Dette var hovedbegrepene i Grunnloven. De kom fra den idelogien som opplysningstiden målbar. De var førende for vår konstitusjon som også ofte blir kalt frihetsloven.
Hvordan er så situasjonen ved 200 års jubileumet. Skal vi bedømme det må vi se bort fra 17. mai talene. Vi må heller ikke tro at en kan feire 200 års jubileumet «uten å blande inn politikk». Det er sant og si nonsens, og hva de feirer er i alle fall ikke minne om vår grunnlov, dets tilblivelse og dets idelolgi. Først et lite sidespor - som viser i hvilken kristen ånd denne loven ble til. Utsendingene til Eidsvoll ble valgt på en ekstraordinær bededag, i kirken selvsagt.
Der ble de mannlige fremmøtte spurt: «Sverger I at hævde Norges selvstændighed, og at vove Liv og Blod for det elskede Fædreneland?» Så kom svaret: «Det sværger vi, saa sandt hjelpe oss Gud og han hellige Ord!» «Gud og Hans hellig Ord!»
Det viser også hvor viktig § 2 var for grunnlovsfedrene. Norge var et kristent land med en kristen grunnlov.
Det var grunnlaget for både liv, frihet og eiendom. Å svekke den paragrafen som Stortinget gjorde i 2012 er utenfor den rammen grunnlovsfedrne satte for konstitusjonen. Det er trist, og ødeleggende på sikt. Respekt for liv er vel det viktigste av de tre overnevnte begreper. For uten det blir andre retter uvesentlige.
Når KrF har foreslått retten til liv som grunnlovsbestemmelse så er det helt i tråd med Grunnlovens ånd. Og når det gang på gang er nedsteemt i Stortinget, så er det i utakt med Grunnloven. I tillegg er barnet i mor mage fratatt denne retten i Norge.
Dermed er debatten om eutanasi (pasientdrap) og assistert selvmord også mulig å reise. I tillegg må en kunne si at med omkring et kriminelt drap i uken, er respekten for livet for nedadgående i vår nasjon. Vi er på kollisjonskurs med grunnlovsfedrene og vår egen konstitusjon. Respekten for frihet må også ha et relevant innhold.
Når en taler om frihet i festtalene så er det i stor grad historisk begrunnet. Vi ble fri fra Danmark, Vi ble fri etter andre verdenskrig. Og Gud skje takk for fravær av krig i vår del av verden.
Men frihet er mer. Et gjennomregulert samfunn berøver mange friheten. Unødvendige påbud, forbud og reguleringer er frihetberøvende. Og ingen kan med hånden på hjerte si at lovjungelen på noen måte er adekvat og nødvendig.
Når dagmultene ruller uten at borgeren har innflytelse på det han blir rammet av, er friheten begrenset. Og slik virker vårt gjennomregulerte samfunn, dessverre.
Vi må tilbake til Grunnlovens ånd og finne retningen igjen. Respekt for eiendom er faktik nesten utslettet. En må søke og betale i dyre dommer for å endre et vindu, bygge en mur, lage et uthus på egen tomt.
Og enda verre om en lever ved vår langstrakte kyst. Da er faktisk alt forbudt og dispensasjonssøknad må til uansett hva du skal foreta deg.
Og hvis en byråkrat på et eller annet kontor skal bestemme hva du kan gjøre på egen eiendom da er jo eiendomsretten svært redusert.
Er en bonde eller skogeier kan en risikere at alt en eier blir vernet og båndlagt, og det uten adekvat kompensasjon, som Grunnloven faktisk eksplisitt forlanger. Det verste, og mest latterlige eksempel er at en ikke har lov til å overnatte i naust.
Det er til og med en statsråd fra AP anklaget for. Samtidig er det fortsatt lov å overnatte i et telt – eller ute – ved naustet.
Og for å toppe det hele krever byggeforskriftene at i et naust må vegger og tak bygges som i et bolighus, med alle ekstrakostnader det medfører, mens kun båten skal kunne være der over tid. Det er molbopolitikk.
Men det vitner også om en grunnleggende manglel på respekt for eiendomsretten. Vi håper virkelig på vår blå-blå regjering. At de deregulerer og forenkler, stryker og reduserer lover og forskrifter slik at Grunnlovens bokstav og ånd blir virkeligehet igjen. Det fortjener det norske folk.
Anita Apelthun Sæle
22.05.2014 16:07
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar