhindre trusselen om raketter skutt mot Israel fra Vestbredden, slik den har vært og er fra Gaza, og å forhindre smugling av eksplosiver, mennesker og utstyr over grensen fra Jordan.

Mizrahi avviser muligheten for at en annen utenlandsk militærstyrke kan gjøre denne jobben.
- Vi kan ikke stole på utenlandske styrker. Historien har vist at hver gang utplasseringen av utenlandske styrker har vært forsøkt i en eller annen form, har resultatet på bakken ikke vært slik vi ønsket. Vi kan kun stole på oss selv, sier han.

Den arabiske liga avviste lørdag 21. desember den amerikanske sikkerhetsplanen som USAs utenriksminister John Kerry oversendte israelske og palestinske myndigheter tidligere denne måneden. Den foreslåtte planen skal innebære aksept for en midlertidig israelsk militær tilstedeværelse i Jordan-dalen i en periode på flere år etter inngått avtale.

Ifølge meldingene skal ett av hovedpunktene i planen være at israelske og palestinske styrker i fellesskap skal bemanne en serie med grensepasseringer mellom Jordan og Vestbredden. Selve grensen skal være under israelsk kontroll, men med et lite og symbolsk palestinsk nærvær. I en eventuell fremtidig periode med stabilitet og gjensidig tillit, vil Israel kunne overføre mer ansvar til palestinske myndigheter.

Ifølge planen skal USA i tillegg ha tilbudt ekstra sikkerhet ved å overvåke grensen med droner og annen høyteknologi for å gi sanntids etterretningsinformasjon om mulige terrortrusler eller annen ulovlig grenseaktivitet. Det har kommet meldinger om at de palestinske myndighetene avviste planen tidligere denne måneden. Selv om PA senere har benektet dette, er det kjent at de bestemt motsetter seg enhver israelsk militær tilstedeværelse i Jordan-dalen eller noe sted i deres påtenkte stat.

ANTISEMITTISME

Norges problematiske grunnlov fra 1814
Dagen, leder v/Vebjørn Selbekk 2013.12.28

ANTISEMITTISME: Grunn­lo­vens pa­ra­graf to ble av­slut­tet med or­de­ne «Jøder ere frem­de­les ude­luk­ke­de fra Ad­gang til Riget».
Eids­volls­men­ne­ne ved­tok det vi må kunne kalle en stats­auto­ri­sert anti­se­mit­tis­me.


Protokoll på bordet: Grunnloven underskrevet i 1814

Om tre dager går vi inn i et år som vil være preget av 200-årsjubileet for Norges grunnlov. 17. mai 1814 undertegnet Eidsvollsmennene vår nasjons frihetsbrev. Det er en merkedag i vår historie. Vel verdt å feire.

Men midt i festivitasen er det et forhold vi ikke må glemme. Vår høyt prisede grunnlov har også en nattside. Det var nemlig ikke alle som var velkommen i det nye evangelisk-lutherske kongedømmet som ble etablert i Europas nordvestlige ytterkant.

Det er bare ett annet folkeslag enn det norske som er nevnt i den opprinnelige grunnloven fra 1814. Jødene. De var i følge grunnlovsfedrene en så fordervet rase at de helt måtte nektes adgang til riket. Som det eneste folket på jorden.

Det er både interessant og skremmende å studere den debatten som gikk for seg på Eidsvoll forut for vedtaket om å stenge jødene ute. Grunnlovens kommende paragraf to om landets religion ble debattert av Eidsvollsmennene den 16. april 1814. Og da kom spørsmålet om jødenes adgang til Norge på bordet.

Selv om de færreste av Eidsvollsmennene noensinne hadde møtt en jøde, var de fulle av fordommer mot den jødiske rase. Og de aksepterte glatt datidens herskende konspirasjonsteorier om jødene.

De anti-jødiske argumentene som ble fremført gikk langs tre hovedlinjer: Jødene jobber i det skjulte for sine egne interesser. Jødene er pengegriske og truer økonomien vår. Jødene er nedbrytende for samfunnet og en trussel mot kristendommen.

En av de som gikk aller lengst var Lauritz Weidemann. Han mente at det å slippe jødene inn i landet ville bety en fare for selveste rikets sikkerhet. Intet mindre.

Resultatet ble at Eidsvollsmennene vedtok det vi må kunne kalle en statsautorisert antisemittisme. Grunnlovens paragraf to ble avsluttet med ordene «Jøder ere fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget».

Jødeparagrafen ble hardt håndhevet. Selv jøder som ble reddet fra skipsforlis utenfor norskekysten ble anholdt av politiet og sendt rett ut av landet. Denne skampletten på grunnloven vår ble stående til frem til 1851.

Når vi omtaler 1814-grunnlovens problematiske sider, bør vi heller ikke glemme den uretten som ble begått mot annerledes troende innen den kristne religionen. Eidsvollsmennene la nemlig også restriksjoner på visse katolikkers adgang til Norge. «Jesuiter og Munke-Ordener maa ikke taales», het det i den opprinnelige lovteksten.Forbudet mot katolske munkeordener ble stående til 1897, jesuittforbudet helt til 1956.

Begge disse forbudene er vitnesbyrd om sterke antikatolske strømninger i det norske folkedypet. Jødeparagrafen står likevel i en særstilling som en rasemessig begrunnet utestenging av et helt folk.

Ved inngangen til grunnlovsjubileet kan det også være på sin plass å stoppe opp og tenke over hvor langt vi har kommet på dette området 200 år etter at Eidsvollsmennene institusjonaliserte sitt jødehat i lovs form. Det er nemlig ingen tvil om at vi fortsatt har store problemer med antisemittisme i Norge.

Holocaustsenterets drøyt et år gamle undersøkelse viser en skremmende likhet med holdninger som kom til uttrykk på Eidsvoll.
I rapporten deres ble det påvist at hver åttende nordmann (12,5 prosent) har utpregede fordommer mot jøder. I tillegg til dette hovedtallet viste undersøkelsen en overraskende stor oppslutning om ulike konspiratoriske forestillinger. For eksempel sa hver femte nordmann seg enige i påstanden «verdens jøder arbeider i det skjulte for å fremme jødiske interesser».

Men i dag er det vel ingen som går inn for å utestenge jødene slik Eidsvollsmennene gjorde i 1814? Eller er det det?
Stadig sterkere krefter i det norske samfunnet arbeider i hvert fall for å forby omskjæring av gutter, en helt grunnleggende del av jødisk identitet.

Et slikt forbud vil plasser Norge i en særstilling. Vi blir i så fall det eneste landet i verden der dette blir forbudt. Hvis det blir forbudt, så har norske jødiske ledere sagt at man da ikke har noe annet valg enn å forlate landet. Det vil i praksis representere en gjeninnføring av jødeparagrafen i det norske lovverket.

Slik sett er jødeparagrafen i grunnloven faktisk aktuell også i dag, 200 år etterpå.

Guds verk

Gleder seg over Guds verk

I julen kobler Steinar Harila av med familien, og feirer at Gud ble menneske. Han er inspirert over hva han har opplevd i sin tjeneste det siste året, både i Norge, Russland og Israel. – Julen er at «Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss», sier evangelist Steinar Harila.

– Herren er en handlende Gud, ikke en som bare passer i prekener. Det er dette arbeidet i Russland handler om. Evangeliet blir synlig gjennom praktiske gjerninger, sier evangelisten som står i spissen for stiftelsen Hjelp Til Russland og dens omfattende hjelpearbeid rettet mot barn, syke, eldre, rusmisbrukere, fattige familier og andre utsatte grupper i distriktene rundt byene Vyborg og St.Petersburg i Russland.

– Vi har ikke pengene når vi skriver kontrakter. Men når Gud vil noe, gjør Gud det Han vil når Han vil. Vi opplever at folk tar kontakt og spør om å få lov å gi. I går ringte en mann og ville gi 100.000 kroner, forteller han engasjert.
 
Går i hundre
Norge IDAG er på førjulsbesøk hos Steinar og Alfhild Harila i deres hjem på Søm i Kristiansand. Utenfor stuevinduet ruver vinterlig panoaramautsikt mot blå himmel, blå fjord og hvite grener like etter at det første snødekket har lagt seg. Inne i huset er julekrybba i israelsk oliventre på plass. Og kaffen står klar. Idet Steinar har tatt den første slurken av koppen, ringer telefonen. Han reiser seg og snakker på finsk, ettertenksomt og engasjert på en gang.

– Vår kurér i Finland har kommet tilbake etter å ha levert penger til prosjektene i Russland, og forteller om en vellykket tur, forklarer han etterpå. Som finnmarking med finske aner, får han ofte bruk for språkkunnskapene sine i grenselandskapet mot Karelen, der Finland møter Russland.

– Det går i hundre, smiler han.
Og det er nok ingen overdrivelse, for det er ingen liten bedrift han står i spissen for. Alt arbeidet med stiftelsen i Norge gjøres på dugnad, også ekteparet Harilas del. I Russland driver de eget sosialsenter i småbyen Sovetski, barnehjemmet Agape og en rekke prosjekter der de yter avgjørende bidrag til institusjoner, familier og enkeltmennesker.
– Nå har vi nettopp overtatt ansvaret for driften av et hjem for gatebarn i Vyborg, fordi de som sto ansvarlige for det ga opp å klare det lenger, forteller han.
 
Hjelpesendinger
– Akkurat nå har en fullastet kombibuss med hjelpesending kommet frem, som to av våre medarbeidere har fraktet. De holder på å lesse av bussen akkurat nå, og så skal de være der noen dager og snekre og jobbe, forteller Harila.

På dugnad sørger medarbeiderne for nødvendig vedlikehold og bidrag i pågående byggearbeid, i supplement til det russiske entreprenørfirmaet stiftelsen samarbeider med. Egentlig hadde han tenkt å være med selv, men han hadde lovet seg bort på så mange møter i Norge i adventstiden at det ikke gikk denne gangen. Både i desember og januar står det mange møter i Norge på programmet. Han frekventerer Russland flere ganger årlig. 24. november kom han hjem fra den siste hjelpesendingsturen, der han hadde med seg 45 personer, interesserte støttespillere som vil besøke prosjektene de er med på å støtte.
– Flere var med for første gang, og de var helt sjokkert over forholdene, sier Harila.

En slik tur varer i ti dager, og de reiser med to busser: En med folk og en kombibuss som er fullastet med klær, materialer og annen verdifull hjelp. Dette gjør de vanligvis to ganger i året. I tillegg har han i år arrangert ungdomstur til Russland, og han og andre fra styret eller andre frivillige medhjelpere reiser jevnlig bort til hjelpearbeidet. På gruppeturene holde de evangeliske møter på institusjoner og i kirker og andre offentlige forsamlingslokaler, og opplever at fattigdommen og behovene er overveldende, men at noe annet er like overveldende: Åpenheten for evangeliet.
 
I kø for å ta imot Jesus
– Den første kvelden møtte vi en stappfull kirke i Vyborg, og det var ikke sitteplasser til nordmennene. Neste dag var kirken igjen full, men av nye folk. Det er invalideforbundet som organiserer disse to møtene for sine medlemmer, og de registrerer alle som kommer slik at ingen får lov å komme to ganger. I begge møtene var det mange som sa at de ville bli frelst. 

Det er godt at Gud i himmelen holder styr på manntallet, sier Harila.
Slik fortsatte det også mange andre steder på turen, forteller han.
 
– Folk står i kø for å ta imot Jesus.
– På et av møtene fortalte en kvinne et vitnesbyrd som forteller noe om hva som skjer. Hun sa: «For tre år siden var mannen min med på et sånt møte som dette, og han hadde store alkoholproblemer. Det er historie i dag. Han har blitt en flott mann, og nå har vi et godt hjem.» Det er evangeliet. Menn som har vært stygge med ektefelle og barn, blir omsorgsfulle fedre når Jesus kommer inn.

Gruppene besøker institusjonene som stiftelsen driver eller støtter.
– Det er ufattelig å komme inn der og se barna fryde seg. Når man tenker på bakgrunnen de kommer fra, gjør det mye med oss. Mange av dem er ikke vant til å bo i hus, og så kommer de der og opplever at de har det nærmest som på hotell. Vi vet at når barna fryder seg, fryder vår Far i himmelen seg sammen med dem. Han er glad i barna. Det gir perspektiv og mening å få tjene i en slik sammenheng, sier han.
 
Barneby innvies
Et høydepunkt som venter det kommende året, er innvielsen av barnebyen Vårsol. Fire år etter at grunnsteinen ble lagt ned, skal den stå klar til å tas i bruk for fullt, som hjem for mer enn hundre barn, med tilhørende trefabrikk som skaper lokale arbeidsplasser, bedehus med åndelig og sosial aktivitet, tilbud om idrett og musikkskole for barna, og med voksne omsorgspersoner til å ta seg av dem. Nå er nesten alt ferdig, og mange av leilighetene er allerede bebodd. 12. juni kommer den offisielle innvielsen. Da vil prosjektet ha kostet 25 millioner kroner.

– Så langt har vi overført 13 millioner kroner til prosjektet, og vi har ingen gjeld, forteller Harila.

Han kan fortelle at byggeprosjekter i Russland krever sitt, men at de opplever bønnesvar som gjør det praktisk mulig å få til.

– For å kunne installere strøm med egen transformator, måtte vi skaffe 63 underskrifter med stempel, alle fra ulike kontorer. Normalt skulle det tatt to til tre ukers ventetid mellom hvert stempel, men det gikk på rekordtid, forteller han.

– Alt dette er Guds verk. Det er Ham vi må ære og takke. Om ikke det får være perspektivet, opplever jeg at det er problematisk å fortelle om dette. Vi må ikke ta glansen fra Jesus. Vi er bare tjenere, og det er stort, sier han.
 
Tilbake til røttene
Israel er også i Steinar Harilas hjerte. Stiftelsen støtter barnehjemmet Neve Mikael med 10.000 dollar hver måned, som finansierer et nybygg på 720 kvadratmeter som skal gi plass til flere omsorgstrengende. To ganger i året arrangerer han gruppetur til Israel, med bibeltimer og utflukter.

– Vi må tilbake til røttene, som er Guds Ord. I Israel søker vi etter røttene der Guds Ord har sitt historiske opphav, sier han.
Harilas nyttårsønske for Norge er nettopp at kristenheten i større grad søker Gud i Hans Ord.

– Alt Guds Ord er rent. Liberal teologi er død kristendom. Skal vi redde Norge må vi tilbake til Bibelen, og vi må øke dosene i forkynnelsen. Vi må få tak i Guds tanker inn i vår verden, og slippe Gud til i mye større grad, utfordrer han.
 
Alfhild
Alfhild kommer inn, og tar noe motvillig del i intervjuet. Hun liker best å samtale på tomannshånd med mennesker, og la Steinar stå i fokus i offentligheten. Men ifølge ham er det hun som holder orden på ham. En uvurderlig støtte. De har alltid utfylt hverandre slik.
– Vi må bidra med det vi kan alle sammen, hver på vår måte, tenker hun. – Vi lovet Gud sammen for mange år siden å overgi oss til tjeneste for Ham. 

Det var på indremisjonens sommerstevne i Kirkenes, var det i 1972? spør han, men sammen kommer de frem til at det må nok ha vært på 60-tallet. – Vi ble bedt om å synge mens folk søkte forbønn, og sang en innvielsessang som ble mer en bekjennelse fra oss enn en innbydelse til andre. Etterpå knelte vi ved alterringen og sa til Gud og hverandre at vi vil være Hans tjenere så lenge Han kan bruke oss, og sånn har det blitt. Det var et løfte vi ga Gud, og det kan vi ikke trekke oss fra. Og Gud har bekreftet arbeidet og tjenesten, og vist oss på den måten at Han vil ha det slik, sier Steinar.

Alfhild reiser alltid sammen med ham på gruppeturene til Russland, og gjerne i Norge når anledningen er der. Men i møtene setter hun seg gjerne noen stolrader bakenfor ham.
– Det kan nok virke rart for noen, men jeg er veldig opptatt av at han skal få ha fokuset på det han skal gjøre i møtet, og at han skal få være tilgjengelig for å bli innhentet i etterkant av dem som måtte ha behov. Jeg er med i bønn, sier hun.
 
Tradisjonell jul
Julen skal de tilbringe hjemme, sammen med deres yngste sønn og hans kone. De tre andre barna, og barnebarna, kommer på helgebesøk i førjulstiden.

– I julen er jeg hjemme og roer helt ned. Familien er mitt første ansvar, og jeg har et ansvar for å være både far, bestefar og svigerfar. Jeg er utrolig takknemlig for at barna støtter sånn opp om arbeidet vi driver, og håper at jeg kan være en støtte for dem også, sier Steinar.

Alfhild sørger for at pinnekjøttet står klart idet julen ringes inn. – Jeg er av den gammeldagse typen som liker å ta vare på tradisjoner. Det er viktig i dag, sier hun.
Steinar Harila går et nytt år i møte med friskt mot. Han går med pacemaker, og har hatt kreft, men legene finner ingen spor etter kreften. I høst ble han sendt til Feiring-klinikken hvor han gjennomgikk en ny hjerteoperasjon, som han får høre at har vært vellykket. Han har enda ikke behøvd å avlyse noen aktiviteter av helsemessige årsaker.

– Jeg er så takknemlig for legene. Jeg kan ikke delta i noen klagesang over helsevesenet, de har vært helt fantastiske, sier han.



Av Tor-Bjørn Nordgaard, tekst og foto
24.12.2013 12:27

Oljesamarbeid med Israel

Kristiansand innleder oljesamarbeid med Israel

Bystyret i Kristiansand vedtok i går å innlede samarbeid med den israelske byen Ashdod i forbindelse med utviklingen av olje- og gassindustrien i Israel. Vedtaket fra bystyret lyder: "Det innledes samarbeid med byen Ashdod i Israel med tanke på å posisjonere Kristiansands oljeserviceindustri og NODE for de store gassforekomstene mellom Israel og Kypros.
- Tett dialog med ambassaden
 
Vararordfører i Kristiansand, Jørgen Kristiansen (KrF) forteller at det er den israelske ambassaden i Norge som har forespurt byen om å opprette et slikt samarbeid. Ashdod er byen der gassledningene fra de israelske havområdene kommer i land.

- Vi har en tett dialog med ambassaden, og det er på oppfordring fra ambassaden at vi gjør dette. Det er ett år siden de tok kontakt med oss angående dette, så vi har vært litt trege på avtrekkeren, men nå har vi fattet vedtak om samarbeid, og jeg er veldig glad for at det har kommet så langt, sier Kristiansen til Norge IDAG.


Tor-Bjørn Nordgaard
19.12.2013 12:00

Julesang på TV

Julesang på TV om å brenne jøder
Rumensk statlig TV viste en høytidelig, tradisjonell sanggruppe, kledd opp til fest, og akkompagnert av ulike instrumenter som sang en «julesalme» med sterkt antisemittisk innhold.

Sangen inneholder teksten: «Dette er hva kiker er gode for - å lage kike-røyk gjennom skorsteinen på gata.»

Kike er en betegnelse som blir brukt på enkelte jødiske immigranter i noen europeiske land og tildels USA.
 
Hyllest til Holocaust
Den rumenske allmennkringkasteren har i ettertid distansert seg fra innholdet, som er en direkte hyllest til Holocaust...




Les hele saken i dagens utgave av Norge IDAGs dagsavis på nett.
http://idag.avisapp.no


Trine Overå Hansen, trine@idag.no
12.12.2013 21:04

Messiansk jente

Messiansk jente skaper bølger hos israelsk tollmyndigheter

• © ISRAEL TODAY
• Torsdag 7 November '13

Tollmyndigheter ved Israels grenseoverganger ser alle mulige forsøk og unnskyldninger fra passasjerer som prøver å snike seg unna å betale avgifter når de kommer hjem fra utlandet. Men denne uka ble de stående målløse da en ung kvinne spurte om hun kunne betale avgifter på en gjenstand hun tok over grensen forrige uke.

Ben Gurion airport i Tel-Aviv

Den unge kvinnen returnerte fra en tur i India og passerte Jordan-elvens grenseovergang uten å tollklarere en splitter ny Samsung smart-telefon hun kjøpte på turen. Men etter noen dager begynte hun å føle seg sorgtung at hun ikke betalte toll på telefonen. Derfor tok hun kontakt med myndighetene.

«Jeg kunne høre at tollbetjenten ble tatt på senga når jeg tok kontakt via telefon». Hun ble deretter satt over til overbetjent Yigal Malka som ble dypt rørt over den unge kvinnens anger over ikke å ha betalt avgift på telefonen. «Det er ekstremt sjelden hendelse at noen kommer tilbake og gjør opp skatt på denne måten» sier Malka, som bestemte seg for å ettergi gjelden til kvinnen, som var oppe i den nette sum av 500 Shekel (ca 1000 n.kr)

«Jeg har akkurat startet på universitetet og hver shekel betyr mye for meg, men jeg er en messiansk jøde og visste at det ikke er Guds vilje å unnlate å betale det jeg skylder, så jeg bestemte meg for å gjøre ting riktig».

Til hennes store overraskelse tok betjentene kontakt med avisa Yediot Aharonot. De ønsket at flere kunne få høre om at det finnes «gode sider hos det israelske folket». Den unge messianske kvinnen sa ja til å bli intervjuet av avisa og håpet det kunne bli ett vitnesbyrd om Gud og til ære for Ham. Hun la vekt på at hennes valg selvsagt hang sammen med hennes tro på Yeshua (Jesus).

Alarmerende nynazistisk jødehat

Alarmerende nynazistisk jødehat sprer seg over hele Europa og USA
Ynetnews 2013.12.16

USA´s viseforsvarsminister Danon sa i et foredrag nylig at nynazister i USA og Europa angriper jøder og staten Israel med antisemittiske ord og Hitlerhilsen. Nazistene reiser også til Israel og sjikanerer jøder de møter


Tysk nynazist hilser med nazihilsen utenfor Auchswitz

En nazihilsen som nynazistene ofte bruker offentlig er Hitlerhilsen, hvor høyre hånd og fingrene er strukket ned langs kroppen, mens venstre hånd utfører en hilsebevegelse med motsatt arm. Kan ligne en aerobictrening for nybegynnere. Ifølge antisemittismeforskere er dette faktisk et klart antisemittisk symbol, en moderne nazihilsen, som sprer seg blant jødehatere over hele Europa og i USA.

Europeiske nynazister reiser også til utryddelsesleirene i Autswitz og Treblinka, hvor de utører sin hilsen til besøkende turister, som kommer for å besøke disse stedene. I Israel stiller disse neonazistene seg opp sammen med israelske soldater samt jødiske innyggere ellers og utfører Hitlerhilsenen, samtidig som de tar foto og video av opptrinnet. Forsvarsdepartementet i Israel har orientert alle israelske soldater om ikke å la seg bruke av nynaziztene.

Disse fenomener ble avdekket i en konferanse som ble holdt tidligere denne uken i New York av World Zionist Organizations avdeling for Motvirkning av Antisemittisme, i nærvær av høytstående tjenestemenn som er involvert i forskning for å motvirke antisemittisme i Israel, USA og Europa.

Konferansens slagord var: «Det er tid for å stoppe jødehatet." Det kom frem i konferansen at det var registrert en sterk økning av jødehatepisoder registrert i New York, Louisiana, Long Island, Miami Beach og Michigan, som inkluderte voldelige overfall, hærverk samt trakassering og trusler mot jøder.

Hele nyheten på engelsk finner du på linken:

http://www.ynetnews.com/articles/0,7340,L-4464336,00.html

Tyrkia ønsker

Tyrkia ønsker nå et bedre forhold til Israel
The Times of Israel 2013.12.15

Etter en lang tids kjølig og spent forhold til Israel uttalte den tyrkiske visestatsminister Ali Babacan igår til en israelsk journalist, at Tyrkia nå ønsket et normalt diplomatisk samarbeid med Israel


Tyrkias visestatsminister Ali Babacan

Tyrkias visestatsminister Ali Babacan sa til den israelske journalisten at Tyrkia og Israel hadde mange og viktige felles interresser i regionen, så det var nødvendig for dem å reparere forholdet, slik at den diplomatiske spenningen kunne fjernes mellom dem.

Diskusjoner mellom israelske og tyrkiske tjenestemenn bør fortsette, for å få en slutt på den diplomatiske negative spenningen som toppet seg i mai måned i 2010 på grunn av sammenstøtet mellom israelske soldater og tyrkiske aktivister på det tyrkiske skipet Mavi Marmara. Israel bordet dengang dette skipet, da tyrkerne forsøkte å bryte den israelske marineblokaden av Gaza. Sammenstøtet etterlot ni tyrkiske aktivister døde og ti israelske soldater såret, noen av dem alvorlig.

"Forholdet til Israel er viktig for Tyrkia, så jeg håper at vi kan gå tilbake til der vi var før Mavi Marmarahendelsen. Vi må gjenopprette relasjoner som har eksistert i mange år. Idag har vi mange felles interesser i regionen og verden forøvrig," sa Babacan.

Israelske og tyrkiske tjenestemenn har i noen uker vært sammen i Ankara for å få gjenopprettet de gode forbindelser som var før mai måned 2010.

Historisk avtale

Historisk avtale mellom Israel, Jordan og selvstyremyndigheten
Miff v/Kenneth O. Bakken 2013.12.11

Sist mandag undertegnet Israel, Jordan og selvstyremyndigheten en avtale om å føre vann i rør fra Rødehavet til Dødehavet


Utsikt over Dødehavet med Jordan i bakgrunnen

Avtalen har vært ventet å bli undertegnet en god stund, men uenigheter i forhandlingene har forsinket prosessen. Nå kan imidlertid rent drikkevann til innbyggerne og sårt trengte forsyninger til et Dødehav som er i ferd med å fordampe, bli fraktet i rør fra Rødehavet.

- Vi snakker om en historisk prosess som realiserer en mangeårig drøm. Vi har et strategisk samarbeid her som er av stor nasjonal betydning for Israel, Jordan og PA, forklarer Israels regionsminister Silvan Shalom.

For å realisere den mangeårige drømmen må partene ut med mellom 1,5 og 2,5 milliarder kroner. Men pengene vil de samle inn fra nasjoner, mangemilliardærer og andre som ønsker å bidra, med håp om at Verdensbanken også vil ha interesse av det. Innen et år vil de utlyse et internasjonalt anbud og satser på at prosjektet vil være fullført innen fem år, opplyser Times of Israel.

Avsaltingsanlegget for drikkevannet vil ligge i Jordan, men også forsyne israelske byer som Eilat med mellom 30-50 millioner kubikkmeter vann i året. Årlig vil 100 millioner kubikkmeter vann med høyt saltinnhold etter avsaltingsprosessen, renne i rør videre til Dødehavet.

Snøen velter ned

Snøen velter ned over Jerusalem - skolene er stengt

 
Tidlig i morges begynte snøen å velte ned over Jerusalem.
Det er dog foreløpig nok snø til at glade barn kan bygge snømenn og leke snøballkrig.
Meteorologene forutsier at det vil snø kraftig også i kveld.

Israels innbyggere har i flere dager vært forberedt på storm med snøfall, og fra hele landet meldes det om stengte veier, nedfalte elektriskelinjer, oversvømmelser og falne trær. Bare i Beersheba i Negev-ørkenen er det fallt 94 trær.

Skoler er lukket i Jerusalem ettersom at gater og veier kun er delvis farbare, og det tilrådes billister å ikke bruke deres kjøretøyene på de glatte veiene. For flere timer i morges var utsikten fra mitt hjem i Abu Tor-bydel til Sion-fjellet og Nattverdsalen dekket av snø, men det lyktes meg å ta noen bilder av snødekte biler og en enkel FN-bil som ikke våget å kjøre videre.

I Jerusalem gikk 10 snøploger, saltspredningsmaskiner og traktorer i gang med å rydde gatene for snø.

Hele Midtøsten er rammet av snø og storm av en kaldfront, som kommer fra nord.
Det meldes om regnstomer, mange steder med snø, fra Tel Aviv til Homs i Syria. Snøstorm har herjet i Libanon hvor den truer tusener av hjemløse flyktninger.

Vannstanden i Genesaretsjøen er steget med en centimeter til 211,38 meter under havets overflate, dog stadig 2.58 meter fra full kapasitet.

Opposisjonslederen, arbeiderpartiets formann, Isaac Herzog, sier at de tøffe værfoholdene viser forskjellene i det israelske samfunnet - Mens mange feirer snøen på Hermon fjellet, har tusener av gamle, hjemløse og fattige ikke råd til oppvarming eller varme tepper, sier han.

