Tiden

– Vi må kjenne tiden vi lever i

 
– Aldri tidligere i menneskehetens historie har det vært så mange tegn på Jesu gjenkomst som nå, forkynte Emanuel Minos på vekkelsesmøte torsdag kveld under Norge IDAGs sommerkonferanse på Bildøy.

– Det er ikke det at jeg er gammel, men jeg har levd så veldig lenge, spøkte den 88 år gamle vekkelsespredikanten Emanuel Minos da han talte til fullsatt sal på Bildøy torsdag kveld over temaet: «Å kjenne sin tid». Hans forkynnelse bærer ofte preg av en sterk forventning om Jesu snarlige gjenkomst, og denne kvelden var ikke noe unntak.

– Aldri tidligere i menneskehetens historie har det vært så mange tegn på Jesu gjenkomst som nå, sa Minos, som har forkynt Guds Ord i mer enn 80 år etter å ha holdt sin første tale som femåring.
 
Se på fikentreet
Han forkynte at staten Israels tilblivelse i 1948 og frigjøringen av en lang rekke tidligere koloniserte og undertrykte nasjoner over hele verden i tiårene etter dette er et sterkt tegn på at Jesu gjenkomst nærmer seg. Han finner belegg for dette i Lukas 21, vers 29-32, der Jesus forteller en lignelse: «Se på fikentreet og alle trærne. Så snart de springer ut og dere ser det, da vet dere med dere selv at sommeren er nær. Således skal dere når dere ser alt dette skje, vite at Guds rike er nær. Sannelig jeg sier dere, denne slekt skal ingenlunde forgå før dere ser alt sammen».

– Fikentreet er et kjent bilde på jødefolket. I nesten 2000 år var de spredt omkring i alle verdensdeler. Hvis man sprer et folk på den måten, så blir det borte. Men går man 100-150 år tilbake i tid, så begynte det å skje noe. På den tiden var det knapt noen teologer som ville snakke om en jødisk stat, man trodde ikke på det, men Gud begynte å kalle sitt folk tilbake, og i 1948 ble staten Israel oppreist som et svar på Guds løfter og det profetiske ord, forkynte Minos.
 
Israel og nasjonene
– I og med at staten Israel ble opprettet, skjedde noe menneskeheten aldri før hadde vært vitne til: En frigjøringsprosess startet over hele jorden. Den ene staten etter den andre begynte å reise seg, fortsatte han, og fortalte hvordan han allerede som student i Oxford på 1960-tallet hadde forutsagt overfor sin ateistiske professor at til og med det kommunistiske jernteppet ville falle og nasjonene i Øst-Europa ville bli frie, og at det ville være en del av dette tegnet, og derfor måtte skje innen en generasjons levetid var omme. Professoren trodde ikke det var mulig at kommunismen ville falle på den måten, men vi vet hvordan historiens utvikling ble.
 
Økologiske tegn
Minos forkynte at vi også kan vite at Jesu gjenkomst nærmer seg på grunn av økologiske tegn i tiden. I Lukas 21 sier Jesus at «på jorden skal folkene engstes i fortvilelse når hav og brenninger bruser».

– Jeg har reist oppover Gudbrandsdalen siden 1930-årene, men de sier de aldri tidligere har opplevd en slik katastrofe som de opplever nå. Jeg har hatt møter i Tyskland, Østerrike og Sveits, og nå sier de at det har skjedd noe med Donau og Elben som de aldri har opplevd før. Jeg liker ikke å være spekulativ, men jeg synes Jesu ord går i oppfyllelse på en forunderlig måte, sa han.
 
Misjonsvekkelse
Han viste også til at verdensmisjonen er et tegn på Jesu gjenkomst, og siterte Jesu ord om at «dette evangeliet om riket skal forkynnes over hele jorderiket til et vitnesbyrd for alle folkeslag, og da skal enden komme».

– Det skjer en misjonsvekkelse i vår tid som vi aldri har sett maken til, hevdet han.

– I Nord-Afrika er det i dag vekkelse for første gang på 1500 år i land som Algerie, Marokko og Egypt. Tidlig i kirkehistorien sa Augustin at det store frafallet i kirken i Nord-Afrika hadde skyldtes at de glemte å evangelisere og misjonere. Etter 1500 år er misjonærene tilbake i dette området og evangeliet går frem også der.
 
Vi må kjenne vår tid
– Jesus kommer snart, og Guds menighet må være rede! Nå er tiden for å forstå sin tid og forstå det profetiske ord, utfordret han.

Minos forkynte at dette også er en tid da Gud kaller mennesker til frelse. Han forkynte at tiden og samfunnet vi lever i er preget av å være en åndelig ørken på flere måter, og viste til frafallet fra tradisjonelle kristne verdier i samfunnet som for eksempel i synet på ekteskap og alkohol. Samtidig løftet han frem at Gud er den samme som før, og at Han vil gjøre under og møte mennesker også i vår tid.
Bildetekst: Emanuel Minos utfordret til å forstå hvordan tiden vi lever i samsvarer med mange av tegnene Bibelen forteller at skal skje like før Jesu gjenkomst.


Av Tor-Bjørn Nordgaard, tekst og foto
28.06.2013 20:56

Vel bevart 1800 år gammel vei

Vel bevart 1800 år gammel vei fra Romertiden avdekket nær Jerusalem

 
Et 1800 år gammelt veistykke fra Romertiden er blitt avdekket av israelske arkeologer i Bet Hanina nær Jersalem, under en rutineundersøkelse av området I forbindelse med installering av et kloakkrør.

De israelske myndigheter for oldsaker opplyser at veistykket er åtte meter bredt og består av store, flate steiner - en av de best bevarte veiseksjonene fra det romerske keiserdømmets tid.

Det er en av to veier som førte fra Jaffa til Jerusalem. Det begynte med en enkelt vei som førte fra Jaffa i retning av Jerusalem. I Lod ble veien splittet i to, hvor den ene veien gikk gjennom Sha'ar Hagai og den andre lenger mot øst, nær Bet Hanina, gjennom Bet Horon, parallelt med «Highway 443».
 
Romerriket investerte tungt i veier
David Yeger, som er leder for ekspedisjonen, sier at romerne investerte store beløp og avansert teknologi på å skape et nettverk av veier gjennom keiserdømmet for å sikre en effektiv og sikker passasje.

Langs veiene var det oppført stasjoner, kroer og festningsanlegg som skulle beskytte de reisende. Militæret stod for byggingen og vedlikeholdet av veiene, men sivile deltok også i anleggsarbeidet.




Richard Oestermann
27.06.2013 16:00

Arabere i Israels forsvar

3.000 arabere ønsker å tjenestegjøre i Israels forsvar

I en tid da den israelske regjeringen sliter med å få ultraortodokse jøder inn i hæren, er det nærmere en fordobling fra 2012 til 2013 i antall israelske arabere, som søker seg til frivillig tjeneste i Israels forsvar og andre nasjonale tjenester

 

Den arabiske kvinnen Suriah Suad ønskes velkommen av Vernepliktsverket i Israel til nasjonal tjeneste på Ziv Hospital i Safed

 

Til tross for at ledere i det arabiske samfunnet i Israel advarer israelsk arabisk ungdom om å gjøre verneplikt og andre nasjonale tjenester i Israel, har vel 3.000 unge israelske arabere foreløpig meldt seg til tjeneste i 2013, en økning på 76 prosent i forhold til samme tidspunkt i fjor.
Under en seremoni tidligere denne uken i Haifa, ønsket Vernepliktsverkets administration i Israel den israelske arabiske jenta, Suriah Suad, velkommen som nr. 3.000 til frivillig nasjonal tjeneste ved fødeavdelingen på Ziv Hospital i Safed. Fire andre unge israelsk arabiske frivillige jenter ble berømmet for fremragende tjeneste ved samme sykehus.

Direktøren for Vernepliktsverkets administration i Israel, Sar Shalom Jarvi, bemerket at «det er ikke lett i disse dager for israelsk arabisk ungdom å velge å tjene den jødiske staten. Bussjåførene som brakte de unge hit til sin tjeneste på sykehuset denne morgenen, kan fortelle at de har blitt truet av arabiske ledere.»

«Hver og en av dere, som har valgt å bli med og tjene vår nasjon, gjør dette fordi Israel tilhører oss alle. Det er dessverre de som ikke liker dette. De ønsker ikke å se arabere og jøder som lever sammen i helse og lykke, men vi må ikke tillate dem å vinne,» sa økonomiminister i Israels regjering,
Naftali Bennett under sin hilsen ved seremonien i Haifa.

Utenriksminister John Kerry

 

Kerry vil prøve å oppnå Netanyahu-Abbas møte
Utenriksminister John Kerry vender på torsdag tilbake til Israel og palestinerne på sitt femte besøk i området på fire måneder, og han vil -ifølge palestinske kilder – prøve å få i stand et møte mellom statsminister Benjamin Netanyahu og president Mahmoud Abbas.

Både hos palestinerne og israelerne råder der skepsis til om det vil lykkes for Kerry å få de to mennene til å møtes uten forhåndsbetingelser.

Kilden opplyser at det har vært drøftinger i Ramallah om et mulig Netanyahu-Abbas møte, men at det ikke har blitt truffet noen avgjørelse.

Palestinerne skal være parat til å gjenoppta fredsdrøftingene med israelerne, men bare hvis Israel stanser bygging av bosettinger, anerkjenner en to-stats-løsning basert på 1967-grensen og løslater palestinske fanger.

En israelsk kilde sier at fredsdrøftingene nok vil bli gjenopptatt, men at det ikke er noen særlig optimisme for muligheten for suksess.
 
Gir ikke opp
Den politiske kommentatoren Alex Fishman avskriver i dag i avisen «Yediot Aharonot», at Kerry ikke har gitt opp håpet om å forelegge sin fredsplan til september, før åpningen av FNs årlige generalforsamling og palestinernes forsøk på å forbedre sin status.

- Kerry forstod imidlertid ikke, at «lobby» i Midtøsten er helt forskjellig fra at «lobby» i Kongressen i Washington, skriver Fishman.
 
"Siste sjanse"
Kerry er imidlertid fast besluttet på å få til en fredsordning.
Hvis det nå ikke lykkes å oppnå en fredsavtale vil vi kanskje aldri få en ny sjanse, sa Kerry før sin avreise fra Midtøsten. Begge sider vurderer nå situasjonen og sine valg meget seriøst. Jeg har hørt alle argumentene om hvorfor det er så vanskelig å få en slutt på 
konflikten. 

Men kynisme har aldri løst noe. Kynisme har aldri medført en stats fødsel.
Til tross for Kerrys bestrebelser er konflikten med palestinerne nå skjøvet noe I bakgrunnen, mens israelerne er mer bekymret over truslene fra Iran og Syria, såvel som hjemlige sosiale og økonomiske anliggender.



Richard Oestermann
25.06.2013 15:00

20 søkte frelse

Over 20 søkte frelse på avslutningsmøtet

 
Søndag kveld avsluttet Norge IDAG sin sommerkonferanse med mirakelmøte. Svein-Magne Pedersen forkynte evangeliet og ba for syke til lenge etter at solen hadde stått opp igjen. Til sammen ga 22 mennesker til kjenne at de ville ta imot Jesus som sin frelser.

- Gud liker mirakelmøter. Han kjeder seg litt når det blir for mye dogmatikk. Han vil ha action, innledet helbredelsesevangelist Svein-Magne Pedersen i sin tale på Bildøy søndag kveld.

- Og Gud liker PR. Han liker å smelle til av og til, så folk vet at Han er der. Han liker å komme i aviser og blader. Skal vi få dette landet på fote igjen, trengs det sterke mirakler. Det trengs mer enn bare prekener, det trengs under og tegn.
 
Hvorfor Gud helbreder
Krydret med en mengde selvopplevde historier om helbredelser og mirakler, underviste Pedersen om hvorfor Gud vil helbrede syke. Han forkynte at Gud ønsker å helbrede for å skape tro i mennesker, og for å skape glede, men også for å skape syndserkjennelse og overbevisning om at en hellig Gud er nær.

- Men den største grunnen til at Gud vil helbrede deg, er at Han er glad i deg. Uansett hvor stor synder du er, hvor mye galt du har gjort, om du er frelst eller ikke frelst – Gud ønsker å helbrede alle, forkynte han.

- Gud kan helbrede alt fra vorter til Aids og alt i mellom, proklamerte Pedersen.
 
Over 20 ville bli frelst
- Det fins tre typer helbredelser, forklarte han.
- Indre helbredelse gjør deg fri fra sår i sjelslivet. Fysisk helbredelse vet vi hva er. Men den største og viktigste av alle helbredelser er den åndelige helbredelsen, at du får din synd tilgitt og blir et Guds barn, fortsatte han. Pedersen talte til fullsatt sal med om lag 350 tilhørere, og da han inviterte til frelse, var det til sammen 22 mennesker som kom frem for å gi til kjenne at de ville ta imot Jesus som sin frelser denne dagen.
 
12 timer langt møte
Mange hadde kommet for å få forbønn om helbredelse fra sykdommer. Pedersen er kjent for å ta seg god tid med den enkelte som søker forbønn, og møtene hans pleier derfor å være lange. Denne gangen ble klokken nærmere seks om morgenen før sistemann i forbønnskøen var betjent.

Gjennom hele kvelden og natten vitnet folk jevnlig om at smerter, lidelser og sykdommer hadde forsvunnet momentant.

Folk fortalte om at de opplevde å ha blitt helbredet fra blant annet øresus, dårlig hørsel, leddgikt, urinsyregikt, astma og smerter i rygg, nakke og skuldre.

Bildetekst: Mange ønsket forbønn om helbredelse. Han startet forbønnsdelen av møtet med å be en kort bønn for alle i salen som ønsket det, slik at også dem som ikke hadde mulighet til å vente lenge på tur fikk forbønn. Køen ble lang, og dekket hele salen. Etter dette begynte han å betjene hver enkelt etter kølappsystemet sitt, og holdt på med dette helt til neste morgen.



Av Tor-Bjørn Nordgaard, tekst og foto
25.06.2013 23:04

Emanuel Minos

– Visjon Norge er endetidens største evangelist

 
– Visjon Norge når ut på en måte som vi andre forkynnere ikke har klart. Det oppfyller det som står i Matteus 24,14: «Og dette evangeliet om riket skal bli forkynt over hele jorden til et vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden komme.» Derfor er dette endetidens største evangelist.

Det sa pinsebevegelsens store høvding, Emanuel Minos. Han var hovedtaler under åpningsmøtet til jubileumsfeiringen i Drammenshallen.
Rundt 1.500 partnere og venner av Visjon Norge, flere utenlandske gjester og to busser med gratulanter fra Estland, strømmet til helgens storslagne jubileumsfeiring i Drammenshallen. Særlig var deltakelsen fra Øst-Europa stor, for helt siden før starten for ti år siden har nødhjelp til Øst-Europa ligget Jan og Inger Hanvold sterkt på hjertet. Tusenvis av mennesker har fått hjelp, derfor var misjon tema under åpningsmøtet.
 
Et Guds mirakel
Det norske og det israelske flagget prydet scenen under feiringen.
Jan Hanvold sa i sin velkomst at dette er et mirakel og et bønnesvar fra Gud. – Og det er på grunn av alle dere partnere som har støttet oss, sa han og nevnte alle inspirasjonskildene til å være lydig mot Guds kall. Hanvold nevnte Ibra Radio, T.B. Barrat og Lewi Pethrus.
– Forrige uke var jeg i Sarons Dal. Det var der jeg fikk inspirasjonen til store vyer, fra Aril Edvardsen og pioneren Hans Bratterud, sa Jan Hanvold. Han og kona Inger åpnet jubileet med å takke Kongenes Konge.
 
Lydighet mot Gud
– Uten din lydighet hadde ikke tusener av mennesker blitt frelst og fattige i Øst-Europa fått mat og klær, sa møtets konferansier Sten Klevås-Olsen om Jan Hanvold.
Jentegruppa Seven, som har vært en del av «Visjon Norge-familien» fra starten, sto for vakker sang, med lille Savanna Løver som solist.
Ingenting kan måle seg med Guds kjærlighet til deg, sang de. Blant musikkinnslagene på festen var også sang ved Judith Myrseth, Jon Egil Stavik og lovsangskoret fra Sannhetens Ord Bibelsenter.
 
Mange hadde gledet seg til jubileumshelgen, for de visste at det ville bli en fest. Hovedfokus var Jesus og at mennesker skulle bli frelst under feiringen.
 
En motvekt mot urenhet
En av dem som særlig gledet seg til jubileet var hovedtaler Emanuel Minos. – Det blir en historisk, men også en åndelig opplevelse. Jeg reiser over hele Norge, fra Lindesnes til Kirkenes, fra kysten i Bergen til Trysil-bygdene, og flere av de menneskene jeg møter, ser på TV Visjon Norge, sier 87-åringen. Han har derfor sett hvor mye disse kristne sendingene betyr.
 
Med ungdommelig friskhet entret han talerstolen i Drammenshallen med et sterkt frelsens budskap.
– Jeg har sett fram til denne festen med stor glede. Dette er endetidens største evangelist, for folk får sendingene rett inn i sine stuer. Denne kristne TV-kanalen er en motvekt mot all urenheten som underholdningskanalene formidler, sa Minos og siterte Fil. 4:8, «Alt som er sant og edelt, rett og rent, alt som er verdt å elske og akte».
 
– Og det er en motvekt mot alle de antikristelige krefter vi har i dag, sa han og understreket at TV Visjon Norge ikke drives som andre TV-kanaler, med statsstøtte og sponsorer, men av et hjertelag som Gud har skapt i vårt sinn. – Så støtt opp om Visjon Norge. Det har vært et privilegium å få følge dere i ti år, sa Emanuel Minos i sin gratulasjon.
 
Sterkt frelsesbudskap
Overskriften var «Tre kors mellom himmel og jord», om Jesus som ble korsfestet mellom to forbrytere og gikk i døden for syndere. En hjertesak for Minos er å fornye sannheten om Golgata.
– Jeg får ofte høre at jeg preker mye om Golgata. Det viktigste budskapet er at Jesus døde for oss mens vi ennå var syndere, sa han.
 
Emanuel Minos er en av de mest solgte forfattere på Hermon Forlag. Hans bok «Det har ringt for femte gang» er solgt i 15.000 eksemplarer. Etter møtet var det boksignering. Lørdag var det også besøk av David Østby som signerte sine bøker.
– Emanuel Minos ligner veldig på Jesus. Han er venn med alle, sa Jan Hanvold i sin presentasjon.
 
Tonnevis med nødhjelp
Under jubileumsfesten ble det vist filmklipp fra misjonsvirksomheten og nødhjelpsarbeidet som Visjon Norge driver, blant annet i Georgia, Albania, Estland, Moldova og Afrika. Det gikk 36 tonn til Estland og 35 tonn til Afrika, mest klær, men også møbler og stoler til blant annet nye sigøynermenigheter i Bulgaria. Et slagord er at «Alle kan hjelpe noen».
– Vi trenger flere givere og partnere, så vi kan hjelpe enda flere, sa konferansierene Sten Klevås-Olsen og Tore Kransberg.
Fra Georgia kom Inga og Pata for å takke. I 1994 hadde Jan Hanvold vekkelseskampanje i russiske Tver, hvor to flyktninger fra Georgia kom på møtene hans. Pata og Inga ble frelst.
 
Forandrer menneskers liv
De takket for støtten som har gjort det mulig å bygge et barnehjem, som nå har 135 utviklingshemmede barn, i Georgias hovedstad Tbilisi. Der går støtten også til klær, medisin, litteratur og mat i fengslene. Gatebarn får varm lunsj hver dag.
 
– Stor takk til Jan og Inger. Norge er vårt andre hjemland. For fra Norge har vi fått guddommelig vekst og goder fra Jesus, sa Pata og Inga. Det var også hilsener fra gjester fra Albania, og fra hundrevis av familier som har fått hjelp i Estland.
 
– Dere har forandret mange menneskers liv. Gud har holdt sin hånd over Visjon Norge og gjort dere i stand til å velsigne mange andre. Men det største er frelse av sjeler, sa gjestene fra Estland, som også hadde med hilsener fra Latvia.
Blant hilsenene kom sterke historier om mirakler fra Gud, slik som hjelpen til fattige og hjemløse i Moldova. Sammen med Visjon Norge er det bygget barnehjem, aldershjem, skoler, fattige og sultne får mat og mange menigheter er blitt plantet.
– Vi er her for å prise Gud og takke dere. En stor takk til Inger og Jan og alle partnerne, sa gratulantene og mente at det trengs mye støtte for å kunne bære enda mer frukt i fremtiden for Gud.
 
Hele Norge bli frelst
Blant gjestene i salen var det mange kjente evangelister og vekkelsesforkynnere.
Sten Sørensen, forfatter og styreleder i Troens Bevis, sa at det er fire jubileer i år. Det blir Troens Bevis sitt 50.-ende stevne i Kvinesdal i sommer. Evangeliesenteret er 30 år. 30-årsjubileum har også Hermon Forlag. – Og så er Visjon Norge 10 år. Alle disse bevegelser startet med at noen få personer fikk en brann fra Herren om å gjøre det som for mennesker kan synes umulig. Men alt er mulig når man tror på en grensesprengende Gud, sa Sten Sørensen.
– Jeg gleder meg til ny periode med Visjon Norge. Målet er at alle mennesker i Norge skal bli frelst, og da kan vi ikke ligge på latsiden, oppfordret han.
 
Jesus kommer snart
Johannes Engeli siterte i sin hilsen Paulus om «å strekke seg etter det som ligger foran».
– Jeg ser at det vil bli en stor innhøstning i hele Norden. Jeg reiser mye, og møter hele tiden sterke historier fra mennesker som er blitt frelst gjennom Visjon Norge.
- Nå er det høsttid for Jesus, og i den siste store vekkelsen er miraklenes tid, like før Jesus kommer på skyen, sa Johannes Engeli. Blant gratulantene var også norsk-canadieren og verdensevangelisten Max Solbrekken.
 
– Jeg er dypt grepet, og takker Gud for denne dag. Det står veldig klart for meg at tiden er kort og at Jesus kommer snart. Det er enda mange ufrelste, sa Solbrekken.
Etter møtet gikk mange fram til forbønn. Vekkelse og mirakler skjedde da Max Solbrekken og de andre predikantene ba for syke.
 
Og Visjon Norges jubileumsfest fortsatte lørdag med formiddagsmøte i Drammenshallen. Der var David Østby og Norvald Yri blant talerne. – Og vi har dekket til lunsjbuffet for 1.000 gjester, sier Jan Hanvold. Under jubileumsmøtet lørdag kveld var Kjell Halltorp, Jørn Strand og Svein Johnsen blant talerne, og det var lovsang ved Vision Praise Team. På kvelden var det konsert med Ulf Christiansson. Søndag ble jubileumsfeiringen avsluttet med gudstjeneste i Visjonskirken, Studio 2 og Visjon Norge med Jan Hanvold og Vision Praise Team.

Bildetekst: – Visjon Norge er endetidens største evangelist, sa hovedtaler Emanuel Minos. 


Foto: Eli Bondlid

Av Eli Bondlid, tekst og foto
08.05.2013 09:20

MIFF

MED ISRAEL FOR FRED (MIFF) » benjamin netanyahu » - Fred avhenger av at palestinerne aksepterer Israel

Den amerikansk-jødiske sangeren Barbara Streisand (f.v.), USAs tidligere president Bill Clinton, Israels president Shimon Peres og statsminister Benjamin Netanyahu, under Peres' 90-årsmarkering. (Foto: GPO, flickr.com)

- Fred avhenger av at palestinerne aksepterer Israel

Med kun 15 minutters kjøretur mellom Ramallah og Jerusalem, er det “ingen verdens grunn til” at PA og Israel ikke kan forhandle. Det mener statsminister Benjamin Netanyahu (t.h. i bildet).

Av Kenneth O. Bakken
Publisert: 22.06.2013, kl. 9:03 am
Oppdatert: 23.06.2013 kl. 9:20 pm

print

PAs manglende vilje til å akseptere Israels rett til å eksistere, er selve roten av det israelsk-palestinske problemet, uttrykte statsminister Benjamin Netanyahu torsdag. Han var foredragsholder på president Shimon Peres’ fredskonferanse “Morgendagen” i Jerusalem.

- Den eneste måten å få en slutt på forhandlingene, er ved å begynne dem. Vi er klare til å forhandle uten forhåndskrav umiddelbart. Vi er kun 15 minutter fra Ramallah. Det er ingen verdens grunn til at vi ikke kan forhandle, sa han.

- Når alt kommer til alt er det palestinernes villighet til å akseptere det jødiske folks rett til å bo i sitt gamle hjemland, som vil være avgjørende for fredsforhandlingenes suksess, fortsatte den israelske statsministeren ifølge Jerusalem Post.

President Peres fyller 90 år og har fått en egen konferanse til sin ære, med mange interessante nasjonale og internasjonale foredragsholdere.

Druserne

Druserne i Israel ber om at trosfeller kan returnere fra Syria til Israel
The Times of Israel 2013.06.24

Druserne er en religiøs islamsk minoritetsgruppe i Israel, som alltid har hatt gode relasjoner til den jødiske staten, og har støttet Israel i landets konflikter med nabostatene. Det bor 20.000 drusere på Golanhøydene samt 200.00 i resten av Israel.


Druserleder på Golanhøydene i Israek skuer inn over Syria

Druserlederere bosatt på Golanhøydene i Israel nær grensen til Syria, ber nå israelske myndigheter om tillatelse og hjelp til å få sine trosfeller, som bor i det krigsherjede Syria, over til Israel.

Forespørselen kom i et brev overlevert til Statsministerens kontors generaldirektør, Harel Locker, på et møte med drusiske ledere på Golanhøydene sist torsdag. Brevet inneholdt en forespørsel om Israel kunne ta imot drusiske studenter, som hadde bosatte seg i Syria for å studere, melder den israelske avisen Maariv.

"Vi snakker om tillatelse fra myndighetene i Israel, om at de drusiske studentene og deres familier kan vende tilbake til Israel på grunn av den vanskelige sikkerhetssituasjonen i Syria," forklarte advokat Nabih Hanjar, talsmannen for druserne. Israelsk lov tillater i utgangspunktet ikke automatisk retur ti Israel. Etter to års botid fjerner nemlig innenriksdepartementet i Israel disse fra folkeregisteret. Nå ber de drusiske lederne om unntak fra loven for de 20 familier dette gjelder.

Det uvanlige møtet fant sted hjemme hos Sheikh Taher Abu Salah, den åndelige lederen for de fire druserlandsbyene på Golanhøydene, Majdal Shams, Mas'ade, Buq'ata og Ein Qiniyye. Over 100 druserledere deltok på samlingen, inkludert den åndelige leder for Israels drusersamfunn, Sheikh Muafak Tarif. Tidligere statsråd i Israels regjering, druseren Salah Tarif, var også tilstede på møtet.

"Dette gjelder drusere som har tjenestegjorde i den syriske hæren og kjempet mot Israel, offentlige ansatte i det syriske regimet, og drusere som har arbeidet i små bedrifter i byer og tettsteder dypt inne Syria. Men de aktuelle familier har slektninger i Israel. Nå ber de om et tilfluktssted hos oss i Israel," fortalte en av drusernes leder til avisen Ma'ariv.

Druserne er en religiøs islamsk minoritetsgruppe i Israel, som alltid har hatt gode relasjoner til den jødiske staten, og støttet Israel i landets konflikter med nabostatene. De har, med unntak av druserne bosatt på Golan, vært israelske statsborgere. Flere drusere har vært valgt inn i Knesset. Idag er en druser Israels ambassadør i Norge. Druserne i Syria har derimot tjent det syriske regime.

Man regner med at innenriksdepartementet i Israel vil tillate at de 20 drusiske familiene kan få returnere til sine slektninger på Golan i Israel.

Frelsesarmeen

Feirer med sang og musikk
 
Musikksjefen i Frelsesarmeen, major Jan Harald Hagen, ble skikkelig trigget da en fotballkamp ble beskrevet som «like kjedelig som et Frelsesarmé-jubileum» nylig. Frelsesarmeens jubileumskongress senere denne måneden blir alt annet enn kjedelig – det skal ikke minst sangen og musikken sørge for, sier han. En av dem som skal bidra til dette, er skuespilleren Helge Jordahl.

Frelsesarmeens jubileumskongress varer fra fredag 28. til søndag 30. juni. Lørdag kveld skal man feire jubileet gjennom vekkelsesmusikk. Jan Harald Hagen sier han gleder seg særlig til å høre gruppa «Motbakke Orkester» fra Bergen, med Helge Jordahl i spissen. – 

Det er ei gruppe med bakgrunn i Frelsesarmeens rusomsorgsarbeid i Bergen, forteller han.
Lørdagskvelden vil ellers favne vidt, fra klassisk korsang, via tradisjonell bedehussang til gatesangere. Fredag kveld arrangeres den tradisjonelle musikknattineen, der Templet Hornorkester er én av to hovedaktører. – Orkesteret er like gammelt som Frelsesarmeen i Norge, og er i dag ett av de eldste musikkorpsene i landet, sier Jan Harald Hagen. På Jubileumsnattineen deltar også Frelsesarmeens internasjonalt kjente kor The International Staff Songsters som bidrar med klassisk engelsk korsang på høyt nivå. Koret vil ha sin egen katedralkonsert i Oslo Domkirke lørdag ettermiddag, og skal også delta i møter og gudstjenester under feiringen.

Den musikalske jubileumsfeiringen avsluttes på Operataket søndag kveld med hornmusikk, korsang og kjente kristne sanger som allsang. - Frelsesarmeens musikk er ikke tenkt først og fremst til innvortes bruk, men for å begeistre, berolige og berøre mennesker i alminnelighet, sier musikksjefen.
 
Banebrytende
- Da Frelsesarmeen kom til Norge for 125 år siden, var den banebrytende på flere områder. Ett av disse var på sangens og musikkens område, sier Jan Harald Hagen, som har vært seksjonsleder for musikk i Frelsesarmeen siden 2006.

- Dette med å lage kristne tekster på kjente melodier er en side ved dette, men også på andre områder fornyet Frelsesarmeen den kristne sangen og musikken. Man tok i bruk andre instrumenter, for eksempel: Blåsere, gitarer, trekkspill og konsertina. Tonen i musikken var også annerledes – det var mer begeistring og mindre meditasjon, sier han.
- Preges dagens musikk i Frelsesarmeen av banebryting?
- Nå er jo det meste akseptert, og da er det ikke så lett å fornye heller, sier Jan Harald 

Hagen, som legger til at han savner noe av den gamle friskheten som preget musikklivet i Frelsesarmeen tidligere. – Vi har nok latt oss prege av den mer «anerkjente» kristne musikken, og er ikke like flinke til å finne «nye veier» som før. Det glade kristne vitnesbyrdet uttrykt i sang tror jeg er et av Frelsesarmeens viktige og tydelige bidrag til kirkemusikken, understreker han.
 
Mangfold
Frelsesarmeens musikk preges av et større mangfold i dag enn for 125 år siden, medgir Jan Harald Hagen. – Den gangen var musikken innen armeen «norskere» enn i dag, og man laget mye musikk selv: Tekster, melodier, arrangementer. En mann som Klaus Østby, som var Frelsesarmeens første musikksjef i Norge, produserte store mengder musikk selv, og var også den som innførte programmusikk i vårt repertoar; musikk for musikkens egen skyld, kan du si. I dag er nok den internasjonale Frelsesarmé-musikken sterkt preget av engelske og amerikanske komponister. Det er forholdsvis lite som har gått den andre veien, og fra den tredje verden er det nesten ingenting. Melodien til «Navnet Jesus blekner aldri» er ett av de få eksemplene på dette. Den kommer som kjent fra Sør-Afrika, men de europeiske misjonærene tok stort sett med seg melodier fra sitt eget land når de kom til misjonslandene, sier Jan Harald Hagen til slutt. KPK

Bildetekst: Frelsesarmeen marsjerer i Oslos gater i forbindelse med årskongressen i 2011. 


Foto: Frelsesarmeen / Kai Otto Melau.
Av Nils-Petter Enstad
18.06.2013 21:54

Bobler over

Bobler over av lyst til å hjelpe


 
- Som kristen er det naturlig å engasjere seg, sier Berit Haaland. Hun driver butikken «Mye Fint» i Grimstad og hjelpearbeid i Brasil og India. Ti prosent av omsetningen går til dette arbeidet.

Berit bobler over av iver og lyst til å hjelpe utslåtte mennesker. Da hun for et og et halvt år siden åpnet butikk var det helt naturlig at en del av overskuddet skulle gå til å hjelpe noen av de mange som har det vanskelig.
- Målet og ønsket mitt er at stadig mer av omsetningen skal gå til å hjelpe de i verden som har lite eller ingenting, sier Berit.

-Det er blitt meg fortalt at også grunnleggeren av Colgate begynte med å gi bort 10 prosent av overskuddet, og at han etter hvert gav bort mer og mer og til slutt levde av 10 prosent og gav bort resten. Tenk om det kunne bli sånn! Det hadde vært fantastisk.

Berit har reist mye og sett mye fint. Det var sånn drømmen kom om å åpne butikk, for å kunne tilby folk noe av dette fine. Og som sagt, så gjort. Hun sier om seg selv at hun ikke er noen selger, men hun har et stort engasjement. - Jeg er bare meg selv og veldig begeistret for alt det fine vi har å selge i butikken, interiør, klær, sko, smykker og vesker, og så elsker jeg mennesker, legger hun til.
 
Drømmen ble virkelig
Berit har jobbet som sykepleier det meste av sitt voksne liv, og stortrivdes med det. Men hun klarte ikke å slippe drømmen om å starte butikk. Og butikk ble det med varer fra store deler av verden, hovedsakelig kjøpt inn i Paris, London og Italia. Også fargerike kjoler og topper fra Nepal.

- Det er viktig å få leke seg. Konseptet er noe selskapstøy, deriblant kjolemerket «Aftershock» som også selges til konglige. Men det er aller mest hverdagstøy. Man skal føle seg kledd uten å være for pyntet, sier Berit. - Og så skal man finne mye fint uansett hvilken størrelse man bruker. Jeg har størrelser fra 34 til 50. Det har vært viktig for meg. Det er bukser, kjoler, topper og tunikaer.
Selv er hun veldig glad i sterke, glade farger som ceriss, turkis og eplegrønn, men har også det rolige og duse.

- Vi må leke mye mer enn vi gjør, og vise den feminine siden, sier Berit. - Noen er opptatt av å finne sin egen stil. For meg er det viktig å gå med noe jeg synes er fint og som gjør meg glad. Den ene dagen klassisk, så kanskje litt søtt, litt tøft, litt kult, litt røft, men feminint. Det er moro å variere.
 
Bobler over av lyst til å hjelpe
Hun snakker ivrig videre om sitt ønske om å hjelpe fattige og trengende mennesker i andre land.
- Jeg og mannen min har støttet et barnehjem i Camara, i delstaten Parana i Brasil i mange år. Det var derfor naturlig for meg å videreføre det med å gi 10 prosent av overskuddet i butikken. Misjonærene Alice og Per Andersen startet dette barnehjemmet i 1982 og ble der i 29 år. Det vi gir går hundre prosent direkte dit. Vi var nylig der nede, hele familien på besøk, med tegne og skrivesaker som også våre kunder sendte med oss til barna i Brasil. Vi kjøpte også nytt flisgulv til skolen de driver. I tillegg så ble vi for noen år siden engasjert med hjelp til fattige kvinner og barn i landsbyen Keeranur som ligger i delstaten Tamil Nadu i India. Vi har skaffet flere kvinner symaskin og dermed et levebrød. Nå syr de bomullsposer til butikken, en form for mikrohjelp.

- Vi gir til kvinnene og de gir til sine barn, sier Berit. Og vi følger opp med å reise ned dit og se til at det går bra. - Hjelpearbeidet gir en helt annen mening med å drive butikk, understreker hun. - Det er ingen floskel å si at det er en større glede å gi enn å få. «Mitt» dikt i alle år har vært: «Den gang jeg bad: La meg lykken eie – da flyktet den fra meg, på alle mine veie. Men da jeg bad: La meg lykken bringe – dalte den ned til meg, på englevinge!» - Jeg har trykt dette på posene vi bruker i butikken, sier hun. - Jeg bobler over av lyst til å hjelpe. Vi kan ikke redde verden, men vi kan alle gjøre noe. Vi kan alle bidra.
 
Årets motebutikk
Et år etter åpningen ble «Mye Fint» kåret til årets motebutikk på Sørlandet av Oslo Fashion Awards.
- Det er spesielt mange fra Kristiansand og Oslo som spør om vi kan åpne også i disse byene, forteller Berit. - Kanskje etterkommer jeg dette ønsket på sikt. Men foreløpig vil jeg konsentrere meg om Grimstad.
Bildetekst: Med fargeglade klær og interiør inviterer Berit Haaland kundene inn til «Mye Fint».


Av Lisbeth Hoskuldsen, tekst og foto
19.06.2013 22:46

Israeler drept

En angivelig jødisk mann ble drept av en vakt ved klagemuren i Jerusalem, fordi han fryktet at han var en militant palestiner. Foto: NTB Scanpix / Gorm Kallestad

Israeler drept av vakt ved Vestmuren i Jerusalem

En israelsk mann ble skutt og drept av en sikkerhetsvakt ved Vestmuren i Jerusalem, et av jødedommens helligste steder.

 

Vakten skal ha skutt mannen i nærheten av et toalett, etter at han hørte mannen rope «Gud er stor» på arabisk, opplyser polititalsmann Micky Rosenfeld.
Han sier at vakten skjøt fordi han fryktet at mannen kunne være en militant palestiner.

– At han ropte «Allahu Akbar» ser ut til å være årsaken til at sikkerhetsvakten trakk våpenet sitt og skjøt en rekke skudd mot ham, sier Rosenfeld.
Ifølge nyhetsbyrået AFP skal den drepte mannen ha vært jødisk.

Vestmuren, også ofte kalt Klagemuren, ligger i ett av de mest sensitive områdene i Jerusalem, og er en av jødedommens helligste steder. Plassen muren ligger på er rett ved siden av Tempelhøyden, der Al-Aqsa-moskeen ligger.

Margarita Matos

Margarita Matos, plantet menighet som 19-åring

 
Margarita Matos har drevet menighet i 20 år. Da menigheten i helgen arrangerte sommerkonferanse gikk ikke det ubemerket hen.
- Da jeg kom til Norge var jeg tretten år, jeg har egentlig aldri tenkt at jeg har en chilensk identitet eller en norsk identitet. Jeg finner min identitet i Jesus. Og det du kan oppleve i denne menigheten er en himmelsk kultur, forteller Margarita Matos.

Og hva er en himmelsk kultur?
- Det er en menighet som har kjærlighet i fokus.
Matos er en pastor litt utenom det vanlige. Hun ble født i Chiles hovedstad Santiago i 1974. 

Da familien flyttet til Norge i 1987 var hun bare 13 år gammel. Hun ble født på ny som 17-åring, og opplevelsen av Guds kjærlighet ble livsforvandlende. Hun kunne sitte på rommet sitt i dagevis og studere Guds ord, kan foreldrene hennes fortelle. Som nittenåring fulgte hun kallet fra Gud: hun ble pastor.
 
19 år - plantet menighet
I 1993, under ledelse av Margarita Matos, ble den kristne forsamlingen ”Iglesia Palabra de Fe” dannet. Menigheten fungerte som en kristen virksomhet spesielt rettet mot spansktalende i bergensområdet.

I 1997 flyttet misjonæren og Margaritas mann, Ricardo Matos, fra USA til Bergen. Sammen med Margarita i lederskapet fikk de en byrde for å nå ikke bare de spansktalende i Bergen, men også den internasjonale befolkningen i byen. Menigheten fungerte etter dette som en tospråklige forsamling, og møtene foregikk både på engelsk og spansk.

I 2006 fikk lederskapet et konkret mandat om å nå hele Bergen og den norske befolkning med Guds evangelium. Hele strukturen til «Palabra de Fe» ble forandret til en norskspråklig menighet, og dermed ble menigheten Troens Ord konstituert i håp om at den skulle være en velsignelse for hele Norge. I dag holder menigheten til i Laksevågs gamle kommunehus.

Det var her at det i helgen ble arrangert sommerkonferanse. Pastorparet Raul og Elisabeth De la Matta fra USA holdt taler gjennom hele helgen. De mange fremmøtte fikk oppleve lidenskapelige, genuine og inspirerende taler.

På søndag, mot møtehelgens slutt, ble mye av møtetiden brukt på å hedre «Pastora Matos» for det arbeidet hun har lagt ned i å bygge menigheten. Foreldrene og mannen hennes holdt tale til henne, og barna sang. Søsteren hennes viste bilder og fortalte om livet hennes, og pastor Raul De la Matta holdt en spesiallaget tale til Matos.
 
Utrolig dame
Fra scenen ble hun beskrevet som handlingssterk, beskjeden, mild og moderlig. Og med et enormt hjerte for å nå folk med Guds budskap og kjærlighet.
Gud stod i fokus gjennom hele helgen, men menigheten ønsket å uttrykke takknemlighet for den tjenesten som Margarita Matos har stått i over en så lang periode, helt siden hun var nitten år. Etter møtehelgens slutt, fikk Matos nemlig en overraskelse. Menigheten hadde stelt i stand en festmiddag til ære for henne.
- Jeg har nesten ikke ord. Det var virkelig en overraskelse.

Hennes mann, Pastor Ricardo, hadde lenge planlagt å overraske henne, men det var ikke bare lett å holde hemmeligheter for konen sin.
- Det var veldig vanskelig. Vi deler jo alt, også e-post. Så jeg måtte faktisk opprette en hemmelig epost-adresse og ha hemmelige sms-aksjoner slik at hun ikke skulle få vite noe før nå, ler han.

Fra scenen ønsket han å hedre sin kone:
- Margarita har betydd utrolig mye for meg. Hun har vært en utrolig god kone og mor for våre barn, sa han.

Margarita Matos var overveldet over all oppmerksomheten hun fikk. - Jeg har det veldig fint i dag, jeg er utrolig velsignet. Jeg er forelsket i Gud, min mann og hele menigheten, fortalte en tydelig rørt pastor.



Av Carl Henrik Berge, tekst og foto
18.06.2013 21:44

Mitt Vitnesbyrd

Vitnesbyrd

Mitt liv som kristen.

Ole Ljungberg

Jo da jeg ble født i juni 1958, litt for tidlig mellom Trondheim og Oslo, så jeg er født i Oslo og døpt i Porsgrunn, det at jeg ble født for tidlig resulterte i at jeg fikk en medfødt hjerneskade, og en hofteskade ble oppdaget før jeg begynte på barneskolen, I ettertid fikk jeg vite at jeg også hadde en vannsyste som var medfødt.

Min mor forteller at jeg gikk og løp før jeg ble ett år, da jeg ble tre år fikk jeg mine krykker, men de ble fratatt da det ble oppdaget at jeg brukte dem som slagvåpen på mine søsken, vi er en flokk på fem. Min mor mente at det var bedre og bli gæren i hoften, enn i hodet!!!.

Da min mor la seg, var hun meget sliten i bena, men hun hadde ledd mye. Mine foreldre leste mye for oss, da vi var små.

Da jeg ble tre år lå jeg på Kronprinsesse Marthas Institutt for hofteskaden, der hilste Faradiba på alle barna, på barneavdelingen. Thoris var der også, da jeg hadde en onkel der, med gratis is en gang i uken

Min barndom i Oslo var fylt med Nordmarka sommer som vinter, og kjærlighet og lek slik en gutt skal ha, langrenn, i Nordmarka og slalåm i Rødkleiva, om sommeren tok fatter´n oss med på turer i skog og mark, og mange flotte somre på Skåtøy utenfor Kragerø.

Skolen begynte og jeg gikk mine to første år på Slemdal skole i Oslo, videre gikk jeg

tredje til og med åttende klasse på Huseby, i en hjelpeklasse p.g.a. hjerneskaden. En kan vel si at det var på Huseby skole det skjedde, at gjennom en klassevenninne møtte jeg Jesus for første gang, og gjennom Jesus kom jeg til Gud og ble frelst den gang gjennom Teen Sing som 12 åring.

Niende klasse, synes jeg ikke var noe, vi hadde flyttet til Elverum og der var det et tøft miljø. Min mor tok lærerutdannelse der, jeg konfirmerte meg der, etter overbevisning om at dette var riktig og gjøre, videre gikk jeg på Viken folkehøyskole i Gjøvik, før vi igjen flyttet til Kyrkjebø i Sogn og Fjordane der min mor fikk seg jobb som lærerinne.

Vi flyttet en del rundt egentlig på et lite område mellom Vadheim og Høyanger, jeg fikk min ungdom der på godt og vondt, jeg fikk ingen kristne venner der, tiden gikk og jeg falt fra, men av og til kom det noen linjer opp som fikk meg til å tenke: ”Halleluja min sjel er fri, min trellestand er nå forbi, på land og hav min sak er klar, hvor Jesus er jeg himlen har” han var med meg hele tiden, selv om jeg falt fra.

Militæret kom, Madla i seks uker. Haakons Vern i Bergen i tre mnd, og resten av tiden ble avtjent på Trondenes fort i Harstad, detta var tungt, men jeg prøvde og dimmitere med hjerneskaden som grunnlag, men de sendte meg til prøver, og det viste seg at skaden hadde grodd, og jeg ble så glad at jeg glemte å dimmitere.

Etter militæret begynte jeg og jobbe som snekker og holdt på med det et par år, før jeg begynte på ÅSV som det het den gangen, aluminiumsverket i Høyanger, og mens jeg jobbet der skjedde det store. Gjennom bladet Romantikk fant jeg den store kjærligheten, så hvis noen spør meg hvor jeg var da Oddvar Brå brakk staven, så vet jeg det, jeg var på vei til Skien 28.2.1982.

Så ble jeg gift i Gjerpen kirke den 09.11.85. Vi har vært igjennom mangt begge to, men jeg er en lykkelig mann, verdens lykkeligste mann, men selvfølgelig ingen kommer vel unna problemer på en eller annen måte gjennom livet, vi har prøvet og feilet som alle andre. Vi bodde i en liten leielighet på 39 kvadrat i 13 år, etter det flyttet vi til Eidanger, og der bor vi fortsatt.

Jeg jobber nå ved ahlsell A/S i Porsgrunn, tideligere Stavanger Rørhandel A/S, hvor jeg trives meget bra, der har jeg snart jobbet i 11 år.

Etter et par år på jobben, første nyttårsdag, ble jeg sendt til Sykehuset med store magesmerter, det viste seg, at den medfødte systen som jeg hadde fått ved fødselen ville ut, så jeg ble operert, en ufarlig vannsyste, et ribbein og en nyre måtte ut, til sammen 7,5kg, et par dager etter operasjonen, var det inn på intensiven i Skien, der jeg hyperventilerte i tre døgn, jeg hadde fått blodpropp på begge lungene, og på det verst tenkelige stedet på lungene, hadde jeg kommet et par timer senere hadde ikke livet kunne blitt reddet, til sammen lå jeg på sykehuset i ca 4mnd, og min kone har støttet meg hele veien, uten henne vet jeg ikke hva jeg skulle ha gjort

Faren min døde i en voldsom bilulykke for ca. 15 år siden ved Sande utenfor Drammen, dette tok jeg meget tungt, da vi hadde kranglet dagen i forveien, og skulle egentlig vært med på turen, og reiste hjem ganske sint, visste ikke da hvor mye dette ville plage meg, med vonde drømmer, og slike ting. I dag har jeg bedt for dette og jeg har tilgitt ham for det som skjedde og har fred i mitt hjerte. Min kone Bjørg har hjulpet meg mye i sorgen, hun har et godt hjerte.

For ca tre år siden fant min kone Bjørg veien til Gud gjennom Jesus, halleluja dette ble et vendepunkt i livet vårt, hun fikk et bedre liv gjennom Gud, hun var i to forskjellige menigheter før hun havnet på Evangeliehuset i Porsgrunn, etter hvert fikk hun flere og flere venner der, og jeg fikk etter hvert del i det, og til slutt kalte Gud på meg, og jeg tok imot med et åpent hjerte, for sikkerhets skyld bad jeg og Bjørg frelsesbønnen sammen, halleluja jeg var kommet hjem igjen til Gud min rette far, og i tillegg følte jeg meg heldig, så mange herlige venner jeg har fått. Min kone spesielt og alle de nye vennene mine har hjulpet meg dit jeg er i dag.

Jeg bestemte meg for og melde meg inn i Evangeliehuset, og tok kontakt med Trond Moi, meldte meg ut av statskirken, og den 19.11.2006, ble jeg døpt i Evangeliehuset, etter å ha blitt døpt spilte de sangen

”Halleluja min sjel er fri, min trellestand er nå forbi, på land og hav min sak er klar, hvor Jesus er jeg himlen har” jeg ble så rørt at det kom noen tårer, og jeg kjente at Jesus tok på mitt hjerte, og jeg ble fylt av fred.

Jeg startet på et Alfakurs i regi av Evangeliehuset, og ble bedre kjent med venner og ledere, alfakurset har gitt meg meget, og stor innsikt, og en meget rik Alfaweekend i Hjartdal har gitt meg mye, som har festet seg i hjertet mitt, så jeg kan virkelig anbefale et Alfakurs til alle, skal begynne på et nytt til høsten det er helt sikkert, jeg går nå i en cellegruppe to ganger i måneden, en videreføring av alfakurset.

Så jeg vil si til ledere og kursledere at Gud og Jesus virker i dag, de leger, hører bønner, og er blant oss, er med oss hele tiden. Hadde jeg ikke hatt Gud og Jesus ved min side, er jeg sikker på at jeg ikke hadde levd i dag.

Ole Ljungberg

Kinesiske kristne

Kinesiske kristne aktive på sosiale medier

 
Kristne i Kina deler sin kristne tro på Weibo, Kinas gigantiske, statsregulerte sosiale nettverk. Noen utfordrer også sensuren ved å poste innlegg mot religiøs forfølgelse.

Tidligere generalsekretær i den norske avdelingen av Åpne Dører, Stig Magne Heitmann, synes det har vært en nesten utrolig utvikling i Kina i forhold til for en generasjon siden.
- Kristne er blitt mer bevisste når det gjelder sin tro, og de ønsker å være med å sette dagsorden i samfunnet. Kristne finnes i alle sektorer og på alle nivåer. De vitner frimodig om sin kristne tro, samtidig som de fremholder at kristne verdier bør være med å forme samfunnet, sier Heitmann.
 
400 millioner på nett
World Watch Monitor skriver i en artikkel at Weibo har 400 millioner brukere. Kristne har blant annet brukt Weibo for å samle stemmer til et kristent band, Rainbow Come, som er med i en kinesisk utgave av tv-programmet «X Factor», med stor suksess.
Ifølge China Internet Network Information Centre, er 40 prosent av Kinas befolkning nå på nett, og de fleste er også mikrobloggere.

Noen av de kristne bloggerne på Weibo har et stort antall personer som følger bloggene deres. Pan Shiy, en velstående kristen som har tjent sine penger på eiendommer, skal ha over seks millioner som leser hans blogg, der han blant annet deler bønner på søndager.
I likhet med Twitter, er meldingene på Weibo begrenset til 140 tegn. Men 140 tegn på kinesisk tilsvarer 70-80 ord på norsk, nok til å sette i gang en debatt eller å begynne å fortelle en historie.
 
Oppmykning
Selv om det har skjedd en oppmykning i kinesiske myndigheters holdning til kristne, var landet for et år siden fortsatt så høyt oppe som på en 21. plass på Åpne Dørers liste over de land hvor kristne utsettes for mest forfølgelse. Stig Magne Heitmann sier at det utvilsomt skjer en oppmykning i Kina, og at det er spesielt interessant med tanke på hvilket lokomotiv 

Kina på mange måter er i verdenssamfunnet.
- Det virker ikke som om myndighetene er opptatt av å slå ned på kristne vitnesbyrd. Verre er det nok når kristne fremmer kritikk mot myndighetene for mangel på trosfrihet og brudd på andre menneskerettigheter, sier han.
 
Sensur
Weibo er ikke overraskende underlagt en viss sensur, om enn mildere enn andre typer medier i Kina. Nettpolitiet har for eksempel blokkert mange søkeord på Weibo, slik som Tiananmen, revolusjon, opprør og 1989 – året for studentopprøret på Den himmelske freds plass (Tiananmen).

Men myndighetene har for eksempel så langt ikke stoppet en debatt på Weibo om landets ettbarnspolitikk. Ifølge USA Today flommet Weibo formelig over av kommentarer etter at det ble lagt ut bilde av en kvinne som ble tvunget til å ta abort på et nesten åtte måneder gammelt foster. Og de fleste innleggene var kritiske til den gjeldende ettbarnspolitikken.
 
Sikkerhetsventil
Noen tror myndighetene tillater Weibo fordi de tror de kan dra nytte av det selv. Blant annet har Weibo satt søkelys på tilfeller av korrupsjon på lokalplanet, og sentrale myndigheter vil redusere korrupsjonen. En vurdering fra myndighetenes side kan også være at Weibo kan fungere som en slags sikkerhetsventil der misnøye kan få utløp. Samtidig er myndighetene selvsagt klar over hvilken rolle nettet og media spilte under «den arabiske våren».

Forum 18 vurderer det slik at Weibo til en viss grad er med på å øke den religiøse friheten i Kina. Men den er ikke ennå, og vil kanskje heller ikke bli, et effektivt middel for folk til aktivt å forsvare religions- og trosfrihet. Per i dag må Weibos brukere nøye seg med å kunne uttrykke sin religiøse eller ikke-religiøse tro offentlig – noe som ville vært utenkelig i Kina for ganske kort tid siden.

Bilde: Flere hundre millioner kinesere er på sosiale medier. Illustrasjonsfoto: yaymicro


Ole Andreas Husøy, KPK
10.01.2013 10:13

"Israel okkuperer ikke Samaria og Judea"

"Israel okkuperer ikke Samaria og Judea ifølge internasjonal folkerett Israel today Magazine 2013.06.15 Flere professorer ved en konferanse på Bar-Ilanuniversitetet i Tel Aviv med temaet:"Israel og internasjonal lov," oppfordrer til å ikke kalle Israel en okkupasjonsmakt. Ortodoks jødisk gutt i Samaria Under tittelen "Israel og internasjonal lov," har professorer i internasjonale lover fra hele verden vært samle til konferanse ved Bar-Ilan University i Tel Aviv for å diskutere spørsmålet om Israels tilstedeværelse i og suverenitet over den såkalte "Vestbredden". Professor Avi Bell ved University i San Diego i USA forklarte til Arutz Sheva, at det er "feil å tenke på at dette er en enkel sak. Dertil er de internsjonale lover meget kompliserte." Bell bemerket at "måten lovene internasjonalt er diskutert på, ved å tolke at Israels sak er helt klart uutholdelig, har Israel derimot i virkeligheten en meget god juridisk sak tll å kunne fortsette sin suverenitet over disse områdene." Professor Jeremy A. Rabkin ved George Mason University i USA mente "at siden etableringen av FN, "har ingen andre land i verden erkjent at de noen gang har vært involvert i ulovelige grenseendringer. Som sådan er dette en svært fleksibel kategori uten moderne rettspraksis. Derfor er det helt urettferdig å skape en internasjonal lov som bare skal gjelde for staten Israel." I mellomtiden er det offentliggjort en meningsmåling utført av Smith Forskning på vegne av Knesset er, som viser at 68 prosent av Israels innbyggere er imot å avgi Judea og Samaria til araberne, fordi dette ville utgjøre en alvorlig sikkerhetstrussel mot den jødiske staten. Før Israel erobret Judea og Samaria under seksdagerskrigen i 1967, brukte arabiske styrker jevnlig det strategiske høylandet på Golan til terror- og militære angrep på Israels sivile befolkningssentra.

Nordisk Styrke

Nordisk FN-styrke på Golan-høydene
 



















FN's generalsekretær Ban Ki-moon forhandler nå med Sverige om muligheten for å sende skandinaviske FN-tropper til Golan-høydene i stedet for den østerriske styrken på 380 mann, som nå drar hjem, opplyser en fremtredende israelsk kilde.

Ban har dessuten anmodet om å utvide antall soldater i denne styrken og oppgradere kampevnen.
Ban og FNs tidligere utsending til Syria, Lakhdar Brahimi, har vært i kontakt med Sveriges utenriksminister, Carl Bildt, om dette og anmodet om at Sverige sender en FN-styrke dit. Bildts reaksjon skal ha vært positiv. Han gjorde det imidlertid klart at han kun ville sende soldater som ledd i en større nordiske FN-enhet som omfatter tropper fra Finland, Danmark og Norge.
 
Vil gjøre FN-styrken mer robust
Fra svensk side ga man også uttrykk for et ønske om å få kommandoen med hele UNDOF-styrken, som dessuten omfatter India og Fillipinene.
Sverige ønsker videre å fremme UNDOFs mandat og gjøre FN-styrken mer robust, så den vil kunne forsvare seg hvis den blir angrepet.

Det nåværende mandatet tillater bare bruk av pansrede vogner, utstyrt med maskingeværer, og at alle FN-soldater kan ha personlige våpen. I dag er det bare deler av UNDOF-soldatene som bærer våpen.
Videre ønsker Sverige en tydeliggjøring av kampreglene, som nå er relativt vage og ikke tillater at FN-soldatene reagerer hvis de blir angrepet.
 
Israel
Israel kjenner til FNs kontakt med Sverige, men ønsker ikke å spille en aktiv rolle.
-Vi følger nøye med på generalsekretærens kontakt med Sverige, men ønsker ikke å iverksette noen kontakt med Sverige eller andre land, sier en israelsk talsmann. – Ansvaret for å erstatte østerrikerne I UNDOF er FNs ikke Israels.

Statsminister Binyamin Netanyahu sier at Israel ikke har noe å gjøre med den interne konflikten i Syria, men vil forsvare seg hvis de blir angrepet, og gå til aksjon hvis landets nasjonale sikkerhet trues.
Ifølge en FN-talsmann foreligger det «tilstrekkelig med tilbud til å fylle hullene etter Østerrikes tilbaketrekning.»


Richard Oestermann
14.06.2013 12:20

Hele Verden

Har hele verden i hjertet
 
Gud la tidlig en drøm ned i hjertet til Mary Felde om å nå verden med evangeliet. Den drømmen har hun fulgt. I februar åpnet hun bibelskole i Etiopia.

Det er ei dame med en stor brann og visjon i hjertet som 25. februar åpnet bibelskole i Etiopias hovedstad Addis Abeba. Til daglig er hun rektor ved bibelskolen til evangelist Peter Youngren i Nairobi i Kenya, World impact Bible Institute. I syv år var hun misjonær på Filippinene. Nå har hun vært tre og et halvt år i Nairobi, og innimellom har hun i en årrekke reist i mange forskjellige land på misjonsoppdrag og undervist i menigheter, på bibelskoler og konferanser.

- Det er fantastisk å se Gud i aksjon, og nok en gang overrasket han meg, sier Mary.
Hun refererer til den nyoppstartede bibelskolen i Etiopia, der hele 65 elever nå nettopp har fullført første modul og flere andre allerede har registrert seg.
 
Frelst og kalt til tjeneste
Mary vokste opp i Nordfjord i Sogn og Fjordane, men reiste fra bygda rett etter videregående skole for å studere på Gjøvik. Den unge jenta ville bli dataingeniør. På fritiden hadde hun et ønske om å spille volleyball og det var på den måten hun kom i kontakt med kristen ungdom og etter hvert tok imot frelse. Og da hun senere var på disippeltreningskole i regi av Ungdom i Oppdrag, opplevde hun at noe ble plantet dypt i hjertet, et stort ønske om å dele evangeliet med de som aldri hadde hørt.

Men når skulle det skje, når skulle hun få anledning til å reise.
- Jeg var ferdig utdannet dataingeniør da jeg var 20 år, forteller hun. Etter det begynte jeg å jobbe, men var allerede litt lei som 22 åring.
Mary var ivrig etter å komme ut og begynte å spørre Gud: ”Er det nå jeg skal reise ut, for da må jeg si opp jobben tre måneder i forkant.” Det gjaldt å planlegge for å være klar.

Hun var på nippent til å takke ja til en annen jobb, men hørte tydelig Herrens tiltale på at hun skulle bli der hun var.
- Og like etterpå fikk jeg spørsmål om jeg ville gå over i kursavdelingen i den jobben jeg hadde, forteller hun.
– Der stortrivdes jeg fra første dag, og forstod snart at dette var en viktig forberedelse for den tjenesten jeg skulle ut i.
 
Misjonær på Filippinene
Mary reiste nå rundt i hele verden og underviste innen satelittkommunikasjon, blant annet i mange land i Østen. - Og da fikk jeg disse landene og folkene i hjertet, sier hun.
Samtidig var hun med på misjonsturer i menigheten hun tilhører her hjemme i Norge, OKS.

På en av turene besøkte hun OKS-misjonærer på Filippinene, og da merket hun at tiden var inne til å reise ut. Da hun kom hjem til Norge fikk hun fem bekreftelser i løpet av en uke på at nå var tiden inne. Hun fikk et års permisjon fra jobben og reiste til Filippinene.
I til sammen syv år ble hun så på Filippinene hvor hun underviste på bibelskolen til Paul Chace, samt reiste og prekte andre steder. Hun forteller om noen fantastisk spennende og lærerike år, og om hvordan Herren var med.
 
Et villig hjerte
Etter disse årene dro hun hjem og jobbet tett med misjonspastoren og andre på OKS.
- Jeg hadde sagt til Herren at jeg er villig til å være ute resten av mitt liv, forteller Mary. – Men etter en måned i Norge utfordret Herren meg på om jeg var villig til å være hjemme i Norge resten av mitt liv, og heller reise ut i misjon med Norge som base.

Mary slo seg til ro med tanken. Hun var tilbake på jobb som dataingeniør. Hun hopper så frem til høsten 2008 og forteller at hun da hadde lyst til å være med Peter Youngren på korstog.

- Jeg fant ut at han skulle til Pakistan det året, forteller Mary.
- Og jeg ble med. Han satte meg da til å undervise på lederseminaret med 3000 ledere. Det var helt fantastisk å merke responsen lederne hadde til undervisningen. Under en lunch sa så Peter Youngren: «Hvorfor holder du ikke lederseminarer på heltid? Det burde du.» Det bekreftet noe som allerede var i mitt hjerte.

I november det samme året hadde hun og en venninne to lederseminar i Kenya. Hun visste da at Peter Youngren planla å starte bibelskole i Kenya. - Og jeg tenkte at jeg kunne hjelpe til med å finne de rette folka til å drive bibelskolen, sier Mary. – Men Peter Youngren spurte om jeg selv ville flytte dit, ta ansvaret for oppstarten av skolen og være rektor.
 
Bibelskolerektor i Nairobi
Og slik ble det. Bibelskolen i Nairobi ble startet i august 2009 og bibelskoleelevene har kommet fra flere land og fra mange forskjellige kirkesamfunn. Mary underviser mye selv.

- Et viktig emne er selvrettferdighet kontra Guds rettferdighet, sier Mary. – Veldig mange kristne i Kenya og andre land både i Afrika og på andre kontinenter, vet ikke at rettferdighet er en gave. Jeg underviser enkelt om den gamle pakt kontra den nye pakt og opplever at folk tar imot.
 
Starter bibelskole i Etiopia
Da vi besøkte Mary i januar var hun ivrig opptatt med å skulle starte bibelskole i Etiopia.
- Fra 2004 til 2007 hadde jeg gleden av å være i Etiopia åtte ganger, men da jeg dro dit i oktober i fjor var det hele fem år siden siste gang, sier Mary. - Menigheten Addis Christian Center (ACCC) ble startet av OKS, men har akkurat nå i disse dager blitt selvstendig. ACCC har allerede plantet 11 menigheter rundt i Etiopia, og de bærer landet og folket sitt i hjertet. 

Jeg ble virkelig positivt overrasket over hvordan det hadde utviklet seg. Pastor Mesfin hadde nemlig for tre år siden også tatt initiativ til å starte et pastorfellesskap (Visionary Churches of Ethiopia) og 108 menigheter har allerede koblet seg på dette. De har også begynt å aktivt bruke Global Grace News sin undervisning. Styret for dette nettverket ønsker bibelskolen velkommen og vil stå med i arbeidet. ACCC har siden 2005 hatt i hjertet å starte bibelskole, og nå opplever vi at tiden er inne. Vi tror denne skolen skal få bli en velsignelse for hele Etiopia.

- Jeg kjenner at jeg skal handle på det jeg har i hjertet, forklarer Mary. – Hvis vi ikke handler på det Gud legger ned i oss så begrenser vi Gud. «Og det vil ikkje eg,» sier 45 åringen og avslører sitt vestlandske opphav. – «Eg er villig til å bli brukt kvar som helst Gud vil ha meg.» Guds tiltale i mars 1998 og drømmer som har ligget i hjertet i mange år begynner nå å bli en virkelighet – steg for steg for steg! Og i mai planlegges første tur til Sør-Sudan.

Bildetekst: Mary Felde elsker Afrika, først og fremst menneskene, men det er også mange flotte dyr her og sjiraffen er nok en favoritt.


Av Lisbeth Hoskuldsen, tekst og foto
13.06.2013 19:26

Hva gjør en gravid 16-åring?

Hva gjør en gravid 16-åring?

(Debatt): ”16 år og gravid,” prydet førstesiden på en Hedmark-avis 1 desember. ”Legen foreslo abort,” stod det videre å lese. Paret som ventet barn hadde begge jobb og var tydeligvis godt forberedt. ”Vi blir bekymret når vi hører at jenter under 18 år venter barn. At en 16-åring får barn er ikke normalt,” sier avdelingsjordmor Hilde Bangstad og helsesøster Astrid Michaelsen i samme avis.

Man kan jo begynne å lure på hvor mye historie disse representantene for sunn helse har fått med seg. Forskerne mener at Maria, Jesu mor var 16-17 år da hun fikk sin førstefødte, for det var ikke unormalt på den tiden. Det ble jo folk av han og.

Når jeg hører helsevesenets hysteriske advarsler til unge kommende mødre, begynner det å sige inn over meg hvor presset unge gravide må være når de kanskje motvillig går med på et abortinngrep. Er det et land i verden som skulle klare å gi gode oppvekstvilkår for barn, er det jo nettopp vårt. At barn blir terminert er forferdelig. Det er mildest sagt å sage over greinen man sitter på. Derfor har jeg ofte undret meg over hva som får noen tilsynelatende humane leger til å drepe barn i mors liv. For barn er de jo, eller kommende voksne, om man skal bruke et slikt uttrykk. Med den begavelse og ressurs for samfunnet hvert menneske faktisk er.

Har alltid ment at drap er verste form for ondskap. Men å bare kalle mordere onde, holder tydeligvis ikke i dagens rettssamfunn. Det så vi jo i Breivik-saken. Man skal jo helst tildeles en diagnose som forklaring på ondskapen også.

Derfor fikk jeg et mulig svar etter min mangeårige undring da jeg leste samme avis en gang i november. En ung mann fra Ringsaker skårer opp til 34 på skalaen for farlighet for bl.a etter sigende å ha drept 2 katter ved henging på en psykiatrisk institusjon. Håper denne skalaen går langt. I tillegg har han fått diagnosen” dyssosial personlighetsforstyrrelse” etter 
 Så der har vi det! Da er det vel sannsynlig at det kan være denne diagnosen disse legene 

har. De ikke bare planlegger å drepe barn, de gjennomfører det pinadø også! Noen vil hevde at abortleger bare utfører det makthaverne har bestemt. Men under Nürnberg-prosessene i rettsoppgjøret etter krigen, hevdet jo soldater og offiserer som drepte 6 millioner jøder det samme: " Vi adlød bare ordre! "



Harald Thorubo
15.12.2012 16:08