Dødehavet forsvant for 120.000 år siden

Nå synker vannstanden i Dødehavet med i underkant av én meter i året.

Foto: NADER DAOUD/AP

Viser hvor tørt det kan bli i Midt-Østen i Jordas varme faser.

• Erlend Lånke Solbu Erlend.Lanke.Solbu@nrk.no

Publisert 06.12.2011 19:22.

• Del55

Dødehavet har fått navnet sitt fordi saltinnholdet er så høyt at det er svært vanskelig for liv å eksistere i det.
Nå har forskere funnet ut at hele Dødehavet sannsynligvis opphørte å eksistere for rundt 120.000 år siden.

• Les: Dødehavsrullene er lagt ut på nett

Fant forhistorisk strand

I fjor gikk forskere fra Norge, Israel, USA, Tyskland, Japan og Sveits sammen om å bore seg ned i bunnen av Dødehavet.
235 meter under overflata fant de et lag med småstein som de tror er rester av ei svært gammel strand.
Punktet de bora på tatt i betraktning tyder funnet på at Dødehavet på et tidspunkt var helt, eller så godt som, uttørka.

• Les: Her kan det bli ulevelig i 2100

Dette har sannsynligvis vært i eem-tida, en 11.000 år lang varmeperiode mellom saale-istida og weichsel-istida, der temperaturene var omtrent som i dag eller marginalt høyere.
Også i dag er Dødehavet på retur, vannstanden er ti meter lavere enn det den var i 1997.

– Vil bli tørrere

Resultatene ble presentert ved American Geophysical Union Fall Meeting i San Fransisco denne uka.
– Grunnen til at Dødehavet blir mindre i dag er fordi nesten alt ferskvannet som kommer inn til havet blir stoppa og brukt av landene som ligger rundt det, sa geokjemiker Steve Goldstein ifølge BBC.

• Les: Å flyte i saltvann

I eem-tida var det derimot ikke mange mennesker i området som drev med landbruk, da tørka Dødehavet ut av seg selv. Det mener Goldstein er viktig å tenke på i dag.
– Globale klimamodeller spår at dette område i særlig grad vil bli tørrere i framtida.

– Folk kriger om vann

Overflata på Dødehavet treffer land på klodens lavesteliggende punkt - 410 meter under havet.
For 25.000 år siden var situasjonen en annen - da var vannstanden 260 meter høyere enn den er nå.
Professor Emi Ito advarte på AGU-møtet mot konsekvensene av av ei eventuell ny uttørking.
Ferskvann kan forskyve Golfstrømmen
– Den forrige uttørkinga skjedde av seg selv, nå hjelper vi i tillegg til. Det kan få store politiske konsekvenser for området, folk kriger om vann - jeg sier ikke mer.
Professor Zvi Ben-Avraham presiserte at det er viktig å være forberedt.
– Nå ser vi hvordan Dødehavet har forandra seg flere ganger i løpet av de siste 200.000 åra. Det kan tørke ut, men det kan også komme tilbake. Vi må gjøre oss klare for fremtida.