Herzog oppfordret statsministeren, finansministeren og velferdsministeren til å budsjettere hjelp og oppvarming for nødlidende.



Av Richard Oestermann tekst og foto
12.12.2013 20:20

MED ISRAEL FOR FRED (MIFF) » diplomati og forhandlinger » Ron Dermer ny ambassadør i Washington

USAs president Barack Obama (f.v.) tok i mot Israels nye Washington-ambassadør Ron Dermer i Det hvite hus. (Foto: @AmbDermer, Twitter.com)

Ron Dermer ny ambassadør i Washington

Israels ambassadør i USA heter nå Ron Dermer og ble tirsdag offisielt tatt i ed i Det hvite hus.

Av Kenneth O. Bakken
Publisert: 04.12.2013, kl. 1:36 pm
Oppdatert: 04.12.2013 kl. 1:36 pm

 

 

 

 

 

 

Statsminister Benjamin Netanyahus tidligere rådgiver Ron Dermer har fått drømmeoppgaven for mang en israelsk diplomat, når han nå offisielt har tatt over som Israels nye ambassadør i Washington.

Sammen med de nye representantene fra Thailand, Romania og Colombia presenterte han sine papirer for USAs president Barack Obama, under en seremoni i Det hvite hus tirsdag. Dermer overtar jobben til Michael Oren, som har vært ambassadør siden 2009.

- Jeg føler meg stolt og beæret over å tjenestegjøre som Israels ambassadør i USA, som er et land det jødisk folk skylder så mye og som jeg, som amerikansk-født, står så personlig i gjeld til. Jeg ser fram til å arbeide med deg [Obama] og din administrasjon, for å styrke båndene mellom USA og Israel ytterligere, skrev han i Det hvite hus’ gjestebok.

Dermer overleverte også et personlig brev til president Obama, melder Jerusalem Post.
- Det unike forholdet mellom USA og Israel strekker seg langt utover felles verdier og interesser, stod det blant annet i brevet.

Den ferske ambassadøren har tidligere arbeidet som politisk rådgiver for Natan Sharansky, før han ble daværende finansminister Netanyahus rådgiver i 2005. Han emigrerte fra Florida i 1998. De første ryktene om ambassadørstillingen ble gjengitt av MIFF allerede i juni 2013.

Tilgivelse

Norske kirkeledere ba Israel om tilgivelse

Kirkeledere og nøkkelpastorer med svært ulik kirkebakgrunn er med på en historisk forsoningsreise til Israel.

De er pastorer. De er representanter fra omkring 30 menigheter, og de representerer en stor del av kristenfolket i Norge.

Nå ber de Israel om unnskyldning for manglende engasjement, manglende vilje, manglende orientering om Guds eiendomsfolks utfordringer – og ikke minst for Oslo-avtalen.
 
En ulykke
– Oslo-avtalen har vært en ulykke for Israel. Og den bærer vår hovedstads navn. Vi har mye å be om tilgivelse for, sier Terje Liverød som er initiativtaker til pastorturen.

Onsdag i denne uken hadde gruppen fått adgang til Knesset (Israels parlament) der de ville overrekke skriftelig den unnskyldning de mener Norge skylder Israel. De kaller det en deklarasjon.

– Etter besøket i Knesset skal gruppen til klagemuren. Der de vil utføre en profetisk handling, forteller Liverød like før han går på flyet til Israel.
Terje Liverød tjener en høyere herre når han reiser til Israel med den store pastorgruppen og med et budskap som er fullstendig politisk ukorrekt. Han har en lengre forklaring på hvorfor han nå reiser til Israel med et slikt budskap:
 
Muslimmisjon
– Jeg har drevet muslimmisjon i 30 år, og plantet en menighet og bibelskole i Norge for 3 1/2 år siden. Jeg reiser og i store deler av verden og forkynner Ordet. Vårt arbeid er en del av det globale nettverket «Partners in Harvest» (Partnere i innhøsting), forteller Liverød om seg selv.

Oppdrag han nå har satt i verk fikk han av Herren i desember ifjor. Da var jeg på GOD TVs konferanse, «Winter Celebration», på Brunstad i Tønsberg som ble kringkastet over hele verden.

– Det begynte egentlig noen måneder før konferansen. Jeg hadde i lengre tid planlagt å kjøre biler fra Europa gjennom Sahara ned til vårt arbeid i Niger på det tidspunktet «Winter Celebration» skulle avvikles. Men da tiden nærmet seg kjente jeg at jeg ikke kunne reise. Det var vanskelig for meg å avlyse fordi så mange hadde vært med i forberedelsene og fordi jeg hadde gledet meg til en super opplevelse sammen med en god venn, Duncan Smith fra Raleigh. – Jeg opplevde likevel at jeg måtte avlyse turen og følte Gud sa at konferansen «Winter Celebration» var veldig viktig for Norge.

– På «Winter Celebration» ble jeg satt til å være møtevert, forteller Liverød som bakgrunn for dette han nå har satt igang.
 
Synet
– Fredag skjedde det noe som har forandret min måte å tenke på for alltid. Herren gav meg et kort, lite syn der jeg tror jeg fikk se inn i noen av Herrens planer for Norge:
 
– Jeg så en flokk av kristne ledere fra Norge i Jerusalem. De stod sammen, som en enhet. De kom fra mange ulike kristne leire og representerte en bredde av kristen-norge. Jeg opplevde at jeg var midt i flokken, men jeg så ikke mitt ansikt eller ansiktet til noen andre der. Jeg så ingen tydelig leder, bare at de som stod der stod sammen med et sinn. De var kommet til Israel på vegne av Norge, de var kommet som et åndelig lederskap fra Norge, for å be israelske og jødiske ledere om tilgivelse. De var kommet for å velsigne Israel og for å si at vi ikke står bak det politiske Norges anti-israelske holdninger. Kort sagt for å si TILGI OSS ISRAEL!, sier Terje Liverød som nå handler på det Gud viste han.

