Norges fremste evangelist i etterkrigstiden, Emanuel Minos (89), har fått hjemlov. Han døde natt til lørdag etter å ha kjempet med sykdom over tid.
Den skolerte teologen og brennende evangelisten har vært forkynner siden han var fem år gammel. Han ble adoptert til Norge av misjonær Gunnerius Tollefsen, fra Belgisk Kongo.
- Han hadde håpet at Gud ville gi ham noe mer tid, men slik ble det ikke. Han har fullført løpet, bevart troen og fått den seierskrans som ventet ham, sier vennen Tore Paulsen. Han har vært en nær venn av familien Minos gjennom et langt liv.
- Han var hjemme forrige helg, og da snakket jeg med ham. Da var han ved godt mot, sier Paulsen.
Minos, som selv aldri besøkte Israel, var brennende engasjert av Israel og det jødiske folk. Han forkynte ofte om endetiden, og Jesu gjenkomst.
Han besøkte Norge IDAGs generalforsamling en rekke ganger, senest i 2013. Her gjengir vi et intervju vi hadde med Minos 2. juni 2010, da han nylig hadde fått diagnosen kreft. Her snakker han blant annet om første gang han forkynte offentlig om Jesus:
– Jeg var med foreldrene mine til et misjonsstevne i Dals-Ed i Sverige. De klarte ikke å få barnevakt, så de tok meg med. Det var tre møter per dag. Jeg kjente sterk trang til å avlegge et vitnesbyrd, men mamma sa at dette ikke var noen søndagsskole og at jeg ikke kunne si noe. Han som ledet møtene, hørte diskusjonen. Og før vi fikk sukk for oss, sa han på neste møte at det var en liten gutt i salen som gjerne ville si noe, forteller Minos.
Jesu gjenkomst
Emanuel husker veldig godt hva han talte om. Det var temaet som hele hans 85-årige liv har vært en av hjertesakene: Jesu gjenkomst.<
– Jeg hadde lært å lese av meg selv og leste mye i Bibelen. Jeg klarte å lese ganske bra, men måtte ha hjelp av mamma til få forklart de vanskeligste ordene. Fem år gammel talte jeg over Matt:25, 6, minnes han. Emanuel Minos er viss på at det var Jesu ledelse at han ble adoptert av et misjonærpar i Kongo, hvor han ble født i 1929.
– Min biologiske far var greker, og min biologiske mor var av egyptisk herkomst.
Fire år gammel ble jeg alvorlig syk og ble sendt til misjonsstasjonen for å få medisinsk hjelp, minnes han. Minos husker svært godt fra han var liten. Opplevelser fra han var tre år er klinkende klare.
– Min biologiske far var gudsfornekter, men han endret syn og døde som en troende, forteller han. Faren hadde lest mye om evolusjonsteorien og bestemt seg for å oppdra Minos uten behov for Gud.
Hørte Jesus i hagen
– Jeg hadde aldri hørt om Jesus, men hadde en merkelig opplevelse før jeg kom til misjonsstasjonen. Far hadde en bomullsplantasje, og mens jeg gikk der hørte jeg noen rope «Jesus - Jesus - Jesus!». Jeg løp inn til far og spurte «Hvem er Jesus?». Han ble blek og forskrekket. Han tok meg i hånden. Vi gikk ut og rundt eiendommen, men det var ingen der.
Jeg hadde aldri hørt om Jesus før. Den dag i dag har jeg ingen naturlig forklaring på det som skjedde, sier han. Opplevelsen ble en øyenåpner for Emanuel Minos sin far, som av den grunn valgte å sende sønnen til misjonsstasjonen.
Der ville misjonærekteparet gjerne adoptere ham, men hans biologiske foreldre nektet først. De skjønte likevel snart at det var det rette.
Misjonsreisen til Norge
I 1929 satte misjonærfamilien kurs for Norge. Den gang gikk reisen med båt. Emanuel Tollefsen-Minos, som er hans rette navn, husker godt reisen med av- og påstigninger i flere havner langs Afrikakysten. Foreldrene benyttet anledningen til å besøke misjonærer de kjente i de forskjellige havner.
– Vi var innom i Tanzania, Mozambique og Sør-Afrika. Vi kom hjem til Norge i 1930 og har siden bodd i Oslo. Som barn var jeg mye med dem på misjonsreiser i hele Skandinavia og til Amerika, minnes han. Fra 1932 - 33 tok han to års språkkurs og deretter studerte han ved Universitetet i Oxford. I alle disse årene, fra han var fem, forkynte han. I hele sitt 85-årige liv har Minos hatt en brennende trang til å formidle. Også skriftlig.
– Ti bøker har jeg gitt ut. Den siste «Det har ringt for tredje gang» som kom for et halvt år siden, har solgt veldig. Den er mitt nødrop til det norske folk. Boken er nå oversatt til svensk og finsk. Den trykkes nå opp igjen i tredje opplag i 15.000 eksemplarer, sier han.
Den første boka kom ut i Danmark like etter krigen.
Reddet to jødefamilier
Israel og jødene har alltid ligger Emanuel Minos sitt hjerte nær.
– Under krigen, fra 1942-45, var jeg i 1. ledd i Hjemmefronten og var med på å skjule og redde to jødefamilier i sikkerhet over til Sverige, forteller han. Hver evangelist har sitt budskap, - noe som de brenner mest for å forkynne. – Det viktigste for meg er at mennesker skal ta imot Jesus. Ingenting er viktigere enn det. I alle de årene jeg har reist, har jeg opplevd mye - vekkelser i Norge, Sverige og Finland, i Amerika og i den tysktalende verden; Tyskland, Østerrike, Belgia og Nederland. Jeg har reist som forkynner i minst 40 nasjoner. Mens jeg var i Amerika, ble jeg ofte intervjuet av de store internasjonale TV-selskapene, og av BBC. Jeg har også forkynt i Japan, forteller Minos.
– Jesus kommer snart
Han reiser fortsatt, men nå er helsen blitt en stopper. Nylig fikk Emanuel Minos diagnosen kreft.
– Derfor trenger jeg at det norske folk ber for meg. Jeg reiser fortsatt når jeg makter det. Det viktigste for meg er å forkynne evangeliet til frelse. Alt annet blekner i sammenligning. Og jeg ser på tegnene i tiden at Jesus kommer snart igjen.
– Ett av de sterkeste tegn i tiden er at jødefolket har fått tilbake sitt land. Og det at frafallstendensen er stor. I de 80 årene jeg har vært forkynner, ser jeg store endringer. Det som bekymrer meg mest er avkristningen av Norden. Men fortsatt har mange mennesker en sterk lengsel etter Gud. Lengselen vil bli sterkere i den siste tiden. Og det løftet Gud har gitt, er at Han fra Pinsedag til Jesus kommer igjen, vil utgyde sin Ånd over alt Kjød, sier Emanuel Minos. Han har norsk kone, tre barn og syv barnebarn. Hvis Herren vil, blir det bursdagsfeiring med den nærmeste familie.
Av Bjarte Ystebø
15.11.2014 10:01
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar