I julen kobler Steinar Harila av med familien, og feirer at Gud ble menneske. Han er inspirert over hva han har opplevd i sin tjeneste det siste året, både i Norge, Russland og Israel. – Julen er at «Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss», sier evangelist Steinar Harila.
– Herren er en handlende Gud, ikke en som bare passer i prekener. Det er dette arbeidet i Russland handler om. Evangeliet blir synlig gjennom praktiske gjerninger, sier evangelisten som står i spissen for stiftelsen Hjelp Til Russland og dens omfattende hjelpearbeid rettet mot barn, syke, eldre, rusmisbrukere, fattige familier og andre utsatte grupper i distriktene rundt byene Vyborg og St.Petersburg i Russland.
– Vi har ikke pengene når vi skriver kontrakter. Men når Gud vil noe, gjør Gud det Han vil når Han vil. Vi opplever at folk tar kontakt og spør om å få lov å gi. I går ringte en mann og ville gi 100.000 kroner, forteller han engasjert.
Går i hundre
Norge IDAG er på førjulsbesøk hos Steinar og Alfhild Harila i deres hjem på Søm i Kristiansand. Utenfor stuevinduet ruver vinterlig panoaramautsikt mot blå himmel, blå fjord og hvite grener like etter at det første snødekket har lagt seg. Inne i huset er julekrybba i israelsk oliventre på plass. Og kaffen står klar. Idet Steinar har tatt den første slurken av koppen, ringer telefonen. Han reiser seg og snakker på finsk, ettertenksomt og engasjert på en gang.
– Vår kurér i Finland har kommet tilbake etter å ha levert penger til prosjektene i Russland, og forteller om en vellykket tur, forklarer han etterpå. Som finnmarking med finske aner, får han ofte bruk for språkkunnskapene sine i grenselandskapet mot Karelen, der Finland møter Russland.
– Det går i hundre, smiler han.
Og det er nok ingen overdrivelse, for det er ingen liten bedrift han står i spissen for. Alt arbeidet med stiftelsen i Norge gjøres på dugnad, også ekteparet Harilas del. I Russland driver de eget sosialsenter i småbyen Sovetski, barnehjemmet Agape og en rekke prosjekter der de yter avgjørende bidrag til institusjoner, familier og enkeltmennesker.
– Nå har vi nettopp overtatt ansvaret for driften av et hjem for gatebarn i Vyborg, fordi de som sto ansvarlige for det ga opp å klare det lenger, forteller han.
Hjelpesendinger
– Akkurat nå har en fullastet kombibuss med hjelpesending kommet frem, som to av våre medarbeidere har fraktet. De holder på å lesse av bussen akkurat nå, og så skal de være der noen dager og snekre og jobbe, forteller Harila.
På dugnad sørger medarbeiderne for nødvendig vedlikehold og bidrag i pågående byggearbeid, i supplement til det russiske entreprenørfirmaet stiftelsen samarbeider med. Egentlig hadde han tenkt å være med selv, men han hadde lovet seg bort på så mange møter i Norge i adventstiden at det ikke gikk denne gangen. Både i desember og januar står det mange møter i Norge på programmet. Han frekventerer Russland flere ganger årlig. 24. november kom han hjem fra den siste hjelpesendingsturen, der han hadde med seg 45 personer, interesserte støttespillere som vil besøke prosjektene de er med på å støtte.
– Flere var med for første gang, og de var helt sjokkert over forholdene, sier Harila.
En slik tur varer i ti dager, og de reiser med to busser: En med folk og en kombibuss som er fullastet med klær, materialer og annen verdifull hjelp. Dette gjør de vanligvis to ganger i året. I tillegg har han i år arrangert ungdomstur til Russland, og han og andre fra styret eller andre frivillige medhjelpere reiser jevnlig bort til hjelpearbeidet. På gruppeturene holde de evangeliske møter på institusjoner og i kirker og andre offentlige forsamlingslokaler, og opplever at fattigdommen og behovene er overveldende, men at noe annet er like overveldende: Åpenheten for evangeliet.
I kø for å ta imot Jesus
– Den første kvelden møtte vi en stappfull kirke i Vyborg, og det var ikke sitteplasser til nordmennene. Neste dag var kirken igjen full, men av nye folk. Det er invalideforbundet som organiserer disse to møtene for sine medlemmer, og de registrerer alle som kommer slik at ingen får lov å komme to ganger. I begge møtene var det mange som sa at de ville bli frelst.
Det er godt at Gud i himmelen holder styr på manntallet, sier Harila.
Slik fortsatte det også mange andre steder på turen, forteller han.
– Folk står i kø for å ta imot Jesus.
– På et av møtene fortalte en kvinne et vitnesbyrd som forteller noe om hva som skjer. Hun sa: «For tre år siden var mannen min med på et sånt møte som dette, og han hadde store alkoholproblemer. Det er historie i dag. Han har blitt en flott mann, og nå har vi et godt hjem.» Det er evangeliet. Menn som har vært stygge med ektefelle og barn, blir omsorgsfulle fedre når Jesus kommer inn.
Gruppene besøker institusjonene som stiftelsen driver eller støtter.
– Det er ufattelig å komme inn der og se barna fryde seg. Når man tenker på bakgrunnen de kommer fra, gjør det mye med oss. Mange av dem er ikke vant til å bo i hus, og så kommer de der og opplever at de har det nærmest som på hotell. Vi vet at når barna fryder seg, fryder vår Far i himmelen seg sammen med dem. Han er glad i barna. Det gir perspektiv og mening å få tjene i en slik sammenheng, sier han.