– Jeg skjønte ikke med en gang hva dette hadde med meg å gjøre. «Dette er ikke mitt bord Herre», tenkte jeg.Men så hørte jeg tydelig Herren si: «Norge kommer ikke inn i sitt kall uten forsoning med Israel.»
 
Hemmelig
– Jeg delte imidlertid ikke dette synet med noen, ikke engang med Solfrid, kona mi.
– Samme ettermiddag spør gründer for GOD TV, Rory Alec, om jeg kan holde en offerpreken på kveldsmøtet. Det gjør jeg og i offerprekenen nevner jeg så vidt at kanskje GOD TV vil kunne være katalysator for forsoning mellom Norge og Israel.
 
Profetisk bekreftelse
Dagen etter plukker Wendy Alec meg ut fra salen i møtet med over tre tusen mennesker. Hun sa at hun hadde noe på hjertet og at hun hadde hatt det i noen dager. «Men den som skulle ta imot det har ikke vært rede».

Hun fortalte deretter at hun så tre saker som holder vekkelsen borte fra Norge:
– Den første saken er den viktigste. Norge kommer ikke inn i sitt kall uten forsoning med Israel.

Hun snakket om dette en stund og sa deretter:
«Jeg så en mann og så at Herren la en kippa på hans hode. Deretter sa Herren at denne mannen skal være en brobygger mellom Norge og Israel. Jeg så denne mannen i går. Det er han som holdt offerpreken i går.»

– Deretter kalte hun meg fram til plattformen. Det hun delte var det jeg hadde sett i synet dagen før og som jeg ikke hadde fortalt noen.
 
Tilgi oss
Hun spurte om jeg ville våge å ta på meg den oppgaven Herren hadde for meg. Jeg sa ja, for Herren talte jo til meg bare dagen før. Jeg hadde som sagt ikke fortalt det til noen.

– Nå drar vi ned for å be om tilgivelse for Norges handlinger og uttalelser overfor Israel og for å si at vi, som representanter for Norges åndelige lederskap, ikke er enig med politikken som lenge har blitt ført.

– Vi vil stå ved Israels side. Dette er et historisk oppdrag for vårt lands skyld, sier Liverød bestemt.
 
Norges kall
– Var det lett å få en så stor gruppe med på dette oppdraget?
– Nei, det har vært litt av en jobb, sukker Liverød og forteller:
– De fleste har sagt JA, dette er jeg enig i, – men ikke akkurat meg – jeg har fått juling nok. 

Andre har vært med helt til Oslo-avtalen er nevnt. De tror den er det beste fredsinitiativet som har vært der nede. Og de tenker at dette er blanding av religion og politikk, sier Liverød og gjentar at Oslo-avtalen er en ulykke.

– Men vi som reiser mener at Norge har et kall til å stå med Israel. Vi er en historisk sterk kristen nasjon, men kors i flagget og løven av Juda i riksvåpenet og på Løvebakken, avslutter pastoren som taler på vegne av en betydlig del av kristen-norge.
Foto: ICEJ Press. Utenfor Yad Vashem.
 
ERKLÆRING
Tilgi oss, Israel!
Erklæring fra pastorer og kirkeledere i Norge

Vi taler som kristne ledere i Norge. Vi taler som ledere av kirker, tjenester, kristen TV og aviser i Norge. Vi representerer de forskjellige regioner, nord, sør, øst og vest. Vi representerer de to opprinnelige etniske gruppene, nordmenn og samer.

Som kristne ledere i Norge omvender vi oss og ber om tilgivelse for Norges holdning både i menighetssammenhenger og i andre deler av det norske samfunnet.

Vi som ledere, fra det norske folk og menigheten i Norge, omvender oss, og proklamerer at vi vil gjøre vårt beste i å lede landet vårt til forandring. Vi ønsker å se en forandring i Norge, i takknemlighet til Gud og Israels nasjon.

Tilgi oss Israel, som nasjon:
– For Oslo-avtalen, delingen av Eretz Israel.
– For pengene fra Norge som endte opp som støtte til terrororganisasjoner.
– For at vi ikke har flyttet vår ambassade til Jerusalem, Israels evige og udelelige 

hovedstad.
– For ikke å ha stått opp til forsvar for Israel i en verden som er stadig mer fiendtlig.
– For den antisemittiske og anti-sionistiske holdningen fra politikere og media i Norge.
Tilgi oss Israel, som kirke:
– For at vi ikke har stått klarere opp for å stanse den norske anti-israelske politiske 

holdningen.
– For det faktum at store deler av kirken har avvist Israels rolle i Guds plan.
– For vår lunkenhet mot den forfølgelse dere har lidd under.
– For likegyldigheten mot dere som Guds utvalgte folk.
– For kirkelederes anti-israelske og antisionistiske utsagn og vår frykt for å stå opp mot disse.
 
– For å ha latt erstatningsteologien spre seg i kirkene.
Vi som nasjon har et kall til å være blant Israels sterkest allierte! Vi tror, og vil be, arbeide og ta til orde for, at Norge står som en sterk venn og støttespiller for Israel i generasjoner som kommer.

Vi slår fast at:
– Israel er menighetens åndelige mor, og har gitt oss de hellige skrifter, profetene, apostlene og også Messias, som har brakt frelse til jorden. – Den åndelige avvisningen av Israel har ført til en utstrakt erstatningsteologi både i den norske lutherske kirke og har spredt seg til frie menigheter.
 
– Gud har bekreftet sine løfter til Israel. Vi er trygge på at Gud vil holde sine løfter både til Israel og den kristne kirke.
 
– Kulturen og tradisjonen i vår nasjon er bygget på en grunnvoll av judeo-kristne verdier med klare jødiske røtter.

Til gi oss:
Tilgi også det store antallet venner av Israel og kirken generelt i Norge at vi frem til i dag ikke har løftet vår stemme til støtte for Israel tydelig i vår nasjon.
Tilgi oss Israel, som nasjon:
 
– For de sterke kreftene og høye stemmene som krever boikott av Israel på alle områder, også innenfor handel.

– For pengene som er sendt fra den norske stat som indirekte brukes til å støtte terrorister.
– For de mange politiske ledere som gjentatte ganger har anti-israelske kommentarer, og vår passivitet ved å ikke tale ut mot dem.

– For den utbredte antisionismen i media, TV, aviser, radio og internett. – For vår grunnlov som hindret jøders adgang til riket frem til 1851.
– For å ha sendt jøder ut av Norge og til nazistenes dødsleire under andre verdenskrig.
– For å ha avvist jøder etter andre verdenskrig.
– For å ikke ha gitt Israel heder og ære for landets vesentlige bidrag til menneskeheten. 

Uten Israels innsats ville ikke våre sykehus fungere som de gjør i dag. Ei heller våre våre datamaskiner og mobiltelefoner.

– For å ha alliert oss med krefter som søker å ødelegge nasjonen Israel. Som nasjon har vi formet allianser med krefter som ønsker å ødelegge nasjonen Israel. Som åndelige leder i 

Norge ønsker vi å bryte disse alliansene.
Oslo-avtalen søkte å dele landet. Avtalen har ført til at store pengesummer er blitt overført fra den norske stat til palestinske grupper som har vært involvert i terror.
– For åpen historieforskfalskning og hets mot Israel.

Vi slår fast at:
– Israel er en stor velsignelse for verden!
– Guds åpenbaring kom fra og gjennom Israel.
– Guds Ord kom fra og gjennom Israel.
– Messias, vår frelser ble født som jøde i Israel.
– Norsk media har i årevis gitt en fordomsfull og ubalansert dekning av konflikten i Midtøsten med særlig slagside mot Israel.
 
– Organisasjonen for Sikkerhet og Samarbeid i Europa (OSSE) har bedt om at Norge tar grep for å stanse demoniseringen av Israel i den norske Midtøsten-debatten.
– Israel er også i dag en velsignelse til og for verden. Israel er en velsignelse på det åndelige, finansielle, kulturelle og teknologiske området, i tillegg til mange andre områder.

Som ledere i forskjellige kirker i Norge vil vi også slå fast:
– Norge som nasjon har et kall til å velsigne Israel.
– Norge som nasjon har et kall til å hjelpe Israel med å sikre sine grenser.
– Norge som nasjon anerkjenner jødenes rett til eierskap til Eretz Israel.
– Vi som nasjon har et kall til å være blant Israels sterkeste allierte.
– Vi tror, og vil be, arbeide og ta til orde for at Norge står som en sterk venn av Israel i generasjoner som kommer.

Som Henrik Wergeland, Trygve Lie, Kåre Kristiansen og mange andre av vårt lands fedre, vil vi se en nasjon og et folk som velsigner den israelske nasjonen og det jødiske folket.
«Jeg vil velsigne dem som velsigner deg og forbanne dem som forbanner deg». 1. Mosebok 12:3


Vi ber av hele våre hjerter: Herre, velsign Israel!

Av Anita Apelthun Sæle, Foto: ICEJ Press
04.12.2013 11:50

Amerikansk ratingbyrå

Amerikansk ratingbyrå oppgraderer Israels økonomi
Israel Hayom 2013.12.01

En kredittvurdering fra det New Yorkbaserte ratingbyrå Fitch Ratings forteller at Israels økonomi er oppgradert fra stabil B til positiv A. Grunnen er Israels krympende underskudd og statsgjeld


Fitch Ratings hovedkontor i New York

Ifølge det amerikanske finansbyrået Bloomberg, oppgraderte Fitch Rating Isarels økonomi til positiv A, idet byrået vurderte landets økonomiske utsikter som meget positive og gode. Fitch Rating anga Israels gjeld og underskudd i sterk bedring som årsak til oppgraderingen. Fitch Ratings rapport sier at Israels budsjettunderskudd vil falle til 3 prosent av brutto nasjonalprodukt i 2014 mot 3,8 prosent i 2013.

"Den nye regjeringen har snudd den fiskale stilling og er forpliktet til et troverdig langsiktig program for ytterligere underskuddsreduksjon," sa Fitchs analytikere i sin uttalelse fredag.

Ratingbyrået bekreftet også at Israels langsiktige utenlandske og innenlandske valuta utsteder standardvurderinger på A og A +. Israels langsiktige utenlandske valuta IDR ble ytterligere oppgradert fra "stabil" til "positiv".

Fitch Ratings positive kredittvurdering av Israel blir stadfestet av verdens to andre ledende internasjonale kredittvurderingsbyråer Moody Investors Service og Standard & Poors.

De tre verdensledende ratingselskaper har også bemerket Israels regjerings innsats for å dempe landets underskudd og øke økonomiens vekst, og uttalte: "Myndighetene har tatt nytte av gunstige markedsforhold for å forlenge den gjennomsnittlige løpetiden på gjelden til det internasjonale markedet. Gjeldsstyring og høy innenlandsk og ekstern finansieringfleksibilitet er etter vår vurdering Israels store styrke."

Tente første lys

Netanyahu tente første lys i går

 
Statsminister Benjamin Netanyahu startet Hanukka-feiringen i går kveld med å tenne det første lyset sammen med en delegasjon fra IDF, som nettopp kom tilbake fra en humanitær aksjon på Filippinene. Det melder Ashernet.

Den medisinske IDF-enheten er tilbake i Israel etter å ha gjort en formidabel humanitær innsats for ofrene etter tyfonen som rammet Filippinene nylig. De har behandlet nesten tre tusen mennesker og også tatt imot flere babyer.




Trine Overå Hansen, trine@idag.no
28.11.2013 12:22