Simon Peres er død

En kjempe er gått bort


Simon Peres er død. Han ble en svært gammel mann, men han hadde ikke lagt inn årene. Han kjempet for sitt land, sitt folk, for rett og rettferdighet til siste stund

Han hadde en klar tanke. Han var strategisk og fredselskende. Han tenkte ut fra en vinn/vinn situasjon for sitt folk og deres naboer. Han visste at politikk var kompromisser og tøyde seg langt, uten å gi slipp på sin visjon for et jødisk hjemland

Han mottok fredsprisen selv om det ikke ble noen fred. Det var ikke hans skyld. Han trodde virkelig på at fred var oppnåelig. Og Israel har, gjennom tiden, sagt ja til 10 av 12 forslag til fredsavtaler. Palestina-araberne har sagt nei til 11 av de 12 avtalene. Peres var sentral i mange av disse avtalene.

Jeg husker et møte med Peres etter at Arafat hadde sagt nei til egen stat, nei til 97 prosent av Samaria og Judea, nei til halve Jerusalem og hovedkontor på tempelplassen. Arafat reiste fra Camp David og startet den andre intifada. Terror ble dagens orden i Israel.
Peres var skuffet. Han var likevel som alltid lavmælt. Men han var sylskarp og klar.

-Palestina-araberne kan aldri få en like fordelaktig avtale som den de fikk i Camp David. Terror skal aldri lønne seg. Vi kan ikke honorere terror. Israel vil ikke det. Verden bør ikke det.

Jeg kjente Simon Peres såpass godt at han kjente meg, visste mitt navn og hva jeg sto for, også når vi møttes utenfor møterom og formelle samlinger.
Jeg beundret ham.
 
Jeg var riktignok sjokkert over at Israel hadde lagt halve Jerusalem og nesten hele Samaria på bordet for å få et løfte om fred. Men det var ikke mine barn som skulle bære krigens byrde. Derfor respekterte jeg deres vurderinger som så desperat ville ha fred og forsoning.

Jeg er likevel av den oppfatning at de gav mer enn de burde, og det har Gaza vært et bevis på. Der trakk Israel seg helt ut, og fikk bare raketter som svar på å gi fra seg land for fred.

Jeg vil minnes Simon Peres med ærbødighet. Jeg er forferdet over Odd Karstein Tvedt sine vurderinger som ikke kan oppfattes som noe annet enn rene hatytringer, fremført ved en stor manns båre.

Simon Peres er en slags landsfader i Israel, der det alltid er like mange oppfatninger og meninger som det er mennesker. Simon Peres var en del av Israels levende historie. Han var et tidsvitne. Han var en bauta.


Anita Apelthun Sæle
29.09.2016 01:25