Nicky Cruz

Nicky Cruz til Norge
Den verdenskjente evangelisten Nicky Cruz kommer til Norge for første gang på ti år. 13.-15. september taler han på høstkonferansen til pinsemenigheten Filadelfia Vennesla.

– Da Nicky Cruz var i Norge i 2003, talte han i Oslo Spektrum på 20-årsjubileet til Evangeliesenteret. Da sa han fra plattformen at det ville komme til å være hans siste norgesbesøk. Men ti år senere har Herren sendt ham til oss på nytt, sier koordinator for konferansen, Hugo Diaz.
 
God hukommelse
Han forteller at han flere ganger har opplevd at Gud har minnet ham om å invitere Cruz til Norge, og da han i vinter gjorde alvor av å ta kontakt med den amerikanske evangelistens kontor for å invitere ham til Vennesla, fikk han ja på første forsøk.

– Han har ledig tid i timeplanen akkurat den ene uken da konferansen deres skal være, og han ba meg hilse og si at han gjerne vil komme, og at han husker deg, sa sekretæren hans til Diaz.
Dette var spesielt å høre for Diaz, som bare hadde tatt kontakt med ham en gang for 13 år siden.

 I år 2000 gikk jeg gjennom en svært vanskelig tid i mitt personlige liv, mens jeg var pastor i en menighet. Da sendte jeg et brev til Nicky Cruz sin organisasjon og ba om forbønn. Da han besøkte Norge tre år senere, oppsøkte han meg på arbeidsplassen min, som på den tiden var et bilverksted i Bergen, fordi han husket brevet og ville treffe meg. Jeg hadde et veldig sterkt møte med ham den gangen. Nå, ti år etter dette, sier han at han fortsatt husker det. Det forteller mye om hjertet hans, sier Diaz.
 
Forbereder vekkelse
Hugo Diaz tror at Gud holder på å forberede sitt folk i Norge på vekkelsestider, og at storbesøket i september er en brikke i Guds plan i denne prosessen.
– Jeg tror at Nicky Cruz sitt budskap om kjærlighet, tilgivelse og enhet er akkurat det budskapet Norge trenger i dag. Derfor håper vi at folk kan komme fra alle kanter til Filadelfia disse dagene. Vi har gjort oss klare for å ta imot mange folk, og det skal bli plass til alle, sier han.

Sørlandsbygda Vennesla ligger om lag to mil nord for Kristiansand, og Diaz forteller at de har gjort avtaler om spesialtilbud på overnatting i distriktet for dem som kommer langveisfra til konferansen. Filadelfia Vennesla er Norges største bygdepinsemenighet, og lokalet rommer om lag 1400 personer. Diaz håper imidlertid på mer enn det dobbelte antall deltakere av dette.

– Vi håper at i hvert fall 3000 mennesker kommer. Vi vil sette opp telt like utenfor lokalet, slik at det til sammen blir plass til alle.
Nicky Cruz kommer til å tale på store kveldsmøter alle tre kveldene, og på ettermiddagene blir det internasjonale lovsangsfester med musikalske krefter fra en rekke av de internasjonale kristne miljøene i distriktet. Lørdag formiddag blir det dessuten i tillegg seminar for ledere.
 
Verden rundt i 50 år
Nicky Cruz har nå blitt 75 år gammel, men er fortsatt fullt engasjert i tjeneste. Han vokste opp i Puerto Rico med foreldre som var spiritister og mishandlet ham både fysisk og psykisk i årevis. Familien bodde i et av de verste strøkene i landet, og han havnet ofte i trøbbel. Femten år gammel ble han sendt til New York av sine foreldre, for å bo der sammen med sin storebror.

Han rømte tidlig fra sin bror, og begynte å leve på gaten i stedet. Han ble medlem av Mau-Mau gjengen, en brutal og fryktet gjeng i New York, og bare 6 måneder senere ble han utnevnt til krigsherre i gjengen.

Livet i gjengen bestod av å slåss og forsvare gjengens territorium i byen. Narkotika, drap og knivstikking var en stor del av Nickys hverdag. Fryktløs og nærmest immun mot fysisk smerte, steg han raskt i gradene og ble Mau-Mauenes leder, fortelles det på hans nettsider.
Vendepunktet for Nicky var et møte med forkynneren David Wilkerson, som vandret rundt i de krigsherjede gatene i Brooklyn.

– Jesus elsker deg, sa Wilkerson til gjenglederen.
Cruz truet med å drepe ham, men noen uker senere, under en møteserie David Wilkerson holdt på St. Nicholas Arena, overgav han sitt liv til Jesus og byttet ut våpnene sine med Bibelen.

Etter at han tok i mot Jesus som sin Herre og Frelser, ble han en del av David Wilkersons misjonsorganisasjon. Her ble han leder for Teen Challenge, en avdeling som hjelper mennesker i alle aldre som sliter med rusavhengighet. Nicky grunnla etter hvert en egen organisasjon, kalt Nicky Cruz Outreach. I de siste 50 årene har han reist verden rundt og delt vitnesbyrdet sitt på gater, i fengsler, i slumområder og på store stadioner. Tusener på tusener har gitt sine liv til Jesus etter å ha hørt hans vitnesbyrd om Guds store kjærlighet.


Av Tor-Bjørn Nordgaard
30.08.2013 11:24

Norges oljefond

Norges oljefond fortsetter å investeri i israelske selskaper
Ynetnews 2013.08.27

Norge ekskluderte i 2010 de israelske selskapene Africa Israel og Danya Cebus fra å kunne få lån fra oljefondet til bygging i Samaria. Nå har Norge gjort om dette vedtaket,


Norges finansminister Sigbjørn Johnsen

Sist onsdag opplyste Norges finansminister Sigbjørn Johnsen at Norge har gått gjennom saken påny, og finansdepartementet har bestemt at de nå vil reinvestere i israelske selskaper.

Det var oljefondets etiske råd som i 2010 anbefale at norsk oljefon ikke skulle investere i selskaper som var involvert i bygging av israelske bosetninger på Vestbredden.

En fersk gjennomgang avdekket at nenvte bedrifter og deres datterselskaper ikke lenger var involvert i byggingen av bosetninger på Vestbredden, og de hadde ingen planer om slike aktiviteter i fremtiden, opplyser Finansdepartementet i en pressemelding.

Er en stemme på KrF og V

Er en stemme på KrF og V fortsatt en reell stemme for regjeringsskifte
Svaret på dette spørsmålet er igjen uklart – etter at vi synes det har vært ganske klart en stund. Vi er bekymret over en overraskende felles uttalelse fra KrFs leder Knut Arild Hareide og Venstres leder Trine Skei Grande rett før valget, om «front mot Frp».

Uttalelsen i Dagsavisen og Dagen kan tolkes som om de to partier vil danne felles front mot en regjering etter valget der Frp er med. Prøver de nå det samme mindre enn tre uker før valget, som de prøvde ved de to siste valgene?
Og er de ikke klar over at det bidro til at den borgerlige siden tapte med knapp margin- til tross for et flertall borgerlige stemmer begge ganger? Hvorfor må vi spørre slik?
 
To lover i norsk politikk
Jo, fordi i norsk politikk synes to lover trygt etablert.
Den første er lex Aarebrot. Den sier at de som kan stille på beina et troverdig regjeringsalternativ, for å overta styringen av landet, kan få fire prosentpoeng ekstra oppslutning av velgerne.

Med Venstres og KrFs ny anti-Frp–front risikerer vi at velgerne igjen føler at et slikt troverdig regjeringsalternativ er rokket.
Utspillet kom rett etter at en gallup viste Høyre ned med fem prosentpoeng. Det blå-blå flertallet, av Høyre og Frp, var borte, for første gang på lenge. Politikk kan ikke bare baseres på stabile solskinnsdager. Det mest sannsynlige hele tiden har vært at det ikke blir borgerlig flertall uten Venstre og KrF. Og de to sentrumspartiene skaper igjen usikkerhet om sin vilje til å bidra til en borgerlig regjering – der også Frp inngår som et parti som er større enn 

Venstre og KrF til sammen. Vi skulle tro de tok ordre fra Arne Strand i Dagsavisen.
Den andre loven for velgerbevegelsen i norsk poltikk, har vi kalt Lahlums lov. Historikeren Hans Olav Lahlum viste i en kronikk at velgerne i 100 år har søkt flertallsalternativer og flytter stemmer for å gjøre det mulig.

Det kan virke som om Venstre- og KrF-lederne har gitt velgerne jobben med å flytte enda mer stemmer de tre ukene som er igjen.
 
Tvinges velgerne til å flytte stemmer – for eksempel til De Kristne?
Men tiden kan være for kort til å sikre borgerlig seier hvis Venstre og KrF virkelig begynner å rote med velgernes tro og tillit til at det kan etableres et borgerlig regjeringsalternativ med Frp – uten så mye bråk i starten at regjeringen blir skadeskutt. Vi vil ikke undervurdere faremomentet.

Det vi alle vet hele tiden, er at AP og partiets allianse med LO, som blir tettere og tettere, har sin store tid de tre siste ukene før et valg. Som før ser de nå en begynnende valgvind. Stoltenberg kan gå forbi Erna Solberg i popularitet som statsministerkandidat, viser målingene. Og Ap er igjen på noen målinger Norges største parti, i stedet for Høyre.
Får de vind i seilene kan de igjen kjøre det tradisjonelle valgkortet om borgerlig rot. Det gjorde at de vant med knappest mulig margin – og et flertall av stemmer på borgerlig side –ved de to siste stortingsvalgene. Vi kan ikke se bort fra store endringer på slutten av valgkampen. Vi håper ikke det skjer. Men spenningen er øket.

Arbeiderpartiet er det eneste parti som virkelig kan valgkamp. Deres strategi bygger på at dersom så og så mange av egne hjemmesittere kan mobiliseres for å gå til valgurnene, og noe over 50 prosent av LO-medlemmene, så viser utregninger Ap-seier igjen.
 
Hvordan sentrum bidro til to tapte stortingsvalg
Det kan virke som om to sentrumsledere gir dem drahjelp slik som ved to tidligere valg. De forstår det kanskje ikke. Men slik er det. Vi har forklart hvordan det skjer. Dette lar seg ikke vifte bort.

De to partilederne i sentrum driver igjen et høyt spill – på bekostning av det flertall som ønsker et regjeringsskifte – der Frp er et nødvendig innslag. Problemet er at Venstre og KrF ytrer seg igjen som om de bare vil ha regjeringsskifte dersom ikke Frp kommer i regjeringen. Det er et tilbakefall i gamle synder.
Og det er ikke sterkt begrunnet i politiske standpunkter, men har røtter i gammelt Frp -hat.
 
Irrasjonell Frp-motstand i KrF
Vi må da si at Frp har ingen standpunkter som fra en kristen synsvinkel er verre enn Venstres kulturradikalisme. Frp har derimot en rekke standpukter, blant annet på Israel, som stemmer over ens med KrF-velgeres syn. Det har ikke Venstre.

Frp har også et helt annet og mer positivt syn på kristendommens plass i samfunnet og det offentlige rom enn Venstre har. Partiet var straks klar med et nei til at kommuner maler over kors på kristne gravsteder – som er hovedoppslaget i denne avis.
I en rekke kristne saker er det Frp og KrF som står sammen, mens Venstre er på den sosialistiske siden.

Dette viser at det inngrodde Frp-nei i KrF-ledelsen er irrasjonelt. Og det har kostet oss borgerlig valgseier to ganger før.

Det igjen gav muligheten til avkristning av Norge. Det ble ekstra dramatisk at KrF tilpasset seg ved å avkristne eget parti. De gikk over på allmennbegrunnelser i stedet for bibelske begrunnelser, ut fra Guds Ord, i politikken. Det skjedde ved å fjerne bekjennelsesparagrafen Det ble et dramatisk avsnitt av vår historie. Og det var ledet av uklok politisk strategi.
 
Fortolkingen av Venstres og KrFs regjeringsstandpunkt
Men vi har i måneder fortolket uttalelsene fram og tilbake hver eneste uke fra Venstre og KrF-lederen slik at de ville sikre en borgerlig regjering, uten noe mer kluss, dersom det ble et borgerlig flertall.

Det måtte fortolkes. Og vi valgte denne fortolkningen som den beste. Det betød at en stemme til de to partier betød at de godtok Frp som regjeringsparti om det ble et borgerlig flertall ved valget. Om Frp kom med i regjeringen, ville de kanskje ikke selv gå inn der, i hvert fall ikke KrF. Det er helt OK. Det kan til og med være en fordel for gjennomføringskraften – dersom man skal rydde raskt opp i arveavgift og formuesskatt, i Plan og bygningslov, i strandlov og alt som svekker lokalt selvstyre og kystkulturen. Venstre og KrF er mer tilbakeholdende på det vi kan kalle de haugianske endringer i politikken.

Nå er det uklart igjen, om Venstre og KrF vil spille på lag med et borgerlig flertall av velgerne – der Frp blir en viktig del av bildet. Slik ble aksentueringen i fellesuttalelsen tre uker før valget.
 
Resten av valgkampen?
Får Ap nå anledning til å kjøre sitt gamle trumfkort i resten av valgkampen: Vi vet ikke hvilken regjering de borgerlige er i stand til å stille, alt er usikkert! Både De Kristne og Kristent Samlingsparti, fornyelsen i norsk kristen politikk, forstår politisk strategi. Man vet hva man stemmer i regjerings-spørsmålet om man stemmer på dem. De Kristne vil samarbeide med Høyre og Frp om en regjering. Slik burde det være med KrF og. KrF trenger ikke sitte i en regjering. Men vi trenger et regjeringsskifte og et systemskifte – og derfor Frp i regjering. Det må sies av KrF og Venstre.
 
Dødshjelp-syndromet
Siden halve Frp er uenig i det famøse dødshjelpvedtaket fra forrige landsmøte, og alle andre borgerlige partier er imot det, er det ikke reelt å argumentere fra KrFs side som om dette Frp-standpunktet har noen sjanse i en ny borgerlig regjering der Frp er med.
Jo mer man samarbeider, jo mer dødt vil det snart ligge. Og det ved Hareide og Grande. De er intelligente så det holder.

Noe annet ligger bak fellesuttalelsen. Det er høyt spill.
Vi ser faren for borgerlig splittelse igjen, som ved de to forrige valgene. Den er servert av to sentrumspartier som igjen vingler i regjeringsspørsmålet. De eneste som kan juble for en fellesuttalelse med «front mot Frp», er den sittende rødgrønne regjeringen.

 Finn Jarle Sæle
22.08.2013 18:35

Alle mennesker har et åndsliv.

Alle mennesker har et åndsliv.

Hans-Erik Dyvik Husby, av mange kjent som rollefiguren Hank von Helvete i gruppen Turboneger, hadde i mange år et utstakt rusproblem. Etter hvert endte han på LAR-produktet subutex. Det som følger nå, er utdrag av en samtale han hadde med en behandler, i en situasjon hvor Hans-Erik kunngjorde at han ville bli helt medikamentfri.

Rusfri.

Behandleren smilte i skjegget,

Rusfri?

Det kunne han bare glemme.

Glem det.

Det kommer aldri til å gå.

Han kunne jo få justert dosene enda bedre, assistere det enda bedre med en lykkepille og/eller sovepille.(Sitat fra boken Hank).

ARROGANT HOLDNING

-Du ble ikke møtt med en særlig inspirerende holdning fra behandleren, Hans-Erik?

-Nei det kan man trygt si. Jeg har også erfart at jeg slett ikke er den eneste som er blitt møtt med en slik arrogant holdning. Det er blitt meg fortalt at mange av de Evangeliesenteret hjelper blant annet, har møtt den samme skeptiske holdningen når de har signalisert at de vil bli medikamentfrie. Jeg reiste til Sverige og fikk den hjelpen jeg trengte der. I dag er jeg helt rus/medikamentfri og vel så det.

Det var ikke mange som hadde forsøkt fullstendig rusfrihet de siste årene uttaler en behandler i boken. De kristne behandlingsinstitusjonene er borte. Det er legemidler som gjelder, står å lese.

SOVEPUTE

-De senere årene har man valgt å kjøre stadig flere rusavhengige inn på LAR (legemiddelassistert rehabilitering). Vi kan vel si at LAR er blitt en sovepute. Man kan operere med fine ord om at flere har fått hjelp for stoffavhengighet, men den hjelpen er jo begrenset. Ønsker folk å bli rusfrie, så bør samfunnet hjelpe dem til det, ikke det motsatte, opprettholde avhengighet på narkotika fra det offentlige. Selv ser jeg på dette som noe svært negativt satt i system. Husk LAR gjelder ikke bare Norge, det er verdensomspennende. Det foregår en massiv medikamentell behandling for rusavhengighet globalt. Jeg vet at amfetaminavhengige fanger i svenske fengsler får amfetamin.

BRUBAKKEN

-Er det en holdningsendring som må til fra de som behandler?

-Det er vel en holdningsendring som må til i hele samfunnet vil jeg tro. Hvis en person ønsker å bli helt fri fra avhengighet, bør samfunnet stille opp. Jeg synes det arbeidet Evangeliesenteret gjør er veldig bra, ikke minst tiltaket de har på Brubakken i Telemark, hvor LAR-brukere trappes ned på medikamenter for så å bli fri. Jeg har selv planlagt å starte et tilbud som heter Exit LAR. Vi vil i likhet med Brubakken, hjelpe de som vil bort fra LAR.

HANK

Siste halvår i 2012 kom boken Hank ut, skrevet av Håvard Rem. Her forteller Han-Erik Dyvik Husby fra sitt liv. Også hvorfor han til slutt ønsket å bli medikamentfri.

-Hvorfor valgte du å stå fram i boken Hank?

-Det var i utgangspunktet forlagets ide. Det var faktisk flere forlag som forespurte meg, men det ble Schibsted som ga den ut til slutt.

-Hvordan var samarbeidet med Håvard Rem?

-Da jeg møtte Rem, forstod jeg raskt at vi forstod hverandre. Alle mennesker har et åndsliv, og jeg ville være sikker på at forfatteren som skulle skrive boken om meg, forstod mitt åndsliv. Rem har bakgrunn fra Pinsebevegelsen, og vi var på talefot fra første stund. Et problem i dagens samfunn er at det er så dønn gjennomsekularisert. Man skal liksom ikke tro på noe man ikke kan se, og det er utrolig viktig at alt er politisk korrekt. Men troer viktig. Det var ikke akkurat bare morsomt å skulle fortelle til en forfatter om meg selv. Det ble som en slags åndelig ekstremsport kan man si. Det hadde nok vært mer bedagelig å holde alt for seg selv. Det har sin pris å eksponere seg selv på private områder. Jeg ser imidlertid slik på det, at jeg er i en kamp. Jeg vil gjerne at folk som er slik jeg var, kan få en slags oppmuntring gjennom boken, til å ta skrittet ut og bli rus- og medikamentfrie.

SAMARBEID

-Du ønsker å samarbeide med flere?

-Når det gjelder Exit Lar ser jeg for meg et samarbeid med flere ja. Deriblant Evangeliesenteret og Maritastiftelsen. Jeg har god hjelp fra en kunnskapsrik person som heter Kenneth Arctander Johansen, når det gjelder å etablere Exit LAR. En av mine ideer er at en LAR-bruker som hjelpes ut av avhengigheten hos oss, etterpå kan reise til Evangeliesenteret og gå på skole for eksempel. Vi kan bli et fint supplement til Brubakken når det gjelder nedtrapping av LAR-brukere. Jeg er veldig glad i samarbeid, sier Hans-Erik Dyvik Husby, som håper flere vil lese boken om ham, og at det ikke tar altfor lang tid før prosjektet hans realiseres.

Billedtekst: I boken Hank, forteller musikeren/skuespilleren/TV-mannen m.m. Hans-Erik Dyvik Husby om sitt liv, og ikke minst hvordan han kom bort fra narkotika og LAR. Boken er skrevet av Håvard Rem. Foto: Bjørn Gjellum.

AV BJØRN GJELLUM

De Kristne i Bergen

Stormøte med De Kristne i Bergen

 
Torsdag 29.august har du muligheten til å møte menneskene bak politikken, når De Kristne arrangerer stormøte på Forum Scene kl.19. Det vil også være underholdning og appeller på Torgalmenningen med åpen stand, der det serveres kaffe og appelsiner fra Israel.

Partileder Erik Selle skal holde hovedtalen på Forum Scene, og han sier at han blant annet kommer til å fokusere på Israel.

-Israel ligger der som en lysende demokratisk øy i et opprørt totalitært hav. Det skulle bare mangle om vi ikke, som nasjon, skulle støtte Israel, sier Selle og tilføyer:
-Og vi må stoppe pengestrømmen fra Norge til PA-myndighetene som vi vet går til å støtte terrorisme mot Israel.

Trine Overå Hansen, 1.kandidat for De Kristne Hordaland, gleder seg til å møte velgerne i Bergen og omegn:
-Dette tror jeg blir et inspirerende møte både for oss som jobber med partiet, og de som vurderer å gi sin stemme til oss. Det vil bli fokus på viktige saker som Israel, ekteskapet, vern av de ufødte barna, kristendomsfaget tilbake til skolen og mye mer, sier hun, og lover at det blir tid til det sosiale også:
-Alle som vil skal få lov til å treffe oss og slå av en prat, og det blir litt forfriskninger, som for eksempel israelske appelsiner og kaffe, sier hun med et smil.
 
Hvordan er programmet for dagen?
-Vi kommer til å stå i bodene på Torgalmenningen fra kl.15, og det blir appeller og sang utover ettermiddagen. Men høydepunktet blir Forum Scene om kvelden kl. 19, der det blant annet blir partiledertale med Erik Selle, og appeller fra meg og flere andre.

Olympia Ahenkorah, leder for De Kristnes ungdom, kommer også. Og Lisa Charléne Hasselberg deltar med sang og gitarspill.
-Alle er hjertelig velkommen på torsdag, ta med en venn og kom! oppfordrer Overå Hansen.


Redaksjonen Norge IDAG
27.08.2013 12:30

Bønn

- Bønn er universets sterkeste kraft
 















– Hvis alle kristne hadde sett hvilken kraft som ligger i bønn, hadde tilstanden i menighetslivet og for landet vårt vært annerledes. Og i Himmelen er det ikke åpnings- og lukketider, sier bønneleder Brit-Sølvi Vågane. Den nye boken hennes «Om», slår godt an også blant ikke-kristne.

– Dette er min første bok. Jeg hadde aldri tenkt å gi ut bok. Men jeg har reist en del og holdt seminarer om bønn, og da spør folk alltid om jeg har en bok eller CD, sier Brit- Sølvi Vågane. Hun poengterer at det er mange bøker om bønn, men mye skiller denne boka fra andre.
 
En praktisk bok
– I mange bøker om temaet er det mer undervisning. Det som skiller min bok fra andre, er at den inneholder en del personlige historier. Det går hånd i hånd med det praktiske. Jeg vil vise folk hvordan et bønneliv fungerer, at det ikke er plikt, for det gir så mye mer tilbake enn det man gir, oppsummerer Vågane.

Opprinnelig kommer hun fra Fogn i Finnøy i Ryfylke, med et tradisjonelt kristent bedehusmiljø. Hun vokste ikke opp i en kristen familie, men mormor var kristen.

– Hun ba for familien sin hver dag. Hun hadde et bønnefellesskap med noen nabodamer. De sang, leste og ba. Så hun ble veldig glad da jeg ble frelst i 1981. Det var frukten av hennes bønner, sier Brit-Sølvi Vågane.
 
Opplevde Åndens kraft
Hun var 15 år da den svenske evangelisten Sigvard Wallenberg hadde møter i Stavanger. Hun ble invitert med av en venn som var frelst.

– Jeg ble frelst den 6. mai 1981, sier hun og husker klokkeslettet. De var 8–9 ungdommer fra den lille øya som ble frelst den våren. De startet kor og hadde opptredener på teltmøtene i Lyngdal. Et bibelord hun fi kk igjen og igjen hver gang hun åpnet Bibelen var 2. Krøn 7, 14 «Hvis da dette folket som mitt navn er nevnt over, ydmyker seg og ber, søker meg og vender seg bort fra sine onde veier, skal jeg høre dem fra himmelen, tilgi dem syndene og lege landet».

– I oktober 1987 opplevde jeg sterkt at Guds Ånd kom over meg, og jeg forsto hvilken kraft som ligger i bønn, sier hun. Bønnetjenesten ble for henne et kall.
 
Et kall fra Gud
Etter å ha tatt gymnaset og vært ett år i Frankrike, bestemte Brit-Sølvi Vågane seg for å gå Jæren Kristne Senters Bibelskole. I det miljøet hun vokste opp, var det ikke snakk om tungetale, og bønnemøtene var stille. Og når hun delte sine opplevelser med andre, ble det misforståelser.

– Da jeg begynte på bibelskolen, føltes det som å komme hjem fordi de ba slik hun gjorde,-- ofte høylytt og med gråt, sier Vågane.
Etter å ha gått der et halvt år, kom Enevald Flåten til henne, fordi Gud hadde talt til ham om at hun skulle ha ansvar for bønn.

– Det var en innertier. Hvordan kunne han vite det? Men som leder så han hvilke mennesker som har talenter og nådegaver, sier hun. Brit- Sølvi Vågane dro til Bergen og ble bønneleder ved Levende Ord, en tjeneste hun hadde fram til splittelsen i 2006. 

Da dro hun til Fevik og var der bønneleder i en liten periode for Skjærgårdskirka, før hun fl yttet til Skien og ble bønneleder for Grenland Kristne Senter. Nå er hun tilbake i Bergen.
 
Bønneseminar i Afrika
Den tiden hun var ansatt i Levende Ord (1992–2006), underviste hun om bønn på bibelskolen. Og hun dro til Kenya, Malawi og Tanzania i Afrika og underviste om bønn og deltok på bønneseminarer og – konferanser. En gang var 2.000 kvinner samlet om bønn i Malawi. Brit-Sølvi Vågane opplevde det givende å lære afrikanerne å be.

– Det kom mange herlige vitnesbyrd. Afrikanerne har også mye å lære oss. De gir alt i bønn, med snørr og tårer og høylytt, sier hun.
Brit-Sølvi Vågane var i Kenya i sommer, i byen Nakuru, på en bønnekonferanse med fl ere biskoper og pastorer til stede. Og hun er invitert dit igjen for å preke for fl ere bønnenettverk.
 
Catch the Fire
I mars i år var Brit-Sølvi Vågane på cruise med Catch The Fire fra Toronto, som holdt konferanse i verdens største cruiseskip, Oasis of The Seas, med blant annet Reinhard Bonnke og Roland & Heidi Baker. Det beskriver hun som en stor inspirasjon for den bønnetjenesten hun brenner for.

Brit-Sølvi Vågane er nå 47 år. Hun drømmer om å reise ut på hel- eller deltid for å ha seminarer og konferanser, for å forløse ting i bønn. For det har hun mange fortellinger om i boka. Om syke som blir friske, kinkige situasjoner som plutselig snur og om mennesker som får et nytt liv.
 
Om å leve i bønn
– Bønn kan lett bli en plikt og et ritual. Det må komme spontant. Det er et liv som fl yter gjennom deg, slik at du er i bønn når du er i butikken, bilen, trener eller er på jobb, og i vanskelige situasjoner.

– Det blir slik at jeg lengter etter fellesskap med Jesus, så derfor prioriterer jeg det automatisk. For bønn må ikke bli en plikt. Det er der forskjellen ligger. En person som du er glad i, lengter du etter å være sammen med og savner. Slik er mitt forhold til Jesus i bønn. Han blir en bestevenn jeg deler alt med, sier Brit-Sølvi Vågane. Ofte ber man om å få alt mulig, nesten som å styre Gud rundt.

– Bønn handler om å være sammen med Jesus, uten at man har fokus på å få ting. Han åpner dører og tar seg av alle behov, sier hun.
 
I bønn er det sprengkraft
Brit-Sølvi Vågane ønsker å få Guds folk til å skjønne hvilken sprengkraft som ligger i bønn. Hun siterer Jakob 5,16 «Bekjenn da syndene for hverandre og be for hverandre, så dere kan bli helbredet. Et rettferdig menneskes bønn er virksom og utretter mye».

– Da Berlinmuren falt, hadde mennesker som var ledet av Den Hellige Ånd, bedt på begge sider av muren, og så kom gjennombruddet. Gud har gitt oss en fantastisk ressurs. Bønn er den sterkeste kraft i hele universet, som setter Himmel og jord i bevegelse, sier Vågane. Det har Heidi Baker erfart i Afrika. I en stamme hvor hun ba for blinde og døve, ble alle friske.

– På det stedet har Himmelen totalt invadert jorden. Vi har så lett for å klage og syte over tilstanden for landet vårt. Men vi kan gjøre mye gjennom bønn. Vi må be om at Guds fullkomne vilje må skje for landet vårt, slik at vi må få gudfryktige folk inn i ledende posisjoner. Om vi hadde stått mer sammen som kristne og tatt tak i bønn, ville mye vært annerledes, tror Brit- Sølvi Vågane. Hun nevner at et sted der Åge Åleskjær hadde stor vekkelse, raste kriminaliteten ned, fordi folk søkte Gud og prioriterte annerledes.
 
Fikk sin egen bok i julegave
Egentlig ble boka «Om» laget forrige jul, av Lene Hande Orlien, ut fra CD- og kassettopptak av den undervisningen som Brit-Sølvi Vågane har hatt.

– Hun ga meg den i julegave, smiler hun. Den er nå offentliggjort, og nå ønsker jeg å at boka kan bli ytterligere mangfoldiggjort, sier hun. Hun har fått masse tilbakemeldinger, også fra ufrelste som har kjøpt boka.

– Mange mennesker strever med sitt bønneliv, så boka kom i rett tid, sier Brit-Sølvi Vågane.


Eli Bondlid
06.12.2012 16:10

Misjonsfest

Misjonsfest på Stavern
 














Fredag 8. august til søndag 11. august ble GO-festivalen arrangert for 8. år på rad. GO-festivalen arrangeres hvert år av Ungdom i Oppdrag. Over 800 tok turen til Stavern for å ta del i Guds ord, lovsang og for å høre om misjonsarbeidet Ungdom i Oppdrag driver.

Leder for GO-festivalen, Runar Byberg, hadde på forhånd store forhåpninger til helgen.
- Temaet vårt i år er infusion(skrevet «(in)fusion». Journ.anm), noe som kan oversettes som innsprøytning og fusjon. Vi vil med andre ord komme hit og få en innsprøytning av Guds ord og et fellesskap med troende. Jeg håper dette kan være en plass hvor det er rom og tid for den gode samtalen.

Festivalen fungerer som et samlingspunkt for Ungdom i Oppdrag.
- GO-festivalen på Stavern er en anledning for alle sentrene å møtes, sier Byberg.
En rød tråd gjennom møtehelgen var Esters bok. Tre av talene var hentet derifra. «Ester var villig til å ofre navn, rykte, og posisjon for Gud og folket sitt. Er du villig til å gjøre det samme?» ble det spurt.

Ungdom i Oppdrag, forkortet UIO, er den norske avdelingen av den internasjonale kristne evangeliserings- og misjonsbevegelsen Youth With A Mission (YWAM). Den ble grunnlagt i 1960 av Loren Cunningham og hans kone Darlene.
Ungdom i Oppdrag ble etablert i Norge i 1972, og har siden den gang vokst til nesten 300 fulltidsmedarbeidere, og gir oppfølging til 120 misjonærer. Den har åtte sentre i Norge: 

Borgen i Troms, Nordtun på Helgelandskysten, Ålesund, Sola, Skjærgårdsheimen på Flekkerøya, Skien, Oslo og Grimerud i Stange. UIO driver også grunnskole og barnehager. Organisasjonen har sitt hovedsenter på Grimerud gård i Stange kommune på Hedmark.
 
Misjonær
John Paddon stod på stand i møtehelgen, med et banner som sa: «Vil du misjonær?»
Han har vært misjoner blant flyktninger i Kambodsja og har vært i YWAM i en årrekke. Han har blant annet vært leder for misjonsarbeidet i 15 år. Han håpte helgen kunne være en inspirasjon for troende.

- Jeg håper at GO-festivalen ikke kun handler om det sosiale, det viktigeste er at folk kan få et møte med Gud, og at de kan bli inspirert til å være med å spre hans ord, sa han.
Han håper folk kan erfare at Gud har en mening med livene deres: - Jeg er veldig glad i de enkle utfordringene: tro på Gud, gå ut. Jeg håper at denne helgen får en åpenbaringens ånd over seg, at Gud taler til folk. Jeg håper folk kan føle at Gud har en hensikt med folks liv.
- Hjertene våre må brenne, vi kan få lov til å bety noe for andre, sa han. Noe av det som stod på programmet var taler, nettverksgrupper og lovsang. Fredagens taler var Jim Stier. Han er tidligere internasjonal leder for UIO. Han snakket om å ikke bli for opphengt i verdslige ting: «If we are not free of the world, we can't change the world.» Dersom vi ikke er frie fra verden, kan vi ikke forandre verden.

Nesten hele salen kom frem for forbønn fredag kveld.

Disippeltreningsskolene (DTS) i Ungdom i Oppdrag er en av Norges største bibelskoler. Et kurs varer 6-9 måneder. DTS visjon er å utruste eleven til et liv i tjeneste for Gud og arbeide for at alle områder av samfunnet skal farges av Gud og hans ord. Hvert år tar 300 nordmenn DTS i Norge eller utlandet.

Bildetekst: Leder for GO-festivalen, Runar Byberg. Festivalen arrangeres hvert år av Ungdom i Oppdrag.


Av Carl Henrik Berge, tekst og foto
14.08.2013 10:10

Baklengs

Baklengs rundt Stortinget

 
- Fattigdomsbekjempelsen her i landet går i gal retning, sier Petra Kjellen Brooke i Frelsesarmeen. Fredag ettermiddag gikk en lang rekke mennesker baklengs rundt Stortinget for å illustrere dette.

Velferdsalliansen, Frelsesarmeen og Samarbeidsforum mot fattigdom i Norge stod bak fredagens markering utenfor Stortinget.

- Vi håper med denne markeringen å sette søkelys på fattigdom i Norge. Antall fattige her i landet øker, sier Brooke.

Hun etterlyser mer oppmerksomhet i valgkampen når det gjelder denne utfordringen.
- Vi burde få høre mer om hva de ulike partiene vil gjøre for å bekjempe fattigdommen, sier hun.

- Hva er de viktigste kravene dere har til politikerne?
- Det må bli mer sosial boligbygging. Mange er fattige fordi de må betale høy husleie. Det må bli flere kommunale boliger der folk kan bo trygt. Videre må sosialhjelpssatsene komme opp på et minstenivå for å kunne leve et godt liv. Barns rettigheter i sosialtjenesteloven er også et viktig punkt for oss.

Blant de som holdt appeller var mediemannen og samfunnsdebattanten Erling Borgen.: - Det å gå baklengs skal ifølge forskere i Nederland føre til at man tenker klarere. Jeg skulle ønske stortingspolitikerne et øyeblikk ville legge bort valgkampballongene og gå baklengs sammen med oss, sa han.

Bildetekster: Baklengs rundt Stortinget for å markere at det går feil vei med fattigdomsbekjempelsen. Foto: Ole Andreas Husøy, KPK


Av Ole Andreas Husøy, KPK
23.08.2013 18:09

Syndebukker i Egypt

De kristne gjøres til syndebukker i Egypt
Kristne kirker, butikker og hjem angripes og raseres i stor skala over hele Egypt. Stig Magne Heitmann i Åpne Dører mener bakgrunnen for raseriet henger sammen med at shariatilhengerne har merket seg at mange kristne har kjempet frimodig for å få demokrati i landet.

Informasjonslederen i den norske avdelingen av misjonsorganisasjonen Åpne Dører, Stig Magne Heitmann, holder løpende kontakt med egyptiske kristne. Han erfarer at de kristne i både Egypt og resten av Midtøsten gjøres til syndebukker midt i de pågående konfliktene.

– Ikke bare i Egypt, men også i Syria og Irak, ser vi at angrepene rettes mot de kristne. I Syria ropes det «flykt eller dø» mot de kristne, og i Irak gjorde man det tidlig klart at man ønsker å gjøre landet fritt for kristne, enda kirken i landet har en 2000 år lang tradisjon, påpeker han.
 
Fredsskapere
– De kristne er en lett gruppe å angripe. De er en minoritet, som havner midt i konfliktene, og som ikke først og fremst ønsker å ta standpunkt mot den ene eller andre gruppen, men som i stedet vil være fredsskapere som tar initiativ til forsoning, sier han.

– Fredsskaperne utpekes som syndebukker?
– Ja. Islamister vil alltid se på blant annet kristne som «dhimmier», altså som andreklasses borgere. Og både i Syria og Egypt har en del kristne ledere stått tydelig frem i demokratibevegelsen og talt imot uretten.
Heitmann mener at noe av raseriet mot de kristne skyldes nettopp den frimodigheten de har vist i kampen for demokratiet.

– Da den nylig avgåtte presidenten Mursi la frem sitt grunnlovsforslag, var de kristne tydelige på at dette var et forslag de ikke kunne akseptere. Den gangen sto den demokratiske bevegelsen så sterkt at man våget å gjøre slike ting. Nå ser vi at dette har blitt oppfattet av shariatilhengerne i landet.
 
– Tradisjon for angrep
Det begynte en voldsbølge mot kristne i Egypt etter at president Mursi ble styrtet 3. juli, og denne bølgen eskalerte dramatisk i forrige uke. Men Heitmann minner om at det ikke er nytt at det utføres angrep mot kristne sammenhenger i landet.

– Angrep på kirker i Egypt har dessverre en lang tradisjon. Det er overhodet ikke nytt at man går til angrep på kristne kirker, butikker og institusjoner. Det er også vanlig med en mer passiv form for motstand, ved for eksempel at kristne nektes å bygge kirker, sier han.

– Det finnes et ønske blant islamistene om at alt som bærer korsets merke og et kristent navn skal forsvinne fra landet, sier Heitmann, og legger til enda en årsak til at de kristne møter motstand.

– De kristne blir også til en viss grad regnet som sionister, så hatet mot Israel spiller også en rolle. Når Israel får skylden for alt som er galt i den arabiske verden i denne tiden, kan de kristne bli sett på som Israels medhjelpere.
 
Personlig berørt
For bare et halvt år siden var Heitmann selv på besøk i Minyah, en av de egyptiske byene hvor kristne nå angripes. Derfor er han sterkt personlig berørt av det som nå skjer. Han vet at de kristne ikke først og fremst sørger over ødelagte kirkebygg, men over at folk i landet deres blir drept og skadet. – De har et perspektiv som går mye lenger enn til bare sine egne trosfeller. De drar omsorg for hele landet og folket, og synes det som skjer er forferdelig. Da jeg var i Egypt, var det en sterk opplevelse å være med på bønnemøte og se hvordan de gråt, ikke bare for sine kristne trossøsken, men for landet sitt. Hvor mye mer må de ikke gråte nå, når situasjonen har eskalert så kolossalt. Han merker at fortvilelsen over utviklingen nå gjør det svært vanskelig for dem å holde fast på fremtidshåpet.

– Jeg har tidligere undret meg over hvordan mange kristne har klart å holde fast på håpet når jeg selv har tenkt at utviklingen så lett kan gå i fryktelig gal retning. Men jeg tror desperasjonen brer om seg mye mer nå. Nå er fortvilelsen og håpløsheten stor, og de roper om forbønn. Mange sier at de bare har ett håp, og at det er Gud, forteller Heitmann.
 
Mer enn 50 kirker
Det var etter at militærstyrkene gikk til angrep mot Mursi-regimets tilhengere onsdag 14. august at angrepene mot kristne bygninger fikk et langt større omfang enn man tidligere har opplevd. Flere egyptiske bloggere har forsøkt å samle informasjon om angrepene mot kristne sammenhenger, blant dem er Amira Mikhail som på bloggen Nile Revolt har publisert en oversikt som er under kontinuerlig utvikling, og som i slutten av forrige uke listet opp 58 angrepne kirker i 12 ulike byer, og en rekke angrepne kristne institusjoner og hjem. Blant annet ble to av det egyptiske Bibelselskapets butikker brent ned og vandalisert.

Dødstallene er høye etter sammenstøtene mellom hæren og tilhengerne av Det muslimske brorskap. Da denne avisen gikk i trykken var 578 mennesker bekreftet drept i kampene forrige onsdag. I tiden fra Mursis avgang og frem til denne dagen er det rapportert om minst 150 drepte.

 Bildetekst: Informasjonsleder i Åpne Dører, Stig Magne Heitmann, holder løpende kontakt med egyptiske kristne. Han erfarer at de kristne i både Egypt og resten av Midtøsten gjøres til syndebukker midt i de pågående konfliktene.


Av Tor-Bjørn Nordgaard
22.08.2013 18:15

Olje

Er olje en del av Israels fremtid?
 
Yossi Levy CEO for Shemen Oil and Gas Exploration,borrer etter olje i Middelhavet, hvor han en gang var med på å finne den.

23 år etter at han først fant olje på kysten utenfor Ashkelon, har Yossi Levy bestemt seg for igjen gjøre et forsøk på å få den opp.

Som leder for det statlige selskapet Naphtha i 1988 var Levy en del av et team som drillet dypt ned i Middelhavet. Der oppdaget de det sorte gullet. De kunne likevel ikke forsette på grunn av for stort trygg og for høy temperatur i brønnen.

De klarte å få ut 800 fat med olje, men med fallende oljepris ble oljeboring på store dyp ulønnsomt den gangen. Industrien rettet seg derfor mer mot naturgass.
”Vi stoppet å sa at vi kommer tilbake senere” forteller Levy. Det ble likevel en lenger pause en planlagt. Først nå forsøker man å borre etter olje igjen.

Oljeprisen er i dag høy, og teknologien for å utvinne olje på store dyp er blitt betydelig bedre. Levy ble igjen en del av forsøkene på å produsere olje i Middelhavet etter at han overtok som CEO av Shemen Oil and Gas Exploration.

For å gjennomføre leteboringen har de leid riggen Atwood Beacon ocean rig. Den har tidligere har boret på kysten av India og Sør Amerika. Riggen har nå vært i drift siden desember i fjor, og kostnadene ved boringen har vært høyere på grunn av forskjellige tekniske problemer.

Man er sikker på at man vil finne olje men om det er drivverdig er likevel et åpent spørsmål. Levy sier:
”vi finner olje, problemet er om det er driv verdig. Størrelsen og på feltet vil avgjøre det. På havet trenger du en viss mengde for å produsere, under en viss mengde er det ingen vits, selv om prisen man kan selge for er 100 dollar fatet.” Resultatene fra boringen og om feltet eventuelt er drivverdig er ventet en gang nå i August.

Å finne olie for Israel er ikke bare av økonomisk betydning men også av strategisk betydning. Israel har vært gjennom en rekke boikotter fra arabiske land og lever stadig under trussel om å bli boikottet ytterligere både av grupper og av land. Energiuavhengighet er derfor et mål i seg selv.


Jerusalem Post, Christian edition
Runar Sæle
18.08.2013 15:01

Johnn Hardang

Hederspris til Johnn Hardang


Johnn Hardang er tildelt Kristent Radioforums hederspris 2013. Johnn Hardang er radiopastor og leder for P7 Kristen Riksradio. Han har tidligere arbeidet som bibellærer, forkynner og rektor ved Bildøy Bibelskole.

Johnn lager programserien Vindu mot livet som sendes fem dager i uken på lokalradioer landet over og på nettradio. Mange setter også stor pris på programserien «Sanger vi aldri glemmer».

Prisen ble delt ut på Kristen Radiokonferanse i Ålesund lørdag 17. august. Medlem i juryen Vigleik Brekke sa under utdelingen at Johnn Hardang er radiopastor i vid betydning.
- Han bruker en tredel av sin arbeidstid på reisevirksomhet, med bibelhelger og evangeliserende møter rundt i landet. Her møter han lytterne og bygger et fellesskap rundt radioforkynnelsen, sa Brekke.

I begrunnelsen for prisen heter det at Johnn Hardang ikke har begrenset seg til radio, men bruker av sitt programstoff i tv-program og i en omfattende bokproduksjon. Forkynnere og folk flest har god nytte av at mye programstoff til søndagens prekentekster foreligger både på CD og i bokform. Johnn har hatt stor betydning for kristne radioer i Norge gjennom konkret arbeid for å få radioer etablert og forsynt med innhold. 

I juryen for Kristent Radioforums hederspris sitter Geir Magnus Nyborg, Ragnar Sjølie og Vigleik Brekke.

Kristent Radioforum er et interessefelleskap som søker å ivareta og fremme det kristne lokalradioarbeidets særlige behov. For tiden er 45 lokalradiosstasjoner/radiogrupper tilsuttet i Kristent Radioforum. Hjemmeside: www.radioforum.no


Redaksjonen
18.08.2013 10:58

Julestemning

Carola skapte julestemning i Ulsteinvik

Det var stor stas då sangstjerna, Carola Häggquist nyleg vitja Ulsteinvik, bilettane vart utselde på nettet på tre minutt og mann gjekk av huse for å få med seg denne julekonserten.

Carola gav alt, og ho klarte verkeleg å skape julestemning i den vesle kystbyen på Søre Sunnmøre. Med si usedvanleg flotte stemmeprakt, sjarm og nærleik gav den svenske artisten publikum ei god oppleving.
 
Til å byrje med er salen mørk med lys og lykter som skaper stemning med ein svak, summande orientalsk musikk i bakgrunnen. Så entrar fyrverkeriet Carola scenen med all si prakt og ho innfridde alle forventingar og meir til. Alle konsertane hennar i Ulsteinvik hadde fullsette salar. Sjøborg, Ulsteinvik si storstove har plass til om lag 500 personar.

Carola hadde med seg kapellmeister; Pelle Ankarberg, Peter Hallstrøm på orgel, Peter Damin på trommer, Clas Olofsson på gitar og kor, Kristofer Krydda Sundström på bass og kor og Sara Borch som korist. «Carola med venner 09» heiter det i programmet. Det var svært dyktige musikarar som var med her.
 
Las frå Bibelen
Carola understrekar si kristne tru;
– Det er jo sjølve grunnen til at vi feirar jul, presiserer Carola. Vakkert og stemningsfylt las ho juleevangeliet frå første kapittel i Lukas. 

På repertoaret av songskattar fekk vi mellom anna:
 
Find my way to Betlehem,
Himlen I min famn,
I denna natt blir världen ny,
Silent Night,
The little drummerboy,
En stjärna lyser så klar,
 
Mariavise og Marys boychild var av de julesangene med sentralt innhold som Carola valgte.
Med lys og røykeffektar tok Carola tilskodarane med storm, dette var ei fyrsteklasses oppleving. Ei av dei sjeldne. Sjølv om dette var ein konsert med trøkk, klarte likevel Carola å fange augneblikka og skape nærleik til publikum.

Det var særskilt rørande når Carola song songen ho hadde dedikert til si avdøde mamma: «Alt kommer bli bra, Mamma». Ein sterk, gripande song. Det var nettopp desse orda Carola hadde sagt ved dødsleiet til mor si då ho hadde spurt korleis det kom til å gå med henne:
– «Alt kommer til bli bra, mamma».
 
Carola klarte fint å få fram både humor og alvor denne kvelden, ho skapte ein lun varme med sitt milde vesen.
Under gospelsongen «Go tell it to the Mountain» gjekk Carola rundt i salen medan ho song, noko dei frammøtte sette stor pris på. Salen kvitterte med trampeklapp til denne fengjande låten. Kanskje eit av dei store høgdepunkta.
 
Vil fullføre løpet
Norge IDAG fekk også privilegiet å vere saman med songstjerna på tomannshand, ein nær og hyggeleg intervjusamtale.
 
Carola fortalte at ho opplevde det som spesielt kjekt å vere på små stadar som Ulsteinvik, ho opplevde ei stor forventning blant publikum på same tid som det vart intimt og nært.
Heilt sidan sigeren med «Främling» på Melodi Grand Prix har Carola hatt stjernestatus. Men på tomannhand verkar Carola utruleg enkel og liketil, ingen primadonnanykker der i garden.

Allereie før ho song i Grand Prix, visste Carola at ho skulle byrje på Bibelskule i Den svenska kyrkan. Ho var aktiv og brennande og bad for sjuke og vitna for menneske på t-banen og overalt der ho møtte folk.

– For meg er det viktig å fullføre kallet, understrekar Carola bestemt.
Når ho er ute på reise har ho alltid Bibelen og andaktsboka med i kofferten.
Ho og bandet ber alltid saman før konsertane.
 
- Det er viktig at eg får opptre i kraft av Den Heilage Ande, påpeikar Carola. Sjølv om ho ikkje ynskjer å køyre over folk, er det svært viktig for henne å kjenne Guds nærver og det himmelske perspektivet.
 
- Det skal ikkje berre vere religiøsitet, men verkeleg sjel og ande, slår Carola fast.
Ho seier at ho er så takksam for Guds glede i arbeidet. Carola vél songar med salt i som ho seier det.
 
Fekk kallet på badet 
Gud taler ofte når vi minst ventar det, slik har det vore for Carola også. Ho fortel om ei sterk oppleving i 2006, då talte Den Heilage Ande: – Du er ei røyst for nasjonane!
Ho fekk også stadfesta dette i ein profeti frå ein pastor. Etterkvart kom fleire puslebitar på plass for Carola.
 
Ho vedgår at det kan vere tøft til tider å vere på toppen, ein blir både dømt og misforstått.
– Det er difor det er så viktig å vere død i frå seg sjølv, held Carola fram. Ho seier at ein må få påfyll frå Gud og gå vidare.
 
Israel har ein særskilt plass i Carolas hjarte, ho var der saman med foreldra for fyrste gong i 1983. Ho snakkar varmt om fødselsplassen og ikkje minst Golgata.
 
– Ja, korset er jo kjernen i det heile, smiler Carola. Ho framhevar også nåden. Etter ein får oppleve nåde vert ein både frimodig og open, forklarer Carola. Ho trur også at vi i Skandinavia må danse meir, slik som dei gjer i den jødiske kulturen.
Carola arrangerer også Carola Camp der underviser ho born, unge og vaksne innan song og musikk.
 
Ho er coach i svensk idol og. Har også undervist på Livets Ord sin musikkskule.
 
Julen
Før jul har Carola vore både i Stavanger, Oslo, Lofoten og i Ulsteinvik og sist i Stockholm. Der signerte ho CD’ar. Så var ho på Radio P4 i Jenköping og avslutta med ein konsert i Stockholm.
 
Ho fortel også at sonen Amadeus var med på den konserten og han hadde fått ei eiga lita fløy saman med kompisane sine der. Ho vert varm i stemma når ho snakkar om guten sin.
Har han arva songinteressa etter deg?
– Ja, han syng faktisk mykje. På skulen vert han heile tida utfordra til å synge solo, men dette fortel han aldri til meg. Det er liksom fotballen som er hovudinteressa, seier Carola.
 
Julaftan feira Carola feire saman med systera si, ho har også som tradisjon å gå i kyrkja på julaftan.
– Det var herlig å få feire jul etter ein lang turné, fortel den svenske gullstrupen.


Anna Ragnhild Lynge
25.12.2009 13:04

Mobiliserer

Mobiliserer kristenfolket foran Stortingsvalget

Det blir stormarkering av «Kristningen av Norge» på ny, når Jan Hanvold og Visjon Norge inviterer til to dagers bønnemøte for Stortingsvalget 23.- 24. august i Moster Amfi, i samarbeid med Norge IDAG.

- Vi ønsker å symbolsk kristne Norge på nytt. Vi gjorde også dette i forkant av valget i 2009, da kom det 800 – 900 mennesker, sier redaktør i Visjon Norge, Jan Hanvold.
Grunnen til at samlingen er på Moster forklarer han med at det var på Moster at Olav den Hellige kristnet Norge i 1023.
 
Samtidig presiserer Hanvold at dette ikke er et bønnemøte, men et folkemøte med bønn.
- Det er viktig at folk forstår at valget i år handler om et verdivalg: Om Norge fortsatt skal avkristnes, eller om vi skal ha Jesus i samfunnet, sier han. Han tror derfor at de som kommer til Moster denne helgen er de som ser at den kristne tro er viktig. Og da sikter han ikke bare til de som er kristne.
 
Preget av fobier
- Jeg tror at vanlige folk også er lei av den politiske eliten og byråkratiet som vokser oss over hodet, og som sier hva vi skal tenke og mene.
Med andre ord mener Hanvold at det ikke bare er kristne mennesker som taler for forandring, men at folk flest vil ha den kristne tro, skolegudstjeneste og Jesus tilbake i skolen.
 
Han sier at det finnes en liten gruppe humanister som prøver å få Jesus ut av politikken og samfunnet. I tillegg mener han det finnes kristofobi og bibliofobi, som han kaller dem, blant mange politikere i dag.
 
 Det er mange politikere og byråkrater som har kristofobi, men som er veldig flinke til å snakke om fobier når for eksempel kommer til homofili.
Selv om han synes at det er viktig at vi får et regjeringsskifte, vil han ikke påstå at svaret først og fremst ligger i et politisk parti, men heller i Jesus.
 
Hån mot forfedrene
Redaktøren peker på at han blant annet kan se rusproblemer, abort, ensomhet som en direkte følge av at Norge har forlatt den kristne kulturarven.
 
- I de åtte årene vi har hatt med de rød-grønne har både fattigdommen, kriminaliteten og rusmisbruket økt, mener han, og fortsetter.
 
- Det blir bare verre og verre for folk å leve i dette landet. Folk får ikke bygd boliger, på grunn av byråkratiet.
 
Han kaller eldreomsorgen for en katastrofe, og et hån mot de som bygde landet. Og han forstår seg ikke på vestlendingene som godtar at de ikke får snøfrie veier over fjellet.
 
- Det er mange ting å påpeke som vi må få en forandring på, konstaterer Hanvold.
Selv om han er tydelig på at folk bør stemme på De kristne, FRP og KrF, er han ikke like tydelig på hvem han selv tenker å stemmer på.
- Da må du følge med på Visjon Norge, svarer han lurt.
 
Ingen selvransakelse
At Norge trenger vekkelse og reformasjon er han uansett ikke i tvil om. Han håper derfor at minst tusen mennesker finner veien til Moster Amfi. - Det kommer til å skje ganske mye, lover Hanvold.
 
Til tross for at programmet ikke er helt klart enda, kan han avsløre at team TX-Viking kommer, og at det finnes planer om en duell mellom KrFs leder Knut Arild Hareide og Erik Selle, leder for De Kristne.
 
Tidligere bønneleder for Reinhard Bonnke, Suzette Hattingh, var invitert, men kunne ikke komme. I stedet kommer Jonathan Cahn, en messiansk jøde og forkynner som blant annet har skrevet boken: Profetien.
 
- Jødene tenker helt annerledes. Hvis det skjer en terrorhandling der, så har de en selvransakelse, mens her i Vesten tenker vi: Nei, vi skal fortsette på veien vi går på. Det finnes ingen selvransakelse, mener Hanevold.
 
Han ønsker at Vestens folk skal forstå at alle de moralske forfallene må sees i sammenheng med at Norge vender Gud ryggen og sier at vi skal klare oss selv.
- Det er klart at dersom Herren ikke våker over byen, så våker vekterne forgjeves.


Bildetekst: Fra mobiliseringen på Moster i 2009.
Av Aud Malene Håland Einefors
16.08.2013 11:23

Eric Cantor

MED ISRAEL FOR FRED (MIFF) » diplomati og forhandlinger » - Kun en kulturell omlegging hos palestinerne vil skape fred

Majoritetsleder i Representantenes hus, Eric Cantor (Foto: Gage Skidmore, flickr.com)

- Kun en kulturell omlegging hos palestinerne vil skape fred

Fram til palestinerne innser at de ikke kan dyrke død og terror i sin kultur, blir det umulig å oppnå fred, mener Husets majoritetsleder Eric Cantor.

Av Kenneth O. Bakken
Publisert: 15.08.2013, kl. 12:10 pm
Oppdatert: 15.08.2013 kl. 12:13 pm

print

Den republikanske Representantenes hus-lederen har selv opplevd å miste en fetter under et terrorangrep i Tel Aviv. Sammen med 28 andre republikanske kongressmedlemmer besøker han nå Israel, på en tur som er sponset av AIPAC.

En “kulturell omlegging” hos palestinerne er helt nødvendig, dersom vi skal se fred i Midtøsten, mener Eric Cantor.

- Inntil den dagen kommer, tror jeg ikke det er mye håp for framgang [...] Når vi ser at vold feires, ære gis til terrorister – det er ikke mye med det som kan forenes med tanken om en varig fred, sa han på en pressekonferanse.

Ifølge Jerusalem Post ble den jødiske kongressmannen også spurt om hva han synes om statsminister Benjamin Netanyahus beslutning, om å frigjøre 26 palestinske fanger for å holde fredsprosessen flytende.

- Det er ikke mange regjeringer som en forventer at skal frigjøre terrorister med blod på hendene [...] Han tok en veldig tøff beslutning, forklarte han.

Eric Cantor er det høyest rangerte jødiske kongressmedlemmet noen sinne og representerer Virginias 7. valgdistrikt. Han er også den eneste republikanske jøden i den sittende Kongressen. Amerikanske medier spekulerer i hvorvidt han kommer til å stille som presidentkandidat i den republikanske nominasjonskampen.

Jente ble vekket

Jente ble vekket opp fra de døde

 
- Ei 16 dager gammel jente som hadde vært død i nesten seks timer, kom tilbake til livet under forbønn på min siste møte-kampanje i Asia, forteller evangelist Inge Røysland.

Røysland holder årlig flere evangelistiske kampanjer i Afrika og Asia, og sier han er vant til å oppleve sterke mirakler i møtene. Men det som skjedde under hans forrige kampanje har han aldri opplevd tidligere. Av hensyn til at landet der det skjedde har et strengt islamsk regime, ber han om at avisen kun oppgir at det dreier seg om et land i Asia. Sammen med den svenske evangelisten Marcus Blom holdt han i april to kampanjer i dette landet, og han opplyser at hele 33 293 mennesker tok imot Jesus som sin frelser i møtene.
 
Han forteller at hver av kampanjene startet med en folkemengde på om lag 1.500 tilhørere, som vokste til 20.000 de siste kveldene. Det var den andre kvelden i den andre kampanjen at den uvanlige hendelsen fant sted.
 
Mange helbredelser
Røysland forteller at møtet var i gang da en kvinne kom styrtende frem fra folkemengden og hoppet opp på plattformen med en bylt i armene, dekket med klær.
- Hun var forgrått og det lyste sorg av henne. Jeg visste ikke noe om henne, og før noen rakk å reagere hadde sikkerhetsvaktene vist henne ned fra plattformen. Møtet fortsatte, og jeg forkynte som jeg pleier, forteller han.
 
- Etter talen innbød jeg til frelse, og 90 prosent av forsamlingen tok imot og ba frelsesbønn. Slik er det ofte på slike kampanjer. Deretter ba jeg en fellesbønn for de syke om helbredelse, og flere av dem som ble helbredet kom frem for å vitne. En kvinne hadde fem svulster som krympet og forsvant under forbønn. En annen kvinne hadde en stor svulst på hodet som forsvant der og da. En døvstum gutt som aldr før hadde kunne snakke, gjentok ordet «halleluja» etter meg på plattformen, sier Røysland.
 
Vekket fra de døde
Kvinnen som hadde stormet plattformen kom også frem for å vitne etter hvert.
- Hun fortalte at babyen hadde hatt pusteproblemer helt siden fødselen 16 dager tidligere, og at hun den dagen hadde blitt sendt ut av sykehuset med beskjed om at det ikke var mer de kunne gjøre for å hjelpe henne, og at hun måtte oppsøke et større sykehus med bedre kompetanse. Hun hadde satt seg i en taxi med babyen sin og ikke visst hvor hun skulle dra. Sjåføren hadde anbefalt henne å dra på møtekampanjen vår, for han hadde hørt om at syke ble helbredet der. Mens hun snakket med sjåføren om dette, sluttet babyens hjerte å slå, og barnet døde, gjenforteller Røysland.

- Likevel dro de til møtekampanjen, og hun ventet helt til det ble tid for bønn for syke på slutten av kvelden. Da hadde barnet vært dødt i mellom fem og seks timer. Under fellesbønnen om helbredelse, begynte hjertet å slå og den lille jenta åpnet øynene igjen og begynte å puste normalt. Samtidig oppdaget moren at hun for første gang hadde fått morsmelk i brystene, noe hun hadde manglet inntil da, sier evangelisten.
 
Kalte opp barnet
- Etter miraklet forlangte familien at jeg skulle bestemme hva jenta skulle hete, for hun hadde enda ikke fått noe navn. Jeg foreslo Maria, etter min egen yngste datter, og det ville de at hun skulle hete, forteller han.

- Jeg har sett lamme gå, blinde få synet og døve høre, men dette hadde jeg ikke sett før. Jeg står som en tilskuer til hva Gud gjør når evangeliet forkynnes, sier han.

- Tenk om vi ikke hadde dratt ut og forkynt evangeliet. Da hadde den døvstumme gutten kanskje aldri kunnet snakke, og aldri kunnet ta del i arbeidslivet. Den lille jenta ville ha vært død, og over 30 000 mennesker ville fortsatt ha vært ufrelste.
 
Planter menigheter
Inge Røysland er 40 år gammel og kommer fra Froland utenfor Arendal. Siden 1996 har han virket som evangelist i en rekke land, blant annet Rwanda, Burkina Faso, Egypt, Kenya og India. Han holder om lag fem større kampanjer i utlandet hvert år, og drømmer om å kunne utvide virksomheten til enda hyppigere kampanjer. Røysland driver sin tjeneste gjennom stiftelsen Himmelpartner.

Han er opptatt av å samarbeide tett med både eksisterende menigheter og pastorer som er klare til å plante menigheter i etterkant av kampanjene. - Etter en kampanje i det samme landet i Asia i fjor, registrerte vi 9.500 frelste. Da vi besøkte det samme stedet ett år etterpå, hadde 20 nye menigheter blitt plantet, og menighetene vi samarbeidet med om kampanjen hadde fått flere hundre nye medlemmer, forteller han.
 
Korsets kraft
Røysland er også med i styret for stiftelsen til evangelist Jørn Strand, Evangeliet For Alle. Under denne virksomhetens sommerstevne på Hove utenfor Arendal, var han en av talerne. 
Der satte han fokus på at grunnen til at mirakler skjer, er at det er kraft i selve forkynnelsen av evangeliet. - Vi reiser rundt i verden og opplever tegn, under og mirakler, også reiser vi hjem til Norge og forteller om det. Jeg er lei av at det skal være slik, jeg vil heller oppleve det samme her. Korsets kraft er den samme både i Asia, Afrika, Kautokeino og på Hove, forkynte han.

- Vi graver oss av og til ned i en overbevisning om at det er så vanskelig å oppleve korsets kraft i Norge, sier han, og forklarer at han mener en viktig nøkkel er å stole på kraften som finnes i å proklamere det evangeliet. - Vi har haugevis med undervisning for kristne, men altfor lite forkynnelse av det enkle ordet om korsets kraft. Ordet står på egne bein og har sin egen kraft. Jeg har opplevd å kjøre milevis innover i Afrika i mange timer og være så trøtt at jeg nesten ikke kunne stå på beina, men når vi har kommet frem, har folk likevel blitt frelst og menigheter har blitt startet.

Kraften ligger i ordet om korset. I evangeliet ligger frelseskraften og helbredelseskraften, sier han.


Av Tor-Bjørn Nordgaard
15.08.2013 11:57