Norske oljeselskaper

Norske oljeselskaper har investert 14 milliarder i israels gasseventyr
Dagen 2014.11.21

Norske oljeselskap skal de siste fem årene ha investert nærmere 14 milliarder kroner i den israelske gassutvinningen. Det skjer på tross av anbefalinger fra Utenriksdepartementet


Direktør Ole Paulsen i oljeselskapet Aker Solutions

Direktør Ole Paulsen i Aker Solutions ønsker en lav profil på selskapets engasjement på de israelske gassfeltene. Norske selskaper inne 
i israelsk gasseventyr

Norske myndigheter anbefaler ikke investeringer på israelsk sokkel med den begrunnelse at det ikke er oppnådd full enighet om delelinjen og sokkelen dermed er omstridt område. Aker Solution og flere andre norske selskap er likevel aktive i det israelske gasseventyret, men ønsker å holde en lav profil.

Ambassadør Svein Sevje i Tel Aviv bekrefter at holdningen er den samme i dag som under den forrige regjeringen.
– UDs holdning er uendret, så vidt jeg vet, sier Sevje til Dagen.

«Omstridt område»
Tekniske direktøren i det israelske operatørselskapet Delek Drilling, Jacob Altschuler, tilbakeviser at delelinjen er omstridt.
– Delelinjene er fastlagt selv om de ennå ikke er ratifisert av alle landene. Det er kun Kypros vi har en endelig avtale med, men vi har nådd full enighet med Tyrkia og Egypt. Den eneste uklarheten er med Libanon om et mindre område langs delelinjen. Israel foretar seg ikke noe i dette området, boring og utvinning skjer langt inne på vår del av sokkelen, noe også Libanon har akseptert, sier Altschuler til Dagen.

Står i kø
Norske olje- og gasselskap skal være tildelt ordrer i milliardklassen av israelske operatører på de to store gassfeltene på israelsk sokkel i Middelhavet. Og norske interessenter står i kø for å slippe til. I begynnelsen av november var 15 norske selskaper med Aker Solution i spissen med på et seminar i Tel Aviv for å by fram sine tjenester overfor israelske aktører. 25 israelske selskap deltok på seminaret som Norsk Israelsk Handelskammer sto bak sammen med Norges konsul i Tel Aviv.
Direktør Jacob Altschuler i Delek Drilling lettet på sløret og beskrev den store norske interessen. Han hevder at norske selskaper allerede har investert over to milliarder dollar, som tilsvarer 13,6 milliarder kroner, i gassutvinningen på Tamar- og Leviathanfeltene vest for Haifa.

Ønsker taushet
Opplysningen kom overraskende på flere av norske selskaper som helst ser at omfanget forbigås i stillhet av flere grunner. Den ene grunnen er UDs råd om ikke å engasjere seg i et såkalt «omstridt område». En annen grunn til taushet om norske investeringer i Israel er frykt for represalier fra arabiske land som selskapene også har interesser i. Et dokument unntatt offentlighet som Dagen har fått innsyn i skrevet av Norges ambassade i Tel Aviv, bekrefter denne frykten: «Israel har hatt vanskeligheter med å tiltrekke seg store internasjonale aktører, trolig grunnet mange selskapers engasjement i arabiske land».
Aker Solutions er et av selskapene som i flere år aktivt har engasjert seg i den israelske gassutvinningen. Allerede i 2010 ble Aker Solution tildelt de tre første kontraktene på Tamarfeltet til en samlet verdi av 1,1 milliarder kroner, ifølge analytiker-nettstedet offshore-technology.com. Siden har selskapet utviklet sitt samarbeid med de israelske operatørene både på Tamarfeltet, som startet levering av gass i april 2013, og det enorme Leviathanfeltet, med beregnet oppstart rundt nyttår 2018.

Lav profil
Sjef for strategi og operasjoner i Aker Solutions, Ole Paulsen, sier til Dagen at han er overrasket over at Delek-direktøren nå går ut med tallene. Han vil verken bekrefte eller avkrefte opplysningene om omfanget av de norske investeringene på israelsk sokkel.
– Vi ønsker at vårt engasjement i Israel skal ha en lav profil. Det er likevel kjent at norsk deltakelse har pågått lenge, som på Tamar-feltet, sier Paulsen. Han legger til at Aker Solution ønsker å være med på utvinningen av gass på den israelske sokkelen.
– Det er meget interessant for oss, samtidig som det er vanskelig fordi Israel så langt bare har prioritert ett stort operatørselskap og vi representerer en annen modell for gassutvinning, sier Paulsen.

Norsk operatør
En annen aktør innen den israelske gassutvinningen er norske AGR med styreleder Eivind Reiten i spissen. Etter invitasjon fra israelske myndigheter er AGR operatør på et mindre felt ved Leviathanfeltet 130 kilometer vest for Haifa. I januar 2013 skrev Teknisk Ukeblad at AGR hadde gjort sitt første egenopererte gassfunn nær delelinjen mot Kypros.
 
– Funnet er ikke drivverdig, så det er ikke satt i gang forberedelse til utvinning. Vi er operatør på fem små felt, men ingen av disse er det noen særlig aktivitet på i dag. Vår spesialitet er boring av brønner, og vi fungerer som serviceselskap, sier direktør Svein Sollund i AGR Group til Dagen. AGR Group presenterer seg selv som en ledende leverandør av tjenester til petroleumsindustrien innen boring, reservoar, feltutvikling og drift.

I følge et dokument fra norsk UD unntatt offentlighet som Dagen har fått innsyn i, har det norske selskapet Høeg LNG vært engasjert av israelske myndigheter for å gjøre en studie av mulighetene innenfor LNG og har besøkt Israel flere ganger. LGN handler om komprimering og transport av gass i flytende form.

Oppsving
Etter det Dagen kjenner til har en rekke norske selskaper innen olje- og gassektoren fra Stavanger- og Kristiansand-området allerede inngått kontrakter med israelske samarbeidspartnere. Samarbeidet fikk et oppsving etter besøkene til tidligere olje- og energiminister Ola Borten Moe i Israel i 2013. I august i år var den israelske energiministeren Silwan Shalom på gjenvisitt i Norge og til stede på oljemessen i Stavanger.
 
– Frammøtet på seminaret i Tel Aviv viser at Israel ønsker den norske ekspertisen velkommen, sier Trygve Brekke i Norsk Israelsk Handelskammers avdeling i Stavanger.
 
– Her er både folk fra industrien, forskere og det offentlige. Israel er i oppstarten av sin gassutvinning, de er nykommere og ser på Norge som en voksen modellnasjon både når det gjelder størrelse og organisering. Universitetet i Stavanger har alt inngått samarbeidsavtale med Technion i Haifa, et av verdens ledende universitet. Dette tegner godt, sier Brekke.

Emanuel Minos er død

Emanuel Minos er død

 
Norges fremste evangelist i etterkrigstiden, Emanuel Minos (89), har fått hjemlov. Han døde natt til lørdag etter å ha kjempet med sykdom over tid.

Den skolerte teologen og brennende evangelisten har vært forkynner siden han var fem år gammel. Han ble adoptert til Norge av misjonær Gunnerius Tollefsen, fra Belgisk Kongo.
- Han hadde håpet at Gud ville gi ham noe mer tid, men slik ble det ikke. Han har fullført løpet, bevart troen og fått den seierskrans som ventet ham, sier vennen Tore Paulsen. Han har vært en nær venn av familien Minos gjennom et langt liv.

- Han var hjemme forrige helg, og da snakket jeg med ham. Da var han ved godt mot, sier Paulsen.

Minos, som selv aldri besøkte Israel, var brennende engasjert av Israel og det jødiske folk. Han forkynte ofte om endetiden, og Jesu gjenkomst.

Han besøkte Norge IDAGs generalforsamling en rekke ganger, senest i 2013. Her gjengir vi et intervju vi hadde med Minos 2. juni 2010, da han nylig hadde fått diagnosen kreft. Her snakker han blant annet om første gang han forkynte offentlig om Jesus:
 
– Jeg var med foreldrene mine til et misjonsstevne i Dals-Ed i Sverige. De klarte ikke å få barnevakt, så de tok meg med. Det var tre møter per dag. Jeg kjente sterk trang til å avlegge et vitnesbyrd, men mamma sa at dette ikke var noen søndagsskole og at jeg ikke kunne si noe. Han som ledet møtene, hørte diskusjonen. Og før vi fikk sukk for oss, sa han på neste møte at det var en liten gutt i salen som gjerne ville si noe, forteller Minos.
 
Jesu gjenkomst
Emanuel husker veldig godt hva han talte om. Det var temaet som hele hans 85-årige liv har vært en av hjertesakene: Jesu gjenkomst.<

– Jeg hadde lært å lese av meg selv og leste mye i Bibelen. Jeg klarte å lese ganske bra, men måtte ha hjelp av mamma til få forklart de vanskeligste ordene. Fem år gammel talte jeg over Matt:25, 6, minnes han. Emanuel Minos er viss på at det var Jesu ledelse at han ble adoptert av et misjonærpar i Kongo, hvor han ble født i 1929.

– Min biologiske far var greker, og min biologiske mor var av egyptisk herkomst.
Fire år gammel ble jeg alvorlig syk og ble sendt til misjonsstasjonen for å få medisinsk hjelp, minnes han. Minos husker svært godt fra han var liten. Opplevelser fra han var tre år er klinkende klare.

– Min biologiske far var gudsfornekter, men han endret syn og døde som en troende, forteller han. Faren hadde lest mye om evolusjonsteorien og bestemt seg for å oppdra Minos uten behov for Gud.
 
Hørte Jesus i hagen
– Jeg hadde aldri hørt om Jesus, men hadde en merkelig opplevelse før jeg kom til misjonsstasjonen. Far hadde en bomullsplantasje, og mens jeg gikk der hørte jeg noen rope «Jesus - Jesus - Jesus!». Jeg løp inn til far og spurte «Hvem er Jesus?». Han ble blek og forskrekket. Han tok meg i hånden. Vi gikk ut og rundt eiendommen, men det var ingen der.
Jeg hadde aldri hørt om Jesus før. Den dag i dag har jeg ingen naturlig forklaring på det som skjedde, sier han. Opplevelsen ble en øyenåpner for Emanuel Minos sin far, som av den grunn valgte å sende sønnen til misjonsstasjonen.

Der ville misjonærekteparet gjerne adoptere ham, men hans biologiske foreldre nektet først. De skjønte likevel snart at det var det rette.
 
Misjonsreisen til Norge
I 1929 satte misjonærfamilien kurs for Norge. Den gang gikk reisen med båt. Emanuel Tollefsen-Minos, som er hans rette navn, husker godt reisen med av- og påstigninger i flere havner langs Afrikakysten. Foreldrene benyttet anledningen til å besøke misjonærer de kjente i de forskjellige havner.

– Vi var innom i Tanzania, Mozambique og Sør-Afrika. Vi kom hjem til Norge i 1930 og har siden bodd i Oslo. Som barn var jeg mye med dem på misjonsreiser i hele Skandinavia og til Amerika, minnes han. Fra 1932 - 33 tok han to års språkkurs og deretter studerte han ved Universitetet i Oxford. I alle disse årene, fra han var fem, forkynte han. I hele sitt 85-årige liv har Minos hatt en brennende trang til å formidle. Også skriftlig.

– Ti bøker har jeg gitt ut. Den siste «Det har ringt for tredje gang» som kom for et halvt år siden, har solgt veldig. Den er mitt nødrop til det norske folk. Boken er nå oversatt til svensk og finsk. Den trykkes nå opp igjen i tredje opplag i 15.000 eksemplarer, sier han.
Den første boka kom ut i Danmark like etter krigen.
 
Reddet to jødefamilier
Israel og jødene har alltid ligger Emanuel Minos sitt hjerte nær.
– Under krigen, fra 1942-45, var jeg i 1. ledd i Hjemmefronten og var med på å skjule og redde to jødefamilier i sikkerhet over til Sverige, forteller han. Hver evangelist har sitt budskap, - noe som de brenner mest for å forkynne. – Det viktigste for meg er at mennesker skal ta imot Jesus. Ingenting er viktigere enn det. I alle de årene jeg har reist, har jeg opplevd mye - vekkelser i Norge, Sverige og Finland, i Amerika og i den tysktalende verden; Tyskland, Østerrike, Belgia og Nederland. Jeg har reist som forkynner i minst 40 nasjoner. Mens jeg var i Amerika, ble jeg ofte intervjuet av de store internasjonale TV-selskapene, og av BBC. Jeg har også forkynt i Japan, forteller Minos.
 
– Jesus kommer snart
Han reiser fortsatt, men nå er helsen blitt en stopper. Nylig fikk Emanuel Minos diagnosen kreft.

– Derfor trenger jeg at det norske folk ber for meg. Jeg reiser fortsatt når jeg makter det. Det viktigste for meg er å forkynne evangeliet til frelse. Alt annet blekner i sammenligning. Og jeg ser på tegnene i tiden at Jesus kommer snart igjen.

– Ett av de sterkeste tegn i tiden er at jødefolket har fått tilbake sitt land. Og det at frafallstendensen er stor. I de 80 årene jeg har vært forkynner, ser jeg store endringer. Det som bekymrer meg mest er avkristningen av Norden. Men fortsatt har mange mennesker en sterk lengsel etter Gud. Lengselen vil bli sterkere i den siste tiden. Og det løftet Gud har gitt, er at Han fra Pinsedag til Jesus kommer igjen, vil utgyde sin Ånd over alt Kjød, sier Emanuel Minos. Han har norsk kone, tre barn og syv barnebarn. Hvis Herren vil, blir det bursdagsfeiring med den nærmeste familie.



Av Bjarte Ystebø
15.11.2014 10:01

Jødiske grupper

Bare små jødiske grupper får adgang til Tempelplassen

 
Israelsk sikkerhetspoliti har begynt å begrense jødisk adgang til Tempelplassen i grupper på fem. Det er fortsatt forbudt for jøder å be på Tempelplassen.

De nye reglene blir innført etter en telefonsamtale mellom statsminister Benjamin Netanjahu og kongen av Jordan. Jordan kalte i forrige uke hjem sin ambassadør til Israel for skyld «konsultasjoner», og han har fremdeles ikke vendt tilbake. 

Netanjahu har forsikret kongen i samtalene at Jordans rolle når det gjelder Tempelplassen forblir den samme og at status quo gjelder for Tempelplassen.

Utviklingen følger en uttalelse fra forsvarsminister Moshe Ja'alon. Han uttalte at Israel ikke kan overse det faktum at enkelte av de hendelsene som har funnet sted på Tempelplassen blir utnyttet av den andre siden.

–Det er vår rett å gå opp på Tempelplassen, men det foreligger et svært skjørt status quo er som vi har blitt enige med Jordan om, og vi må holde stand. Det faktum at palestina-araberne utnytter dette og skaper provokasjoner stemmer, men vi trenger ikke helle bensin på bålet, sa Ja'alon.

Helt siden Israels seier i seksdagerskrigen i juni 1967, der Tempelberget og Vestmuren igjen kom på israelske hender, har Tempelplassen vært underlagt domenet til den jordanske regjeringen, selv om israelsk sikkerhetspoliti også har vært tilstedeværende. I artikkel 9, paragraf 2 av fredsavtalen fra 1994, mellom Israel og Jordan var det inkludert en forståelse at Jordans hashemittiske monarki skulle inneha en «spesiell rolle» som «voktere» over stedet.



Av Lars-Toralf Storstrand
11.11.2014 14:50

Professor ved Norges Handels-høyskole

Ola Grytten blir høvding

 
Professor ved Norges Handels-høyskole og frelsessoldat, Ola Grytten, blir kronet til høvding under kongen av Biafra på søndag.

Det er en av Ibokongene som har utvist en nordmann denne æren. Iboene bor i Biafra, en del av det sørvestlige Nigeria. Det er 25-30 millioner iboer og 97-98 prosent av dem er troende kristne.

Det er flere som har tittelen konge i Biafra. Men den aktuelle kongen av Biafra er kristen og har tolv rådgivere eller «høvdinger», under seg. Tallet er valgt ut fra at Jesus hadde 12 disipler. Nå ønsker han altså professor i økonomi ved NHH, Ola Grytten som sin rådgiver.
Professor og frelsessoldat Ola Grytten blir kronet til høvding søndag 16. november i Nye Krohnborg kulturhus kl. 11.oo i forbindelse med familiegudstjenesten som Frelsesarmeen har der.

Hvordan vil dette foregå?
- Jeg har jo seremonien til gode ennå, men ambassadør Succes Chijoke Okeke vil stå for kroningen og jeg vil få kappe, septer og en hatt eller krone. Det er staselige klær på en afrikaner, men jeg er muligens litt for blek til å kle dem, sier frelsessoldaten med et smil.
- Og så får jeg et nytt navn. Jeg husker ikke hva det er, men jeg vet at det betyr. Det er: «En venn sendt av Gud, men som er på avstand».

Dette blir selvsagt et tilleggsnavn. Alle iboer har et engelsk navn og et ibonavn. Og ibonavnet er i alle fall relatert til Gud. De heter Grace, Velsignet, Ren og lignende. Siden jeg er mann, vil jeg ha et navn med «ki« eller «choko» i. Det har med Gud å gjøre.
Dette er vel en stor ære?
 
-Ja, du verden. Jeg er beæret, sier Ola Grytten.
Hvordan kom dette i stand?
 
Jeg har vel gjort en god del for iboene som bor her i Norge. Det er tydeligvis rapportert tilbake til Nigeria, og så ble det rettet en forespørsel til kongen om en slik posisjon for meg. Mitt kandiatur ble løftet frem, kan du si. Og jeg ble altså akseptert til en slik utnevnelse, sier Grytten som selvsagt er overrasket over æresbevisningen.
Kjenner du noen iboer?
 
Ja, selvsagt en god del. De bor i Norge, Storbritania og flest i Nigeria.
Vi forbinder Biafra med sult og barn med store mager. Er det slik fortsatt?
-Nei, Biafra er et av de mest fremgangsrike områder i Afrika. Det er rolig der i motsetning til andre deler av det enorme landet. Det er heller ikke rammet av ebola. Og det har stor økonomisk vekst. Faktisk blomstrer Biafra, sier økonomiprofessoren.

Hva blir din oppgave?
- Formelt skal jeg gi kongen råd. Men jeg blir vel også en slags representant for kongen her langt borte som mitt nye navn betegner, ler Grytten.
Blir det turer til Afrika?
 
Ja, selvsagt må det bli turer til Afrika, avslutter høvding Ola Grytten.
Bildetekst: Professor og frelsessoldat Ola Grytten blir kronet til «høvding» av Biafra.


Av Anita Apelthun Sæle
11.11.2014 22:04