|
|
Evangelist Svein-Magne Pedersen kaster seg med full tyngde inn i abortkampen med sin nye bok «De tause skrikene – et forsvar for retten til å leve». Boken er snart ventet fra trykkeriet, og han karakteriserer den som et kampskrift som setter lyset på abortlovens negative sider i samfunnet.
-Den usminkede sannheten er hoderystende. I løpet av 35 år med selvbestemt abort har norske leger tatt livet av ufødte barn tilsvarende innbyggertallet i Stavanger, Bergen og Trondheim til sammen. Det er på tide at vi begynner å våkne opp av vår tornerosesøvn og for alvor slå alarm, sier Pedersen.
- Trodde fornuften ville seire
Saken har engasjert og rystet ham siden prosessen mot fri abort startet på 1970-tallet.
- I tiden omkring 1978, da Norge fikk fri abort, skrev jeg mye om abort som leserinnlegg i aviser.
- Jeg skrev at dette både var urettferdig, voldelig, egoistisk og imot Guds bud. Jeg håpet at folk likevel ville ta til fornuft og se at «fri» eller «selvbestemt» abort, som det feilaktig blir kalt, ikke ville bli løsningen på problemer under et svangerskap. Det er et totalt brudd med Bibelens bud, som Norges lover er bygd på, og prinsippet om nestekjærlighet. Jeg trodde at i det minste fornuften ville seire. For abort er nesten alltid imot sunn fornuft og etisk sett forkastelig, forteller han.
- Men jeg tok feil, må han erkjenne.
- Frelsen er beste motmiddel
I løpet av årene som har gått har evangelisten fra stiftelsen Misjonen Jesus Leger flere ganger stått opp for fosterets rett til liv gjennom artikler i stiftelsens blad Legedom. Han har lenge hatt i tankene å skrive bok om abortsaken, men i mange år lot han denne ideen vente.
- Det er veldig mange kvinner som har tatt abort, og jeg ønsker ikke å såre noen. Som evangelist vil jeg nå ut til ufrelste, og for meg har det vært et dilemma at noen kanskje ikke ville komme på møtene mine hvis jeg forkynner for hardt mot abort, sier han.
På møtene søker nemlig mange frelse, og Pedersen ser på det å få mennesker til å bli frelst som det beste middelet mot abort.
- Gjennom omvendelsen mottar vi Guds Ånd og «Kristi sinn», som inspirerer oss til å følge Guds bud. Da vil man etter hvert ikke lenger få lyst til å ta abort.
- Øredøvende stillhet
Reservasjonssaken ble dråpen som fikk begeret til å renne over. Da kunne han ikke lenger la være å gjøre alvor av planen om å skrive et kampskrift om denne hjertesaken sin. Da mente han det hadde vært stille i abortkampen lenge nok.
- Jeg tror Gud har sørget over den øredøvende stillheten, der denne synden har fått florere, sier Pedersen.
- Noen må si fra. Jeg er ikke redd for å bli uthengt og skutt på, det er jeg vant med, sier han.
- Man må forkynne både lov og nåde. I boken er jeg opptatt av å gi trøst og oppmuntring på at Gud kan tilgi og gi en ny start. Jeg vil ikke slå de som ligger nede, som har tatt abort og som er angrende og har problemer. Jeg vil tvert imot prøve å hindre kvinner i å gjøre denne fatale feilen. I en sårbar tid der alt er vanskelig og følelsene går opp og ned, kan man gjøre mange feile valg, sier han.
Bønnesvar og mirakler
I boken forteller han flere historier om bønnesvar vedrørende abort. - En bestemor ringte forbønnstelefonen og ba om forbønn for barnebarnet som hadde tenkt å ta abort. Vi ba om at hun skulle ombestemme seg. Etterpå ringte hun og fortalte at det hadde skjedd. Barnebarnet hadde ombestemt seg i siste liten på sykehuset, forteller han.
- En kvinne var fortvilet fordi hun hadde valgt å ta abort, og hun hadde allerede tatt abortpillen, men så angret hun og ombestemte seg. Hun ringte og ba om forbønn, og ingenting galt skjedde med fosteret, forteller han også. Selv om boken hovedsakelig handler om loven om selvbestemt abort, avsluttes den med frelsesbønn, i Pedersens kjente stil.
- Jeg ønsker at kvinner som har tatt abort, skal få ordnet sitt forhold til Gud og seg selv gjennom tilgivelse og frelse. Det hjelper ikke noe å dømme kvinner som har tatt abort og så sette punktum. For Gud vil at de skal bli kvitt smerten og skammen og bli fri fra det som
- Til de kvinner som har tatt abort og blitt frelst, har jeg et trøstens ord: De vil få møte sitt eller sine aborterte barn igjen i himmelen. Og der er alt tilgitt og glemt, fortsetter han.
-Samfunnsonde uten sidestykke
- Jeg føler meg tvunget til å skrive «med store bokstaver» at provosert abort er forferdelig galt. Det er et samfunnsonde uten sidestykke i norsk historie, mener han.
- Som nasjon kan vi ikke bare fortsette å leve som om dette er OK. Gud kommer ikke å tillate det stort lenger. Han har gitt oss tid til å omvende oss, men som nasjon vender vi Ham bare ryggen, uten å ense hans evige bud om livets hellighet og ukrenkelighet. Tar han sin beskyttende hånd bort fra Norge, er vi ille ute. Gud har velsignet Norge med fisk og olje slik at vi er blitt verdens rikeste land. Men Norge har vendt Ham ryggen, trådt Hans lover under fot og urettmessig tatt livet av tusener av Hans barn, uttaler Pedersen. - Jeg skriver først og fremst av hensyn til de svakeste av alle svake – barnet i mors liv. Å unngå å ta kampen opp mot dette samfunnsondet, vil både være feigt og urett overfor barna i mors liv og galt i forhold til Gud som har kalt oss til å være lys og salt i denne verden, sier evangelisten.
Kampen kan vinnes
Svein-Magne Pedersen etterlyser flere tydelige stemmer i abortsaken i vår tid. Han tror på ingen måte at kampen mot abortloven er tapt og bør avblåses. - I Bibelen har vi flere eksempler på at lover kan endres ved at bare noen få tør å engasjere seg. De unge jødiske mennene Sadrak, Mesak og Abed Nego fikk kullkastet loven om å tilbe den babylonske kong Nebukadnesar som Gud. De nektet å bøye seg for denne ugudelige loven. Det samme gjorde Daniel som ble kastet i en løvehule fordi han ikke ville tilbe den persiske kong Darius, minner han om.
- Gud var med dem og løste dem ut av farene gjennom mirakler. Det var avgjørende for utfallet. Landenes ugudelige lover ble forandret over natten. Folk begynte å tilbe Israels
Gud. Det nytter å stå opp mot ugudelige lover, selv om vi er i mindretall. For Gud er med oss og bakker oss opp med sin kraft, utfordrer han.
- Vi må be om og arbeide for at Norge igjen må få en restriktiv abortlov. Det kan skje gjennom en gjennomgripende folkevekkelse, sier Pedersen.
- Inntil det skjer må vi være stemmen til de mange tusen stemmeløse barna i mors liv. Vi må holde saken varm og prøve å redde så mange som mulig fra å bli drept på norske sykehus, oppfordrer han.
Av Tor-Bjørn Nordgaard
03.04.2014 11:06
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar