I over 20 år har han sunget og evangelisert. I juni kommer boken om Jørn Strand: «Er det rart at jeg er glad?», historien om Jørn Strand.
- Jeg har sunget det så mye at det i grunn har blitt et livsord, så det er en grei tittel, mener evangelisten selv.
Strand er spent på resultatet av biografien som kommer ut på Norge IDAG sin generalforsamling på Bildøy 20 – 23 juni.
«Er det rart at jeg er glad?», historien om Jørn Strand, er skrevet av Tor – Bjørn Norgaard, en av Norge IDAGs egne frilansjournalister. Boka handler i korthet om veien fra vanskelig barndom, via livet som narkoman og inn i tjeneste som sanger og evangelist.
- Det er et vitnesbyrd og en slags fortelling om livet mitt, sier Strand, og peker på at hovedfokuset ligger på det å se bak tjenesten hans som evangelist.
Åpen og gjennomsiktig
Da Jørn ble frelst i 1991, var han en narkoman som var gitt opp både av samfunnet og seg selv. Hele livssituasjonen hans så elendig ut. Ikke hadde han utdannelse, og alt han satt igjen med fra skolen var dårlige karakterer. - Det så ikke så lyst ut i menneskes øyne, men når en gir seg over til Gud er det full opprettelse på alle plan, mener Strand.
Derfra gikk det omtrent rett ut i tjeneste, før han begynte for fullt i 1994. - Jeg har lenge fulgt med på tjenesten hans med interesse, sier forfatteren av boken Tor – Bjørn Nordgaard.
Han synes det har vært både interessant og gøy å få et nærmere innblikk i livet til Jørn Strand gjennom arbeidet med boken, som har pågått det siste året. Han er glad for at Strand har valgt å snakke åpent og våget å være gjennomsiktig med livet og tjenesten sin.
- Det er mange sterke historier, forsikrer Nordgaard.
Forfatteren synes også at det har vært spennende å få et innblikk i en livshistorie som har blitt radikalt snudd opp ned på grunn av troen på Jesus.
Uredd evangelist
Nordgaard forteller at han hele tiden hatt inntrykk av Jørn som en helhjertet og fokusert evangelist, der førsteprioritet er å nå ut til mennesker med evangeliet.
- Jørn og kona Pernille jobber ikke fra 9- 16. De lever i dette. Det er livet deres å tjene Gud og nå ut til mennesker.
Han vil derfor beskrive Strand som en helhjertet, fokusert og uredd evangelist. Forfatteren peker på et sted i boken der Strand sier:
- Når jeg en dag kommer til himmelen og blir konfrontert med at mennesker gikk fortapt, og må svare på hva jeg gjorde med det, da er jeg glad for å kunne si: «Jeg har prøvd det meste.»
- Han har vært tydelig med det budskapet han står for, mener Nordgaard og fortsetter.
- Det er en historie som har mulighet til å bringe håp i håpløse situasjoner og inspirere til tro, ettersom hans situasjon var håpløs.
Evangelisten selv er enig i dette og legger til at det er viktig å få frem hva Jesus gjør i landet vårt. Han kaller boken for en vitnesbyrdbok, fordi den handler om en som hadde et dårlig utgangspunkt for å tjene Gud. Med det henviser han til seg selv.
- Dersom jeg kan bli brukt av Gud, kan alle det, sier Strand.
Peker på Gud
På bakgrunn av dette mener han at det egentlig ikke finnes noen som kan sette seg på bakbeina, for med Gud på laget kan alt skje. Han ønsker at boken skal være motiverende, og forteller at han har møtt mange på sin ferd som sier: «Det er lett for deg å si. Du vet ikke hva jeg har opplevd i livet mitt». - Gud kan gjøre hva som helst med hvem som helst. Det handler veldig mye om å stille seg disponibel, sier Strand, og legger til at han håper at boken skal være til inspirasjon for andre til å gå med Gud.
Når Strand leser bøker om andre som opplever ting med Gud er det en inspirasjonsfaktor i hans tjeneste. Derfor er planen å bruke «- Er der rart at jeg er glad?» i evangeliseringssammenheng. Han presiserer samtidig at de ikke kommer til å stå på gaten å dele den ut.
- Vi kommer til å gi den til folk vi møter, og som vi opplever er oppriktig interesserte i Gud. Mange kommer nok til å kjenne seg igjen også, tror han. Strand ønsker også at folk skal sitte igjen med tanken: «Oi, vi har en stor Jesus», og forteller at han har et oppriktig ønske om å ære navnet Jesus.
- Det er det vi evangelister gjør. Vår oppgave er ikke å preke, men å peke på han.
Bahamas?
Egentlig spurte et forlag evangelisten om han ville skrive en selvbiografi for noen år tilbake, noe han også prøvde. Men han bestemte seg for å legge det ned fordi det ble for vanskelig å skrive en bok om seg selv.
- Slike bøker skal en helst skrive etter man er død, sier Strand spøkefullt og ler.
Hvorfor ombestemte du deg?
- Det var kanskje det at tiden var inne nå. Vi har fått litt mer kjøtt på beina, svarer han og peker på tjenesten sin.
Samtidig fremhever han at det var mye lettere å si ja når Norge IDAG kom og spurte, siden det var Tor-Bjørn som skulle skrive boken, og ikke evangelisten selv.
På spørsmål om hva han skulle ha gjort om han ikke var evangelist kommer det kjapt at da skulle han ha prøvd å starte en bedrift.
- Jeg hadde nok druknet meg i mye arbeid, blitt søkkrik og ligget på Bahamas når jeg var 60 år, sier han og ler godt.
Strand er uansett mest glad for den dagen han fikk oppleve at Jesus virkelig lever. Han beskriver den som en ny start og den mest grunnleggende forandringen i livet hans.
- Uten den hadde det ikke vært så mye å rope halleluja for, mener han.
Av Aud Malene Håland Einefors
06.06.2013 10:31
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar