Israel today 2014.01.05
Da Therese Daoud ankom Tel Aviv Ichilov Hospital med en stor kreftsvulst, sa legene at hennes eneste sjanse til å overleve var å amputere benet. Hva som skjedde med henne i løpet av de neste månedene har gjort det medisinske personalet og nasjonen målløs
Therese Daoud i bønn i sin menighet
"Hvis noen hadde fortalt meg historien om hva som skjedde med Therese, ville jeg ha sagt at det bare var sprøyt og sendt dem til et mentalsykehus. Men jeg var der. Jeg så det med mine egne øyne" sa professor Yaakov Bickels, som er leder ved ortopedisk-Oncology avdeling på sykehuset.
Hva professor Bickels så, beskriver han som en ondartet svulst på størrelse med en appelsin. "Biopsien viste et sarkom. Dette er en av de mest aggressive og skremmende av alle kreftsvulster. Med en slik svulst utviklet til denne størrelse, vil den eneste behandlingen vi kan tilby Therese være å amputere hennes ben," forklarte Bickels.
"Jeg kom i sjokk da legene fortalte meg dette. Jeg trodde han snakket om noen andre. Men jeg hadde ikke noe valg. Jeg begynte å forberede meg på et liv med ett ben," sa Therese , som er naturfaglærer ved en high school.
Therese sendte laboratorietester og røntgen til USA for å dobbeltsjekke, men disse kom tilbake med samme prognose. Benet må amputeres for å redde hennes liv.
Hun fikk beskjed om at hun skulle opereres om tre dager. Da hun ble trillet inn for å opereres, ble hun imidlertid fortalt at amputasjonen måtte utsettes, da operasjonssalen var opptatt p.g.a. inkomne nødsoperasjoner. Hun fikk en ny dato for operasjon, men da moren hennes ble alvorlig syk, bestemte Therese seg for å reise hjem og pleie sin mor.
For de fleste av oss, ville det å utsette en livreddende operasjon være utenkelig, men ikke for Therese. "Tre ganger har operasjonen blltt forsinket. Dette var et klart tegn til meg fra himmelen om at jeg ikke burde ha kirurgi," sa hun.
Israelsk TV fortalte historien og viste bilder av Therese i bønn i en kirke i den nordlige delen av Israel.
"Da hun fortalte meg at hun hadde bestemt seg for ikke å amputere benet, var det helt klart for meg. Therese ville snart dø, Jeg ble derfor lei meg for hennes beslutning," sa professor Bickels.
Tre måneder senere kom Therese på egne ben og med et stor smil tilbake til professor Bickels. "Hva har skjedd med deg ?" spurte han henne. "Jeg ba," svarte hun. Bickels ble lamslått, men sendte Therese umiddelbart for en ny MR. Prøven var klar, og viste at den ondartede vulsten var blitt dramatisk mindre. "Dette er bare umulig. En sa stor svulst som du hadde kan ikke avta så sterkt," stammet professoren frem.
Leger og sykepleiere ved sykehuset kunne ikke tro resultatene, så de sendte inn en ny biopsi for undersøkelse. Men til ingen nytte. Tilbakemeldingen viste nå at det ikke lenger var en cancer. Kreften hadde helt forlatt hennes kropp.
Det var ingen cancer. Den hadde helt forlatt kroppen hennes. "Vi fortsatte å sjekke henne om og om igjen. Vi kunne liksom ikke akseptere at kreften hadde blitt borte uten behandling," sa en forbauset professor Bickels til israelske media. De israelske media måtte alle innrømme at det var umulig å forklare hva som hadde skjedd med Therese. Hun var helbredet på grunn av sin tro, var deres svar.
Sykehuspersonellet og journalistene besøkte Thereses hjem for om mulig å finne en naturlig forklaring. De smakte maten hun spiste og sjekket vannet hun drakk, men fant ingen fysisk forklaring. Alternativet var ubehagelig for dem å innse, men sannheten var jo at bønn i Jesu Messias navn fremdeles helbreder i vår tid.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar