MIFF

- UNESCO må ikke drive historieforfalskning

Stortingsrepresentant Hans Olav Syversen fra KrF besøkte MIFFs europeiske konferanse. (Foto: Tor-Bjørn Nordgaard)

- Resolusjon er uakseptabel og historieløs, sier stortingsrepresentant Hans Olav Syversen (KrF).

Conrad Myrland

17.10.2016 12:10

Print

Torsdag 13. oktober ga UNESCO en foreløpig støtte til en resolusjon som ignorer den jødiske og kristne tilknytningen til Tempelplassen i Jerusalem. Det var 26 land som avsto fra å stemme, mens 24 land stemte for resolusjonen. Det var kun seks land som stemte imot, deriblant USA og Storbritannia. Fredag 14. oktober varslet utdanningsminister Naftali Bennett at Israel bryter alt samarbeid med FN-organisasjonen.

– Det er både uakseptabelt og historieløst hvis UNESCO endelig vedtar en resolusjon som ignorerer den jødiske og kristne tilknytning til Tempelhøyden og Klagemuren i Jerusalem. Når Palestina bruker sitt medlemsskap i UNESCO til å fremme slike resolusjonstekster, viser det at de bruker medlemskapet til å forfalske verdens kulturhistorie, ikke til å beskytte verdens kulturarv, sier stortingsrepresentant Hans Olav Syversen (KrF) i en pressemelding.

– Det er forståelig at Israel reagerer på resolusjonsteksten, som ingen europeiske land stemte for. Nå må Norge engasjere seg for å stanse eller rette opp teksten fundamentalt. Jeg forventer at utenriksministeren gir våre diplomater instruks om det, slik at Norge aktivt arbeider for å stoppe et endelig vedtak av en slik historieforfalskning, sier Syversen.

– Det er en ensidig provokasjon når Tempelhøyden bare blir referert til som Al Aqsa-moskeen og «Haram al- Sharif», som er det muslimske navn på stedet. Klagemuren blir i tillegg bare omtalt som «Al-Buraq plassen», en muslimsk betegnelse som refererer til det dyret som Muhammed ifølge muslimsk tradisjon red på i sin himmelferd.

Dette viser det en helt uakseptabel utvisking av jødisk tilknytning til dette historiske stedet, fastslår Syversen.

Norge har for tiden ikke stemmerett i styret i UNESCO, men har mulighet til å bruke våre diplomatiske kontakter til å legge press på landene som har stemmerett.

Simon Peres er død

En kjempe er gått bort


Simon Peres er død. Han ble en svært gammel mann, men han hadde ikke lagt inn årene. Han kjempet for sitt land, sitt folk, for rett og rettferdighet til siste stund

Han hadde en klar tanke. Han var strategisk og fredselskende. Han tenkte ut fra en vinn/vinn situasjon for sitt folk og deres naboer. Han visste at politikk var kompromisser og tøyde seg langt, uten å gi slipp på sin visjon for et jødisk hjemland

Han mottok fredsprisen selv om det ikke ble noen fred. Det var ikke hans skyld. Han trodde virkelig på at fred var oppnåelig. Og Israel har, gjennom tiden, sagt ja til 10 av 12 forslag til fredsavtaler. Palestina-araberne har sagt nei til 11 av de 12 avtalene. Peres var sentral i mange av disse avtalene.

Jeg husker et møte med Peres etter at Arafat hadde sagt nei til egen stat, nei til 97 prosent av Samaria og Judea, nei til halve Jerusalem og hovedkontor på tempelplassen. Arafat reiste fra Camp David og startet den andre intifada. Terror ble dagens orden i Israel.
Peres var skuffet. Han var likevel som alltid lavmælt. Men han var sylskarp og klar.

-Palestina-araberne kan aldri få en like fordelaktig avtale som den de fikk i Camp David. Terror skal aldri lønne seg. Vi kan ikke honorere terror. Israel vil ikke det. Verden bør ikke det.

Jeg kjente Simon Peres såpass godt at han kjente meg, visste mitt navn og hva jeg sto for, også når vi møttes utenfor møterom og formelle samlinger.
Jeg beundret ham.
 
Jeg var riktignok sjokkert over at Israel hadde lagt halve Jerusalem og nesten hele Samaria på bordet for å få et løfte om fred. Men det var ikke mine barn som skulle bære krigens byrde. Derfor respekterte jeg deres vurderinger som så desperat ville ha fred og forsoning.

Jeg er likevel av den oppfatning at de gav mer enn de burde, og det har Gaza vært et bevis på. Der trakk Israel seg helt ut, og fikk bare raketter som svar på å gi fra seg land for fred.

Jeg vil minnes Simon Peres med ærbødighet. Jeg er forferdet over Odd Karstein Tvedt sine vurderinger som ikke kan oppfattes som noe annet enn rene hatytringer, fremført ved en stor manns båre.

Simon Peres er en slags landsfader i Israel, der det alltid er like mange oppfatninger og meninger som det er mennesker. Simon Peres var en del av Israels levende historie. Han var et tidsvitne. Han var en bauta.


Anita Apelthun Sæle
29.09.2016 01:25