Putin

Putin belønner journalister for 

«objektiv dekning»

Russlands president Vladimir Putin har gjort ære på 300 lojale journalister for deres dekning av annekteringen av Krim-halvøya i mars. Samtidig snevrer presidenten inn ytringsfriheten i landet.

22. april, om lag fire uker etter at Russland annekterte Krim, signerte Putin et dekret som anerkjente arbeidet til 300 journalister for deres «objektive dekning» av uroen på halvøya. En kilde nær Kreml sier at hendelsen ble hemmeligholdt fordi markeringen ikke var ment for offentligheten.

Russland har fått kritikk for sin fremstilling av Ukraina-krisen, mens Russland hevder vestlig presse har hatt en ensidig dekning av saken.
 
Melder skyhøy Putin-støtte
Forrige uke meldte statlige russiske medier at den folkelige oppslutningen rundt egen president var 82 prosent, den høyeste målingen siden 2010. Statspressen i landet, som står svært samlet sammenlignet med kollegene i Ukraina, nekter for å drive propaganda for presidenten.

Nå er de i gang med ordkrigen med ukrainerne forut for tre kommende anledninger: Folkeavstemningen i Donetsk og Luhansk 11. mai, presidentvalget 25. mai, samt fredagens markering av Nazi-Tysklands nederlag under andre verdenskrig.

Det er ventet at uro i forbindelse med samtlige av disse hendelsene kan brukes av russerne til å rettferdiggjøre et russisk fremstøt i østlige Ukraina. Historiefordreining blir straffbart
Samtidig som president Putin gjorde stas på lojale journalister, har han også vedtatt å begrense landets ytringsfrihet. Mandag gjorde presidenten det straffbart å nekte for naziforbrytelser, eller å «forvrenge Sovjetunionens rolle», under annen verdenskrig. Å bli kjent skyldig i disse forbrytelsene kan nå bli straffet med opptil fem års fengsel i Russland.

Putin-kritikere har stemplet loven som et forsøk på tie landets journalister, historikere og forfattere.

– Dette vil i praksis forby kritikk av Stalin, uttalte journalist Vladimir Posner da nyheten ble kjent.

Tidligere i år ble en uavhengig TV-kanal tatt av luften etter å ha stilt spørsmål om hvorvidt St. Petersburg, tidligere Leningrad, burde blitt overgitt til tyskerne under krigen for å redde menneskeliv.

Russiske medier og offentlige tjenestemenn har viet Nazi-Tyskland mye oppmerksomhet under Moskvas konfrontasjon med Vesten under Ukraina-krisen, blant annet ved å kalle maktskifte i Ukraina for et «nynazistisk trekk»
 

Foto: AP
NTB
08.05.2014 12:10