Barneby innvies
Et høydepunkt som venter det kommende året, er innvielsen av barnebyen Vårsol. Fire år etter at grunnsteinen ble lagt ned, skal den stå klar til å tas i bruk for fullt, som hjem for mer enn hundre barn, med tilhørende trefabrikk som skaper lokale arbeidsplasser, bedehus med åndelig og sosial aktivitet, tilbud om idrett og musikkskole for barna, og med voksne omsorgspersoner til å ta seg av dem. Nå er nesten alt ferdig, og mange av leilighetene er allerede bebodd. 12. juni kommer den offisielle innvielsen. Da vil prosjektet ha kostet 25 millioner kroner.
– Så langt har vi overført 13 millioner kroner til prosjektet, og vi har ingen gjeld, forteller Harila.
Han kan fortelle at byggeprosjekter i Russland krever sitt, men at de opplever bønnesvar som gjør det praktisk mulig å få til.
– For å kunne installere strøm med egen transformator, måtte vi skaffe 63 underskrifter med stempel, alle fra ulike kontorer. Normalt skulle det tatt to til tre ukers ventetid mellom hvert stempel, men det gikk på rekordtid, forteller han.
– Alt dette er Guds verk. Det er Ham vi må ære og takke. Om ikke det får være perspektivet, opplever jeg at det er problematisk å fortelle om dette. Vi må ikke ta glansen fra Jesus. Vi er bare tjenere, og det er stort, sier han.
Tilbake til røttene
Israel er også i Steinar Harilas hjerte. Stiftelsen støtter barnehjemmet Neve Mikael med 10.000 dollar hver måned, som finansierer et nybygg på 720 kvadratmeter som skal gi plass til flere omsorgstrengende. To ganger i året arrangerer han gruppetur til Israel, med bibeltimer og utflukter.
– Vi må tilbake til røttene, som er Guds Ord. I Israel søker vi etter røttene der Guds Ord har sitt historiske opphav, sier han.
Harilas nyttårsønske for Norge er nettopp at kristenheten i større grad søker Gud i Hans Ord.
– Alt Guds Ord er rent. Liberal teologi er død kristendom. Skal vi redde Norge må vi tilbake til Bibelen, og vi må øke dosene i forkynnelsen. Vi må få tak i Guds tanker inn i vår verden, og slippe Gud til i mye større grad, utfordrer han.
Alfhild
Alfhild kommer inn, og tar noe motvillig del i intervjuet. Hun liker best å samtale på tomannshånd med mennesker, og la Steinar stå i fokus i offentligheten. Men ifølge ham er det hun som holder orden på ham. En uvurderlig støtte. De har alltid utfylt hverandre slik.
– Vi må bidra med det vi kan alle sammen, hver på vår måte, tenker hun. – Vi lovet Gud sammen for mange år siden å overgi oss til tjeneste for Ham.
Det var på indremisjonens sommerstevne i Kirkenes, var det i 1972? spør han, men sammen kommer de frem til at det må nok ha vært på 60-tallet. – Vi ble bedt om å synge mens folk søkte forbønn, og sang en innvielsessang som ble mer en bekjennelse fra oss enn en innbydelse til andre. Etterpå knelte vi ved alterringen og sa til Gud og hverandre at vi vil være Hans tjenere så lenge Han kan bruke oss, og sånn har det blitt. Det var et løfte vi ga Gud, og det kan vi ikke trekke oss fra. Og Gud har bekreftet arbeidet og tjenesten, og vist oss på den måten at Han vil ha det slik, sier Steinar.
Alfhild reiser alltid sammen med ham på gruppeturene til Russland, og gjerne i Norge når anledningen er der. Men i møtene setter hun seg gjerne noen stolrader bakenfor ham.
– Det kan nok virke rart for noen, men jeg er veldig opptatt av at han skal få ha fokuset på det han skal gjøre i møtet, og at han skal få være tilgjengelig for å bli innhentet i etterkant av dem som måtte ha behov. Jeg er med i bønn, sier hun.
Tradisjonell jul
Julen skal de tilbringe hjemme, sammen med deres yngste sønn og hans kone. De tre andre barna, og barnebarna, kommer på helgebesøk i førjulstiden.
– I julen er jeg hjemme og roer helt ned. Familien er mitt første ansvar, og jeg har et ansvar for å være både far, bestefar og svigerfar. Jeg er utrolig takknemlig for at barna støtter sånn opp om arbeidet vi driver, og håper at jeg kan være en støtte for dem også, sier Steinar.
Alfhild sørger for at pinnekjøttet står klart idet julen ringes inn. – Jeg er av den gammeldagse typen som liker å ta vare på tradisjoner. Det er viktig i dag, sier hun.
Steinar Harila går et nytt år i møte med friskt mot. Han går med pacemaker, og har hatt kreft, men legene finner ingen spor etter kreften. I høst ble han sendt til Feiring-klinikken hvor han gjennomgikk en ny hjerteoperasjon, som han får høre at har vært vellykket. Han har enda ikke behøvd å avlyse noen aktiviteter av helsemessige årsaker.
– Jeg er så takknemlig for legene. Jeg kan ikke delta i noen klagesang over helsevesenet, de har vært helt fantastiske, sier han.
Av Tor-Bjørn Nordgaard, tekst og foto
24.12.2013 12:27
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar