- Vi må gjøre oss enda mer synlige og få bedre fram hva vi står for, slik at vi styrker vår legitimitet som en viktig del av landets skoletilbud, sier lederen i Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF), Edgar Fredriksen.
NKF har denne uken hatt jubileumslandsmøte på Danvik folkehøgskole i Drammen. Nettopp her ble organisasjonen stiftet for 100 år siden. NKF har benyttet jubileet til både å se tilbake på historien, og til å diskutere framtida.
Til å sette søkelys på det siste, hadde NKF hentet inn rektor ved NLA Høgskolen, Bjarne Kvam, som tidligere i sin yrkeskarriere arbeidet i folkehøgskolen.
Kvam sa at folkehøgskolen lever av stadig å utvikle seg. Han mener folkehøgskolen scorer høyt innen pedagogikk, allmenndanning og folkeopplysning. Men han utfordrer folkehøgskolene til i større grad å utveksle sine erfaringer med andre deler av utdanningssektoren, og mener mange elementer i folkehøgskolen kunne vitalisere den videregående skolen. En annen utfordring han har til folkehøgskolen er å satse mer på demokrati, det flerkulturelle samfunn og menneskerettigheter.
Mens folkehøgskolene tiltrekker seg en del elever fra utlandet, rekrutterer de ikke så mange elever fra det flerkulturelle Norge. Kvam understreker imidlertid at folkehøgskoleelevene får med seg mye nyttig lærdom gjennom ulike prosjekter i andre land i løpet av skoleåret.
Alt mulig – men hva gagner
Tema for Kvams foredrag var «Skoleslaget der alt er mulig». Kvam stilte spørsmål om alt er gagnlig.
Et år på folkehøgskole markedsføres ofte som et annerledesår for skoletrøtte, og det skaper stor kreativitet i markedsføringen. Mange folkehøgskoler markerer seg med eksotiske studieturer til fjerne reisemål.
- All reisingen i folkehøgskolen kan passere en grense. Det kan svekke skoleslagets legitimitet i befolkningen, advarte Kvam.
Han spurte også om hvorfor folkehøgskolene bruker begrepet «reiser» og ikke «internasjonalisering», når de markedsfører sine tilbud. Han advarte også mot at dyre reiser kan ekskludere en del elever fra å søke.
-Hvis det utvikler seg slik at kostnadene fører til at bare elever fra familier med god økonomi kan gå på folkehøgskole, kan en miste politisk støtte fra Ap til skoleslaget, sa Kvam som advarte mot en forskyvning i elevmassen i retning av «vestkantungdom».
Realkompetanse
Kvam mener også det er på tide å ta opp igjen spørsmålet om realkompetanse. Derfor er NLA Høgskolen og Danvik i samtaler om et prosjekt der studenter ved NLA som har gått på Danvik skal få vurdert sin realkompetanse, og kanskje få et kortere studieløp ved høgskolen dersom den realkompetansen de har fått på Danvik er likeverdig med elementer i høgskolestudiet.
Talkshow
Etter foredraget var det et «talkshow» ledet av den tidligere NRK-programlederen, og nåværende lærer, Hilde Hummelvoll. Der kunne stortingsrepresentant Kent Gudmundsen (H) berolige forsamlingen med at det ikke er Høyres politikk å kutte ut statsstøtten til folkehøgskolene og heller ikke frata elevene de to studiepoengene de får for et folkehøgskoleår, slik noen fylkeslag av Unge Høyre på Vestlandet har gått inn for. –Folkehøgskolene fyller en viktig oppgave i Utdannings-Norge, sa han. Folkehøgskolenes reiseaktivitet ble også et tema i talkshowet.
Folkehøgskolelærer Hilde Stavnem Børud syntes kanskje det ble for mye reising, og at de turene skolene reklamerer med kan gi et feil inntrykk av hva skolene egentlig står for.
NKF-leder Edgar Fredriksen hadde forståelse for kritikken, men sa at skolene står overfor et dilemma: Man skal selge seg inn overfor skoletrøtte 19-åringer. Og erfaringen viser at det ofte er de dyreste reisene som er mest populære.
-Reiser kan bli en «egotrip». Men slike turer innebærer også mye forarbeid og etterarbeid, og gir elevene en unik innsikt som de ikke ville fått ellers, blant annet når det gjelder solidaritetsarbeid, understreket han.
Ida Elise Høgstad, tidligere folkehøgskoleelev og miljøarbeider ved folkehøgskole, sa at hun skjønner det kan være negative sider ved reiser til «eksotiske» reisemål, men at det samtidig gir mye lærdom og skaper et unikt klassemiljø.
Visjon og verdier
Edgar Fredriksen, som nå starter sin tredje periode som leder i NKF, sier at undersøkelser blant medlemmene i NKF viser at det å arbeide med skolenes visjon og kristne verdisyn er noe som står høyest på prioriteringslisten. –Vi skal være rause og tolerante, men samtidig være klare på hva som er vårt verdigrunnlag. Det er grunnleggende for å bevare de kristne folkehøyskolenes egenart. Vi mener det finnes noen objektive sannheter også i vår tid, hvor det er en tendens til å mene at alt er like bra. Derfor er visjon og verdier noe vi vil arbeide med i tiden framover, sier han.
-Folkehøyskolen skal hjelpe elevene til å finne verdiene i livet. Men vi er samtidig gode på fag. Det er også noe vi må få bedre fram, sier Edgar Fredriksen.
Bildetekst: Leder i Noregs Kristelege Folkehøgskolelag, Edgar Fredriksen (t.h.), i samtale med Bjarne Kvam. Foto: Ole Andreas Husøy, KPK
Av Ole Andreas Husøy, KPK
07.06.2014 13:45
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar