MIFF

- UNESCO må ikke drive historieforfalskning

Stortingsrepresentant Hans Olav Syversen fra KrF besøkte MIFFs europeiske konferanse. (Foto: Tor-Bjørn Nordgaard)

- Resolusjon er uakseptabel og historieløs, sier stortingsrepresentant Hans Olav Syversen (KrF).

Conrad Myrland

17.10.2016 12:10

Print

Torsdag 13. oktober ga UNESCO en foreløpig støtte til en resolusjon som ignorer den jødiske og kristne tilknytningen til Tempelplassen i Jerusalem. Det var 26 land som avsto fra å stemme, mens 24 land stemte for resolusjonen. Det var kun seks land som stemte imot, deriblant USA og Storbritannia. Fredag 14. oktober varslet utdanningsminister Naftali Bennett at Israel bryter alt samarbeid med FN-organisasjonen.

– Det er både uakseptabelt og historieløst hvis UNESCO endelig vedtar en resolusjon som ignorerer den jødiske og kristne tilknytning til Tempelhøyden og Klagemuren i Jerusalem. Når Palestina bruker sitt medlemsskap i UNESCO til å fremme slike resolusjonstekster, viser det at de bruker medlemskapet til å forfalske verdens kulturhistorie, ikke til å beskytte verdens kulturarv, sier stortingsrepresentant Hans Olav Syversen (KrF) i en pressemelding.

– Det er forståelig at Israel reagerer på resolusjonsteksten, som ingen europeiske land stemte for. Nå må Norge engasjere seg for å stanse eller rette opp teksten fundamentalt. Jeg forventer at utenriksministeren gir våre diplomater instruks om det, slik at Norge aktivt arbeider for å stoppe et endelig vedtak av en slik historieforfalskning, sier Syversen.

– Det er en ensidig provokasjon når Tempelhøyden bare blir referert til som Al Aqsa-moskeen og «Haram al- Sharif», som er det muslimske navn på stedet. Klagemuren blir i tillegg bare omtalt som «Al-Buraq plassen», en muslimsk betegnelse som refererer til det dyret som Muhammed ifølge muslimsk tradisjon red på i sin himmelferd.

Dette viser det en helt uakseptabel utvisking av jødisk tilknytning til dette historiske stedet, fastslår Syversen.

Norge har for tiden ikke stemmerett i styret i UNESCO, men har mulighet til å bruke våre diplomatiske kontakter til å legge press på landene som har stemmerett.

Simon Peres er død

En kjempe er gått bort


Simon Peres er død. Han ble en svært gammel mann, men han hadde ikke lagt inn årene. Han kjempet for sitt land, sitt folk, for rett og rettferdighet til siste stund

Han hadde en klar tanke. Han var strategisk og fredselskende. Han tenkte ut fra en vinn/vinn situasjon for sitt folk og deres naboer. Han visste at politikk var kompromisser og tøyde seg langt, uten å gi slipp på sin visjon for et jødisk hjemland

Han mottok fredsprisen selv om det ikke ble noen fred. Det var ikke hans skyld. Han trodde virkelig på at fred var oppnåelig. Og Israel har, gjennom tiden, sagt ja til 10 av 12 forslag til fredsavtaler. Palestina-araberne har sagt nei til 11 av de 12 avtalene. Peres var sentral i mange av disse avtalene.

Jeg husker et møte med Peres etter at Arafat hadde sagt nei til egen stat, nei til 97 prosent av Samaria og Judea, nei til halve Jerusalem og hovedkontor på tempelplassen. Arafat reiste fra Camp David og startet den andre intifada. Terror ble dagens orden i Israel.
Peres var skuffet. Han var likevel som alltid lavmælt. Men han var sylskarp og klar.

-Palestina-araberne kan aldri få en like fordelaktig avtale som den de fikk i Camp David. Terror skal aldri lønne seg. Vi kan ikke honorere terror. Israel vil ikke det. Verden bør ikke det.

Jeg kjente Simon Peres såpass godt at han kjente meg, visste mitt navn og hva jeg sto for, også når vi møttes utenfor møterom og formelle samlinger.
Jeg beundret ham.
 
Jeg var riktignok sjokkert over at Israel hadde lagt halve Jerusalem og nesten hele Samaria på bordet for å få et løfte om fred. Men det var ikke mine barn som skulle bære krigens byrde. Derfor respekterte jeg deres vurderinger som så desperat ville ha fred og forsoning.

Jeg er likevel av den oppfatning at de gav mer enn de burde, og det har Gaza vært et bevis på. Der trakk Israel seg helt ut, og fikk bare raketter som svar på å gi fra seg land for fred.

Jeg vil minnes Simon Peres med ærbødighet. Jeg er forferdet over Odd Karstein Tvedt sine vurderinger som ikke kan oppfattes som noe annet enn rene hatytringer, fremført ved en stor manns båre.

Simon Peres er en slags landsfader i Israel, der det alltid er like mange oppfatninger og meninger som det er mennesker. Simon Peres var en del av Israels levende historie. Han var et tidsvitne. Han var en bauta.


Anita Apelthun Sæle
29.09.2016 01:25

Kvinnekamp

Kvinnekamp ved Vestmuren
 
Flere titalls kvinner fra den reformerte bevegelsen «Kvinner ved Muren» som forsøker å endre status quo i Israel når det gjelder å styrke reformerte og konservative jøders grep om plassen foran Vestmuren kom søndag morgen til Muren for å markere den hebraiske måneden Elul.

Kvinnene møtte mannhaftige opp med shofarer, men ble først hindret adgang etter ordre fra rabbinatet for Vestmre, rabbi Shmuel Rabinovich. Ifølge Kanal 10 slapp imidlertid gruppen til etter at saken ble lagt frem for politiet.

Under seremonien ved Vestmuren hvor endatil ortodokse kvinner som bad ved muren protesterte mot de mer liberale kvinnene og hevdet at Kvinnene ved muren vanhelliget stedet.
 

Av Lars-Toralf Storstrand
04.09.2016 23:04

«Så det suser»

Bibelbutikken som går «så det suser»

 
Reidun Kristoffersen driver bibelbutikk i Sandnes, og mens andre kristne bokhandlere må legge ned – går hennes butikk så det suser – og med overskudd.

Nylig ble det kjent at den kristne bokhandlerkjeden VIVO måtte melde oppbud. Det gikk rett og slett ikke lenger. Det fins imidlertid et lite fåtall kristne bokhandlere som går riktig så bra, og Reidun Kristoffersens bibelbutikk i Sandnes er én av dem. De andre ligger i Mandal – og i Lyngdal.

– Forskjellen mellom meg og mange av de andre er at jeg har vært partner i VIVO-kjeden, mens mange av de andre butikkene har vært eid av kjeden. Derfor rammer ikke konkursen meg, forteller Reidun Kristoffersen – som forteller om tredoblet bibelsalg det siste året – og dessuten godt salg når det gjelder kristen litteratur generelt.

– Det er litt trist at denne konkursen rammer – men for egen del er vi godt fornøyd med utviklingen i Sandnes, og satser på å være gode på kristen litteratur.

– Vi har ellers et spesielt godt utvalg i bibler – av alle former. Derfor går vi med overskudd, og er veldig glad for utviklingen. Spesielt teller bibelsalget inn her.
Hva tror du er grunnen til at dere klarer dere bra?
 
– Jeg startet med bokhandel i 1985. Da hadde jeg arbeidet 20 år i akuttmottaket på Sykehuset – og fikk et konkret kall fra Gud om å begynne med butikk for bibler og kristen litteratur.

– Da jeg opplevde dette kallet svarte jeg Gud og sa: «Du må gi meg et konkret ord, slik at jeg vet hva jeg har å stå på», sier Reidun og forteller at hun fikk svar fra profeten Haggai, i kapitel 2 hvor det står:
 
«For så sier Herrens Hærskarenes Gud: Enda en gang, om en kort stund, skal jeg ryste himmel og jord, havet og det tørre land. Jeg skal ryste alle folkeslagene, og de skal komme til alle folkeslagenes lengsel, og jeg skal fylle dette huset med herlighet.»
 
Det ordet har jeg stått på, i trettitre år forteller Reidun.
 
– Jeg opplever det sånn at folk søker etter gode ting å lese, de lengter. Derfor kommer de til oss for å kjøpe litteratur som er både god og annerledes, sier Reidun Kristoffersen.

–Det ser jeg bare tydeligere og tydeligere.
–Men går ikke salget av kristne bøker tilbake?
–Nei, faktisk vil jeg si at det aldri har vært så mange gode kristne bøker å få fatt i, og de kristne forlagene utgir mange gode bøker. Lunde, Luther, Agape, Vårt Land Forlag, Norge IDAGs forlag og Hermon.

– Hva folk leser avhenger av hvilken holdning en har. Jeg for eksempel er nøye med hvilken kost jeg spiser – og er nøye med hvilke bøker jeg leser. For meg virker det som om mange tenker i den retningen. Livet vårt er kort og vi trenger å ta vare på det.

– Vi er så opptatt av å ta vitaminer og tilskudd, skyter Reidun inn, men jeg tar litt ekstra oppyggende til meg – av bibelen gjennom hele dagen – det er minst like viktig.
– Betyr det at du har bibelen liggende under disken?
– Jeg har Guds Ord overalt. Jeg skriver Guds Ord på plakater som er utenfor butikken, og på tavler – og som henger innenfor på veggene, sier Reidun som tror det virkelig trengs bibelbutikker i Norge – slik som det ikke minst fins i Israel. Hun reiser årvisst til Israel, og hun er alltid innom bibelbutikken der og ser seg om. Noen ganger kjøper hun også med seg produkter derfra og tar med til Norge.

– Jeg er egentlig privilegert som får lov til å forsyne folket med «det beste brødet» som fins, og innrømmer at hun er en begeistret person, og at hun blir enda mer begeistret når hun tar i en Bibel, eller en lovsangs-CD eller annet materiell.

–Og når man er begeistret for det man selger – selger man selvsagt bedre. – Hvordan reagerer ikke-kristne?
 
– Jeg møter veldig mange folk. Mange går nok enten i kirken eller bedehuset – men noen gjør det ikke. Det hender at jeg får muligheten til å sette ord på det – og være med å gi øyeblikkelig hjelp, vet du.

– Her en dag kom det en hyggelig sykepleier inn til meg og jeg spurte henne om hun gikk i kirken. Neeii, svarte hun, og så fikk jeg åpning for å spørre om hun heller ikke stod som medlem i kirken. Da fortalte hun at hun stod i kirken, at hun ikke var aktiv, men at hun hadde barnetroen.

– Det førte til at vi fikk en samtale som åpnet opp for henne. Det er godt å kunne være et redskap på den måten – og kunne nå frem med et lite budskap fra Gud, sier Reidun som selv om hun selger mange bibler, ikke tror på å slå mennesker i hodet med den.

– Kunden jeg snakket slik med fortalte meg at det fantes mennesker som bad for henne – og jeg kunne fortelle henne hvor privilegert hun var. Det er viktig å holde portene åpne, slik at folk ikke skremmes vekk – for at de skal komme inn under hørelsen.
– Jeg har et skilt i butikken, med teksten: Søk først Guds rike!
 
Bibelsalget
Rundt konfirmasjonstiden selges det naturlig nok mange flere bibler som selges enn ellers, understreker Reidun, som forteller at hun får inn nye bibelleveranser to ganger i uken. Lageret rekker ikke lenge, og hun har alt fra den enkleste utgavene til de mer avansert med register og mulighet til å inngravere navn, alt fra de ganske tradisjonelle biblene til de som ser litt mer fancy ut på omslaget.

– Men innholdet er det samme. Det er og forblir det samme – fordi Gud er den samme, sier Reidun Kristoffersen, som er klar over at fellesskapet med de andre butikkene i hovedgata i Sandnes, Langgata, har sitt å si .

- Vi trekker kunder fra dem – og de får kunder fra oss. Og som jeg sa – man klarer seg ikke bare med brød, man må ha åndelig påfyll også. Og man klarer seg heller ikke med bare klær og sko, vi trenger Guds fulle rustning.


Av Lars-Toralf Storstrand
19.05.2016 10:48

Jesushus og kulturhus

Storsatsing for Nye Forum – Jesushus og kulturhus

Forum Kino skal gjennom en stor overhaling og utbygging denne høsten. Til påske 2017 skal Forum fremstå som totalrenovert opp til 2017-standard. 

Den hurtigvoksende Salt Bergenskirken flytter inn, og inngår samarbeid med eiendomsselskapet.

Det er konklusjonen etter samtaler som har gått over flere måneder. Salt Bergenskirken, som ledes av pastor Øystein Gjerme, har leid på en rekke steder i Bergen de siste årene. Nå har de tegnet en leieavtale som gir dem rett til å bli i Forum Kino i inntil 20 år.

– Vi er en forholdsvis nystartet menighet med mange gudstjenester og allsidig virksomhet. Vi gleder oss til å komme inn i Forum, og tror vi vil kunne nå enda flere i disse lokalene. Vi starter med tre gudstjenester hver søndag når vi flytter inn, sier pastor i Salt Bergenskirken, Øystein Gjerme.

Styreleder i Forum Kino Eiendom, Bjarte Ystebø, ser frem til å samarbeide med den unge voksende menigheten.

– Salt Bergenskirken er en flott menighet som betyr uendelig mye for å nå en ung generasjon. De trengte et sted å være i og vokse i over lang tid, og vi er glade for at det blir hos oss. Vi gleder oss også til å samarbeide om utleie av bygget.
 
Felles satsing på utleie
Det Ystebø sikter til er det felles utleieselskapet eierne stifter sammen med Salt Bergenskirken. De to aktørene skal nå drive utleie av Forum i markedet for kultur, konserter, kurs og konferanser, i tillegg til andre sporadiske arrangement som bryllup, events og undervisning.

For ikke bare skal eiendommen oppgraderes med nye overflater, nytt ventilasjonsanlegg, nytt elektrisk anlegg og en rekke andre oppgraderinger. Det skal også bygges ut, i bakkant av bygget.

Under bakkeplan ligger nemlig et stort fyrrom, med en rekke tilstøtende arealer. Dette sammen med en utgraving i bakgården gir bygget to nye saler, én med plass til 240 personer, en annen med plass til 80. I tillegg bygges det nye toalettfasiliteter, heis og nye trappeadkomster.
 
«Helt nytt» bygg
– Det gjør at Forum blir et helt nytt og langt bedre konsept, som ikke bare består av en stor sal, men et fullverdig flerbruksbygg med store og små arealer, samt muligheter for kafédrift og mingleområder.

– Med oppgraderinger og utvidelser vil bygget være supert for barn og ungdom, og være som en stor moderne arbeidskirke, sier Øystein Gjerme. Forums status som fredet bygg har gitt enkelt begrensninger, men Ystebø er likevel veldig godt fornøyd med samarbeidet med vernemyndighetene.

– Vi har i all hovedsak felles interesse med Fylkeskonservatoren som har bedt om denne fredningen. Vi ønsker nemlig at Forum skal bestå slik det er i bergensernes bevissthet, med det arkitektoniske uttrykket det har. Vi ønsker samtidig at det skal være i daglig bruk slik at tusener av bergensere i alle aldre og samfunnslag skal finne veien til bygget og ha et forhold til det. Det mener også Hordaland Fylkeskommune som har vært en medspiller i planleggingen av renovering og utbygging, sier han.
 
Salt i førersete
Salt Bergenskirken har sagt ja til å være i førersete når det gjelder utleievirksomheten. De vil blant annet trekke veksler på ressurser i eget miljø. – Vi har et behov for å konsentrere oss om avis og åndskamp og eiendomsforvaltning kan gå på bekostning av dette, for en liten organisasjon. Salt har mange dyktige folk som står klare til å gå i gang med dette arbeidet, og vi setter oss i passasjersetet, og lar dem sitte i førersetet. Begge parter får gevinst av overskuddet i denne utleievirksomheten, sier Ystebø.

– Vi er glade og takknemlige for muligheten dette er for oss. Et så stort og attraktivt bygg må nødvendigvis utnyttes kommersielt for å kunne forsvare det økonomisk. Vi vil ansette dyktige folk for å drive bygget og gleder oss til å ta fatt, sier Øystein Gjerme.
Byggeperioden er planlagt til å vare i hele syv måneder. Dermed må dagens eksisterende leietakere, Oppstandelskirken, finne seg andre lokaler i denne perioden.

– Vi er takknemlige for godt samarbeid med Oppstandelseskirken over flere år. De gjør et fantastisk arbeid for byens utslåtte. Vi regner med at de vil finne seg andre lokaler permanent når de nå må ut av bygget, men er veldig åpne for å samarbeide med dem også i fremtiden, sier Ystebø.

Også kulturaktiviteten i bygget får seg en ufrivillig pause i byggeperioden. Det beklager Ystebø.

– Det gjøres et stort arbeid gjennom teaterskolen og diverse oppsetninger i høsthalvåret, og vi håper også de finner egnede arenaer til å drive på i høst og vinter, og er tilbake for fullt i Forum når bygget er ferdig opprustet, sier han.
 
Byggestart i august
Planen er at arbeidene skal starte i august og vare frem til påske. Vi er i sluttforhandlinger med entreprenøren, og har allerede gjennomgått et forprosjekt. Det gjør at detaljplanene er så godt som klare, og at vi har undersøkt alt vi kan i forkant av byggingen, slik at vi reduserer faren for overraskelser.

Ystebø sier at Forum trengte et løft nå.

– Vi har forvaltet Forum etter beste evne i de årene vi har eid det. Nå var det modent for noe mer, en skikkelig oppgradering, og med det gode samarbeidet med Salt Bergenskirken, er det også inntektsgrunnlag for det. Vi gleder oss til å presentere nye Forum Kino i 2017. Det blir en stor begivenhet for oss, men også for Bergen by, avslutter han.


Av Margunn Dale Straume
13.05.2016 11:19

Onsdag kveld er Israel 68

Onsdag kveld er Israel 68 år og har da passert 8,5 millioner innbyggere The Times of Israel 2016.05.09 Innbyggertallet i Israel er iår 10 ganger mer enn i 1948. CBS-statistikken viser at det er født 195.000 barn siste året, og befolkningen er økt med 2,25 Israelere ser på en jagerflyøvelse over Tel Aviv Det er 6,377 millioner jødiske israelere, som er 74,8% av den totale befolkningen. Det er 1,771 millioner arabiske israelere, som er 20,8% av befolkningen. Kristne, ikke-arabere og andre minoritetsgrupper står for 374.000 personer, som er 4,4% av befolkningen. Til sammenligning hadde den gryende staten Israel en befolkning på bare 806,000 i 1948. Israels uavhengighetsdag begynner med feiringen onsdag kveld, og det blir da Memorial Day - 24 timer med sorg for landets falne soldater og terrorofre. Blant den jødiske befolkningen er 75% israelsk-fødte, hvorav mer enn halvparten er minst andre generasjons israelere. I 1948 var det bare en by i Israel som hadde mer enn 100.000 innbyggere, nemlig Tel Aviv. I dag er det 14 byer med mer enn 100.000 innbyggere og åtte byer som har en befolkning på 200.000 eller mer, nemlig Jerusalem, Tel Aviv, Haifa, Rishon Lezion, Petah Tikva, Ashdod, Netanya, og Beersheba. Byrået melder også økende velstand i landet. og bemerker at mens det var 34,103 biler i landet i 1951, var det i 2014 2,96 millioner i Israels trafikk. I 1957 var det kun 12 prosent av israelerne som hadde vaskemaskiner, i dag 96% gjør. Med den nåværende veksttakten er det estimert det i 2035 bli en befolkningen i Israel på 11,3 millioner mennesker.

Militærhjelp til Israel

Senatet ber Obama gi mer i militærhjelp til Israel
Dagen 2016.04.26

Ingen land i verden mottar mer amerikansk militærhjelp enn Israel. Det siste tiåret har bistanden ligget på rundt 70 millioner norske kroner daglig


Amerikanskbygget rakettanks

Et overveldende flertall i det amerikanske Senatet ber president Barack Obama snarest inngå en avtale om å trappe opp militærhjelpen til Israel.

83 av de 100 senatorene har undertegnet brevet til Obama. 32 av underskriverne er demokrater, men partiets presidentkandidat Bernie Sanders er ikke blant dem.

Senatorene tar ikke direkte stilling til hvor mye USA skal gi Israel i militærhjelp, men mener overføringene bør økes når den nåværende avtalen utløper i 2018.

Rede til å støtte
Kilder i administrasjonen har tidligere antydet at den nye avtalen vil sikre Israel rundt 30 milliarder kroner årlig i amerikansk militærhjelp, mens Israel skal ha bedt om mellom 33 og 37 milliarder kroner årlig.

– Sett i lys av Israels dramatisk økende forsvarsutfordringer, er vi rede til å støtte en betydelig forsterket langsiktig avtale for å hjelpe Israel med de ressurser som trengs for at de skal kunne forsvare seg selv og opprettholde sitt kvalitative, militære forsprang, heter det i brevet fra senatorene.

Mest av alle
Israel har opp gjennom årene mottatt mer i amerikansk militærhjelp enn noe annet land i verden og mottar i år mer enn alle andre land til sammen i slik bistand fra USA.

Ingen land i verden bruker mer av sitt bruttonasjonalprodukt på forsvaret enn Israel, og den amerikanske militærhjelpen utgjør rundt 20 prosent av budsjettet.

70 millioner daglig
I 2007 inngikk daværende president George W. Bush en avtale som sikret Israel nærmere 250 milliarder kroner, eller nærmere 70 millioner kroner daglig over en tiårsperiode i militærhjelp.

Denne avtalen skal nå fornyes, og dersom Israel får det som de vil kan det resultere i over 100 millioner kroner daglig i amerikansk militærhjelp den neste tiårsperioden.